Hopp til innhold

Sukkeravhengig?

Påska 2016 er ferdig og hverdagen er igjen over oss. Påska betydde for min del mest mulig av sosiale media og koble ut "tenkeboksen". Å legge ut innlegg på Facebook betyr bruk av energi både før, under og spesielt i etterkant. I det siste året er det innen restitusjon jeg har hatt mest å hente. Det er opplest og vedtatt i hodet mitt at jeg er ei treningsmaskin, og at jeg nå kan mye om kostholdet som er viktig for meg. Det har vært verre med å koble helt ut når tiden er satt av til det. Når det er sagt har jeg blitt mye flinkere siden jeg har rettet fokuset ekstra på dette.

Jeg så Gunde Svan som gjest på Skavland i vinter og han ble spurt om det var noe han ville gjort annerledes hvis han fikk muligheten til å gjøre noe på nytt. Han svarte at han ville fokusert mer på hvile de gangene han hadde mulighet til det. Da ville han blitt en enda bedre skiløper. Noe av det samme sa Bjørn Dæhlie for en del år siden. Han var en ener på sitt område det er det ingen tvil om. For å bli best så handler det ikke om å trene mest, men å ha riktig balanse mellom trening, hvile/restitusjon og søvn. Hadde det bare vært treningsmengden så hadde mange flere kunne blitt verdensmester eller olympisk mester sa Dæhlie. Dette gjelder også i hverdagslivet til normale mennesker. For å få et godt liv gjelder balansen uansett om man heter Barack Obama eller Jørgen Hattemaker...

Jeg har ingen ambisjon om å bli verdensmester, men legger ned så mye tid og energi i dette livsstilsprosjektet og har ikke lyst til å gjøre det på "bakglatte ski". I teamet vårt er vi enige om at kostholdet betyr mellom 70 og 80%. Resten står trening, hvile/restitusjon, søvn og godt humør for. Å motarbeide meg selv med dårlig humør var uaktuelt fra dag en. Alt annet enn godt humør måtte jeg "lære på nytt".

Hvem ville hjelpe en sur og sytete mann var også en av mine tanker helt fra begynnelsen. Tunge stunder deler jeg kun med meg selv eller de aller nærmeste. Å dele slikt på sosiale media minner meg bare på at ting ikke er på stell ved hver eneste kommentar og "likes". Jeg liker minst mulig fokus på dette da det ikke hjelper i det hele tatt. Jeg undrer på hvor mange som ville giddet å følge dette livsstilsprosjektet via sosiale media hvis hver oppdatering begynte med noe sånt som:

"Vondt i hodet og knærne skrangler igjen"

Ingen gidder å høre om slikt over tid...

"Du lure itj en luring"

Jeg humrer litt for meg selv når jeg "går av" oppdatering på sosiale media i ferier, ved høytider eller spesielt utvalgte uker. Hver eneste gang er det noen rundt meg, enten nær eller mer perifer, som lurer på om jeg ikke trener eller har havna på god gammeldags "moskusfæst". Sannheten er dette ofte er mine mest dedikerte uker. Dedikert feriemodus eller dedikert treningsmodus. Hitman er den beste treneren jeg kunne hatt for å nå mine mål. I påska la jeg derimot "ei felle" for ham som jeg delte med kjæresten. Min første skitur på 24 år hadde jeg lyst til å gjøre med han og spurte før påska om han var ledig. Han var svært opptatt med videreutdanning og svarte meget mulig, men skolearbeid var viktigst. Gi meg beskjed du og god påske var mitt svar.

Moskusen gikk så av sosiale media, trente godt og fokuserte på hvile/restitusjon. Etter 3 dager var det nok og da kom telefonen fra Hitman:

"Er ute å går tur jeg nå"

"Så fint for deg, helt alene eller?"

"Ja..."

Er det noen som har fått telefon noen gang der det egentlig ikke er noen tvil om at det er noe annet på agendaen? Hitman ringer for å fortelle om at han går seg en tur, ha ha ha ha...

Joda, han lurte litt på den skituren det skal han ha, men jobben hans som trener er å følge opp både som trener og kompis, og det gjør meg godt. Det er ei vanlig felle å slurve når man har nådd mål. Det er ikke uvanlig at et vektreduksjonsmål blir feiret med en god fest og mange besøk på Burger King. Med min historie er det berettiget. Han vil selvsagt blånekte, men det bryr jeg meg ikke noe om.

Videointervju før skitur.

Her er min treningshistorikk i påska (8 dager):

  • Mandag 21. mars: PT Hitman samt egentrening, 2 timer 20 min, medium+ intensitet.
  • Tirsdag 22. mars: Hviledag
    Onsdag 23. Mars: Hit The Gym Styrke/cardio, 1 time 50 min, medium+ intensitet.
  • Skjærtorsdag: Powerwalk med piggsko, 1 time 20 min, medium- intensitet.
  • Langfredag: Hit The Gym egentrening, mage/rygg/cardio, 2 timer 20 min, medium+ intensitet.
  • Påskeaften: Hit The Gym, Styrke/cardio, 2 timer 20 min, medium+ intensitet.
  • 1. påskedag: Skitur med Hitman og "ergoen", 1 time 30 min, medium intensitet.
  • 2. påskedag: Skitur med følge, 1 time 30 min, medium- intensitet.

Totalt 13 timer i påska. Ca 147 timer fordelt på 68 økter siden 30. desember.


Min første skitur på 24 år. Dæven det var en god mestringsfølelse...

Sukkeravhengig?

glansdagene
Sukker har mye av æren for dette resultatet...

Jeg er selverklært sukkeravhengig og det er en av mine viktigste erklæringer i dette prosjektet. Man må selv komme med innrømmelsen om at man er overvektig eller er avhengig av noe før man kan gjøre noe med det. De rundt deg kan mene så mye de vil, men først når man selv kommer med innrømmelsen har man mulighet til å gjøre noe med det.

Jeg presiserer nok en gang at jeg ikke er ernæringsfysiolog, men det trenger jeg ikke være for å fortelle hvordan sukker påvirket kroppen min. I 2007 var doseringen så stor at kroppen strittet i mot så godt den kunne. Mellom 400 og 500 gram sjokolade klemte jeg nedpå i løpet av 10-15 minutter. Alltid en gang mellom kl. 19 og 21 på kvelden. Det var da abstinensene meldte seg. Sjokoladen spiste jeg som oftest i bilen hjem fra butikken. Siste 100 grammene satt jeg i bilen å spiste før jeg gikk inn til meg selv. Sjokoladepapiret kastet jeg før jeg gikk inn. Jeg visste jeg ikke orket å se papiret senere på kvelden. Etter sukkerinntaket kom en herlig rus som varte opptil 1 1/2 time. Gud bedre hvor deilig det var...

Etter 3 timer kom kvalmen etterfulgt av et salgs blodsukkerfall. Jeg orket ikke mer sjokolade og da var det enten junkfood, eller hjemmelaget mat ala pølse, karbonader, egg samt brødskiver med masse smør. Det var avhengig om jeg rakk grillsjappa eller ikke. Kvalmen ga seg ikke, men jeg følte meg bedre etter "litt" mat. Etter siste måltid kom det uunngåelige, nemlig restless legs, eller rastløse føtter. Det var et sant helvete og når det stod på som verst så kom ofte irrasjonelle tanker inn i hodet. Det hadde vært bedre å være uten føtter osv. Jeg skulle i hvert fall ikke ha sjokolade neste dag lovte jeg meg selv. Neste kveld så kom abstinensene igjen og dansen begynte på nytt.

Natten foregikk med ekstrem tørste, svimmelhet og utallige dobesøk. Diabetes tenkte jeg selvfølgelig, men det orket jeg ikke å sjekke. Jeg likte nok ikke tilbakemeldingene fra legen var min konklusjon...

Pustestans etter pustestans opplevde jeg hver natt. Mer sjelden når jeg lå vendt mot venstre og derfor lå jeg nærmest sittende på 6 dyner og 2 hodeputer vendt mot venstre. Ut av senga for å gå på do eller roe de rastløse føttene mellom 1 og 2 ganger pr time. De rastløse føttene roet seg når jeg var oppe å gikk. En ubevegelig moskus på langt over 200 kilo sleit med å komme seg ut av senga og brukte albuene til å åle seg ut. Derav kom gnagsår på albuene som jeg sa til de rundt meg var psoriasis. I november 2007 klarte jeg akkurat å få i gang respirasjonen etter en pustestans og bestemte meg for at nok er nok. Snur jeg ikke nå så er det for seint. Ferden fra 1. januar 2008 er godt beskrevet i bloggen.

Jeg ser mange rundt meg som lider av sukkeravhengighet av en eller annen grad, men det er ikke min oppgave å forkynne dette til dem. Spør de meg så får de riktig nok et dønn ærlig svar. Jeg blir egentlig litt trist når jeg så butikkene dumpet prisen på smågodt før påske. Kilovis med sjokolade ble båret ut av butikken av kunde etter kunde. Jeg er dog av den mening at folk får gjøre som de vil. Heller synes jeg ikke noe om at søtsaker skal gjemmes i butikken slik som tobakk. Men likevel vet jeg at er det kun produsentene av disse søtsakene som tjener på dette i lengden. I rusmiljøet hører vi ofte at:

"Den første sprøyta er gratis"

Hva hadde skjedd i og rundt rusmiljøet hvis prisen på heroin ble dumpet til 25% i en viss periode ? Vi ville garantert få mange overdoser og dødsfall. Slik fungerer også med sukker. Det tar bare lengre tid...

Jeg kan etter hvert mye om blodsukkerstabilt kosthold. Det er viktig for meg i dette prosjektet. Kunnskap er makt. Makt over eget liv. Jeg er ingen visjonær som har blitt helt religiøs. Jeg evner å kose meg en gang i blant. Jeg holder meg unna sukker så godt det lar seg gjøre akkurat på samme måte som tørrlagte alkoholikere holder seg unna alkohol, eller eks narkomane holder seg unna narkotika. Sukker gjør ikke noe godt for meg med det livet jeg har levd. Likevel vet jeg at noe sukker må vi ha i blodet for å unngå blodsukkerfall.

Jeg bruker shake til frokost sammen med mat med høyt proteininnhold. Sportsdrikke under lange treningsøkter og restitusjonsshake etter trening. Det sørger for akkurat det jeg trenger for å ha stabilt blodsukker. Det har vært helt genialt for meg for å klare det løpet jeg har gjort. Det har forenklet hverdagen min på en måte slik at jeg ikke har sjokoladesuget lenger. Optimalt skulle man spist masse grønnsaker og selvlaget mat til ALLE måltid, men slik er ikke livet mitt. Jeg har ikke tid til å lage mat flere timer hver dag med det løpet jeg kjører.

Resultatene kan ingen uansett ikke ta fra oss. 120 kilo ned med maks 10 kilo tapt muskelmasse er jeg stolt over. Vi har aldri påstått at vi sitter på den endelige fasiten for sunn og god vektreduksjon, men mye riktig er vi helt sikre på at vi har gjort. 75% av mitt kosthold er sunn og riktig mat, resten består av shake og restitusjonsdrikker som forenkler hverdagen min.

Hva er den beste løsningen?

fremmmhevetbilde
Jeg garanterer at ingen ønsker sin sønn eller datter skal ende opp slik som moskusen gjorde i 2007. Jeg har derfor innhentet tips fra ei 5 barnsmor Vanessa Vidal Thrane som lever et normalt og aktivt liv, og er en inspirasjon for meg. Bruk hennes tips så gjør dere mye riktig det garanterer jeg. Dette er ingen religiøs fanatisme, men sunne og gode innspill:

"Jeg vet at sukker er noe man blir avhengig av, så derfor koser vi oss med noe godt vi har lyst på kun på lørdager. Som regel er det litt smågodt, andre ganger snacks. Barna har alltid fått en begrensning. De har fått velge seg x antall godisbiter å kose seg med. Når de var veldig små fikk de f eks 5. Og jo eldre de ble, jo flere biter fikk de. Jeg har gode minner med når det var lørdag når jeg gikk på barneskolen, og jeg fikk en 10 kroning å kjøpe lørdagsgodt for. Da gikk jeg opp til bakeriet på Saupstad senteret, og valgte smågodt for 10 kr. Dette var en del av sjarmen med lørdagene. Og jeg nøt smågodtet ekstra godt fordi jeg hadde ikke mange biter å kose meg med, men det var godt gjennomtenkt. Jeg valgte de jeg likte best!

Har vi lyst på noe godt på hverdagene, så lager vi smoothie is av frosne bær/frukt og kesam, fruktsalat eller sunne vafler. Jeg vil påstå at jeg har et ganske avslappet forhold til både godteri og sukker. Alt med måte, og vent med det til helgene så har man noe å se fram til. Og ja, med så mange unger som fem, så blir det en del bursdager. Men jeg passer på å alltid ha noe godt å servere som også er sunt og godt. Fruktspyd, fruktsalat, kesam etc. Og vet du hva? Det første som forsvinner på bursdagene er faktisk fruktspydene, ikke kakene. Så ungene elsker det 🙂 "

"Ingen blir god alein"

Corleone

Hits: 2723

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *