Hopp til innhold

31

Intervju før monstertorsdag.

Forrige veiing klokket jeg inn til 152.9 kg og nådde "Tanitakravet" 4 uker før jeg hadde ambisjoner om når jeg evaluerte i jula. Tanitavekta som måler fettmasse, muskelmasse, vannprosent og blant annet metabolisk alder måler ikke personer på over 153 kilo. Informasjonen fra Tanitavekta er meget motiverende, og selvsagt har det vært en stor målsetning. Det tok bare noen sekunder fra jeg så Ronny Hitman stod bøyd over Tanitavekta og noterte de forskjellige måleparametre før jeg fikk ny motivasjon. 149.9 kilo blinket skarp inne i mitt hode! Det skal jeg klare, jeg er en vinner sa jeg stille inne i meg selv uten at jeg sa noe om helst til Hitman. Jeg bruker svært lite energi på janteloven og våre mål og ambisjoner innehar den absolutte førsteplass i livet mitt nå. Sagt på en mer snill måte så er dette helseprosjektet det viktigste for meg, men alt skal foregå innen rimelighetens grenser, ALLTID...

Jeg dro hjem den kvelden (12 februar) og planla de neste 14 dagene nøye. Jeg har tett samarbeid med Hitman, men han vet nok ikke alt som foregår inne i mitt hode, heldigvis må jeg tilføye! Jeg visualiserte meg selv som en landslagsutøver på ski som nettopp vant siste verdenscuprennet før VM på ski når jeg klarte Tanitakravet. Langrenn er svært relevant nå i disse VM tider og media profilerer det hele tiden. Det skal jeg benytte meg av tenkte jeg. Forrige 14 dagersperiode klarte jeg 2.6 kilo og det holdt akkurat til å vinne "verdenscuptrofeet i Tanita". Nå ønsket jeg VM gull på samme distanse (14 dager), men for å vinne VM så måtte ytterligere skjerping til. Jeg måtte klare minst 3.0 kilo for å nå målet. Jeg konkurrer med ingen andre enn meg selv, men jeg bruker visualisering for alt det det er verdt. Jeg tar ikke hensyn til at noen kanskje mener jeg er en "toilling" fordi jeg har bestemt meg for at jeg er verdens blideste mann uansett.

Siste seksersett i markløft.

Hitman har den fulle regi på 2 treninger i uka, men sparrer selvsagt med meg hva jeg skal gjøre på de andre treningene. Jeg har stor "kunstnerisk frihet" til å gjøre de treningene som jeg synes er moro og motiverer meg. Truger er slik aktivitet som gir meg fantastisk motivasjon. Trugene bringer meg til områder i marka der det ikke er naturlig å gå hverken med ski eller på føttene. Jeg elsker denne "villmarksfølelsen". Truger er også ALLTID mye tyngre å gå på enn på vanlige fotturer til de betjente hyttene vi har i marka i Trondheim. Skulle jeg "vinne VM gull" så var truger min beste venn disse 14 dagene, gjerne med turkammerater, men like gjerne alene.

Fredager har blitt min treningsfrie dag og dermed har de siste 6 treningsdagene vært slik:

  • Lørdag 2 timer trugetur alene
  • Søndag 2 timer 25 min trugetur med Pål Nyheim
  • Mandag 1 time 45 min trugetur med Stig Johansen
  • Tirsdag 2 timer 10 min trening med Hitman ( oppvarming, tøying, russerprogram).
  • Onsdag 1 time trugetur i restitusjonstempo ( med tanke på monstertorsdag)
  • Torsdag 3 timer trening med Hitman ( oppvarming, tøying,russerprogram samt intervalltrening på slutten).

Totalt 12 timer 20 minutter siste 6 dager. Jeg har trent 53 av 59 dager siden 30. desember og har 96 timer 45 minutter effektiv treningstid.

Jeg har vært svært nøye med hvile, søvn og restitusjon. Mine slitasjer krever hvile i ca en time innen rimelig tid etter trening. Gjør jeg ikke det er jeg sjanseløs på å klare dette løpet.

IMG_3522
Resultat på 20 uker.

Resultater:

Vekt 148.0 kg

  • Resultat siste 14 dager: minus 4.9 kg
  • Resultat siste 20 uker: minus 36.3 kg
  • Resultat siden «all time heavy» ca 80 kg.

Er det noen som lurer på om jeg er fornøyd?

"Tenk å være så liten"

Corleone

Hits: 7847

7

Det er tirsdags ettermiddag og datoen er 24 februar. Jeg er midt inne i mesterskapsuka. Mesterskapsuke er den uka jeg veier meg og det foregår annenhver uke. Fra mandag når jeg står opp til veiing torsdag ettermiddag er jeg ekstra fokusert. Jeg liker å ha det slik og variasjonen i alt jeg gjør og er med på gjør meg ekstra motivert. Jeg har en superdedikert coach i Ronny Hitman som motiverer meg dag etter dag. Likevel må jeg bevise ovenfor meg selv og coachen at jeg er selvgående. Treneren er ikke et "helikopter" som svirrer over meg og passer på alt jeg gjør. Jeg har "kunsterisk frihet" både innen kosthold og trening så lenge jeg holder meg innenfor de rammer coachen har blitt enig "med oss" at jeg skal følge.

For å nå de mål jeg og vi har satt oss så er jeg avhengig av flere faktorer. Kosthold betyr mellom 70-80 % av nøkkelen for å nå målene våre. Trening, hvile/restitusjon og søvn står for resten av prosentene. Det er likevel en faktor som mange glemmer når de skal nå sine mål. Det er Attityde og godt humør. Hadde jeg/vi ikke fokusert på dette hadde vi vært sjanseløse.Tenk å gå igjennom en slik prosess med dårlig humør? Jeg gjennomfører "nosyt" filosofien" og unnlater så langt det går å omgi meg med mennesker som gir meg dårlig energi. Det betyr IKKE at jeg ønsker disse noe vondt, de får bare ikke ta del av min tid. Prosjektet vårt er ingen dans på roser og da kan jeg ikke miste fokus pga dårlig energi. Folk som er for opptatt av dårlig vær, føre, forkjølelse, influensa osv er automatisk diskvalifisert til å gå tur med meg. Jeg tar hensyn til slike faktorer, men er meget bevist på å f eks IKKE profilere det på f eks sosiale media.

Fra mandagens trugetur med Stig Johansen. "Stigen" som selv har mistet godt over 40 kilo ved hjelp av livsstilsendring kan ikke presisere nok hvor mye godt humør betyr for å nå sine mål.

Sist lørdag hadde jeg en dårlig start på dagen. Jeg hadde meget vondt i mine knær og hofter (pga slitasje), men av erfaring vet jeg at dette ikke var så vondt at det ville hindre meg i å gå truger. Normalt vil smertene gå over etter 10-20 min når jeg utøver aktivitet, men på lørdag tok det 45 minutter før de verste smertene forsvant. Jeg fokuserte på at livet nå er fantastisk i forhold til det det var i 2004-2008. Jeg drømte meg vekk iløpet av turen og visualiserte mine mål. De neste 45 minuttene var helt ok og den siste halvtimen var bare herlig. De siste 30 minuttene på vei til bilen gjorde meg stolt og gir meg energi i dagesvis i etterkant. Jeg er nesten i ekstase når jeg ser RIK (rødlett i kinnene) når jeg ser meg selv i speilet i bilen på veg hjem for en velfortjent dusj. Dager som denne ønsker jeg å gå turer alene eller med nære venner. Det er kun de jeg ønsker kan få se at jeg sliter litt ekstra pga smerter. Jeg ønsker heller ikke å gi andre negativ energi pga min holdning. Det slår bare tilbake på meg selv.

Russerprogram!

Knebøy. Utrolig artig at jeg kan gjennomføre slike øvelser selv med mine slitasjer. Hitman er meget nøye med at jeg varmer opp godt, og tøyer minst en halvtime før Russerprogrammet iverksettes.

De siste 3 ukene har jeg kjørt noe som heter "russerprogram". Det er et styrkeprogram med "store øvelser" som skal gi meg økt styrke og muskelmasse, samt mer funksjonell kropp på sikt. Hitmans store motto som PT og coach er "funksjonell kropp" og jeg er meget glad for å ha en coach som tenker langsiktig. Jeg er nå inne i den hardeste uka i dette programmet og kaller derfor coachen for IVAN når han pusher meg ekstra. Ivan er vel et vanlig navn i Russland så jeg synes dette ekstra nicket passet godt. Hitman sa forrige torsdag at det var vanlig med 2 øvelser når man kjørte russerprogram, men han mente jeg skulle ha 3 øvelser. Det betyr han setter store krav til meg og det liker jeg meget godt. Øvelsene er knebøy, markløft og min egen "signaturøvelse" push ups. Så kult at han hektet på push ups fordi det gjør meg ekstra motivert.

Push ups. 6x2 reps med 20 kg på ryggen på tirsdag. Torsdag er planen 6x6 samt flere sett med oppvarming.

Kort fortalt så foregår russerprogrammet slik:

Første trening finner vi ca maksløft i hver øvelse. Deretter så reduserer vi belsatningen med mellom 20 og 40 prosent avhengig av hvilken øvelse vi utøver og kjører rep utifra dette på treningene framover. Et russerprogram foregår normalt over 6 uker, men vi kommer til å bruke 8-9 uker simpelthen pga at jeg også skal utføre annen aktivitet og samtidig tar hensyn til mine skader og slitasjer. Vi driver altså ikke med noen form for verdensrekordforsøk.

Markløft: Denne øvelsen har har jeg hatt størst framgang i.

På andre trening kjører vi 2 repitisjoner 6 ganger med redusert vekt i forhold til maksløft. Neste trening kjører vi 3 repitisjoner 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep neste gang. Så kjører vi 4 rep 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep. Jeg er nå inne i uka med "seksere". I dag hadde jeg toere og på torsdag blir det seksere. Jeg vet det blir hardt for femmerne var ikke lette. Jeg elsker likevel utfordringen. Jeg har nå fokusert mentalt på sekserne i flere dager og håper på en god dag på torsdag som også er veiedag. Etter torsdag vil russerprogrammet  øke vektene jevnt mens repitisjonene blir færre. Vi ender opp med repitisjoner på 6x1 med maksvekt.

Sist veiing veide jeg 152.9 kg og har et drømmemål på torsdag. Jeg ønsker "å knuse" 150 kilos grensa, men vet ikke om jeg klarer det. 149.9 kg er "knus" i mitt hode, og jeg anser det som å vinne 100 meteren i OL foran nummer 2 med et helt tiendel...

For noen månder siden skrev jeg om mine delmål og om 149.9 kilo skrev jeg følgende:

"Tenk å veie så lite"

På torsdag får jeg svaret. Wish me luck!

"Det er ikke lov å syte"

Hits: 1963

Badevekten; er det et riktig måleverktøy for deg?

Det er søndag kveld, rett før leggetid, og du står og pusser tennene på badet. Du sukker tungt og tenker på morgendagen. Du skal opp tidlig. Ekstra tidlig denne dagen. Du vet det blir en lang dag og forhåndskjenner litt på følelsen av å stå opp, allerede nå. Energien dropper umiddelbart. Tannkremen spyttes ut i vasken og bøyer deg frem for å se nærmere på haken din. Er det en hudorm der? Det er faktisk helt greit med en distraksjon akkurat da. Det får tankene på andre ting. Haken strekkes frem og du smeller opp et klassisk underbitt. Samtidig merker du at du driver og dytter noe under vasken. Under baderomsmøbelet. Tåa di skyver på noe. Det skal uansett lengre bort. Det kjenner du. Det står i veien litt i veien akkurat nå. Du kjenner den kalde stål-kanten. Hvorfor står den så langt fremme nå da? Er det noen som har lånt den? Er det noen som har vært på besøk? Du vil egentlig ikke forholde deg til det. Men nå er du nødt. Du vet så innmari godt hva det er. Det er ikke din venn. Ikke akkurat nå. Badevekten.

Du rygger litt tilbake og ser deg selv stå der i bare undertøyet. Litt betenkt. Trengte ikke akkurat den påminnelsen nå, tenker du. Du liker ikke helt det du ser. Men du ser. Du ser litt til. Du ser til og med litt fra siden. Trusekanten, hvor er den? Du ser den ikke. Magen folder seg over. I et lite øyeblikk blir du grepet av panikk. Hjelp! Du prøver det du kan for å holde inn magen. Etter flere merkelige forsøk må du bare gi opp. Du må bruke armene for å holde opp magen. Da kommer den til syne, trusekanten. Du kikker ned. Den står der fortsatt, badevekten. Et bittert sukk og du bøyer deg ned og drar vekten ut på gulvet. Du bare må. Noen måneder har gått. I alle fall. Du husker ikke sist du var oppå. Kanskje før sommeren i fjor? Du husker uansett ikke hva du veide sist.

Så sniker du tærne oppå først. Deretter smyger du forsiktig resten av fotsålen oppå. Du ser den begynner å respondere. Og så smetter du den andre foten oppå. Du prøver å være så lett som ei fjær. Det nytter ikke. Så bestemmer du deg bare. Du kniper igjen øynene og lar det stå til. Hva? Det er ikke mulig, tenker du. Så mye har du da aldri veid før.

For mange er dette hverdagen. De har glemt, eller mer nøyaktig, gitt opp å følge med på kroppsvekten. Men hva sier egentlig badevekten? Er det ett godt nok parameter på hvor god helse du har. Både ja og nei egentlig vil jeg si. Hvis det har gått for langt, og du vet du er alt for tung i forhold til det du intuitivt tenker du bør ligge på, så har du meget sannsynlig rett, det er for mye kroppsfett på kroppen din. Det er bare å tenke tilbake, og huske på den tiden du følte deg lett og frisk i kroppen. Du kanskje tenker at det er tjue kilo siden, eller femti, eller fem kilo. Kanskje er det også like mange år siden. De fleste av oss trenger ikke vekten for å si noe om vår egen fysiske form. Det er bare å ta et godt tak i flesket eller titte litt nærmere i speilet. Hvis ikke det virker; så ta en tur inn i garderoben og se om det er klær som har hengt der i månedsvis, kanskje år som du ikke bruker. Ikke fordi de er utgått på moten, men fordi alt er alt for trangt.

Mange bruker ofte badevekten under skippertak og snuoperasjoner. For å bli motivert nok til endring. Og ikke minst for å opprettholde motivasjon over tid. Man ønsker å se tydelige tall på endring, særlig når det ikke vises godt nok i speilet, i oppstartsfasen. Det er ikke noe problematisk ved det, eller er det?

Det som imidlertid kan være en stor hake her, er når vi bare bruker badevekten for å måle vår helsefremgang. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som kan si noe om helsetilstand, slik som kondisjon, sterkere muskulatur, bedre funksjonsnivå, eller den mentale biten. Det blir ikke omtalt her, fordi jeg begrenser fokuset på vekt og kroppssammensetning, for å begrense innleggets størrelse.

Vekt alene er ikke en god nok indikator på god helse, nettopp fordi den ikke skiller mellom massen i kg som kommer fra kroppsfett og det som kommer fra fettfri masse - resten av kroppen som ikke er kroppsfett - muskler, sener og benmasse osv. Det å bære rundt på alt for mye fett er en tilstand som på engelsk kalles «obisity»; fritt oversatt; sykelig overvekt. Det medfører økt risiko for livssykdommer. Og risikoen er temmelig proporsjonal med avviket i forhold til normalen i befolkningen, i dette tilfellet BMI – body mass indeks, eller enda mer nøyaktig fettprosent. I den vestlige verden er det felles enighet blant forskere om at minst halvparten av våre kroniske sykdommer springer ut fra for mye kroppsfett. (ref: WHO BMI Guidlines)

bildenr1

Her er en relativt oversiktlig tabell som klassifiserer menn og damer forskjellig. Naturlig nok. Fordi kvinner har mer kroppsfett enn menn fra naturens side. Hvert kjønn er også delt inn i tre ulike aldersgrupper.

Hvert kjønn er delt inn i «undervektig», «sunn», «overvektig» og «sykelig overvektig»

Da Rune startet hos meg estimerte jeg en fettprosent på 50 % (finnes utregningsformler for dette, men dog noe unøyaktig). Altså halve kroppsmassen hans var kroppsfett. Med andre ord fettfri masse var den andre halvparten; muskler pluss benbygning/skjelettet.

WHO retningslinjer for hva som er å betrakte som sunn fettprosent i den vestlige befolkningen, strekker seg i området 11-22 % for Rune. Dermed tilhører han gruppen «obisity», med soleklar margin.

For personer med litt overvekt, i samme aldersgruppe som Rune tilhører, 40-59 år, så er det kanskje helt greit og helt ukomplisert å være litt overvektig (fettprosent mellom 22-28 %) hvis personen trener godt, er i relativt god fysisk form, og i tillegg ikke har alt for usunt kosthold. Hvis samme personer derimot fortsetter å legge på seg kroppsfett og ikke klarer å stoppe utviklingen, da blir man kategorisert som sykelig overvektig på 28.1 % og oppover. I kraft av mye ekstra kroppsfett å drasse rundt på er man da sjelden fortsatt i god fysisk form. «Obisity» er en diagnose, og som tabellen synliggjør; rødt lys. Stopp! Endring ikke bare bør gjøres, det MÅ gjøres. Hvis god helse er formålet.

Tilbake til speilet som et verktøy. Speilet kan være en slu luring – og gi en illusjon, skal du få se. Og sammenlikninger mellom ulike kroppstyper kan være misvisende.

 

bildenr2
Person A, B og C er eksakt same høyde. A og B har samme vekt, og C veier vesentlig mer. For hans høyde ser C ut til å være overvektig. Men etter å ha analysert kroppsfett nivåer, har både B og C akseptable fettprosentnivåer, mens A er den som har over anbefalt nivå og dermed en høyere helserisiko. Skulle du tro det var A som hadde størst helserisiko?

Dermed er det ikke alltid like greit å bruke bare speilet, er det det? Det er i alle fall umulig å finne ut på en tradisjonell badevekt.

Når man bestemmer seg for å gå ned i vekt, så er det veldig mange som fokuserer alle sine krefter på hvordan man gjør det, og hvordan man skal få det til. Veldig mange i mine øyne driver med raske slankekurer. Hvis man går forbi kassa på den lokale dagligvarehandelen sin så ser man flust av ukeblader med følgende reportasje; «flat mage på 14 dager», Rolf slanket seg 20 kg med 5-2 dietten.» «Super detox kur tar bort søtsuget ditt», og alle mulige varianter av dette. På samme forside står det hvetebakstoppskrifter; sunne skillingsboller osv. Forstå det den som kan. De spiller rett og slett på uvitenhet og at folk generelt ønsker lettvinte løsninger. Det selger ukeblader. Men det gir sjelden langsiktighet. Nettopp fordi neste uke er det noe annet som gjelder på samme forside. Det skapes mer forvirring enn folkeopplysning i mine øyne.

Jeg har holdt på med idrett, trening og gode kostholdsvaner stort sett hele livet, og kan si noe relativt usexy med en gang: det finnes ingen lettvinte løsninger. I alle fall ikke hvis de skal vare. Skal du lykkes, så må du tenke varige endringer. Varig livsstilsendring er nye holdninger og ofte et helt nytt tankesett å forholde seg til, på flere nøkkelområder i livet ditt. For noen er det en relativ stor inngripen i den vante komfortable hverdagen. Når man først bestemmer seg. Det fører ofte med seg, at mange viktige verdier blir utfordret. Slik som kveldskosen i sofaen er for noen, med et glass vin og noen sjokoladebiter. Eller for mange i de norske hjem – utfordringen med tidsklemma og lettvint løsningene; frokosten med havregryn, brød til lunsj, gryterett til middag og brødskiver til kvelds.

Det handler om å bygge opp kroppen sin - få mer muskelmasse, sterkere ledd, bedre kondisjon og mer overskudd – det er veldig gunstig for alle mennesker. De fleste kan slanke seg om man finner motivasjonen og drivkraften. Og det gjør folk, spesielt før sommeren, her i Norge. Når huden skal til syne. Det ligger noe ytre fokus i dette. Eksteriørmessig. Det fokuseres mindre på den indre tilstanden i mine øyne. De fleste kan gå ned i vekt. Men det er fåtallet som klarer å legge på seg muskler samtidig som de går ned i kroppsfett. Det er selve hovednøkkelen til en sunn og frisk kropp. Hvis du bestemmer deg for å slanke deg 10 kg og er bare ute og løper og samtidig går på lavkalori diett, da vil du miste muskelmasse på veien. Det er ugunstig i lengden. Nettopp fordi hvileforbrenningen din er knyttet opp mot hvor mye muskler du har på kroppen. Enten du er dame eller mann. Det er det samme for begge.

Den amerikanske serien (også nå Norsk versjon til våren), - «Biggest Loser» er et underholdningsprogram der produksjonsselskapet er førende for hvordan løpet legges opp. Det er reklamefinansiert og avhengig av seertall. Det kjøres rovdrift på deltakerne, og skadefrekvensen er veldig høy. Lite får vi også vite hvordan det gikk med de som ikke klarte seg bra i ettertid. Nettopp fordi TVn manipulerer oss ved å glorifisere en eller to av i alt tjue deltakere, og kun vise disse to suksesshistoriene. Hva med de andre atten?

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli på den norske versjonen, som nå kommer til våren på TV. Det skal bli spennende å følge hvordan våre norske personlige trenere løser dette. Jeg stoler på at de har god integritet og kunnskap til å kjøre forsvarlige prosesser på deltakerne sine. Men det gjenstår å se hvor mye påtrykk de får fra produksjonsselskapet.

“The Biggest Loser is a game of who can lose the greatest percentage of weight on a week to week basis for six months. Success is determined by nothing but the scale.

The all-or-nothing mentality rears its ugly head at contestant weigh-ins: You must either lose several pounds of weight or your effort was all for naught. Contestants hang their heads in shame after losing "only" three pounds in a week.

This show perpetuates the quick-fix mentality that makes overweight people do stupid things in order to see the scale go down temporarily. It's not unlike the behaviors of anorexics and bulimics who sometimes use laxatives and diuretics to see their weight drop.

When rapid weight loss is prized over gradual but permanent weight loss, it keeps viewers ignorant about what they can do to slowly lose weight and keep it off.

The show's trainers must hate this aspect of their jobs because they know that the pursuit of muscle is what will help keep the fat off permanently.

Yet they can't possibly help the contestants gain it because building muscle is a hindrance to rapid weight loss. Put a few pounds of metabolism-boosting muscle on your trainees and they'll go home.”

(http://www.t-nation.com/powerful-words/4-biggest-lies-of-the-biggest-loser)

Sannheten er at det er mange veier av progresjon som ikke har noe med vekt å gjøre overhodet. En god prestasjon kan kanskje ikke vises på vekten alene. Eksempelvis; å bygge muskler og bedre kroppssammensetningen din. Så, når du bygger muskler på samme tid som du mister fett, kan det være at det tar lang tid før vekten går ned. Kanskje står den helt stille. Betyr det at du ikke har hatt progresjon? Absolutt ikke.

Ikke en eneste gang har «Biggest Loser» adressert kroppssammensetningen til deltakerne, og så lenge vekten er topp prioritet, vil det aldri skje.

Hva med endring av vaner? Det er et annet eksempel av progresjon som ikke vises umiddelbart på vekten. Er det ikke en seier hvis en person begynner å gå eller sykle til jobb hver dag, istedenfor å kjøre bil? Er det ikke en seier hvis en person begynner å lage sunn mat fra bunnen av istedenfor å stikke fingrene lengst ned i en pappeske full av kjekse. Eller tar seg en sunn næring shake proppfull proteiner, sunne fettsyrer, komplekse karbohydrater, vitaminer, mineraler og fiber, istedenfor andre dårligere valg. Det dårlige valget trenger ikke være en halvliter brus eller juice. Det kan være å stå over et viktig måltid på grunn av dårlig tid.

Noen ganger er vekten i tillegg upresis. Enkle biologiske forhold som vannopphopning, forstoppelse, og muskelglykogen (1 gram glykogen kan binde opp mellom 2-3 gram veske). Med andre ord. Har du lite glykogen i muskulaturen en dag, så kan vekten hoppe ned, har du mye en annen dag, vil det motsatte skje. Uansett kan kroppsvekten din variere ganske dramatisk fra en dag til annen.

Hvis du vil ned 5 kg på fem dager, så er det bare å tømme glykogenlagrene i muskulaturen din ved å kutte ut alt av karbohydrater. Da blir musklene det man kaller for «flat». Du dehydrerer muskulaturen din. Og dehydrerer kroppen din. Vekten sier jeg er 95 kg istedenfor 100 kg. Tror du egentlig 5 kg lettere vekt, på denne måten, gjør en til en mer «veltrent» person?

Kroppssammensetning er en mye viktigere faktor enn selve kroppsvekten.
bildenr3

Her ser vi Runes kroppssammensetning fra 12. feb. 2015.

Rune på sitt tyngste:

Vekt:                   225 kg

Fettfri masse (estimert):             90 kg (Muskler + sener, knokler)

Muskelmasse (estimert):            85,5 kg

Fettprosent (estimert):               60 %

 

  1. sept. 2014 (Oppstart Uke 1 med Hitman)

Vekt:                   184,3 kg

Fettfri masse (estimert):             90 kg

Muskelmasse (estimert):            85,5 kg

Fettprosent (estimert):               50 %

 

  1. feb 2015 (Uke 18 med Hitman)

Vekt:                   152,9

Fettfri masse (faktisk):             94,0 kg (muskelmasse 89,4 kg + benmasse 4,6 kg)

Muskelmasse (faktisk)             89,4 kg

Fettprosent (faktisk):              38,6 %

 

Med andre ord så har Rune lagt på seg ca. 4 kg muskler på 18 uker. Noe som tilsvarer ca. 200 gram/pr uke. Eller en stor oksebiff pr uke fordelt på hele kroppen.

Samtidig har han tatt av 11,4 % fett.

Da viser regnestykket følgende:

184,3 (kroppsvekten 9. sept) X 0,114 (fettprosenten i differanse på 18 uker)

21 kg fettmasse

+ 4 kg muskler..!

På den måten kan han sikre stadig større forbrenning i kroppen, ref forbrenning er høyest korrelert opp mot mengden av muskelmasse. Det er en sunn tilnærming til livsstilsendring, og sjansen for varig endring er vesentlig større.

Første målet på sikt er å komme inn under "overvekt" fettprosentkategorien; altså under 28,1. Og med dette tempoet så ser jeg at det er mulig i løpet av året. Tenk at Rune kan bli «friskmeldt», fra en diagnose som mange leger og kirurger ville satt på diabetesmedisiner, blodtrykksmedisiner og til og med slankeoperasjon, på grunn av standardiserte tabeller i for slikt i helsesektoren. Rune viser her at det nytter å legge om livsstilen gjennom bruk av andra metoder.

Nå blir han snart en som en som ikke lengre er sykelig overvektig, i løpet av relativt kort tid;  – sannsynligvis i løpet av ett år.

Det neste store milepælen er å komme ned til 21,9 %. Da er han i den "sunne" kategorien - og da er vekten sannsynligvis under 100 kg. (... og da skal vi på God Morgen Norge igjen, og si at vi fikk det til..!)

Ref: tabell under:
bildenr4

(http://www.tanita.com/data/File/Charts/BF%20wall%20chart.pdf)

Gratulerer Rune med gode tall. Skal bli moro å følge deg nå som vi slipper å estimere fremgang i kroppssammensetning, da du herved er kvalifisert til Tanita kroppsmasse scanner (den var kalibrert for personer under 153 kg)

 

"When you stop chasing the wrong Things, you give the right Things a chance to Catch you"

 

Med svært positiv hilsen Hitman

 

Hits: 2442

2

"Bekhterevs sykdom eller Ankyloserende spondylitt (latin spondylitis ankylosans eller morbus Bekhterev) er en arvelig autoimmun revmatisk bindevevssykdom som i størst grad rammer de små leddene i ryggsøylen, iliosacralleddene (leddene mellom den nederste delen av ryggsøylen, sakrum, og hoftekammene, ilium), samt senefester. Sykdommen rammer hyppigst menn i 20-30-års alderen, og forekomsten antas å være på 0,2–0,3 % i Norge.[1] I en tredjedel av sykdomstilfellene rammes man også av kraftige perifere artritter, dvs ikkebakterielle betennelser i leddene i føttene, knær, hofte og brystkassen. Sykdommen er oppkalt etter den russiske nevrologen Vladimir Bekhterev.

Bekhterevs sykdom er en gruppe tilstander som kan variere sterkt fra person til person. Voksne rammes typisk av sykdommen på en annen måte enn barn og unge (Juvinil Bekhterev), menn rammes oftere og hardere enn kvinner, og sykdommen forekommer oftere nord i Europa enn i Afrika. Variasjonene gjør at man normalt omtaler Bekhterevs som et sykdomskompleks snarere enn én sykdom. I alle tilfeller oppstår betennelsesreaksjoner ulike steder i kroppen, og felles for tilstandene er at leddene (spondylene) i ryggraden før eller siden blir betente. I mange tilfeller tar det lang tid, i noen tilfeller 10-15 år, fra første symptomer til diagnose kan stilles. Grunnen er at det tar lang tid før betennelsene i de små leddene i ryggraden fører til tilstrekkelig skade til at de kan oppdages.

Sykdommen kan være svært smertefull og, hvis ubehandlet, en potensielt invalidiserende sykdom (alvorlig grad av krokrygg, hvor ryggvirvlene har vokst sammen). Med moderne behandling kan likevel de fleste med sykdommen opprettholde normal funksjon"

Kilde Wikipedia

Et ansikt på Bektherevs.

Lite har jeg vist om Bekhterevs annet enn at noen bekjente og venner har denne sykdomstilstanden. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv var forutinntatt når jeg møtte en ung, smilende mann på Hit The Gym for noen måneder siden. Jeg synes han var udsedvanlig sprek og måtte være turner eller noe sånt tenkte jeg. Han gjorde de vanskeligste øvelser med et smil om munnen, ALLTID!

Vi har etterhvert blitt bedre kjent siden vi ofte trener samtidig nede på HIT The Gym. Jeg tiltrekkes av glade mennesker. Det gjør meg motivert og inspirert. Selvsagt har jeg spurt om treningshistorikken til denne sprekingen, og når jeg får med meg historien hans så blir jeg rett og slett imponert. Han heter Georg Lunga og er 24 år og kommer fra Hammerfest. Har slitt med Bekhterevs i flere år uten å vite hva lags sykdom han hadde. Når han flytta til Trondheim for snart 3 år siden så bestemte han seg for å begynne å trene for å bedre sykdomstilstanden sin. Resultatet er rett og slett imponerende. Georg elsker å utøve sporten Calisthenics, eller "street workout" som det heter på folkemunne. Det er en sport som virkelig setter utøveren på prøve.

 

I risikosporten Calisthenics må man regne med noen knall og fall...

Georg sier det er viktig å få med at med riktig medisin og en aktiv livsstil så holder han sykdommen i sjakk. Kosthold er også veldig viktig da mange med denne sykdommen henger med hodet og har lite energi. Fokus på kosthold, aktivitet og ikke minst positivitet gjør hverdagen min mye lettere sier han videre.
Vi er begge klare over at det finnes de med enda mer framtredende sykdomsbilde, og som har mye større utfordringer når det gjelder å bevege seg. Vi bare poengterer at mange kan hjelpes av sunt kosthold, aktiv livstil og ikke minst positivitet.

IMG_3465
Et eksempel på hva riktig fokus kan gjøre med livssituasjonen.

Fra mitt ståsted som overvektig og ekstremt overvektig gjelder samme regler. Sunt kosthold, aktiv livsstil og positivitet gjør hverdagen min mye lettere og jeg har gode sjanser til å nå mine mål. Ta bort en av de ingrediensene og prosjektet vårt ville ikke hatt en sjanse. Det er faktisk spesielt å tenke på at jeg var godt over 4 ganger så tung som Georg da jeg var på det største (+ 225 kg) og han på sitt minste som voksen (54 kg). Vi levde på ytterkanten i hver vår verden, men vi var begge langt nede.

Det er helt sikkert lettere å skjønne at jeg har/har hatt sykdommer relatert til min overvekt (slitasje gikt, søvanapne, restless legs, gnagsår, impotens, diabetes, psykiske påkjenninger osv). Det på en måte "kan man se og anta" når man ser en mann på over 225 kg, men det lever mange mennesker der ute som lever med "skjult sykdom" og føler seg misforstått. De sliter i hverdagen og aksept for sin sykdom simpelthen fordi det ikke går an å se på de at de er syke. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i deres situasjon, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre. Jeg har medfølelse for deres problemer. Likevel vil jeg poengtere at sunt kosthold, aktiv livsstil og positivitet vil lette hverdagen betraktelig for mange. Georg Lunga er et prakteksemplar på et slikt menneske.

Trugetur:

Før turen ble Georg godt informert om turens nest viktigste regel (nest etter det å ikke lov syte), nemlig faller man så må man ligge til det blir tatt bilde. Det er ikke lov til "urent trav" eller usportslig opptreden, dvs hekte truger, dytte eller skremme noen til å falle. Mellom meg og Georg hadde det i så fall blitt voldsomt urettferdige lag. Hvordan i all verden skulle en mann på 63 kg felle en moskus på over 150 kg...?

Neida, moskusen er snill som dagen er lang han, eller er han det? Kanskje det var en grunn til at jeg tok mine "naturlige sporvalg" i løypa og Georg måtte gå litt ved siden av meg. Jeg kjenner denne skogen som min egen bukselomme og muligens vet jeg om hvor det er mulig å tråkke igjennom, det får han bare spekulere på.

IMG_3458
Hmmm, rart at Georg gikk igjennom og moskusen stod fjellstøtt...

Etter ca 45 minutter så var vi vel framme i Fairy Tale Forrest. Der måtte selvsagt Georg gjøre Calisthenics. Han var på utkikk etter riktige trær og greiner for å gjøre kule øvelser. Jeg lot meg imponere til gangs. Det er nok ei stund til jeg kan gjøre noe lignende tenkte jeg i mitt stille sinn. Det var vel bare sinnet som var stille på turen. Georg var innvilget 10% taletid og benyttet tiden godt. Det var meget artig å høre hvordan han endret innstilling i livet etter at han flyttet til trondheim for snart 3 år siden. Han anså seg selv som en "negativ fyr" før han bestemte seg for et nytt og bedre liv. Det har virkelig hjulpet. Det var ikke et fnugg av negativ energi fra mannen og det oste glede lang vei. Du har gitt meg tonnevis av ekstra inspirasjon i dag og det skal jeg bruke videre for å nå de målsetninger jeg har satt. Jeg avslutter med Geoerg sitt eget motto:

"Det du tenker de 20 første minuttene når du står opp har en stor effekt på din holdning i løpet av dagen"

IMG_3462

Corleone

Hits: 3907

5

 

"Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten.

Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap.

Ergoterapeuters kartlegging av menneskers ønsker for eget liv, aktivitetsvaner samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling danner grunnlaget for ergoterapeutens tiltak.

Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder. "

Høsten 2013!

Høsten 2013 møtte jeg en slik ergoterapeut. Jeg hadde framtredende helseproblemer og denne ergoterapeuten møtte en av de verste utgavene av meg selv. Jeg måtte på utredning gjennom NAV og de leier inn ekspertise eksternt. Nærmest heldigvis vil jeg si i ettertid, men jeg skal ikke bruke bloggen til å vise misnøye. La meg heller si jeg var lei av å gå runde på runde i NAV til tross for godt dokumenterte livsstilsykdommer...

Jeg likte slett ikke at denne ergoterapeuten var yngre enn meg selv selv om jeg egentlig møtte meg selv i døra med de holdningene. Når jeg var ung likte jeg ikke å bli undervurdert fordi jeg var ung, og som overvektig har jeg aldri likt å bli undervurdert fordi jeg er overvektig. Jeg likte ikke å dele mine innerste tanker med noen, og slett ikke informasjon om mine livsstilsykdommer. Men for å ivareta mine rettigheter måtte jeg gjøre det. Jeg fikk nærmest sjokk da jeg entret kontoret til min nye veileder som skulle følge meg i 12 uker. Hun så slett ikke ut som noen ergoterapeut tenkte jeg. Jeg viste ikke hva en ergoterapeut var egentlig, men aldri verden om de så slik ut. Hun minnet mer om de proffe danserne i "Skal vi danse" og ikke F...en om jeg skulle dele noen info med henne...

Men hun tok meg elegant skal dere vite. Kjørte "high five" fra første møte og det overrasket meg litt. Faktisk irriterte det meg også. Så hun ikke at jeg var voksen og "ikke likte" slikt tull? Faktisk er "high five" en av mine varemerker, men det ville jeg ikke bruke her i disse omgivelsene, helt uaktuelt...

Men jeg klarte ikke å motstå da hun strakk hånda i været for å ta "high five". Hun dro meg inn i det og det ble etter hvert fast rutine. Hun kom under huden på meg og fikk kartlagt det hun ville, selv om jeg nok var i overkant bestemt iforhold til mange andre klienter hun har vil jeg tro. Etter hvert som vi ble bedre kjent så sa hun noe svært viktig til meg:

"Du skulle hatt deg PT du Rune, jeg kan kanskje trene deg jeg".

Hmmm, nå har det rabla helt for henne tenkte jeg. Jeg var vel mellom 180 kg og 190 kg en plass vil jeg tro. Vi snakket ikke så mye mer om det, men disse ordene satt som spikra fast i hodet mitt. På nyttårsaften 2013-14 så feiret jeg alene og helt bevist. Jeg ønsket å legge en plan for å bli kvitt mine betennelser i knærne mine og tok kontakt på nyåret med min svært dyktige fysioterapeut Lars B Johansen. Han har fulgt meg ca siden år 2000. Vinteren og våren ble brukt til å trene vekk betennelsene slik at jeg etter det kun hadde sliatsjene i knærne igjen. Gang på gang tenkte jeg på de ordene hun hadde sagt til meg:

"Du skulle hatt deg PT du Rune"

I mai tok også min mentor i klubben Torstein Wik tak og nevnte rak i ryggen at jeg hadde dårlig fokus og burde søke ny inspirasjon.

" Skaff deg PT" sa også han til meg.

Jeg brukte sommeren til å sjekke refereranser og i september tok jeg kontakt med Ronny Hitman. Vårt samarbeide er godt beskrevet i bloggen fra dag en.

I November tok jeg kontakt med denne ergoterapeuten og spurte om hun kunne hjelpe meg med en ting i forhold til motivasjon. Jeg sa jeg ønsket å nå målene om å være "trugeklar" før estimert tid, og jeg mente hun kunne hjelpe meg med motivasjonen ved å gå tur med meg allerede i februar. Det å være trugeklar betyr for meg å være i stand til å feste trugene på meg selv. Ingen får hjelpe meg med dette, det handler om selvrespekt for meg. Jeg vil da ha et stort mål foran meg som trigget meg til innsats. Hun svarte ja, FANTASTISK.

Jeg har lovet henne et nickname til turen og her er nicket og grunnen til at hun har fått det:

Heidi "Evita" Hagestande

Om Evita:

Argentinsk skuespiller, sanger og presidentfrue. Hun fikk en overveldende mottagelse blant folket, som så henne som en helgen. I sin kamp for fattige ble hun landets mektigste og mest omtalte og populære kvinne. Hun ble tildelt tittelen "Spirituell leder av nasjonen Argentina".

Jeg er hverken en nasjon, eller en spesiell person i så måte, men du satte dype inntrykk på meg.

Du ga meg motivasjon, inspirasjon og trua på meg selv igjen simpelthen fordi du er en svært dyktig og omtenksom person.

Du er en ener innen ditt fagfelt og sprer om deg med entusiasme. Jeg er deg evig takknemlig for den jobben du har gjort for meg og sikkert mange andre!

Noen spurte meg høsten 2014 hvor jeg hadde vært hadde jeg ikke møtt akkurat den ergoterapeuten:

Mitt svar:

" Jeg aner ikke, det tørr jeg ikke tenke på"

Trugetur:

Intervju før turen:

Så nå var altså dagen her. På min egen 43 års dag og valentindagen i tillegg. Det er over 14 måneder siden jeg hadde sett "Evita". Jeg hadde noe å bevise. Ikke ovenfor henne, men ovenfor meg selv. Jeg aktet å bevise at jeg egentlig er en humørspreder og en mann med ambisjoner, selv om det kanskje ikke virket slik sist vi møttes...

runeligg
Litt anderledes selfie med Evita selvfølgelig .

En fantastisk tur og det føltes ut som vi hadde kjent hverandre i årsvis. Jeg grusa henne i prating det skal være sikkert. Tipper hun var oppe i 15% taletid på sitt meste, og det var rett og slett fordi hun hadde interessante ting å fortelle om, resten stod jeg for 😉  Hun hadde varslet på forhånd hun hadde spørsmål hun ville spørre som hun ikke syntes passet seg som min veileder. Som selvutnevnt mester i planlegging og tilrettelegging var jeg selvsagt superforberedt på alt mellom himmel og jord. Etter 43 år på denne jordkloden har jeg erfart at kvinnfolk er ekstremt nysgjerrige om ALT. Jeg hadde trena inn parrering og finter hvis hun ble for nærgående. "Du lurer ikke en luring" prentet jeg inn i mitt hode flere ganger før turen startet.

IMG_3447
Bekker må krysses.

Spørmålene fra Evita ble slett ikke for nærgående. Hun satte meg litt inn i hvordan en ergoterapeut jobber og jeg må si jeg nå skjønner mer hvor viktig dette yrket er for å hjelpe folk med tilettelegging i livet. Ergoterapeut betyr altså ikke kjedelig og "grå" slik jeg var forutinntatt og trodde for ca 15 måneder siden. De kan være sprudlende, entusiastisk og svært hjelpsomme, akkurat slik som Evita er.

Tusen takk for turen Evita og takk for den du er. Du har betydd utrolig mye for min motivasjon siden sist jeg møtte deg, mer enn du aner. Det var deilig å slippe pisken til Hitman også, dessuten er du mye penere...

"High five"

Corleone

Hits: 4544

8

 

Intervju veiedagen.

I teamet til meg og Ronny Hitman har vi stort fokus på godt humør og stor variasjon i vårt treningsarbeid. Det er opplest og vedtatt at det ikke er lov til å syte, og vi skal ha stor glede når vi trener. Jeg er glad jeg har en coach som verdsetter disse tingene like mye som meg selv, og det er en stor styrke for teamet vårt. Vi kjører selvsagt "ærlige tilbakemeldinger" om skader/slitasje fordi det er viktig i forhold til at vi tar vare på oss selv. I enkelte situasjoner føler jeg meg som en kan gi ærlige tilbakemeldinger til coachen når jeg mener han slurver på sine egne ting.

Vi har litt av en maktkamp til tider skal dere vite. Han er jo ekspert på kosthold og trening, men jeg legger merke til at han slurvet med en ting etter trugeturen vår på søndag. Han skiftet ikke til tørt tøy på overkroppen selv om han har gått forkjøla ved flere anledninger i vinter, og sannelig er han ikke forkjøla nå også …

"Træng itj det æ sjø for æ e så godt trena holdning" holder ikke for meg. Han er helt vill rundt meg når det gjelder kosthold og trening, og der må jeg pent nok høre etter, men han får ikke være med meg på trugetur hvis ikke han viser samme dedikasjon rundt sin forkjølelse. Som utøver i norgestoppen i vektløfting er slike ting ikke annet enn slurv. Strekkskader osv hører med til vektløfting, men ikke forkjølelse pga slurv...

Skulle bare mangle at jeg ikke fikk tatt igjen litt til mannen som har pisket meg rundt nå i snart 5 måneder. Jeg har ikke vært under så strengt regime siden min stefar holdt meg i ørene for ca 30 år siden. Jeg er ikke redd strengt bare for å ha sagt det, det gir nemlig resultater så lenge ting foregår rettferdig ...

Annenhver helg har det liksom blitt en vane at jeg og Hitman tilbringer ekstra mye tid sammen. Vi kjører kompistrening disse dagene, men det betyr ikke at han sprer sin entusiasme rundt meg og pusher meg til å yte ekstra. Dette er ekstra motiverende og betyr mye for mine/våre målsetninger. At vi er kompiser betyr faktisk enda mer enn at han er profesjonell trener. Dette skal andre som ønsker å endre livsstil tenke over. Søk gjerne hjelp hos profesjonelle, men de viktigste støttespillerne dine vil alltid være venner/famille som støtter deg den resterende tida.

Her er de 7 siste dagers varierte trening:

  • fredag treningsfri
  • Lørdag Cardio/tøying 1 time 45 min (Kompistrening med Hitman), medium pluss intensitet.
  • Søndag snømåking (40 min), trugetur 1 time 45 min med Hitman, medium intensitet
  • Mandag Russerprogram PT time med Hitman, (styrketrening) samt tøying og oppvarming 2 timer 20 min, medium pluss intensitet
  • Tirsdag MMA trening med Emil Hulk Meek 75 min (Hitman fotograf og innpisker), hard intensitet
  • Onsdag 1 time 25 min cardio (roing, ergometersykkel, elipse, tøying), medium minus intensitet.
  • Torsdag 2 timer 50 min (1 time oppvarming, 20 min tøying på egenhånd, 90 min PT time med Hitman), hard intensitet.

Totalt 12 timer effektiv trening siste 7 dager inkludert 1 treningsfri dag.

Jeg har nå ca 71 timer effektiv siden 30 desember, og har trenet 41 av siste 45 dager. Formen er merkbart bedre siden nyttår det er det ingen tvil om. Jeg må likevel ta hensyn til min slitasje hver eneste dag, men det føler jeg jeg har blitt flink til.

Kort oppsummert sier jeg det slik:

"Livet er herlig"

IMG_3414
Fra søndagens trugetur

Resultater.

Jeg har nå vært igjennom det vi har valgt å kalle "reloaduker". I fitnessbransjen kalles dette for "deloaduke", men jeg kommer fra tjukkasverdenen, og har derfor vårt eget ord på det, nemlig reload (lade på nytt). Hitman har ikke satt krav til meg om å gå ned i vekt. Vi skulle heller fokusere på jevn god trening, og spesielt på søvn,hvile restitusjon. Jeg fikk til og med lov til å drikke vin ene helgen så lenge jeg viste måtehold. Jeg sverget på at jeg ville gjøre det og holdt ord. Jeg var faktisk "trugeklar" dagen etter vinen, og det var utenkelig i mitt gamle liv. Nå er det derimot ingen alkohol før 11 juli. Vinen var Hitmans forslag og jeg tror han ville jeg skulle senke skuldrene samt koble fra jaget etter resultater. Det har jeg virkelig gjort og er meget spent på hva vekta sier etter disse 2 ukene:

Resultater:

Vekt 152.9 kg

Resultat siste 14 dager: minus 2.6 kg
Resultat siste 18 uker: minus 31.4 kg
Resultat siden «all time heavy» ca 75 kg.

IMG_3442

I dag kunne vi altså bruke Tanita vekta som måler fettprosent, metabolsk alder, muskelmasse osv. Den vekta måler maks opp til 153 kg så alle skjønner at det har vært en stor målsetning for meg. Når jeg evaluerte i jula så trodde jeg jeg ville bruke 4 uker til på å klare "Tanitakravet". Jeg er ekstremt godt fornøyd med hele prosessen så langt. Jeg har mange å takke, og selvsagt står Hitman øverst på den lista. Jeg skal suge på karamellen helt til i morgen. Det er selvsagt ikke lov til karameller i Hitmans regi så la heller oss si jeg skal suge på brokkolien til i morgen slik at han blir fornøyd ...

Jeg overlater til Hitman ved en senere anledning å vurdere profesjonelt tallene fra Tanitavekta, men jeg ønsker å nevne et par ting. Ved oppstart for 18 uker siden regnet Hitman ut min muskelmasse til å være ca 90 kg. Han brukte de beste formlene som finnes ut ifra høyde, vekt, midjemål, halsomkrets osv. Nå 18 uker senere ser vi at muskelmassen er bevart (89.4 kg muskler) og vekttapet på 31.4 kg er kun fett. Det er vi begge kjempegodt fornøyd med.

Så lykkes altså Hitman med sin strategi som han fortalte om til meg i dag. Han senket kravene om resultater slik at jeg fikk ro i hodet og konsentrere meg om søvn/hvile og restitusjon. Hitman fortalte meg at jaget etter resultater, samt for lite søvn og restitusjon øker cortisolnivået i kroppen. Kortisol er et "stresshormon" forklarte Hitman til meg etter trening i dag. For mye av dette stresshormonet vil senke forbrenningen. Vi leverte altså 2.6 kg vektreduksjon uten at jeg på en måte var på jakt etter noe som helst!

Alle som følger bloggen har sikkert fått med seg at jeg og Hitman både konkurrer innad i teamet og kjører meldinger på hverandre. Vi ønsker hele tiden å bevare godt humør og dette er en del av denne strategien. Skal vi nå våre mål må vi fokusere på å ha det artig underveis, det er en "kjempeplussfaktor" som Gøran Sørloth lærte meg betydningen av på vår trugetur. Siden Hitman har kun 79 kg muskelmasse velger jeg derfor å kalle han for "litjen" i dagens blogg...

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone

Hits: 3344

8

Mandags kveld ble jeg oppringt av Hitman og han hadde en overraskelse til meg tirsdag sa han. Jeg tar imot alle utfordringer fra han "innen rimelighetens grenser" og så fram til hva han hadde funnet på denne gang. Jeg har varslet klart ifra at fallskjermhopp, strikkhopp og henge utenfor kanten på toppen av Domkirka etc er oppgaver jeg ALDRI kommer til å gjennomføre...

Vi kjørte litt utenfor den indre bykjerne og havnet tilslutt hos Trondheim MMA klubb i Båttsmanns Gata 4 like ved Dora i Trondheim.

Inne på klubben møtte vi en ekstremt veltrenet fyr og det viste seg at han var dagens PT. Hans navn er Emil Weber Meek også kalt Hulken, og er et råskinn innen grenen MMA (Mixed Martial Arts). Han hadde plasterlapp over nesa og monsterattityde, men jeg skimtet et smil bak der en plass. Jeg hadde så vidt hørt om denne fyren før, men jeg skulle virkelig få prøvd meg nå ja. I sportens egne fagblader kan vi blant annet lese dette:

"Norwegian powerhouse Emil Weber Meek (5-1) had literally a stunning year in 2013. He fought four times with all of the fights ending the same way: TKO. Three of the knock out wins came in the very first round."

Han har altså score 5-1 som profesjonell MMA fighter og i den kampen han tapte så brakk han armen, men fortsatte likevel kampen!

Emil Weber Meek
Statistikk
Høyde 183 cm
Vekt 77 kg
Født 20. august 1988
Hjemby Trondheim, Norge
Treningsstudio MMA Trondheim
Mixed martial arts meritter
Seire 5
  Ved knockout 5
  Ved submission 0
Tap 1

 

Presentasjon av Emil "Hulken" Meek.

Jeg skulle altså få trene med Norges beste utøver innen MMA. Dette var helt crazy for hodet mitt og motivasjonen herjet vilt i kroppen min. Jeg var i lykkerus, men litt av et kjør ventet meg. I løpet av 75 minutter så fikk Hulken med god hjelp av innpisker Hitman kjørt meg helt i kjelleren. Hitman fortalte Hulken at vi likte det strengt og hardt tidlig i treninga. Det gjør vi vel ja din tulling tenkte jeg i mitt stille sinn, men på trening er Hitman sjefen, og jeg har ALDRI tenkt å syte over noe som helst...

"Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny"

Hulken fant en fantastisk måte å motivere meg på når jeg ble litt sløv i slag og spark serier. "Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny" sa han, og da fant moskusen nye krefter gang på gang. Hulken hadde selvsagt allerede kartlagt kjemien mellom meg og Hitman og han utnyttet dette for å trigge meg til ekstra innsats. Det at vi har trenet på "attityde" under trening kom nå virkelig til sin rett. Man blir rett og slett superinspirert av å få trene med en utøver med slik attityde, og jeg skal ta med meg dette videre til nye utfordringer jeg blir satt ovenfor i livet.

10967163_10153093187617174_1098286830_o
...og det bokses...

Etter oppvarming og innføring i både slag og spark ble det intervalløkter med 1 minutts intensitet og 40 sekunders hvile. Det var beinhardt for å si det mildt. Jeg tenker bare for en påkjenning utøvere i denne sporten som kjører 3x3 minutter i rundene. Jeg var opptatt av å tørke svetten, men Hulken sa at her er det bare å svette som en foss. Jeg tror aldri jeg har svettet så mye på 75 minutter som under denne treninga. Det måtte i så fall være når jeg var nærmere 200 kg og var i syden i 40 graders varme og lette febrilsk etter skygge og noe å slukke tørsten med. Det var så intenst at jeg måtte bruke inhalator for astmaen min og det var litt av et skue å prøve inhalator med boksehansker på. Hitman som aldri før hadde brukt inhalator måtte være med i garderoben, riste boksen, sette den til munnen min slik at jeg fikk "frie lufteveier". Etter et kort drag så sa Hitman:

"Sånn, ha deg ut igjen, det er lang nok pause nå"...

Ute i manesjen stod Hulken med sin attityde og ventet og sa:

"Er du klar igjen"?

10965714_10153093188542174_765805591_n
Det trenes på smidighet.

Ingen sympati for astma fra Hverken Hulken eller Hitman så lenge jeg har medisin og sånn skal det være. Sympati gir ingen resultater og vi kjører den linja stramt. Jeg var i de rette omgivelser for å si det mildt.

 


Videosnutt fra økten.

 

Looking for trouble?
10982965_10153093082602174_1908992698_o

Under treninga måtte vi selvsagt positere og det gjøres ved å stirre hverandre tett inn i øynene. Det blir ikke aktuelt at denne lille fyren får stirre meg i senk tenkte jeg og stirra like hardt tilbake. Han er jo bare ca havparten av hva jeg er nå og ca 1/3 av hva jeg var på min største vekt, og hva skal jeg være redd for?? Jeg kaller det uavgjort i stirring selv om jeg kanskje ville tenkt meg om en ekstra gang hvis jeg møtte han i ei bakgate i byen.

Fy flate for ei herlig trening. Tusen takk til Hulken for inspirasjon av en annen verden, du har fått deg en ny supporter. Tusen takk til min trener Ronny Hitman som finner på så mye kult!

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone

 

Hits: 3745

2

Jeg har ved flere tilfeller nevnt at jeg bruker visualisering som virkemiddel for å nå mål og målsetninger. Faktisk er det ca 20 år siden jeg først leste om dette når det gjaldt idrettsutøvere. Dette fattet min interesse og jeg har jevnlig brukt visualisering på ulike plan i livet mitt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har oppnådd mange av av de mål jeg har satt meg, faktisk kan jeg ikke huske hvilke mål jeg ikke har klart å gjennomføre med unntak av helsa mi. Feilen når det gjelder helsa mi har vært at jeg IKKE har satt meg ordentlige mål før høsten 2014.

Noen vil vel prøve "å arrestere" meg når jeg går ut og sier jeg har oppnådd "alle mine mål". Jeg har høye ambisjoner på ulike områder innen det som har vært en stor del av livet mitt, nemlig biljard. Biljard har vært så viktig for meg at det har vært prioritert høyere enn min egen helse. Jeg har vært trener, coach og primus motor i over 20 år. Det har alltid handlet om det å være best for meg. Ikke være best hver eneste gang for det er umulig. Det handler om det å være best over tid. Best sportslig (resultater) og best på samhold. Det har vært drivkraften i meg. Jeg stiller veldig strenge krav til de rundt meg og jeg liker at de stiller like strenge krav tilbake. For de som lurer så er jeg enda strengere coach en Ronny​ Hitman uten at jeg ønsker å beskrive det i detaljer.

Som coach og motivator har jeg sett opp igjennom årene at de som også jobber mest på det mentale plan i tillegg til det de prøver å bli god på, også vil være best over tid. Selvfølgelig må man ha et vist talent i tillegg, men ingen kommer utenom beinhard jobbing for det å bli best. Det er derfor så få lykkes fordi de ikke er villige til å ofre det som trengs for å bli best. I den forbindelse vil jeg trekke fram Norges beste biljardutøver gjennom tidene, nemlig Vegar Kristiansen​​. Han er 2 ganger Europamester, har VM medaljer og er norgesmester over 50 ganger. I vårt arbeide som utøver og coach har vi ofte brukt visualisering for å nå de målsetninger vi har hatt. Senest i januar 2014 satte vi oss de råeste målene vi hadde hatt noen sinne for en sesong. Han hadde som mål å vinne Norgescupen, vinne sin 8. kongepokal og å bli europamester i den ene disiplinen som kvalifiserte direkte til VM. Alle målene ble oppnådd og sannelig vant ikke klubben vår Lag-NM nok en gang. Vegar må tenke langsiktig for å oppnå mål igjennom en hel sesong. Jeg bruker visualisering for å motivere han til å holde fokus samt å virkelig jobbe ekstra hardt i de periodene når det butter imot.

Jeg og Hitman driver hverken med noe verdensrekordforsøk eller det å bli verdensmester i vektreduksjon, men vi har selvsagt høye ambisjoner det kan det ikke være noen tvil om. I en stor del av motivasjonsprosessen bruker jeg visualisering for det å kunne oppnå de mål vi har satt oss. Jeg vil nå beskrive 2 hendelser der hvor jeg har brukt visualisering for å ha større sjanse til å oppnå de målsetninger jeg har satt meg. Den ene fra 2005 og den andre fra høsten 2014.

NM i biljard mars 2005!

Allerede tidlig i 2004 bestemte jeg meg for at jeg og klubben vår den gang (Trondheim Biljardklubb) ønsket å arrangere det til da det beste NM innen biljard. Mesterskapet skulle ose av entusiasme og rock` roll. Lokalet skulle fylles til randen med tilskuere og det skulle være stor stemning. I en sport der det slett ikke var uvanlig med en håndfull tilskuere under finalen hadde jeg skyhøye ambisjoner. Det måtte holdningsendringer til i norsk biljard for å kunne gjennomføre dette. Visualisering ble brukt fra dag en for å kunne nå de mål jeg hadde på vegne av klubben vår.

Før 2004 var det nemlig ikke vanlig med høy musikk og høylytt applaus under mesterskap i biljard. Vi kunne høre "knappenåla falle i gulvet" på biljardstevner før dette. Dette ønsket jeg å endre på. På et elitestevne i 2004 stilte stormoskusen seg oppe på tribunen på hjemmebane og tok ordet og spurte deltagerne om de ville være med på et løft for norsk biljard. Ca 30 av Norges beste biljardspillere deltok i stevnet og de måtte være de første til å akseptere forandringer i kutymen på et biljardstevne mente jeg.
Med få unntak fikk jeg aksept for denne forandringen som jeg sa bare i første omgang var akkurat på dette stevnet...

Grunnlaget var lagt for mitt egentlige ønske ca et år etter, nemlig det råeste mesterskapet arrangert i Norge og bonusen måtte være at en av "mine utøvere" vant gull og kongepokal i tillegg. I mitt hode skulle det nemlig deles ut kongepokal i akkurat dette stevnet og i min visualisering så var det uunngåelig at ikke Norges biljardforbund valgte akkurat dette stevnet som det eneste stevnet i året med kongepokal. Jeg måtte søke til forbundet ca 5 måneder før stevnet, men i min visualisering hadde vi fått tildelt stevnet allerede 6 måneder før vi søkte.

Visualisering handler for meg å se for meg at jeg lykkes med de ambisjoner og målsetninger jeg har. Jeg ser for meg selv hvilke klær jeg har, hvordan jeg skal framstå og hvordan både medlemmer i min egen klubb og tilreisende skal framstå. Jeg er fast bestemt på at slik visualisering øker mine sjanser til å lykkes.

corleone_2005
NM 2005.

Vi ble tildelt mesterskapet og sannelig skulle det ikke deles ut kongepokal også. Da begynte et vanvittig kjør fra både meg og klubben for å oppnå resten av målsetningene. Det krevde nøye planlegging på alle plan. Vi hadde små ressurser, men hadde likevel skyhøye ambisjoner som klubb. Som overvektig var jeg godt vant med å kle meg "smalere" ved å bruke mørke klær. Denne gang bestemte jeg meg for å kjøre "motsatt power", nemlig ikle meg hvit dress, hvit hatt, hvitt silkeskjerf og sannelig bestilte jeg meg en stokk også. I stokken ble det skjært 4 hakk, et for hvert lag NM gull klubben hadde tatt med meg som primus motor fram til da. Jeg var med på å vinne NM for lag 8 år på rad som coach.

IMG_2997
1,2,3 og 5. plass for vår klubb og en stolt primus motor sitter ved siden av.

IMG_3411
Stokken har nå 10 hakk,  et for hvert lag-NM gull.

I et lokale godkjent for 60 personer fylte vi med 130 tilskuere. Vi hadde røykmaskiner og 2 diskjockeyer. Fra kvartfinalene kom utøverne kom løpende inn i arenaen til egen valgt låt og stående ovasjoner. "Knappnålstida" var et glemt kapitel. Midt i arenaen stod jeg med mikrofon med hele midt kostyme og var over 200 kg. Hvis noen i publikum ikke stod å klappet utøverne inn hadde jeg visualisert meg selv se de hardt inn i øynene slik at de skjønte at det var uunngåelig og ikke gjøre slik som jeg ønsket. Jeg fikk bruk for visualisering på alle områder og kan si med hånden på hjertet at jeg aldri hadde lykkes så bra med visualisering som akkurat denne dagen. Som en stort bonus på hele mesterskapet tok vår klubb både 1, 2, 3 og 5te plass og kongepokal i tillegg.

God morgen Norge visualisert.

Allerede i oktober i fjor høst sa jeg til Hitman at vi skulle på God morgen Norge. Hitman ristet litt på hodet over det jeg sa, men da bare gjentok jeg:

 "Jeg og du skal på God morgen Norge"

Ikke ante jeg når det skulle skje, men inne i mitt hode skulle vi dit. I visualiseringen så jeg kun for meg Hitman, Vår Staude eller Signe Tynning. Jeg kunne ikke bruke meg selv i visualiseringen simpelthen fordi jeg ikke viste hvor langt inne i prosessen vi var kommet når det skulle skje. Jeg ante ikke hvor stor jeg var når "vi skulle dit" så jeg unnlot å bruke meg selv i visualiseringsprosessen.

Men Hitman ville ikke forandre seg mye på et tidsrom på 6 måneder til 2 år tenkte jeg. Jeg så for meg akkurat hvordan han skulle være kledd. Han skulle bruke "arbeidsantrekket" vårt, nemlig treningsklær. Håret viste jeg ville være perfekt for det er det jo alltid når det skal tas bilder. Jeg så for meg hans attityde og væremåte. Etter knapt 3 måneder ringte God Morgen Norge og resten er historie.

Så hvordan kan jeg være så frekk "å forutse" dette? Etter å holdt mange foredrag og selvutnevnt superekspert på det å være overvektig, og sammen med Hitmans kompetanse og balast i livet hadde jeg stor trua på at vår historie var interessant. Overvekt er et sterkt voksende samfunnsproblem og vil være høyaktuelt tema kanskje for all framtid. Etter å ha delt hemmelighetene til en moskus på over 225 kg, samt vært helt ærlig så hadde jeg stor tro på at dette skulle skje. I mitt hode handlet det bare om tid. Jeg har brukt denne visualiseringen veldig mye i min motivasjonsprosess. Faktisk har det vært meget spennende å visualisere et mål jeg ikke viste helt når skulle skje og om det kom til å skje i det hele tatt. Men i min visualisering skulle det skje, vær aldri i tvil om det. Det tok halvparten av tida jeg trodde var mulig...

Når det gjelder visualisering veksler jeg mellom det å se mål direkte igjennom mine øyne og det å se meg selv utenfra. Er det et ønske og en målsetning om hvordan omgivelsene skal opptre så ser jeg det alltid igjennom mine øyne. Jeg styrer liksom situasjonen eller den ønskede oppnådde situasjon gjennom mine egne øyne, og det er jeg som har hånden på rattet. Jeg visualiserer at omgivelsene opptrer slik jeg ønsker. Er det jeg som skal opptre på en spesiell måte eller ha en spesiell attityde så ser jeg det utenfra og på meg selv. Jeg er vant til å jobbe langsiktig og har alltid vist at for å oppnå mål så krever det dedikasjon over lengre tid. I den prosessen så synes jeg det er fantastisk å bruke visualisering for å se for meg hva jeg ønsker å oppnå langt framme i tid. Det gjør meg mer motivert og fokusert og gjør det enklere å holde løpet helt ut. Dette er mine erfaringer som primus motor og coach.

beskjert_svin
Aksel Lund Svindal visualiserer.

Det finnes både langsiktig og kortsiktig visualisering for oppnå sine målsetninger. Jeg vil bruke Aksel Lund Svindal som eksempel. Uten at jeg kjenner ham personlig vil jeg tro han er et råskinn til å visualisere i sin motivasjon. Han skadet seg for noen måneder siden og svært få trodde det var mulig å rekke VM i alpint. Han gikk høyt ut og sa til omgivelsene at han ønsket å delta til tross for at nesten all ekspertise sa det var umulig. Aksel Lund Svindal kom til VM han og var heller ikke langt unna pallen i første kjørte øvelse (super-g). Hans første visualisering vil jeg tro gikk på prosessen for å komme til VM. Den neste blir så det å visualisere løypa fra toppen før han setter utfor. Jeg har mange ganger sett alpinister leve seg inn i løypa noen minutter før start. Jeg er helt sikker på de visualiserer løypa kvelden før i senga før de legger seg til å sove også. For alt jeg vet drømmer de også om løypa, det å ha beste tid og det å stå øverst på premiepallen. Alpinister har lenge vært store forbilder for meg når det gjelder visualisering. Heldige meg som har fått med meg karrieren til Kjetil Andre Åmodt og Lasse Kjus.

I et møte som jeg betrakter som viktig er min ambisjon å alltid stille best forberedt. Jeg har flere ganger sagt at man skal være nytrena til et viktig møte. Ingen plass visualiserer jeg så godt som når jeg trener. Jeg har også sagt at trening gjør mer intelligent. Jeg mener at å ha disse faktorene på plass så øker sjansene til å oppnå det man ønsker betraktelig. Visualisering er en meget viktig ingrediens for det å oppnå sine mål er min filosofi.

Jeg er nå inne i en ny visualiseringsprosess. Denne gang har Hitman vært råskinnet og sagt vi skal tilbake til God Morgen Norge når våre mål er oppnådd. Denne gang kan jeg også bruke meg selv i visualiseringsprosessen.

"Who dares wins"

Corleone

Hits: 2041

3

Etter et knallkjør forrige uke så har Ronny Hitman besemt at vi nå kjører "reloaduke", ikke bare ei uke, men 2 uker på rad.

Det er 2 uker jeg virkelig skal få tatt meg igjen og bygge ny motivasjon. Det betyr IKKE at jeg er frittatt hans strenge krav om trening og sunt kosthold. Det betyr tilbake til ca 10 timer trening i ei "isolert uke" og vesentlig lavere intensitet. Jeg er pent nok nødt til å akseptere null vektreduksjon i verste fall. Den satt langt inne å akseptere, men jeg skjønner godt hva han mener. Vi har et langsiktig mål og det er viktig å bevare motivasjonen helt inn.

Det var en avslappet Hitman som møtte til PT time tirsdag. Djevelen Josef var helt borte. Han var så "golune" at jeg en stakket stund trodde han kom til å gi meg wienerbrød i belønning for god jobb forrige uke. Så feil kan man ta...

Hitman har laget et 6 ukers treningsprogram til meg som heter "russerprogram". Jeg kommer til å omtale dette nærmere når jeg er 100% sikker på hva alt går ut på. Så langt har jeg fått kort innføring og gleder meg stort til nye utfordringer. Meningen er å bli sterkere i "store øvelser" som knebøy, markløft og min egen favoritt push ups. Alt dette er sammensatt slik at jeg på sikt skal få en mer "funksjonell kropp" som er et av Hitmans motto!

runeogStigen2
Bilde av meg og Stigen

Onsdag var det ny trugetur på tapetet. Sammen med min gode venn Stig Johansen gikk vi 1 time 40 min trugetur inkludert tøying. Hitman har lært meg at tøying selvsagt regnes inn i treninga. Vi startet turen akkurat i det sola stod opp i Trondheim, nemlig kl 08.45 på denne dag som er 4 februar. Vi hadde gode samtaler om motivasjon og målsetninger og humøret var strålende på oss begge. "Stigen" har forøvrig selv kvittet seg med godt over 40 kg fett siden han endret livsstil januar 2013. Det er meget motiverende for meg å høre hans historie.

Etter turen var det rett hjem, dusje og gjøre seg klar for massasje hos tyrkisk Hamam på Flatåsen. Jeg trodde ikke jeg var noe særlig støl før jeg ble ordentlig knadd på. Smerter i hofter og knær overskygger liksom stølheten, men jeg ble snart av en annen oppfatning. Ingen skal få tatt meg for syt fordi jeg nevner dette. Det er ærlig tilbakemelding, og jeg vil skyte inn at jeg har det fantastisk nå i forhold til litt over 1 år siden. Bare passe på å hvile/restituere etter hver trening så fungerer kroppen fra ok til meget bra. Likevel må jeg planlegge hva jeg skal bruke mine knær til hver dag. Til tross for dette oppsummerer jeg slik:

"Livet er herlig"

I perioden 12 mars- 24 mars drar jeg sørover. Jeg har valgt å kalle det "inspirasjonstur". Masse trening er allerede booket opp på turen og i tillegg skal jeg holde foredrag hos Fønix treningssenter i Brummunddal fredag 13 mars. Jeg har hørt at overvektige ungdommer vil være tilstede og et slikt foredrag kunne jeg ikke si nei til. Jeg ønsker å formidle hva konsekvensen av meget usunn livssttil kan bli, og jeg ønsker å snakke om motivasjon. Jeg vil presisere at jeg er meget selektiv på hva jeg bruker tida mi på akkurat nå. Mine egne målsetninger vil alltid komme først, men dette hørtes både motiverende og spennende ut synes jeg.

Ellers har jeg booket treningsinstruktører til å trene moskusen på flere økter på ferden. Jeg lover en lærevillig elev til alle som bidrar med sin kompetanse. Her er de jeg har avtale med utenom alle egentreningene jeg og Hitman har blitt enige om.

Fredag 13 mars dobbel PT time med PT Kristine Storrø i Brummunddal
Mandag 16 mars Kampsporttrening med Roy Rolstad i Oslo.
18-23 mars 2 økter med PT Truls-Petter Green Strøm hos Trimhuset i Horten.

Jeg gleder meg til å bli inspirert av dere!

Neste blogg vil komme senest søndag og handler om min måte å visualisere på for å nå målsetninger.

"Ingen blir god alein"

Corleone

Hits: 2344

4

Overvekt kan gi stress. Men stress kan også føre til overvekt..!

Nå har Rune og undertegnede holdt på i drøye 4 måneder med prosjekt «vektreduksjon». Vi har filleristet en god del usannsynligheter, slått kråkefot på litt tvil, dypdykket innover i følelsene, vridd om fullstendig på noen holdninger, staket ut nye strategier og endt opp med helt nye vaner. Det er for meg som coach helt fantastisk å få være vitne til. Det å se transformasjonen, gjennom nærmest daglig kontakt og felles opplevelser er veldig motiverende for også meg. Og ikke minst å få føle det på egen kropp. Jeg føler meg som en vinner når jeg får ta del i Runes resultater. Det er ikke min reise, det er Runes. Men jeg føler jeg sitter på det toget jeg også. Jeg får lov å være med. I tillegg har Rune veldig mange andre på det toget. Og toget er faktisk stappfull av folk som vil ta del i dette. Jeg ser folk hopper på, på hvert stoppested. Men har ikke sett så mange hoppe av ennå. Ikke rart at jeg lever meg fullt inn i hans utrolige reise, når jeg vet, som veldig mange andre den altomfattende utfordringen han har stått i – og fortsatt står i. Rune er selve lokomotivet på full fart fremover. Coachen er føreren som får lov å sette kursen og farten, og bestemmer stoppesteder. Togskinnene går så langt Rune vil. Der skinnene stopper, der skifter vi simpelthen transportmiddel. Båt, fly – you name it…!

Rune er som dere alle skjønner en utrolig ressurssterk mann med mange fasetter. Jeg blir rett og slett en mye bedre coach av å observere hvor mye mental og fysisk kapasitet som finnes i denne «moskusen».

moskus
(Foto: Roger Andreassen)

Sist uke var det som Rune nevnte i bloggen her, en hektisk uke med mye mediaomtale og reising. Til Oslo i direktesendt fjernsyn, og rett hjem til et stort kick-off med hundrevis av mennesker og stramt program med mye «speeks». Det ble mye fokus på utenomsportslige prestasjoner. Det medførte en god del stress og lite restitusjon og søvn, for oss begge. Uansett om det er god energi og morsomme begivenheter i seg selv, tapper det krefter, om man ikke får roet systemet sitt i etterkant. Dette går på den totale kapasiteten i et menneske. Og så vidt meg bekjent er rune også et menneske, fordi om jeg av og til omtaler han som en maskin eller «moskus».

Vi hadde viktig mål å oppnå. Helt om natten, helt om dagen, er et kjent ordtak. Med andre ord, det å vise at vi kunne klare flere ting samtidig og fortsatt oppnå 14-dagers veiemål, det ble tøft. Det visste vi begge. Og jeg inviterte Rune til å legge ned vesentlig ekstra treningsinnsats og treningsmengde for å klare det. Og jaggu holdt det helt inn. Faktisk så gruset Rune minimumsmålet på 2,2 kg med god margin.

ronny2
Som overskriften sier; stress kan føre til overvekt!

Vi ønsker å skape fysisk stress under trening. Resultatet av det, når alt stemmer som planlagt er en sterkere kropp, mer muskler og mindre kroppsfett. Dette er et stress som virker over kort tid. Restitusjon og hvile er kritisk viktig for å klare dette over tid. Like viktig som selve treningen. I tillegg kommer selvfølgelig riktig næring som det tredje elementet. Alle disse virker på hverandre. Tar du bort den ene, eller den er i et skjevt forhold til de to andre elementene, da kan faktisk treningen ødelegge mer enn den bygger opp. Det er direkte skadelig over tid å kjøre kroppen hardt om man ikke sover godt. Like skadelig er det å trene hardt over tid om ikke næringsbalansen er optimal. Det sliter ut systemet over tid, og mange har nok møtt veggen på grunn av dette. Overtrening er ikke noe du gjør over en kort periode. Det er systematisk over en mye lengre periode, gjerne opptil et år. Man kjører for hard, for lenge, med for lite/feil næring og lite eller dårlig søvn. Symptomene på dette er for noen nedsatt matlyst, nedstemthet, depresjon, og selvfølgelig nedsatt styrke og funksjon. Resultatet av det igjen er nedsatt eller ingen treningslyst Når man får influensasymtomer (feber, stiv i nakke, ledd, trøtt, kvalm) uten å ha influensa, da bør en titte i bakspeilet. Hva kan årsaken ha vært til dette? Dette kan være kroppens forsignal på å roe ned og få alle tre elementene i balanse igjen. Trosser man dette og den sterke viljen og jaget etter suksess overstyrer kroppens indre homeostase, da er det dessverre for noen helt over med trening for en lang periode. Jeg har sett idrettsutøvere aldri komme tilbake i karrieren igjen etter fullstendig kollaps.

Et annet uttrykk for stress er forhøyet spenningsnivå. Jeg vil si at Rune har hatt det siste her nå den siste tiden. Derfor vil jeg være litt bedre føre var…

Det blir da et aldri så lite delikat paradoks at vi jobber med vektreduksjon, og vet at stress kan faktisk øke kroppsvekt. Det er spesielt et stresshormon som kalles kortisol man bør være på vakt på. Kortisol oppstår under økt generelt stress og kan gi negativ effekt på vektreduksjon.

Kortisol påvirker alle kroppens celler. Den påvirker nedbrytningen av proteiner og fett. I tillegg øker den glukosekonsentrasjonen i blodet og hemmer immunforsvaret. Og økt glukose i blodet er på godt norsk økt blodsukker. Og det liker vi kun rett etter trening, fordi da virker insulin som et transporthormon for kroppens byggesteiner; aminosyrene våre. Og det er med på å bygge muskler og styrke sener, ledd osv. Men økt glukoseinnhold i blodet resten av døgnet er med på å bremsefettforbrenningen, og da er det vanskeligere å gå ned i kroppsvekt for Rune.

Dessuten er økt kortisol i blodet er helseskadelig for hele organismen hvis det pågår over tid. I ytterste konsekvens kan det drepe nerveceller i hjernen, ødelegge muskulatur og skape fettansamling på magen. Det bryter rett og slett ned kroppen.

Jeg velger å støtte meg til et fagmiljø jeg kjenner godt til og har hatt mange fruktbare samtaler med – Akademiet For Personlig Trening (AFPT), her ved en publisering Espen Arntzen gjorde 21. jan 2012 på nettsiden deres. Jeg likte den folkelige måten forfatteren Jonny Bowden forklarte dette på:

Hvordan påvirker kortisol vektreduksjon?

Gå ned i vekt mens du sover Av Jonny Bowden, M.A., C.N.

Tittelen på artikkelen kan sikkert virke litt provoserende på noen, men faktum er at det finnes mange fakta bak en slik påstand. Det er faktisk slik at du har en kraftig alliert i kampen mot kroppsfett. Det gjelder bare å benytte seg av den på best mulig måte. Den allierte er SØVN.

La oss ta en tur inn i kroppen. Kortisol er et hormon som brukes av hver celle i kroppen. Kortisol produseres i binyrene, to nøtteformede små karer som sitter på toppen av nyrene. Kortisol er blant annet anti-inflammatorisk (kortison er et derivat av kortisol), men dets mest kjente rolle er som stresshormon.

Når vi som steinaldermennesker ble utsatt for fare sprutet binyrene kortisol ut i systemet for og på en enkel måte å fortelle oss om at tiden var kommet for å ta til våpen eller stikke av. Kortisol skal blant annet frigjøre sukker til blodet for å normalisere eller til og med øke blodsukkeret for å gi en umiddelbar kilde til energi. Fakta er, i alle stressede situasjoner frigjøres kortisol. Herav navnet stresshormon. Kortisol er ikke noe dårlig hormon. Problemene oppstår når det er for mye av det. Siden kortisol har som funksjon å fylle på lagrene av umiddelbar er resultatet ofte overspising. I henhold til Dr Pamela Peeke, en ledende ekspert på området, kan kronisk langvarig stress ha en farlig effekt på kroppen. Det fører til nedsatt immunforsvar, trøtthet og mye annet.
Økede nivåer med stresshormon har også vært koblet til spesifikk magefedme, i tillegg til generell overvekt. Alle vet at fedme rundt magen, såkalt android fettfordeling, er farligere enn en gynoid fettfordeling der fettet samles rundt hofter og lår.

Det viktigste våpenet i kampen mot kortisol er enkelt: stress ned. Siden søvn er en av de absolutt beste måtene å redusere stress og dermed også kortisolutskillelsen på bør det første steget å være å se til at man får tilstrekkelig med søvn. Eksperter anslår at halvparten av alle mennesker sover for lite, noe som kan være en bidragende årsak til for mye kortisol og dermed økende vekt eller mangel på resultater ved vektreduksjon. Før du begynner å bekymre deg over mangel på resultater, se til at du sover regelmessig og mye nok…

Min profesjonelle vurdering av Runes siste oppkjøring til konkurranseuken, er at den var den desidert hardeste hittil. Dette kan sammenliknes med oppkjøring til Norgesmesterskap. Nå sikter vi videre inn mot EM, VM og OL i vektreduksjon, og det innen rimelig tid. Som de fleste vet er 100 kg vektreduksjon for han siden «all-time-high» en veldig stor milepæl. Rune er nå 155.5 kg. Og vi mangler 30,5 kg for å være der. For at vi skal klare det så må vi nå inn i en ny periode med nye tiltak. Jeg som coach ser på dette som Runes VM-oppkjøring.

Det store målet jeg som coach har er derimot OL (ikke si det til Rune). Da er Rune 99.9 kg – og da skal vi invitere oss selv til God Morgen Norge og fortelle at vi fikk det til. Det er det langsiktige målet. Og det er også et fremtidig mål å holde seg under tresifret. Å stabilisere seg der. En trivselsvekt han kan leve med resten av livet.

Han er innvilget en helg med rolige sosiale aktiviteter og kun lett trening. Nå vil jeg at vi skal bruke de neste 14 dagene på å bygge opp skikkelig overskudd og også spare muskler, ledd osv. for alt for store påkjenninger. Men også å bygge opp det mentale overskuddet. Det er veldig viktig for langsiktig motivasjon. Jeg vet at Rune vil ha minimumsmålet sitt på 2,2 kg vektreduksjon. Jeg er av en annen oppfatning. Jeg ser for meg å stabilisere vekten i denne perioden uten vektreduksjon for å også slippe opp litt på jaget etter resultater. Det er som en liten ferie etter endt NM. Skulle det allikevel vise seg at vekta går ned, så er det bare en bonus.

Som coach har jeg alltid de brillene på meg som ser etter mønster som går igjen. Og utfordrer disse om jeg mener de vil hindre han i å nå målene sine. Og jeg ser helt klart et tydelig et nå om dagen. Spørsmålet jeg stiller meg er «Hvilke bakenforliggende årsaker lå til grunn for den kraftige vektøkningen hans – helt opp til 225 kg? Og som han selv kanskje hadde oversett. Jeg husker godt vår første lange samtale inne i skogen.

Det som stadig ble mer tydelig for meg var, jo dypere inn i samtalen, og dypere inn i skogen vi beveget oss, kom begrepet og konseptet: STRESS opp. Rune er primus motor i Norges biljardmiljø, og i mine øyne den som sitter på den største uformelle makten. Og kan påvirke. Alle skulle ha en bit av Rune. Og som den gode coachen og lederen han er, så var han tilgjengelig døgnet rundt – for alle, uansett nivå.

Det er jo slik at vi alle vil være perfekt. Samfunnet er bygd opp slik. Rune vil også være perfekt. Han liker ikke å komme uforberedt. Alt skal være på stell, hele tiden. Nå, etter å ha blitt bedre kjent med han, erter jeg han litt i forhold til tvangstankene hans om at alt skal være perfekt. Og det er en undertone der. Det er et signal om å senke garden litt, og at 80 % er kanskje bra nok. De siste 20 % vil ofte gi mer stress enn det gir effekt.

I mitt stille sinn tenkte jeg på at dette stresset hans, springer ut av en av de mest fundamentale følelsene vi har; nemlig angst. Ikke frykt. Men angst. Frykt er ikke så ille. Hvis man blir fryktfull så kan hele kroppen gire seg opp, og noe skjer faktisk.

Og når man står midt i frykten sin, og handler rasjonelt, så forsvinner den. Like fort som den dukket opp. Alltid.

Nå utfordrer jeg Rune litt her inne på bloggen vår og projiserer på han at det er snakk om angst. Ikke den angst som får han handlingslammet og deprimert. Men utslitt. Noe jeg mener å ha ført til trøstespising/overspising. Rune har båret med seg litt av dette hver dag i lang tid, tenkte jeg. Det er den følelsen som aldri slipper taket. Den som kommer som følge av at jeg MÅ svare på alle disse e-postene, jeg MÅ svare på alle telefonene. Jeg MÅ rydde opp på lokalet, fordi det kommer fint besøk. Jeg MÅ fordi ingen andre tok det ansvaret. Jeg MÅ rydde opp i interne konflikter innad i biljardmiljøet. Jeg MÅ rekke ditt, jeg MÅ rekke datt. Jeg MÅ noe hele tiden. Ellers så risikerer jeg at andre tenker at jeg ikke klarer, og jeg mister posisjon. Den formen for angst. Jeg kjente på mye stress sammen med Rune i begynnelsen. Egentlig er det nok angst Rune.

Hva trengte Rune fra meg for at han skulle klare å flytte fokuset fra å hjelpe alle andre til suksess, til nå å flytte fokuset innover mot seg selv, for å oppnå suksess?

Kanskje Rune trengte tid til å føle på hva hans egentlige behov var, ikke bare bruke tiden på å reagere på konsekvensene av andres behov. Tid til å gå turer i skogen å drømme. Om en ekstraordinær fremtid. Eller tid til å bestemme seg hvor han vil i livet. Dette er slik jeg vil livet mitt skal bli. Dette er det jeg virkelig forplikter meg til. Dette er slik jeg skal leve fra nå av. Den type bekjennelser.

Dette var noe jeg ønsket mer fokus på i Runes liv. Og jaggu har det blitt slik. På de 4 månedene vi har jobbet sammen, har denne angsten nærmest forsvunnet. Det er fantastisk å ta del i å oppleve det. Og jeg hogger til om jeg ser mønstrene dukke opp. Fokus på de riktige tingene er viktig nå fremover. Og det er på han selv det. Punktum.

De fleste av oss, meg selv inkludert, er så opptatt av og praktiser det å leve, å reagere på ringelyden på telefonen, eller plingelyden på «messenger», eller nye pop-ups med eposter, som forstyrrer midt i en samtale, eller at andre begynner å svare på meldinger under en samtale du har med dem. Eller stimulus med tv-kanaler, alle reklamepausene med produkter du må ha. Alt dette er triggere. Alt dette stresser oss. Og når vi ikke klarer å henge med på tempoet, da går vi rundt med angst. Angst for ikke å være god nok. Angst for at hvis jeg ikke svarer den personen akkurat nå, så blir jeg ekskludert. Det er et voldsomt stress fra miljøet rundt oss.

Rune får alle andre til å føle seg godt, supercoach, støttespiller, organisator, venn, mentor. Alt det der gir stress. Selvfølgelig er det bra med stress; og energi; og målsetninger; og mer til. Men det må være tid til han Rune selv, tenker jeg.

Det er viktig for meg å minne han på hvor han har vært – for ikke lenge siden, «det gamle tidligere liv» der han drakk bøtter med koffein hver dag, spise ekstra stor hamburgertallerken med ekstra stor pommes frites, og ekstra stor brus – til frokost, lunsj, og middag. Og svær pizza til kvelds. Hvor alle mellommåltidene var stor plate melkesjokolade og mer brus. Hver dag. Og i helgene dampet han i seg 3 x 20-pakker sigaretter på fest, drakk alkohol med begge hendene, og virkelig blåste ut. Det er noe ekstremt bak det hele. Det var åpenbart at mat og drikke, kombinert med nikotin og koffein ble Runes dop. Det er noe som mangler, når en må ty til alt dette, i disse mengder. Eller at man må distrahere seg selv, med Facebook, TV osv. Det er et nivå av fullkommenhet som mangler. Jeg legger merke til at vi har mer overvekt nå i samfunnet, enn på noe annen tid i den menneskelige historien. Og Rune er fortsatt et synlig produkt av det. Vi sulter ikke. Det er helt sikkert. Vi sulter etter kunnskap. Vi sulter etter tilfredsstillelse. Vi sulter etter de følelsene vi egentlig vil ha. Så veldig mange av oss tyr til dop. Også Rune. Det er ikke alltid det medisinsk dopet, eller ulovlig narkotika, men heller dopet av mat – og sukker. Dopet av distraksjoner. Dopet av masse alkohol på fest. Sigaretter. Nikotin. Eller noe… Hva som helst. For å være i stand til å forholde seg til det stresset som er i livet vårt. Jeg vet mye om dette selv. Fordi jeg jobber daglig med meg selv for å finne andre måter å skape tilfredsstillelse på enn rusmidler, dop og sukker. Og det skal jeg ha fokus på resten av livet.

STRESS NED, TA DEG TID TIL Å TA PÅ DIN EGEN OKSYGENMASKE FØRST, FØR DU HJELPER ANDRE..!

Sportslig hilsen

Coach Ronny «Hitman» Fevåg

Like ·
Hits: 2652