Hopp til innhold

rune og ronny 5 kg
Runes første 5 kgs-markering

Det nærmer seg sommerferie for de fleste; også for utøver Rune Glørstad og hans trener. Jeg må ærlig innrømme at det er krevende for oss begge å holde motivasjonen oppe i alle treningene og møtepunkter over så lang tid, og med den intensiteten. Vi er et team som har forpliktet oss ovenfor hverandre, og sammen har definert helt klare målsetninger. Vi føler vel egentlig begge at skal vi lykkes i arbeidet, så må begge bidra positivt inn i feltet. Det er jo ikke sånn at vi er «maskiner» noen av oss, fordi om treneren vil gjerne at han skal være det. Vi har dager som er preget av også andre utfordringer av ulike slag, slik som er vanlig i livet for de fleste. Rune kjenner meg fra ungdomstiden, og tør å være ærlig. Ærlighet er noe vi begge setter svært høyt i vårt arbeid sammen, og selve fundamentet i bloggen vår er tuftet på det.

Når jeg for litt tilbake kom inn døra på min arbeidsplass og skulle ha Rune som dagens første PT-time satt han som vanlig og varmet opp på sykkelen. Jeg gikk bort og så på han. Han trengte ikke mer enn blikket mitt. Da fikk jeg ærligheten hans i rett i magen. Han så at jeg hadde en dag som var utfordrende og at jeg ikke var helt i toppslag. Som den gode coachen han er, så vet han hva som ofte må til for å få det bedre; nemlig en treningsøkt.

«Jeg kan ikke trene med en trener som ikke er påkoblet! Ronny, gå ned og skift om til treningstøy, la arbeidsantrekket ligge i fred, og så tar vi feel-good treningsøkt sammen.»

Tenk å være så smart, og tenk å kunne bidra tilbake til treneren sin med den velviljen og egen erfaring. Jeg kjente jeg ble både imponert og rørt. Og sant som vi hadde forestilt oss, etter treningsøkta var treneren både påkoblet og energisk. Vi ble til og med mer intelligent sammen etterpå. Og jeg fikk en herlig dag med masse god energi til kundene mine.

Rune er en ekstrem person på mange måter. Ekstrem i sin vektoppgang og i å miste kontrollen over sin egen helse. Han har vært på kanten av stupet. Og da er det så herlig at han er enda mer ekstrem i det å komme tilbake til sin beste utgave av seg selv.

skjellett

Dette illustrasjonsfotoet sier litt om hvilke påkjenninger det er for skjelettet og leddene å være ekstremt overvektig. Dette er røntgenfoto av en ca. like stor mann som Rune var på sitt største.

Husk at skjelettet er IKKE et bærende reisverk, det er musklene som bærer skjelettet. Musklene springer ut fra skjelettet og strekker seg over et eller flere ledd. Hvis man er inaktiv, slik Rune var i lang periode i livet, vil musklene svekkes og skjelettet vil komprimeres sammen. Spesielt har han merket dette i knær og hofta si. Hvis det i tillegg er slitasje/artroser/forkalkninger, så vil det være mindre støtdemping mellom ulike knokler, noe som gjør bevegelse smertefullt. Jeg er meget imponert over at han holder ut de smertene som kommer under hard fysisk trening, i sine knær og hoft, og rygg. Han vet det blir bedre for hver dag som går, og at det ikke bare holder med slanking i hans tilfelle, uten fysisk aktivitet. Når han nå er sterkere i musklene sine rundt leddene, vil det holde skjelettet og knoklene i posisjoner som hindrer smerte. Det er derfor vi hele tiden har sagt at hovedmålet er å bygge en funksjonell kropp som det går an å ha et fint liv med den neste 43 årene av hans liv. Og ja, vektreduksjon er svært vesentlig i dette også fordi det rett og slett er mindre å bære rundt på av daukjøtt, slik man på folkemunne kaller overflødig fett.

Våre felles kalkyler om hvor han kommer til å ende opp, er en atlet på rundt 99-100 kg. Det er også mine beregninger i forhold til den nåværende muskelmassen han har. Nettopp fordi hans trener er 100 kg tung i dag, og med en muskelmasse på 81 kg, mot Rune sin nåværende svimlende 86 kg muskler. I tillegg har han redusert fettprosenten sin fra ca. 60 % på det meste, til en halvering, og ved sist måling 29 %.

Fra vi startet prosjektet har han kun mistet 5 kg muskelmasse, noe jeg anser som helt enestående. Det utgjør så lite i prosent at det faller inn under kategorien «beholder muskelmasse».

Hva gjelder videre vektreduksjon fra nåværende ca.130 kg og ned 30 kg til, for å nå målet, så må vi ta to ting i betraktning. Han må gjøre inngrep for å fjerne løs hud. Det må gjøres øvre og nedre buk plastikk, brystreduksjon og også bakside armer og innside lår. Det estimerer vi til ca. 7-10 kg løs hud som forsvinner. Det må gjøres under flere omganger, men det er relativt kort «recovery», så han kan være kjapt aktiv etter inngrep. Med andre ord, så mangler han ca. 20 kg for å nå målet.

Når vil dette være mulig? Slik han takter nå, så holder vi oss til målet om 2,1 kg pr 14. dag, altså 4,2 kg pr måned. Han skal «nulle» på ferien. Det vil si å beholde den nåværende vekten, til vi starter opp i begynnelsen av august. Det er halt klart at han må begynne å søke plass til slikt inngrep, straks ferien er over, fordi i desember tror jeg de sist 20 kg er borte for alltid.

Det var det ene. Det andre er at han må også regne med å miste 5 kg muskler i prosessen når vi skal inn, i siste fase etter sommeren, nettopp fordi vi kommer til å endre treningsformen litt mer over på løping og cardio for å få ting til å bli mer komplett.

fettprosent bilder
Ovenfor ser vi nok et illustrasjonsfoto over menn med ulike fettprosenter. Med fjerning av hud, så vil han være rundt 25 %. Men han vil ha mer muskler enn mannen på bildet som har 25 %. I tillegg også litt flatere mage. Det er slike indre bilder Rune har for seg når han er så pass dedikert under arbeidet sitt. Han må se for seg sluttproduktet. Hvis han ikke vet hvor han skal, så kommer han aldri dit heller.

 

Det er viktig med et sterkt hjerte og god kondisjon. Det er den desidert mest livsforlengende faktoren for et menneske. For å ha en funksjonell kropp, så må det være balanse mellom muskler og styrke, kondisjon og bevegelighet. Jeg husker godt da han startet å trene med meg. Han var så stiv i skuldrene at han ikke fikk til å holde stangen med hendene når den lå på nakken, for å utføre knebøy. Det var simpelthen alt for vondt å kjøre knebøy. Ikke i beina, men i skuldrene. Vi måtte bygge opp med skumgummiputer og ekstra håndklær som vi surret rundt stangen, i tillegg til håndklær som vi rullet i pølse for å legge stangen oppå. For knebøy skulle vi ta, koste hva det koste vil. Nå i dag, har han kun en enkelt skumgummi under stangen, noe som er vanlig for folk med normal bevegelighet.

Når han etter sommeren begynner å løpe litt lengre distanser, så responderer kroppen med å slippe litt mer muskler i tillegg til fett. Det er fordi man gir signal til kroppen om å flytte seg fremover på en mest mulig effektiv måte, og kroppen responderer med å gjøre dette enklere gjennom stadig lavere vekt – også lavere muskelmasse - såfremt han ikke i samme periode øker inntak av kalorier eller spiser feil makrosammensetning mellom fett, karbohydrater og protein, eller for lite vitaminer, mineraler og fiber. Det går ikke an å bestille fra kroppen sin at man skal beholde muskler og bare brenne bort fett. Man må gi kroppen stimuli for å beholde muskelmasse. Det kommer vi fortsatt til å gjøre med styrketrening. Han skal ikke bli en maratonløper, han skal bli en muskuløs atlet som også kan løpe 10 km mosjonsløp.

Siden vi er inn på temaet riktig næring, så vil treneren poengtere noe viktig. Sist veierunde var litt spesiell. Han gikk opp 1 kg. Det skyldes to ting. Det ene er at gangen før det jaktet vi 100 kgs merket, og klarte det etter veldig hardt kjør for kroppen. Dermed fikk han beskjed om å slippe opp litt og spise litt mer mat. I tillegg skulle han få seg en real fest med alkohol for å få en liten «summetone» som han så elegant kaller det. Jeg vet det ble mye alkoholenheter, hvor mye er ikke så viktig. Det ble nok ikke bare summetone, men sikkert fullstendig stille i andre enden av røret.

Hva medførte det? Jo vektoppgang. Den første «failure» siden vi startet. Er det krise? Aldri i verden. Rosenborg går også på et tap i ny og ned. Det er ikke så farlig om du snubler og smeller nesa i grusen. Det som er farlig er om du ligger der nede for lenge og synes synd på deg selv. Rune tørket av seg grusen i trynet og reiste seg raskt. Det er viktig.

Jeg ønsker å trekke frem eksempler med et par andre kunder jeg har som også driver vektreduksjon, eller rettere sagt, mål om det. Men de får det ikke helt til? Hvorfor? Fordi de er veldig flink med trening og sunt kosthold i 5 dager av uka. Så kommer fredag og lørdag, og så sprekker de med alkohol og litt dårligere mat. Da ser vi stadig at vekten står stille, og de når ikke målene. Ukesbudsjettet blir ødelagt i helgene. Skal du klare dette over tid, så må du være svært måteholden med alkohol, fordi alkohol inneholder mye kalorier, i tillegg til dårlige kalorier.

 

Hans pågangsmot og vilje til å gjennomføre har motivert meg og veldig mange andre til å gi det lille ekstra som må til for å nå nye mål i livet.. Ikke bare på treningsfronten i min egen sportsgren vektløfting, men også for meg personlig innen kjærligheten. Rune er en sosial kapasitet som får folk med seg. Han er høylytt på en god måte. Og konfronterende på en like god måte. Rundt seg vil han ikke ha folk som syter, og gir tydelig uttrykk for det. Dermed får han også god respekt fra de i umiddelbar omkrets. Jeg er så stolt som trener at vi startet opp denne bloggen helt ved oppstart av prosjektet, nettopp fordi vi får så mye tilbake i motivasjon og oppløftende ord fra støttespillere. Uten støttespillere og folk rundt deg til å dele gledene i livet med så er det bare trist og platt.

Som utøver gjør han egentlig mer enn det treneren forlanger. Og han har gjort det over lang tid. Nettopp fordi han nå kan. Han ville det også helt i begynnelsen av prosjektet, men da måtte jeg legge begrensinger på han pga. restitusjon og hvile. Uten riktig dosering av dette hadde det blitt alt for mye og han hadde brent av kruttet. Han synes det er godt å røre kroppen sin. Hvem gjør ikke det hvis men er frisk. Alle som har fått en fin treningsøkt synes det er godt etterpå. Mennesket er bygd opp sånn, fra naturens side. Det gir en lykke- og mestringsfølelse å gjøre så store fremskritt. Her kommer et viktig poeng inn. Istedenfor å bruke sukker og mat for og ruse seg på, bruker han beina fatt og tordner innover de trønderske skoger i all slags vær og vindforhold. Det er noe av den fineste avhengigheten man kan ha i mine øyne. I tillegg til kjønnsdriften hans da som står i full blomst om dagen. Det er også en fin avhengighet, så lenge det ikke går utover treningen vel og merke.

Nå går vi inn i vår siste mesterskapsuke; fredag 3. juli er siste veiing. Om han klarer målet sitt, gjenstår å se. Han har muligheten nå til å gjøre opp regnskapet igjen, med positiv balanse. Og jeg kommer til å se om han gjør den jobben han har kapasitet til.

Vi begge gleder oss til sommeren og skal kose oss masse på ferie.

Hvis Rune fortsatt holder seg til sunn lavkarbomat i ferien, og bestiller f.eks. fisk og grønnsaker, eller biff og grønnsaker. Og hvis han har med seg de vante måltidserstatterne , og tar et par slike under dagen, i tillegg til restitusjonsshakene, som han tar etter hver trening, så vil han klare å nulle i ferien. Da er det også mulig å ta seg et par glass vin til middag i ny og ne.

 

Og husk Rune; «Du lur itj en luring..!»

 

HITMAN

Blogglistenhits

Hits: 2554

3

"Hei tjukken" var åpningskommentaren fra moderatoren på denne bloggen når han ringte meg onsdag kveld.

"Dein som si det e det sjøl" var mitt umiddelbare svar!

"Det er lov å si det til deg nå ifølge bloggen" var hans neste svar. Dermed var tema for neste blogg skapt!

Min beskrivelse av fase 1 i bloggen var slik og opplevdes i slutten av tenårene og i 20 års alderen:

"Fase 1: Ca 15 og 30 kg for tung. «Alle» kommenterer vekta di og kaller deg for matmons, pølsespisern eller lignende. «Kjekkasene» i miljøet rundt deg får aldri nok av å kommentere. Er man 10 kg for tung klarer man «skjule overlasten» med klærne, men ved 15-20 kg klarer man ikke det lenger. Det begynner nå å bli merkbart at det er tyngre å gå motbakker osv."

Om moderatoren på denne bloggen er en "kjekkas" får kona hans svare på, men vi har et meget åpent og ærlig forhold som kompiser. Det er han som først har fått sett alle "utlevernede" bilder av meg før de publiseres, lese detaljer om mitt liv som ekstremt overvektig før noen andre. Det var han som stod meg nærmest i slutten av 2007 da jeg trakk meg tilbake fra biljardsporten når kroppen ikke tålte mer av hardkjøret jeg utsatte den for. Vårt forhold som kompiser og tida vi hadde sammen på slutten av 2007 beskrives i en blogg snart under tittelen "den usynlige" støttespilleren.

Hvordan ting oppleves kommer an på hvor du kommer fra!

Da jeg var minst 228 kilo ville 150 kilo oppleves fantastisk i forhold. Midjemål på 140 cm ville vært "behagelig" (min bakkerekord var på minst 176 cm). Fra begynnelsen av fase 3 (fra 60 kilo til 100 kilo for tung for meg) til fase 4 (over 100 kilo for tung) eskalerer problemene drastisk. Livsstilsykdommene blir mer framtredende og ting som før var naturlig tidlig i fase 3 blir vanskelig eller nesten umulig deriblant hygiene.

Som tidligere beskrevet så er ikke fasene en matematisk formel, men snarere en beskrivelse på de "nye" problemene som oppstår når man når nye platå som overvektig. Jeg kommer fra fase 4 og er nå tilbake i fase 1 og det som før opplevdes som problematisk på vei oppover oppleves nå nesten fantastisk. Slitasjer i hofte og knær må jeg leve med resten av livet, men det er levbart sålenge jeg bruker kroppen fornuftig og legger inn nødvendig hvile når jeg trenger det. Borte er symtomer på diabetes, har nesten aldri "restless legs", søvnapne er redusert til 10-15 % av det det en gang var, astmaen er mye bedre, jeg sover bedre, jeg har ikke "unaturlige gnagsår" på kroppen selv om jeg nok kan oppleves som et lite gnagssår for andre når jeg oser over av entusiasme. Angående impotens vil jeg bare beskrive det slik:

" Det som opplevdes skjemmende hver morgen som tenåring oppleves fantastisk nå når jeg er 43, det er et bevis på at jeg er frisk"

Det å fly i fase 1 i forhold til slutten av fase 3!

På søndag skulle jeg ta fly fra Sandefjord til Trondheim. Det var en meget positiv opplevelse for å si det mildt. Jeg ble uheldigvis plukket ut i stikkontroll i sikkerhetskontrollen etter baggasjedrop. I ettertid vil jeg heller si heldigvis for da fikk jeg oppleve noe svært positivt sett ut ifra min verden. Borte var frykten over at noen fremmede skulle trosse min "intimsone" ved å sjekke om jeg hadde noen skjulte våpen eller om jeg hadde uærlige hensikter med reisen. Før var dette særdeles ubehagelig da jeg vil betrakte meg som "ganske stor". "En ganske" stor mann svetter mye og dette hadde jeg alltid fokus på. Jeg reiste alltid så nydusjet som mulig ved flyreise. Jeg reiste alltid i dry-fit klær som transporterer svette mye bedre enn vanlige bomullsklær. T-skjorte av bomull brukte jeg selvsagt kun en gang. Tabben ved å bruk bukse med belte ved flyreise gjorde jeg også kun en gang. For meg var det ikke bare å stille seg bak sikkerhetskontrollen å ha på seg belte etterpå. Jeg måtte inn på eget avlukke, ha buksa helt av, så tre beltet gjennom hempene i buksa. Det var umulig å gjøre dette som et normalvektig menneske. Jeg kom ikke rundt med armene og jeg fant ihvertfall ikke hempene under magen. Skoene måtte knytes av en av mine kompiser, men først etter at jeg hadde fikset det med buksa. Det var bare å stille seg i dokø med beltet og skoene i den ene hånda, mens den andre hånda holdt opp buksa. Litt av et skue vil jeg tro og ikke godt for mitt hode.

Så stod jeg der da på Torp flyplass og gliste for meg selv da dette var lett som bare det. En helt naturlig og ubetydelig ting for de aller fleste, en fantastisk ting for meg.

for_og_na
Jeg skjønner godt at det er mer behagelig å sitte ved siden av personen til høyre på et fly. Personen til venstre vet dette meget godt, og har det nok verre på sin medpassasjers vegne...

Inne på Widerøeflyet fikk jeg enda et par gode opplevelser. "Å nei" tenkte sikkert damen som måtte sette seg ved siden av en av de største mannfolkene på flyet. Yes, tenkte jeg nå får jeg sjekka ut flere ting. Det var nemlig ingen problem å sette ned midtkonsolen i mellom oss, og ikke satt vi skulder mot skulder slik som i "glansdagene".

Midt i flyturen klarte jeg ikke å dy meg lenger. Jeg dro ned spisebrettet for å sjekke om det var plass foran magen min. Det var helt fin margin selv om det ikke var god plass. Hva damen tenkte når hun så dette kan jeg bare tenke meg.

"Nå må du passe på hva du spiser framover fyr, for du har ikke mye å gå på"

Hva jeg tenkte husker jeg veldig godt:

"Så superdeilig, så herlig, så fantastisk"

Alt handler om hvilken verden man kommer fra...

Jeg flydde ikke da jeg var over 200 kilo (fase 4). Jeg visste aldri om jeg kom meg inn på toalettet på flyet!

"Du lure itj en luring"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 4850

5

13 dagers veieperiode denne gang pga coach Ronny Hitmans deltagelse i EM vektløfting. Stor grattis med bronsemedalje 🙂
IMG_4388

Spektakulære resultater sist måling da vi gikk ned hele 5.0 kilo på 14 dager og ny rekord for vår del. En periode med meget nøye kosthold og meget god innsats på trening ga resultater utenom det vanlige. Vi ønsket å sprenge 100 kilsgrensa (vektreduksjon) i løpet av 3 målinger, men klarte det allerede på første måling. Utøveren hadde tidlig varslet at den dagen vi klarte dette skulle det bli en "fæst" ved første og beste mulighet. Vår opprinnelige ambisjon var å klare dette i løpet av november, men vi tar imot ekstra framgang med åpne armer 🙂

IMG_4338
Fra tirsdag inne i lavvoen på Våddan. Foredrag i naturskjønne omgivelser.

Jeg har lært meg til å lytte til kroppen når det gjelder næringsinntak selv om jeg har klare rammer å gå etter. Det er f eks ingen krise om jeg en dag spiser 500 kalorier "for mye" så lenge det er sunn og riktig mat. Dette er likevel ikke noe som skjer veldig ofte for da vil det selvsagt gå utover vektreduksjonen. Jeg kan ikke bruke det å "lytte til kroppen" som falskt alibi for å kose meg ekstra. Det må skje når kroppen trenger det. Etter en knallhard treningsdag forrige veiedag var kroppen i slik modus og jeg måtte ha 2 slike dager for å ta meg igjen. Selve veiedagen sliter jeg derimot med matlysten, men jeg får alltid i meg det vi har satt som minimum. Det handler om god restitusjon har coachen lært meg. Etter noen dager er jeg likevel ned på kaloriinntak som coachen anbefaler i det daglige.

Veiefæst!

Coachen unnet meg virkelig en fæst, men selvfølgelig hadde Hitman en hilsen, eller skal vi si en advarsel, før moskusen skulle få lov til å slå seg laus. Han presiserte at når man har underskudd på kalorier i hverdagen vil alkoholinntak lett føre til at kroppen "suger til seg" alt den kommer over. Vi kjører ærlig blogg og jeg har regnet ut at selve festdagen inntok jeg ca 5600 kalorier hvorav ca 2700 kalorier kom fra alkohol. Alkoholen fordelt i tidsrommet 17.00 til 02.30 fredag 12. juni. Dagen derpå lå kaloriinntaket på 3600 kalorier selv om det var innenfor det vi betrakter som sunn mat. Altså ingen junkfood dagen derpå. Allerede søndag (14.juni) var jeg igang med trening igjen, og kaloriinntaket var innenfor de grenser vi har satt, nemlig maks 3000 kalorier, men helst mellom 2600 og 2800 kalorier.

Under mandagens PT time snakket vi litt om dette og advarte utøveren om at vi sannsynligvis ikke ville tape noe vekt denne perioden, kanskje til og med gå opp litt, men han presiserte at denne festen var meg vel unt. Han forklarte at det var viktig at det etter en knallhard veiedag sist var fornuftig med litt ekstra kalorier så lenge det var sunn mat. Vi tar onsdagens veiing rak i ryggen, og fokuserer på 3 juli var vi enige om. Neste veieperiode har hele 16 dager og uavhengig om hva vekta ville vise 17. juni ønsker vi å klare 2.5 kilo minst neste perioden. Vi reduserte derfor også intensiteten på onsdagens trening ned til medium + for første gang siden vi startet opp. Normalt kjører vi hard intensitet på veiedag. Det betyr også lavere dehydrering denne veiedagen. Som tidligere nevnt veier vi inn etter trening hver veiedag og stiller i den "vektklassen" vekta forteller oss.

Resultater:

IMG_4368

  • Vekt 130.1 kilo
  • Vektoppgang siste 13 dager: 1.3 kilo
  • Vektreduksjon siste 36 uker: 54.2 kilo
  • Vektreduksjon siden "all time heavy" Ca 100 kilo.

Muskelmassen hadde økt med 0.6 kilo fra 86.2 til 86.8 kilo.
Fettprosenten hadde økt fra 29.7% til 29.9%
IMG_4367

Siste uka i veieperioden har jeg trent følgende:

  • Torsdag 11. juni PT time/egentrening 2 timer 50 min, medium + intensitet
  • Fredag 12. juni hviledag
  • Lørdag 13. juni hviledag
  • Søndag 14.juni Egentrening Hit, 2 timer 15 min, medium intensitet
  • Mandag 15. juni PT/egentrening 2 timer 35 min, medium + intensitet
  • Tirsdag 16. juni, 2 skogsturer tilsammen 2 timer 40 min, medium minus intensitet
  • Onsdag 17 juni PT/egentrening/veiedag 3 timer 30 min, medium + intensitet.
  • Totalt 13 timer 50 min siste uka. Jeg har trent 141 av 169 dager siden 30 desember og totalt 286 timer.

collage
Lørdag 20.juni på Trimhuset i Horten. 2 timers økter både lørdag og søndag var en forpliktelse før jeg dro. Til ære for coachen tok jeg selvsagt markløft 🙂

Det er et godt bevis på at kosthold betyr 70-80% av nøkkelen til vektreduksjon. Tren aldri så mye i uka og kjør fest i helgene så vil det bli maks "uavgjort" resultat. Derfor skal ikke moskusen feire for ofte. Vi har meget god samvittighet og jeg har god energi etter "utskeielsen". Det betyr mye for motivasjonen i det lange løp. Man må ta vare på øyeblikkene så lenge det ikke blir for mange øyeblikk 🙂

Både jeg og Hitman er fokusert på 3. juli. Siste mesterskap i sesongen har vi kalt det. Etter det er det ferie og vår ambisjon er å nulle ut fram til midten av august.

"Who dares wins"

Blogglistenhits

Corleone

Hits: 2150

For mange måneder siden bestemte jeg meg for at den dagen vi knuste 100 kilosgrensa i vektreduksjon skulle jeg innvilge meg "summetone". Etter den opprinnelige planen skulle ikke det skje før i november 2015, men siden Hitman oppjusterte kravene litt skulle det skje iløpet av oktober. Jeg var forberedt på mange harde treningstunder samt stor endring av kostholdet for å klare det han mente var mulig. Vi har virkelig gjort jobben og det er ingen hemmelighet at vi klarte "årsmålet" allerede 4. juni.

Etter forrige veiing hadde jeg stor glede i hele kroppen, men var ganske utladet. Fredagen etter veiing var på en måte både den beste og tyngste dagen på samme tid. Ekstremt lykkelig, men samtidig veldig sliten. Jeg har aldri gått Tour de ski, men kan nå ane hvordan følelse utøverne har det etter den uka samtidig som de er fornøyd med prestasjonen. Jeg følte stort behov for mat etter selve veiedagen, men ikke før dagene etter. Selve veiedagen sliter jeg med matlyst, men får i meg det kroppen trenger da det er et av mine fokus. Det handler om riktig restitusjon.

FullSizeRender

Fra tirsdagens formiddagstur. På kvelden blir det ny tur da jeg skal holde foredrag for Heimdal sykkel i regi av "Fire" og "Wayback". Foredraget holdes i bymarka nærmere bestemt i lavvoen på Våddan.

Summetone

Sist fredag tok jeg vare på øyeblikket og innvilget meg selv summetone med gode venner og støttespillere. Negativt for vektreduksjonen isolert sett, men positivt på lang sikt. Det er viktig å bevare motivasjonen og ta vare på øyeblikket når man virkelig fortjener det. På feil side av "kaloristigen" både fredag og lørdag, men på søndag var det på tide med riktig fokus igjen. Selv med fest og dagen derpå har jeg fokusert på riktig mat underveis. Lørdagens middag bestod av grillet kyllinglår, omelett med skinke, fetaost og paprika samt ordentlig bacon ved siden. Ingen pizza eller hamburger som forårsaker blodsukkerstigning. Jeg kan ikke tenke meg mye bedre mat enn dette i et og samme måltid 🙂

Snittet på kaloriene siste 10 dagene inkludert fest antar jeg har ligget på ca 3100 kcal. Siste 3 dager har dagsrasjonene krympet nedover og jeg ønsker nå å ligge på rundt 2500-2600 kcal framt til siste veiing fredag 3 juli. Onsdag 17. juni er nest siste veiedag før ferien og vi betrakter det som en transportetappe fram mot sommerferien. Vi ønsker selvsagt ikke at jeg går opp i vekt, men synes det er ok å nulle ut denne perioden. Kanskje klarer vi noen hekto ned, og da er jeg meget godt fornøyd. Siste periode periode ønsker jeg derimot å ta et par kilo. Drømmen er å¨være på 125 tallet før jeg tar ferie. Det er det nye oppjusterte målet.

"Who dares wins"

FullSizeRender1
Etter masse regn tittet sola fram på dagens tur. Vakre Leirsjøen betyr mye for min motivasjon.

Utfasing av underbukser

Noe av det morsomste jeg gjør og betyr mye for motivasjonen min er "å fase ut" underbukser. Det betyr rett og slett å kaste underbuksa etter bruk. Ny størrelse ligger klar og de jeg bruker nå er blitt for store. Mine edlere deler fortjener fin og fit innpakning. Det er ikke kult å bruke underbukser som føles ut som en poncho...
Jeg har tidligere beskrevet gleden av å gå ned i klærstørrelser. T-skjorter, jakker og bukser er visuelt, mens underbukser ikke er det. Hvis noen synes jeg ser ekstra glad ut så kan det simpelthen være fordi jeg har ny underbukse 🙂

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone

Hits: 2624

10

Jeg vil nå ærklære meg tilbake til fase 1 som overvektig. Jeg har tidligere beskrevet de utfordringene og problemene man får i de ulike fasene som overvektig. Dette er mine vurderinger og jeg har brukt fasene som beskrivelse når jeg har holdt foredrag, eller skriver om det på bloggen.

I fase 1 som overvektig er man 15-30 kilo for tung. Dette er vurdert ut i fra min kroppshøyde (181 cm), og at jeg er mann. Er man lavere eller kvinne så er fase 1 mindre, og er man høyere så er fase 1 større. Med til fase 1 hører det med at jeg som smått kan handle sportsklær på f eks XXL. I dag (onsdag 10. juni) handlet jeg for første gang klær i denne butikken. Kul regnjakke for sport er noe jeg virkelig trenger og jeg var meget fornøyd da jeg forlot butikken. Varer som sko, sokker og truger har jeg derimot handlet der ofte. Jeg var meget spent når jeg prøvde jakken, men den satt som et skudd selv om jeg nok enda ikke har "konfeksjonskropp". Størrelse 2 XL i jakke i vanlig butikk" lar seg høre...

Jeg veide inn til 128.8 kilo torsdag 4. juni. Det vil si ut i fra mine vurderinger er jeg nå knapt 30 kilo overvektig. Jeg regner 100 kilo for ei fin matchvekt for meg. Dette må selvsagt vurderes ut ifra muskelmasse, og man kan ikke alltid følge diverse tabeller man leser på forskjellige plasser. Jeg har ca 87 kilo muskelmasse, og jeg må også tape noen kilo muskler for at vi skal nå målet vi har satt oss (99.9 kilo). I tillegg har jeg nok ca 7-10 kilo med løshud som må fjernes kirurgisk. Vi har brukt svært lite energi på hva slike operasjoner innebærer, men rett etter veiing torsdag ettermiddag fikk jeg møte ei koselig dame som har fjernet slik hud både på buk, armer og venter på å fjerne fra lårene. Jeg fikk et meget positivt inntrykk og gruer meg ikke noe særlig til dette, enda vel og merke. Operasjoner vil jeg tro tidligst er aktuelt engang i 2016 og vi vil fortsatt bruke minimalt av energi på dette.

IMG_4265
Fra søndagens tur på Geitfjellet med venner og gode støttespillere.

Hva må til for å lykkes?

Å gå ned så mye i vekt krever total livsstilsendring og hard jobb over tid. Helsa må settes på førsteplass her i livet. Jeg har søkt hjelp fra min familie og nærmeste venner. Jeg kontaktet PT som skulle sette det hele i system. Jeg måtte være ærlig om mine problemer, men passet samtidig på og ikke ha en sytete holdning. Jeg ønsket "medvind" i prosjektet ved å ha flere støttespillere. Uansett støttespillere så er det jeg som må ha den store regien over dette prosjektet. Det er jeg som må finne motivasjon til å trene og samtidig spise riktig mat. Mine støttespillere kan inspirere til motivasjon, men den grunnleggende motivasjon må komme fra mitt eget hjerte - ALLTID...

IMG_4297

Jeg bestemte meg tidlig for at Hitman, eller noen andre ikke skulle få lov til å ta meg i syt. Jeg skulle ta de utfordringer han kom med på strak arm og vise glede over at han tross alt ville mitt beste. Vi har selvsagt "ærlige tilbakemeldinger" om slitasje osv. Det er et "must" slik at ikke kroppen slites ut. Coachen har vært svært dyktig til å vurdere ting rundt hvile, søvn og restitusjon. Kosthold har likevel vært den viktigste kunnskapen han har lært meg. Kosthold betyr mellom 70 % og 80 % av formelen for å gå ned i vekt. Tren aldri så mye, men slurv med kostholdet så vil det ikke bli mye resultater. Jeg unngår store kilder til sukker (brus, sjokolade), og spiser ikke brød, potet eller pasta mens vi holder på med dette prosjektet. Jeg spiser ris eller søtpotet en gang i uka og i begynnelsen hver 14 dag. Det betyr ikke at jeg har sluttet med det for resten av livet, men må vise måtehold når målene er nådd. Sukker er min verste fiende så der ønsker jeg å være mest mulig "avholds" resten av livet.

markloft
Fra tirsdagens trening med Hitman. Full konsentrasjon og øvelsene må gjøres korrekt.

Hitman brukte den første tida til å kartlegge mine skader for så å bygge kroppen min opp over tid. Jeg har stor sansen for Hitmans motto:

"Funksjonell kropp i hverdagen"

Jeg vil også nevne det han sa helt i begynnelsen av prosjektet:

"Det tar tid å gå ned i vekt og tid har vi nok av"

Det fikk meg til å senke skuldrene og å tenke langsiktig. Det har vært en viktig ingrediens for komme dit vi er nå.

millitarpress
Militærpress.

100 kilos vektreduksjon!

IMG_4241

Det var et enormt kick å nå vårt neste største delmål. Det er bare hovedmålet på 99.9 kilo som er større enn dette. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har støttet oss med positive tilbakemeldinger her inne på bloggen og på facebook. Vi bruker slike tilbakemeldinger i vår motivasjon og håper vi også kan motivere andre til endret livsstil.

Vi ligger langt foran skjema, men det betyr ikke at vi skal ligge på latsiden framover. Jeg skal spise riktig og trene godt fram til ferien. I ferien fra begynnelsen av juli til begynnelsen av august ønsker jeg å "nulle ut". Det betyr hverken opp eller ned i vekt. Jeg må likevel få smake litt på livet. Det betyr mye for motivasjonen når vi tar høsten fatt. Ville "moskusfester" kan jeg likevel ikke ha for mye av...

Jeg har sagt til de nærme rundt meg at den dagen vi knuser 100 kilosgrensa skal jeg innvilge meg "summetone" uansett hva som står på planen. Jeg tror fredag er en passende anledning. Da får veiinga onsdagen etter gå som den går. Jeg er fornøyd med å "nulle ut" denne 13 dagersperioden for så kanskje ta et par kilo til før vi sier sommerferie 🙂

nedtrekk
Nedtrekk.

Strategi ved veiing!

Jeg har fått spørsmål om hvorfor vi veier slik vi gjør. Det vil si at vi veier etter trening selve veiedagen da kroppen sannsynligvis mangler væske i forhold til normalen. Om jeg ikke vil være noe tyngre etter at jeg har drukket vann osv.

Det er helt riktig og jeg skal forklare grunnen. Det handler simpelthen om motivasjon. Det er ikke slik at jeg taper flere kilo fett i løpet av veiedagen, men mest væske. Men "in the long run" så er tapet av fett tilnærmet konstant. Det er det eneste vi bryr oss om. Vi bruker modellen for innveiing slik som de gjør i bryting/boksing/vektløfting. Vi veier inn og "stiller i den vektklassen" vekta forteller oss. Vi veide etter trening første gang (9. oktober 2014), og har siden gjort det slik.
Dette er meget motiverende for da ønsker jeg å trene hardt og lenge selve veiedagen. Konsekvensen vil da være at jeg forbrenner mer fett selve veiedagen enn normale treningsdager, og jeg antar formen også blir bedre (både kondisjon og styrke). Det er opplest og vedtatt at man må presse seg litt for å få framgang.

Det er slik vi gjør det fordi det motiverer oss mest. Andre får gjøre hva som passer best for dem. Hitman presiserer at man må vurdere hvilken fysisk form man er hvis man skal presse seg litt eller mye ekstra. Jeg er i meget god form "kilo for kilo", og for oss handler det om å ta hensyn til de skader og slitasje jeg har i kroppen etter et langt liv som overvektig. Vi leter etter motivasjon hvor enn vi måtte finne det, og søker alltid ny kunnskap som kan hjelpe oss. Som et ledd i motivasjonen kaller vi uka vi veier for mesterskapsuke og selve veiedagen for finalen i mesterskapet.

"Naming is power"

Jeg gleder meg til en liten markering av "100 kilosen" og når jeg står opp lørdag morgen skal jeg bruke vårt mest brukte postulat, nemlig:

"Det er ikke lov å syte"


Video fra pers på tredemølla under tirsdagens økt.

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 4874

18

Jeg kommer fra en verden der dressbukse med livvidde 176 cm ble for trangt. Ytterjakker i størrelse 8 XL var umulig å ta igjen glidelåsen, t-skjorter i 8 XL satt som et pølseskinn på kroppen. Klesleverandøren som forhandler klær for store folk hadde ikke større klær enn dette. Dresser måtte selvsagt skreddersys. Livsstilssykdommene hopet seg opp som vannstanden i en demning i kroppen. I slutten av 2007 fikk jeg ille varsler fra kroppen om at dette kom til å gå virkelig galt hvis jeg ikke tok tak i helsa mi ...

Diabetes, artrose (slitasje) i knær/hofte, restless legs (pga høyt sukkerinntak), søvnapne, søvnproblemer, astma, gnagsår på albuene (de ble brukt til å komme ut av senga), gnagsår på mange plasser da hygiene etter hvert ble vanskelig, og den verste for meg impotens. Jeg var ung og i den alderen et mannfolk vil betrakte som sin beste alder.

Moskusen levde hardt når han virkelig slo seg laus. Fest hver 4-5 helg, verken mer eller mindre. Moskusen ønsket summetone som alle andre, men han trengte mye mer ildvann for å oppnå dette. Det var ikke uvanlig med opptil 60 sigaretter i døgnet når festen var i gang. Veldig lurt for astmaen vil jeg tro ...

På slutten av 2007 meldte jeg meg litt ut av miljøet jeg elsker og det var stort sett kun en kompis som fikk se meg. Jeg var sjanseløs å gå de 150 meterne ned til min fars grav jula 2007.

FullSizeRender
Hvordan stryker man ei bukse med livvidde 176 cm? Jo, man trekker på et og et ben i enden av strykebrettet.

Livsstilsendring

Jeg planla nøye løpet fra 1. januar 2008. Jeg ønsket å kutte ut sukker som jeg betrakter som min verste fiende. Jeg spiste 400 gram sjokolade hver dag, alt i løpet av 10 minutter tidlig på kvelden. Jeg ønsket den deilige rusen sukkeret ga meg. Jeg klarte ikke å kutte alt på en gang og måtte ha gradvis avvenning. Pizza/hamburger fikk jeg først lov til å spise 5 ganger i uka i begynnelsen, så 3 ganger i uka, så 1 gang i uka og sommeren 2008 var jeg for første gang 3 hele uker helt uten pizza eller hamburger. Jeg var vant til å spise slik mat 14-21 ganger i uka. I hverdagen spiste jeg mellom 7000 og 8000 kalorier. De dagene jeg festet var det helt vanlig med mellom 10.000 og 13.000 kalorier.

Første trim januar 2008 var intervalltrening. 2 ganger med 1 1/2 minutt arbeid med støvsugeren på min egen stue med 5 minutters pause mellom intervallene. Støvsugerstanga ble like mye brukt som støtte når jeg "trente". Intensiteten økte og etter litt over 2 måneder klarte jeg å gå tur på litt over 200 meter. Jeg brukte 8 minutter på turen. Den var godt planlagt. Jeg sjekka løypa og fant ut at det var 4 pit-stop på veien. Steder jeg kunne sette nedpå rumpa i 15-20 sekunder før jeg fortsatte. Strømbokser var perfekte da de ikke var for lave, ellers ville jeg ikke klare å reise meg å fortsette turen. Den første turen skjedde 4 mars 2008 kl 01.30 på natta.

I slutten av 2010 hadde jeg tatt av ca 75-80 kilo og var rundt 150 kilo. I 2011 snudde det da jeg mistet fokus. Selv med god støtte fra fysioterapeuten min så kom kiloene snikende på igjen og jeg antar jeg var rundt 190 kilo igjen når jeg høsten 2014 bestemte meg for det smarteste jeg mener har gjort. Jeg var ærlig til mine nærmeste, skaffet meg PT og satte det hele i system. For meg har det vært viktig å være ærlig ovenfor de nærmeste, men samtidig ønsker jeg ingen medlidenhet. Jeg ønsker kun fokus på framtiden og er fullstendig klar over at mine helseproblemer var min egen skyld. Samarbeidet med mine støttespillere og PT Hitman er nøye beskrevet i bloggen og jeg bruker ikke mer tid på det her nå.

Mesterskapsdag og resultater.

FullSizeRender1
Moskusen varmer opp før Hitman entrer manesjen.

Som selvutnevnt mester i planlegging og tilrettelegging hadde jeg selvsagt 1. januar regnet ut hvor jeg ville være vektmessig når jeg tok ferie i juli. Holdt vi vår egen ambisjon om 2.2 kilo hver 14 dag skulle det bli 134.6 kilo fredag 3 juli det. Jeg har tidligere skrevet at den dagen jeg er på 128 tallet så kan jeg erklære meg 100 kilo ned siden "all time heavy". Det betyr for meg at 128.9 kilo holder i massevis. Siste måneden har jeg sett at det faktisk var mulig å klare det før ferien. I ferien er nemlig ambisjonen å "nulle ut". Det betyr å verken gå opp eller ned i vekt. Jeg ønsker å senke skuldrene og ha ferie som alle andre. Coach Hitman har vært en fantastisk trener og sparringspartner hele veien. Når vi for 14 dager siden veide inn til 133.8 kilo foreslo han at vi skulle ha reloadperiode og ingen krav til vektreduksjon denne perioden. Vi skulle gå for 4.9 kilo og 100 kilosmerket i løpet av de neste 6 ukene (3. juli og siste veiing før ferien). Han passet på å minne meg på at kostholdet betyr 70-80 prosent av vektreduksjonen. Vær nøye med kostholdet, hvil godt, få deg god søvn, og tren med senka skuldre var beskjeden han ga meg. Jeg har derfor vært ekstra nøye med kostholdet siste 14 dager og ellers gjort det han har inspirert meg til å gjøre. Første uka har jeg ligget på 2800 kcal, men den siste uka har jeg ligget på 2500 kcal.

Siste treningsuka har vært slik:

  • Fredag 29 mai: Hviledag
  • Lørdag 30 mai: Skogstur 2 timer 40 min, medium+ intensitet
  • Søndag 31 mai: Skogstur 2 timer 40 min, medium+ intensitet
  • Mandag 1 juni: Hviledag
  • Tirsdag 2 juni: Trening Hit The Gym og PT time Hitman, 2 timer 30 min, medium+ intensitet
  • Onsdag 3 juni: Skogstur 1 time 45 min, lett+ intensitet
  • Torsdag 4 juni: Trening Hit The Gym og PT time Hitman, 4 timer 30 min, hard+ intensitet.

Totalt 14 timer 5 min. Jeg har nå trent 133 av siste 155 dager og har ca 265 timer totalt trening siden 30 desember.


Videointervju.

Finalen:

Jeg våkna tidlig torsdag 4 juni. Usedvanlig gira og opplagt. Jeg ønsket ei knall økt på Hit The Gym. Allerede 2 1/2 time før Hitman entret manesjen var jeg i gang. Med tanke på mulige 2 hviledager etter ei skikkelig økt ønsket jeg å gi jernet og samtidig gjøre treneren stolt over innsatsen min. Hitman hadde utsatt treninga en time på tlf kvelden før. Han ønsket å trene selv først slik at vi begge hadde herlig energi den siste kneika på selve "finaledagen" denne perioden. Vi trente samtidig og ga hverandre god energi. Hitman gikk i dusjen når jeg var halvveis og ropte en kommentar:

"Har du noe ønske om hvilken godlukt jeg skal ha på under siste del av treninga"?

Vi skulle ha kondisjonstrening iblandet litt styrke denne dagen. Ingen pauser ble innvilget under hans ledelse denne gang. Det hadde jeg også ytret ønske om. Hitman visualiserte 5 mila i Holmenkollen under hele treninga:

"Gi jernet nå, det finnes bare en Corleone, peis på i motbakken her nå, nå rykker du fra feltet"...

Vi gikk inn til veiing og ble veldig overrasket ...


Videointervju etter 4 timers økt.

Vi veide og der stod det 129.4 kilo. Hææææ? Jeg begynte å kle på meg igjen. Normalt går jeg i dusjen rett etter veiing, men Hitman kjenner meg godt og spurte:

"Hva nå"?

Jeg svarte:

"Er du dum eller, vi peiser på og knuser 100 kilosen allerede i dag, vi trenger en halvtime til, men da må jeg gi meg"

IMG_4222
Hitman lurer Moskusen til siste innsats med "feelgoodprat".

Vi gikk begge i monstermodus og kjørte på, nå eller aldri følte vi akkurat der og da, men selvfølgelig ventet ingen straff om vi ikke klarte det". Vi kjørte intervall på elipsemaskina siste 20 minuttene. Jeg kommanderte Hitman til å sette seg på en "barkrakk" rett foran meg og bare snakke om "feelgood" ting. Han pratet om badestrender, hva fint kan vi se på badestrender en varm sommerdag, det er det eneste jeg husker som er verdt å huske. Han måtte sitte foran meg og se på meg hele tiden mens praten gikk konstant.

Vi gikk inn til veiing og presenterer følgende tall:

IMG_4223

Vekt: 128.8 kilo (HURRA)

  • Vektreduksjon siste 14 dager:5.0 kilo
  • Vektreduksjon siste 34 uker: 55.5 kilo
  • Vektreduksjon siden "all time heavy" ca 100 kilo.

IMG_4224
Fettprosent 29.7% Jeg har fortsatt ca 87 kilo igjen med muskler og det er mer enn nok 🙂
IMG_4241
100 kilo ned.

Jeg må takke coachen for en herlig "drive" hele treninga. Vårt samspill er utrolig viktig for å nå målene vi har satt oss. Det er hardt, men vi har det j..vlig moro. Hitman presiserer at slike monsterøkter kun skal gjennomføres av godt trente folk. Jeg er godt trent og tar jeg hensyn til min slitasje både på trening og i hverdagen så er jeg i god nok form til å gjøre dette. Alt handler om planlegging og tilrettelegging. Det er lenge til jeg skal gjennomføre noe slikt igjen, man går ikke Tour de ski for ofte gjennom en sesong. Les innledningen i dagens blogg igjen og tenk at alt er mulig!
IMG_2271
Herlig energi på begge etter trening.

"Ingen blir god alein"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 18298

8

Det å komme ned i nye klesstørrelser er en stor motivasjonstrigger. Jeg har bladd litt i bildearkivet og har lyst til å dele litt av ferden fra 8 XL til dagens XL.
"Naming is power" er et postulat jeg bruker. Vi bruker nickname på de rundt oss, og vi lager beevnelser på mye alt mulig rart...

IMG_2530
"Fit åtter". Jeg klarte nok å legge på meg 5-10 kilo til etter dette bildet og da ble t-skjorta "thight åtter".

I hver klesstørrelse har jeg kategorisert på følgende vis:

Jakker:

Ei jakke som jeg ikke klarer å ha igjen glidlåsen på, men som likevel kan brukes kaller jeg en "åpen" jakke. På det største brukte jeg en "åpen åtter", dvs en jakke i størrelse 8 XL som jeg ikke fikk igjen glidlåsen på. Når jeg gikk ned i vekt og fikk på meg jakka kalte jeg den for en "lukka åtter"

T-skjorter:

I t-skjorter har jeg 3 benevnelser, nemlig:

Thight: T- skjorter som kan brukes, men som er trange å få på.
Fit: T-skjorter som er helt passe og behagelig å gå med
Kjolete: T-skjorter som er blitt for store, men som kan brukes til nød, f eks trening. Kjolete føler jeg er meget god beskrivelse for det er et godt tegn på at man går ned i vekt. T-skjorta begynner etterhvert "å bli lang" og det er et godt tegn på at det er "kortere veg" fra skuldrene ned til midja ...

IMG_2580
"Thight sekser". Bilde fra 6 oktober 2014. Første tur med Hitman og grunnlaget for å starte blogg. Link til første blogginnlegg.

Jeg elsker "naming" og så lenge det hjelper meg i motivasjonen bruker jeg det for alt det er verdt! Det har vært en stor fordel å kjøpe klær hos leverandører som er spesialist på store mennesker. Det gjelder nok både om man er stor "bortover" eller "oppover". Leverandører som prøver seg på store størrelser og som regel er vant til å lage klær for folk i "normal" størrelse har en lei tendens til å feile stort. De lager ofte jakker eller t-skjorter for korte, og i bukser og shorts har de ikke nok "livhøyde". Det er ikke fint og kult å ha "rørleggersprekk" allerede når man står oppreist, eller at livhøyden er så lav i buksa at vomma henger ut under t- skjorta fordi man må feste buksa under magen. Jeg trekker ikke buksa opp like under "brystene" bare for å ha sagt det, men liker å ha festa buksa like under navlen slik som alle andre kjekke mannfolk 🙂

Kjolete sekser
"Kjolete sekser". Bilde fra 23 oktober 2014.

Lukka og alt for stor sjuer
"Lukka og alt for stor sjuer". 31 oktober 2014.

Fra thight åtter til fit ener!

Jeg kommer fra en verden der jeg brukte "thight åtter" i t skjorte og "åpen åtter" i jakke. Mine leverandørerer leverte ikke større enn dette selv om størrelser for store folk har litt større "vingespenn" enn for "normalvektige. Nå bruker jeg "fit ener" i t-skjorte og det betyr XL, og som er behagelig å gå i det. Klesmerket jeg bruker nå går bare fra XL til 8XL. En XL i denne varianten tilsvarer nok en mellomting av XXL og 3XL i andre klesmerker. Snart åpner det seg en ny verden for meg på klesmarkedet.

Fit treer
"Fit treer". 13 mars 2015. Her bilde sammen med PT Kristine Storrø fra Fønix treningssenter.

Fit toer
"Fit toer". Fra Hit The Gym 25 April 2015.

Thight ener
"Thight ener". Bilde fra Hit The Gym 25 mai.

Siste månedene har det rast unna med klesstørrelser. Det er selvfølgelig ikke billig å bytte så mye klær, men jeg tenker slik at jeg har bytta ut en bytur i måneden med å kjøpe meg klær annenhver måned. Det er samme kostnad rundt regnet. Jeg kjøper selvsagt nesten bare treningsklær nå. Å kjøpe så mye finklær vil være bortkastet. Litt har jeg heldigvis hatt i skapet. 10-15 års gamle dresser har vært fine å ha underveis. Jeg brukte mest svart uansett. Nå er det derimot slutt på de gamle dressene. Jeg er nå mindre enn jeg var for 21 år siden...

Fit ener
"Fit ener". Fra trening tirsdag 2 juni på Hit The Gym.

"Naming is power"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 6531