Hopp til innhold

3

Som mange kanskje har fått med seg er jeg i sommermodus nå. Ingen jakt etter resultater, og kan ha senka skuldre slik som alle andre har når det er ferie. Jeg har likevel noen kjøreregler som jeg har planlagt før ferien startet. Jeg har lovt meg selv at jeg skal spise sunt, og jeg skal trene minst 4 timer siste 7 dager uansett hvilken dag jeg regner fra. Jeg unner meg alkohol ved passende anledninger, men må passe på slik at jeg ikke konstruerer anledninger i hytt og pine. Snart 14 dager siden forrige veiing og så langt har dette gått meget fint.

En ny hverdag!

Denne sommeren har jeg virkelig fått erfare hvordan livet har har endret seg. Jeg trenger ikke extention (ekstra belte) på fly. Jeg svetter mye mindre når det er varmt, og det er ikke lenger noen problem å stå i kø på flyplasser pga fysisk form. Det var heller ingen problem å legge ned spisebrettet foran magen på flyet selv om det ikke var god plass. Ved nærmere ettertanke er det vel få som har meget god plass mellom spisebrettet og magen...

Å gå opp stigen opp fra badebassenget er hur lett som helst. Når jeg var over 200 kilo var det slett ikke noen selvfølge å bade da jeg ikke ante om jeg kom meg opp av bassenget igjen. Vi tilbringte 5 hele dager i Krakow. Rundt hele torvet var det sikkert 40-50 restauranter og jeg kan berolige coachen om at jeg ikke prøvde alle 🙂 Det som var mer hyggelig var at jeg kunne prøve alle restaurantene HVIS jeg ville, og ikke bare de 5-6 med stoler uten armlener. Mange restauranter har dog stoler uten armlener i "back up", men det var ikke tema nå.

Hodet mitt husker meget godt hvordan livet var i "glansdagene". Fra Hard Rock Cafe og til døra på hotellrommet var det ca 300 meter. Den distansen gikk ikke jeg uten minst 3 pit-stop på veien, sannsynligvis 4. Når jeg tittet utover torvet nå visste jeg megt godt hvor 3 av disse pit-stoppene ville være. Jeg fikk etter hvert et falkeblikk for slike ting. Når jeg nå tittet utover torvet sa jeg i mitt hode:

"Steinkanten ved vannfontenen, benken ved enden av torvet og i foajeen nede ved resepsjonen".

Det var helt naturlige Pit-stop med 60 og 100 meters mellomrom.

I perioden før 2009 var det meget ubehagelig å komme til nye plasser da jeg ikke kjente "terrenget" godt nok. Jeg kartla derimot alle slike ting umiddelbart. Var jeg usikker så ble det taxi på alle distanser over 150 meter. Det var opplest og vedtatt blant alle mine nærmeste venner. Likevel lot vi aldri det gå utover humøret i hverdagen. Både jeg og mine venner "aksepterte" situasjonen" og levde derfor deretter. Nesten alltid når jeg kom etter i en taxi på en restaurant hadde mine venner fikset plass ved enden på et bord, stol uten armlen og kort vei til toalettet. Restauranter med lang trapp på vei til do ble underkjent. Ofte hadde jeg sendt ut "speidere" for å sjekke slike ting på forhånd. Var alle ting på stell dampet moskusen ofte mest av alle i det lystige laget...

IMG_4546
Istedenfor pit-stop hoppet jeg opp på steinkanten ved vannfontenen med et stort smil!

Trening! 
FullSizeRender1
Fra onsdagens treningsøkt på toppen av Granåsen.

Vel vitende om den selvpålagte regelen om minst 4 timer trening siste 7 dager så stod jeg opp kl 05.55 tirsdag morgen for å trene før hjemreise. De fleste vet hvordan det er å motivere seg for trening etter å ha reist halve dagen. Godt er alt som gjort er gjort tenkte jeg, og havnet på 4 timer og 5 min trening når vi regner fra tirsdag og bakover. En god bieffekt var strålende humør på hjemreisen 🙂

Trening siste 7 dager:

  • Fredag 10. juli: 30 min svømming. Lett intensitet
  • Lørdag 11. juli: Hviledag.
  • Søndag 12. juli: 1 time 20 min styrke, cardio og svømming. Medium minus intensitet
  • Mandag 13. juli: Hviledag.
  • Tirsdag 14. juli: 1 time cardio, styrke og svømming. Lett + intensitet.
  • Onsdag 15. juli: 2 timer 40 min totalt, skogstur avsluttet med gressklipping. Medium+ intensitet
  • Torsdag 16. juli: 2 timer 10 min, skogstur, medium intensitet.

7 timer 40 min trening siste 7 dager og ca 332 timer trening siden 30 desember. Det gjelder for meg å ha noen lange økter innimellom nå på sommeren som lettere bringer meg innen "regelen". Jeg har strengt kostholdsregime nå i 3 dager før helga.

FullSizeRenderfremhevet
Torsdag stod jeg opp til en jævla misnøye over været vi har i Midt-Norge på sosiale medier! Glimrende tenkte jeg. Været får jeg ikke gjort noe med. Feil fokus, bortkasta energi!

Fra slutten av juni til begynnelsen av august benytter jeg regnvær, og/eller kaldt sommertemperatur til å gå i skogen. Ingen insekter eller fluer å se, kun frosker og en glad moskus. Selvsagt også noen tøffe mennesker som gjorde akkurat slik som meg ?

Ferden gikk fra Flatåstoppen-langs Leirsjøen og til Rønningen! Jeg elsker terrenget langs Leirsjøen ( venstre side for demningen spesielt). Perfekt for motorikk og mye tyngre enn hva folk tror. Regnbløtt gir ekstra utfordringer. Motorikk var en av mine store svakheter som ekstremt overvektig. Det er det ikke lenger.

collage
Slikt terreng er fantastisk for å trene motorikk.

"Du lure itj et luring"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 1870

4

Jeg er nå i sommermodus, men det betyr ikke at jeg har tenkt å slå av motoren helt. Jeg har en forpliktelse ovenfor meg selv å trene mellom 4 og 8 timer i uka selv om jeg er i feriemodus. Det er stor forskjell fra det å trene mellom 11 og 17 timer i uka, og over halvere antall treningstimer. Intensiteten på hver økt skal også være lavere enn i "sesongen". Jeg akter å smake litt på livet jeg ønsker å ha den gangen målsetningene er nådd. Målet er å holde meg i generell god form og ha en funksjonell kropp i hverdagen.

Hva antall kalorier gjelder så øker jeg døgnrasjonene fra ca 2600 kalorier til ca 3100-3200 kalorier i hverdagen. Jeg har hvilestofforbrenning på ca 2800 kalorier (regnes ut fra muskelmasse og kroppssammensetning) og vil da likevel gå ned litt i vekt de dagene som er ordinære og kanskje ha et energiinntak som ligger over de dagene jeg koser meg litt ekstra. Målet i sommer er som sagt "å nulle ut", dvs verken gå opp eller ned i vekt.

Når denne bloggen deles så er jeg på 5 dagers ferie i Krakow og det eneste kravet jeg hadde til organisatoren av turen var at det måtte være treningsfasiliteter på hotellet vi bor på. Jeg har nemlig som ambisjon å trene minst 2 økter på turen, men med lavere intensitet enn vanlig. Jeg ønsker å trene for å skape "entusiasme i kroppen". Med entusiasme i kroppen tror jeg fast bestemt at ferieturen blir enda bedre. Jeg har også bestemt meg for å spise sunt, men god mat under ferien. Det betyr i hele juli. "summetone" skal jeg selvsagt også unne meg, men ikke slik som i glansdagene da det ofte var ville moskusfester på sommerstid.

Mitt tips for trening nå i sommer er å gå ute i naturen nå det er vind eller regn for da slipper man fluer og insekter som ellers er meget innpåslitne i juli måned. Når det har vært sol så har jeg heller trent inne, men selvsagt ikke like lange økter som da jeg er midt i "sesongen".

FullSizeRenderare
Mandag gikk vi i nesten 2 timer og det var regn hele veien. I 20 grader var dette bare helt herlig. Vi lærte tidlig på skolen at vi er vanntette.

På søndag startet første treningsuka i sommerferien og siden har jeg trent følgende økter:

  • Søndag 5. juli egentrening Hit The Gym, 1 time 35 min, medium minus intensitet
  • Mandag 6. juli, skogstur 1 time 50 min, medium minus intensitet
  • Tirsdag 7. juli skogstur 2 timer 55 min, medium minus intensitet
  • Onsdag 8. juli egentrening Hit The Gym 1 time 25 min, medium minus intensitet.

Torsdag er det avreise og jeg har derfor innvilget meg hviledag både torsdag og fredag. Jeg er allerede langt innenfor de krav jeg har satt til meg selv første ferieuke. Det er ikke lurt å slå av motoren helt selv om det er ferie!

Jeg ønsker dere alle fortsatt god sommer.

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme" (i kroppen 🙂 )

Corleone

Hits: 1389

6


Et intervju før sesongens siste mesterskap.

I skrivende stund (onsdag kveld) er jeg meget fokusert på siste veiedag før sommeren. Jeg lever litt sånn "toppidrettsutøver aktig" den siste uka. Lange treningsøkter, obligatorisk hvile etter trening (spesielt for mine knær og hofter), god søvn og det viktigste av alt, nemlig riktig kosthold. I "min idrett" er hovedmålet å gå ned i vekt samtidig som vi ønsker jeg skal bevare mest mulig muskelmasse på ferden. Jeg må passe på at jeg trener variert og at det gjøres med glede. Det vil si jeg bør ha godt humør på ferden.

"Den dagen det ikke er moro lenger er man ferdig"

Sitat Gøran Sørloth

Lørdag ettermiddag (27. juni) startet jeg oppbygningen til siste mesterskapsuke for sesongen. Fredag 3 juli er siste veiedag før vi er i gang igjen med nye veiedager i midten av august. Jeg ønsker å gjøre en god jobb, være dedikert både på trening og med kostholdet. Søvn er også viktig og natt til onsdag fikk jeg full score på søvn-appen jeg bruker:
IMG_4468

Dagen før veiing har jeg derimot aldri oppnådd full score på appen. Det er ikke lett å sove helt perfekt natta før "konkurranse".

FullSizeRender
Jeg elsker å bruke naturen i treningsarbeidet.

Jeg vet at rekorden min for antall treningstimer på ei uke (7 dager på rad uavhengig av starttidspunkt) er 15 timer 15 min fra i vinter. På lørdag bestemte jeg meg for at jeg ønsket å prøve og slå denne rekorden. Sammen med riktig kosthold vil da sannsynligvis konsekvensen være at jeg klarer målet mitt/vårt på 2.5 kilo på siste periode som denne gang er på 16 dager. Dette må planlegges nøye og jeg kan ikke bare rase avgårde uten mål og mening. Jeg må lytte til kroppen, variere intensiteten og søke det jeg synes er moro. Jeg lovte meg selv at jeg skulle være ultrapositiv denne uka. Det skulle stråle energi av meg når jeg er ute og gjør jobben. Det skal vises for de rundt meg. Trøtt og sliten kan jeg være når jeg er for meg selv og hviler, og da er det svært få som får se meg uansett. Konsekvensen av å være blid til de rundt deg er at du får god energi tilbake. Jeg trenger god energi for å klare de mål vi har satt oss denne uka. Siste dagene før årets viktigste mesterskap slipper jeg kun positive mennesker innpå meg. Jeg antar Ole Einar Bjørndalen har lignende strategi før mesterskap? Han er mitt store idrettsforbilde. Hvorfor ikke gjøre noe av det samme som den beste?

Jeg presiserer at jeg ikke konkurrerer med noen andre enn meg selv. Vi ønsker ikke å sette verdensrekord av noe slag. Alt handler om motivasjon og hvor lenge man klarer å være motivert. Jeg ønsker å kvitte meg med totalt ca 130 kilo samtidig som jeg bygger funksjonell kropp i hverdagen. En ekstraordinær innsats må derfor legges ned for å kunne klare dette i løpet av ca 2 år (siste 85-90 kilo). Jeg var ekstrem i livsstilen på min ferd mot +228 kilo. Jeg satt ikke inne og bare spiste for å si det sånn, men var ute og "levde livet". Livsstilssykdommene holdt jeg stort sett for meg selv. Jeg har drevet med motivasjon i mange år og vet at man klarer å holde et vist tempo i en viss tid før man må slippe opp. 2 år er lang nok tid før jeg ønsker å "leve normalt". Jeg har ikke tenkt å trene + 12 timer i uka når målene er oppnådd. 4-8 timer i uka holder i massevis når målene er nådd. Nye utfordringer vil da møte meg den dagen det skjer. Jeg har et godt nettverk rundt meg og frykter derfor ikke dette. For meg er det bortkastet energi og feil fokus å tenke på det nå. Jobben må gjøres for å komme dit og vi er godt i gang. Vi har derimot snust litt rundt på det med operasjoner av løshud. Vi ligger langt foran skjema, og derfor er det riktig tidspunkt og i det minste prate litt rundt dette. Tipper jeg bestiller legetime til en gang i september og tar en "EU-kontroll" på moskuskroppen. Mer tanker rundt dette ønsker vi ikke å bruke på dette nå.


Treneren intervjuer utøver under siste mesterskap før sommeren:

Trening siste 7 dager:

  • lørdag 27. juni: Skogstur 2 timer 20 min, medium intensitet
  • Søndag 28. juni: Skogstur 3 timer 20 min, medium+ intensitet
  • Mandag 29. juni: Skogstur 2 timer, lett+ intensitet
  • Tirsdag 30. juni: PT og egentrening 2 timer 55 min, hard minus intensitet
  • Onsdag 1. juli: Skogstur 3 timer 5 min, medium+ intensitet.
  • Torsdag 2. juli: Hviledag
  • Fredag 3. juli: PT og egentrening 3 timer 35 min, hard intensitet.

Totalt 17 timer 15 min trening siste 7 dager (ny rekord med 2 timer)

Jeg har nå totalt ca 314 treningstimer siden 30 desember.

Resultater (skrevet fredag ettermiddag):

IMG_4484

  • Vekt 125.0 kilo
  • Vektreduksjon siste 16 dager 5.1 kilo
  • Vektreduksjon siste 38 uker 59.3 kilo
  • Vektreduksjon siden "all time heavy" nesten 105 kilo.

IMG_4485

Denne gang ga Tanitavekta meget positive tall. Der står det "svart på hvitt" at god innsats og dedikasjon betaler seg med gode resultater. Fettprosenten er nå nede på 27.4% og jeg er nå under grensa som betraktes som fedme eller direkte helseskadelig overvekt. Muskelmassen gikk fra 86.8 til 86.3 kilo og det er akkurat 10% av vekttapet denne perioden. I følge coach Hitman er dette strålende. Vi ønsker å bevare muskelmassen så godt som mulig og han anser en ratio på 1 til fire som meget godkjent. Min ratio denne peroden ble 1 til 10 i tap av muskelmasse. Det betyr at vi har truffet blink på kostholdet og treningsarbeidet som er lagt ned var langt over godkjent.

En annen ting som er meget artig er at den metaboliske alderen endelig "rørte" på seg. Jeg har stanget i taket på 58 år siden den dagen jeg endelig ble "Tanitaverdi". Tanitavekta måler kun personer opp til 153 kilo. Tanitavekta vurderer den metabolske alderen maks 15 år opp eller ned fra din faktiske alder. Det finnes verktøy som er enda mer nøye og kan regne i "videre spenn", men vi mener Tanita er nøye nok til vårt formål. Min metabolske alder tok et kvantesprang og nå sier den at min metabolske alder er kun 51 år. Hmmm, jeg er jo bare ungutten plutselig 🙂

Jeg er rasjonell og tenker enkelt i mitt hode. I mitt hode er det derfor 5 kilo muskler, 10 kilo fett og 10 kilo løshud som må bort før målet om 99.9 kilo er i boks.Dette er ingen fasitsvar, men det holder i massevis å tenke slik for meg. Det motiverer meg nemlig, og når alt kommer til alt så er jeg veldig avhengig av motivasjon for å nå de mål vi har satt oss. I begynnelsen av august starter den jobben, i sommer ønsker jeg å "nulle ut".

IMG_4482a
Coachen taper veddemål. Jeg skulle holde meg røykfri fra 29 desember til siste veiing 3 juli. Jeg ga coachen 20 i odds. Aldri verden om jeg aktet å tape. Hmmm, en luring denne Hitman, tror det var lurt for helsa mi og 1000 kroner rikere ble jeg 🙂

Jeg vil berømme coachen for fantastisk støtte siden vi startet kartlegging i midten av september i fjor. Først på telefon, så et møte, så noen skogsturer i "trygge omgivelser" før vi satte ordentlig i gang. Hitman kjører Nils Arne eggen stil ovenfor meg, nemlig "kjeft" når det går bra og god støtte når det er motgang. Dette er ingen dans på roser hvis noen tror det. Det er beinhard jobbing og dedikasjon som må til for å få ekstraordinære resultater. Jeg var ekstrem i min livsførsel på veg mot +228 kilo, og jeg har vært ekstrem på veien tilbake. Alt ivaretatt med gode innspill fra andre PTer på Hit The Gym, og gode råd om kosthold fra Livstilsklubben i samme lokale. Hitman har vært min gode ledsager, inspirasjonskilde og rådgiver. Motivasjon må likevel komme fra meg selv, ALLTID!

Hvis noen tror vi har drevet rovdrift på kroppen og hodet mitt så må de tro om igjen. Jeg har aldri hatt det så bra i livet som nå. De som er tett innpå meg vet dette godt, og det er det eneste jeg bryr meg om i mitt "rasjonelle hode". Jeg har møtt mange mennesker på denne ferden. Noen lurer på om kostholdet jeg har er "bra i lengden" og om det er farlig å trene så mye. Jeg kan bare si at det kostholdet jeg hadde var dødelig, og hvis man er godt trent er det ikke farlig å trene så mye. Jeg er meget godt trent "kilo for kilo" så da er det ikke farlig. Jeg betrakter meg selv som en godt trent mosjonist. Mine inspirasjonskilder til kosthold har levd slik i ca 20 år og friskere mennesker kjenner ikke jeg. For meg så ser det meget positivt ut i et 20 års perspektiv i hvert fall 🙂

Jeg har blitt kontaktet av mange for råd om vektreduksjon. Alt for mange klager på sykdom, ingen å gå tur med, for dårlig forbrenning osv. Med full respekt for de som har disse plagene så er det likevel alt for mye syt der ute. Det virker som alt for mange av de jeg møter har problem med forbrenningen eller andre plager, og da går ikke regnestykket opp for meg. I følge statistikker så er det ikke så mange prosent som har slike sykdommer, eller så har jeg vært meget uheldig med hvem jeg har møtt. Jeg har blogget om flere personer til tross for alvorlig sykdom, avhengighet, eller andre bremseklosser lever et sunt og aktivt liv. De er mine store inspirasjonskilder og jeg er glad jeg har møtt hver eneste av dem. De har gitt meg motivasjon i bøtter og spann. Det er fint å ha noen å gå tur med, men den dagen man er helt avhengig av det for å komme seg ut er det nesten umulig å nå noen langsiktige mål. Jeg gjentar nok engang at jeg har full respekt for de som har sykdom av noen art, men jeg tror nok flere må gå i seg selv for å oppnå de mål man ønsker på ulike felt her i livet.

11694409_10153472294082174_243481523_n
Nesten 105 kilo borte.

Nå er moskusen i "sommermodus". Jeg reduserer treningen til mellom 4-8 timer i uka, jeg skal spise sunt, men summetone skal jeg unne meg imellom.

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone … fortsett å lese «Veiedag 3 juli!»

Hits: 4486

1

"Ingen blir god alein" er det postulatet jeg oftest skriver i bloggen. Uten gode støtttespillere er man nærmest sjanseløs i å lykkes med hva det enn måtte være. Jeg likte setningen til Hitman i hans siste blogg svært godt:

"Uten støttespillere og folk rundt deg til å dele gledene i livet med er det bare trist og platt."

Slik er det også for meg og den dagen jeg skjønte dette fullt ut så hadde jeg sjanse til å nå de mål jeg og coachen har satt på vegne av helsa mi. I belønning får vi et blomstrende vennskap som vi drar nytte av i de ulike utfordringene vi ellers har i livet.

Jeg har framhevet mange av mine støttespillere siden starten av bloggen, alle viktig på hver sin måte. I bakgrunnen har jeg en utrolig viktig støttespiller som har vært meget anonym for folk flest. Ut fra mitt ståsted er han et geni på data og tekniske løsninger. Han kjenner meg svært godt og vet hvordan jeg tenker og kjenner til mitt ambisjonsnivå på ulike felt. Han kommer ikke fra biljardmiljøet og det er godt å få innspill og råd "fra utsiden"!

ModeraTorInge!

Bloggens moderator (og administrator) heter Tor-Inge Johansen og vi vokste opp i samme borettslag. Han er 2 år yngre enn meg. Vårt vennskap vokste seg solid i voksen alder (etter vi ble 20 år). I ungdommen drev jeg stort sett på med idrett, mens jeg antagentligvis betraktet han som en datanerd. Ikke det at han ikke er interessert i idrett, men da jeg var tidlig tenåring så mente jeg vel at de som ble god på data var "litt sære". Hva i all verden skal vi bruke data til annet enn å spille spill var mitt synspunkt. Først da jeg ble tidlig voksen fant jeg ut at jeg likte denne datanerden ikke bare godt, men svært godt.

FullSizeRender3
Hvem trodde at datanerder ikke fant på sprell i skogen? Her ved Lavvoen på Vådan.

Han har mange ganger vært oppgitt over mine svake kunnskaper i data, men likevel har han stilt opp gang etter gang for å hjelpe både meg og biljardklubbene jeg har vært involvert i. Han har laget uttalige innbydelser og løsninger på data og han har vært så grundig i sitt arbeide at jeg enkelte ganger nesten har fått gnagsår i rumpa. En uskreven regel har nemlig vært at jeg må sitte ved hans side når han jobber med noe jeg har svært lite kunnskap og interesse for. Det blir litt sånn som om jeg måtte se oppe i bilmotoren mens bilmekanikeren har service på bilen. Nå er det likevel slik at det er mine ideer han hjelper meg med og stiller opp for, så da må jeg nok bare være flink bisk og sitte ved hans side. I forhold til bloggen så slipper jeg nå for det meste unna. Jeg sender tekst og bilder og han fikser lay-out. Innimellom møtes vi likevel "over bloggen" og da like mye for prate om andre ting.

Han prater litt med seg selv iblant mens han driver på med tekniske løsninger. Han bruker faguttryk som jeg ikke skjønner noen ting av. Jeg aner simpelthen ikke om han har problemer eller har full kontroll så for noen måneder siden måtte jeg bare spørre om han fikk til det som han skulle gjøre. Han ga meg et blikk som ikke kunne misforståes og kontret:

"Har jeg noen gang ikke fått til det du har spurt om"?

2 minutter etter var problemet løst.

Når det gjelder bloggen er det utrolig viktig for oss å ha en slik støttespiller. Hadde jeg skulle lært meg alt dette ville jeg bruke for mye tid og det ville gå ut over trening og restitusjon. Jeg konsentrerer meg om trening, hvile, restitusjon, søvn og korrekt næring. Helt ærlig blogger vi for at det motiverer oss til å nå de mål vi har satt oss. Bloggen  forplikter oss til å gjøre en god jobb over tid. En positiv bieffekt vil være at andre blir motivert gjennom vårt arbeid. Dette skaper igjen ny motivasjon for oss. I dag skriver jeg de fleste tekstene og har stor kunsterisk frihet. Det samme har Hitman på sine blogginnlegg. Vi må stole på hverandre og svært sjelden  korrigerer vi  hverandres tekster. Den samme kunsteriske friheten har moderatoren fått av oss til å endre dårlige oppbygde setninger, eller at tekstens budskap kan misforståes av de som leser det. Det er godt å ha noen man stoler på 100% i sånn henseende. Tor-Inge har nesten alltid vært den første som har sett de mest utleverende bilder av meg, og vært den første som har lest og hørt de mest intime delene av mitt liv før vi deler det på bloggen. Han er en meget god rådgiver og en mann jeg stoler på. Alle trenger slike personer i livet sitt, også jeg. Hvem skulle tro det var datanerden som hadde disse kvalitetene?

FullSizeRender1
Etter litt mas så kom godsmilet og vinnerholdningene fram...

Like før livsstilsendring!

Mot slutten av 2007 var helsa mi så dårlig at jeg meldte meg nesten helt ut av biljardmiljøet. Jeg var mye hjemme, men jeg hadde en spesiell venn jeg brukte en god del tid sammen med. En jeg syntes det var godt å være sammen med og som på en måte fikk meg til å glemme at helsa var på bunnivå gjennom det å bare være en god venn. Jeg fortalte Tor-Inge den gang at jeg hadde tenkt å endre livsstil, men jeg ønsket å gjøre det gradvis og ved nyttår 2008. Han var virkelig en av de som så hvor ille helsetilstanden var. Han bodde den gang i 2.etg i blokk i samme boretslag vi vokste opp i. Jeg måtte parkere bilen så nære oppgangen som var mulig og lovlig. Jeg måtte ha pause på veg opp trappa både i 1 etg og midt imellom 1 og 2 etg. Jeg brukte flere minutter på å ta meg igjen når jeg kom inn i leiligheten. Mens vi så film så måtte jeg oppe å gå flere ganger. Jeg hadde "rastløse føtter" fortalte jeg Tor-Inge.

Hva er det for noe da spurte han meg om".

"Tror det har noe med alt sukkeret jeg har i meg, aner ikke helt sa jeg.

"Vi googler" sa Tor-Inge.

Vi fant vel ikke noe på rastløse føtter i første omgang.

"Hva blir det på engelsk" da sa jeg.

"Hmmm, vi prøver "restless legs" sa Tor-Inge

Ha ha ha ha, latteren stod høyt i taket. Det heter faktisk restless legs sa han videre. Vi leste oss opp på temaet og noen andre livsstilsykdommer som var relevante. At jeg på den tiden hadde vært impotent på grunn av min livsstil i ca 3 år fikk han først vite et par år senere da han hjalp meg med en søknad i forhold til NAV.

Det spesielle og gode med Tor-Inge var at han viste meg respekt uansett hvordan min situasjon var. Han var med på å legge forholdene til rette slik at vi kunne ha det koselig sammen og på en slik måte at jeg fikk en "time-out" fra hverdagen. Vi hadde fokus på godt humør og glede. Han ga meg forståelse for at jeg måtte angripe mine utfordringer på min måte. Uten at han sa det direkte visste jeg at han ville hjelpe meg, ja på sin anonyme og gode måte som han alltid har gjort. Konfronterende og ærlig, men alltid på en god måte. Ikke redd for å si hva han mener, med andre ord ingen dans rundt grøten. Sånt liker jeg svært godt.

FullSizeRender2
God energi og godt vennskap.

Da jeg spurte han om han ble med på tur for å blant annet snakke om bloggen og denne teksten var han seg selv lik:

"Jasså, er jeg verdig å gå tur med deg? Jeg fikk bare gå tur med deg da du var over 200 kilo og det var veldig bra trening for meg såvidt jeg husker"

Der fikk jeg den...

"Ingen blir god alein"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 2475