Hopp til innhold

3

Noe jeg sier oftest her inne på bloggen er at det handler om planlegging og tilrettelegging for å lykkes. Alt for mange stuper inn i sitt livsstilsprosjekt uten å planlegge noe som helst, eller i beste fall planlegger litt, og tror det meste går av seg selv i etterkant. Jeg har gjort denne feilen mange nok ganger når det gjelder helsa og overvekten.

Jeg er enda ikke i mål og er fullstendig klar over at kampen for god helse skal vare livet ut. Slurver man så går man sakte men sikkert tilbake dit man var. Jeg var kjempeflink i perioden 2008-2011. Tok av ca 75 kilo, men begynte å slurve. Ting var ikke så nøye lenger og da snek kiloene seg på igjen. Ikke så voldsomt som i glansdagene, men sett ut ifra en "normal" person var det voldsomt. Ca 1 kilo i måneden la jeg på meg etter høsten 2011. Det blir mange kilo i løpet av 3 år. Jeg trente jevnlig, men langt ifra ofte nok og den intensiteten som kreves. Jeg hadde begynt å slurve med kostholdet og da er vektoppgang uunngåelig.

Spesielt 2 personer inspirerte meg til å ta tak. Jeg tenkte mye på hva de hadde sagt til meg. Begge ga meg følelsen av at det bodde noe i meg selv om de hadde vidt forskjellig innfallsvinkel. Den ene med god hjertevarme og glimt i øyet, mens den andre var brutalt ærlig og som slo meg i magen som en knyttneve. Jeg trengte ny inspirasjon rundt meg. Dette måtte jeg sørge for selv. Oppsøke de som kunne gi meg nok kunnskap om kosthold, og samtidig være sterk nok til å rive ned mine barrierer rundt mat og drikke.

Denne gang var jeg godt forberedt og klar for å ta til meg ny kunnskap. Jeg var nesten i sjokk etter første møtet med Hitman. Husmannskost var ikke for slike som meg sa han frekk og freidig. Det var for tømmerhuggere og bønder som jobbet ute hele dagen, og ikke for en biljardentusiast. Jeg valgte å tro på han, og heldigvis vil jeg si i ettertid. Tidlig bestemte jeg meg for å følge hans råd. Jeg var på veg inn i en verden som var helt ukjent for meg. Mange råd ble gitt fra fjern og nær helt i begynnelsen. Jeg var derimot fast bestemt på å følge de råd som var gitt av de jeg selv hadde oppsøkt og ikke diskutere med noen angående kosthold. Folk får gjøre akkurat som de vil tenkte jeg, og slik tenker jeg fortsatt. Det er bortkastet energi for meg å diskutere slike ting. Jeg følger det jeg/vi har trua på og det har gitt resultater. 70.5 kilo ned på siste 58 uker (115 kilo ned totalt), og av disse har jeg tapt knapt 6 kilo muskler. Det er vi strålende fornøyd med. Muskelmassen er på litt over 84 kilo i hverdagen (noe lavere veiedag da jeg er dehydrert) og det gir en hvilestofforbrenning på mellom 2600 og 2700 kcal. Det betyr en "stor motor" som brenner mye energi samtidig som jeg kan spise mye mat for å ikke føle meg sulten hele tiden. Vi har aldri sagt vi sitter på fasiten for vektreduksjon på en sunn måte, men vi er derimot helt sikre på at det funker for meg. Sannsynligvis vil det også funke for andre.

For å få ekstraordinære resultater krever det stor dedikasjon til prosjektet. Planlegging og tilrettelegging er derfor en stor del av nøkkelen for å lykkes. Jeg skal være helt ærlig å si jeg har noen fordeler som kanskje andre ikke har. Jeg har ingen barn og ekskoner jeg må tilpasse dette til. Det livet jeg hadde var ikke forenlig med kone og barn. Jeg er også så heldig at jeg er 100% ufør pga min tidligere dårlige livsstil. Det betyr ikke i framtiden at jeg ikke kan jobbe. Heldigvis er reglene slik i dag at man kan jobbe selv om man er ufør. Det krever derimot tilpasning og den dagen jeg er klar så skal den utfordringen gå greit. Med "heldig" betyr det at jeg kan frigi masse tid til prosjektet jeg er inne i. Jeg kunne valgt å sitte hjemme i sofaen og motta penger fra NAV resten av livet. Det har jeg ikke gjort, og kan med hånden på hjertet si jeg har aldri jobbet så hardt for noe i hele mitt liv. Når det er sagt angrer jeg ikke et sekund.

FullSizeRender
Bilde fra 23. desember 2014. Denne turen var et blodslit, men en tur jeg høster frukter av i dag.

Det er nok andre som er mer bekymret for at jeg "ikke gjør noe" nå når helsa er så bra. Jeg bruker svært lite energi på dette. Jeg har trua på meg selv, og er ganske sikker på at moskusen skal få nok å henge fingrene i også etter første og andre del av prosjektet er over. Første del av prosjektet antar vi er ferdig innen mars 2016 (vektreduksjonsfasen). Etter dette starter andre del og det vil fort ta 2 år. Det er tiden fra kirurgen erklærer meg for klar for operasjoner til jeg er ferdig operert. Jeg må gjennom 5-8 operasjoner (løshud) med 3 måneders rekonvalens mellom hver operasjon. Første operasjon er tidligst sommeren 2016. Underveis kommer jeg til å jobbe litt. Jeg kommer nok til å holde noen foredrag og drive på med motivasjon. Det er flust av muligheter bare man ønsker å søke etter de.

Selv om jeg er heldig så skal ingen få ta fra meg dedikasjonen jeg har vist. Med utgangspunktet som var har dette vært en beinhard jobb. Jeg har lært meg en helt annen måte å leve på. Det er over 14 måneder siden jeg slurva med kostholdet selv om jeg ved noen anledninger har drukket alkohol. Det er sukker og usunn mat som har vært min last. Å ta en fest er ikke farlig bare det ikke blir for ofte. De få festene jeg har hatt har vært nøye planlagt og er bakt inn i motivasjonen min som belønning. Det viser en "normalitet" i prosjektet at jeg evner å kose meg en gang i blant. Jeg må likevel vise dedikasjon for å nå de mål vi har satt oss.

Fra å fortelle ingenting til å fortelle alt

Jeg kom fra et liv der jeg ikke fortalte noe om meg selv på sosiale medier. Overgangen var derfor stor når jeg bestemte meg for å fortelle "alt". Hovedfokus i bloggen har vært å være ærlig med hvordan livet var, og samtidig formidle hvordan livet endrer seg ved sunt kosthold og aktiv livsstil. De som kjenner meg godt vet jeg liker å planlegge. Jeg ligger jeg flere måneder i forkant med hvilke mål og ambisjoner jeg har. Samtidig mener jeg at jeg har evnen til å være spontan når det passer seg sånn. Variasjon i treningsarbeidet (også kosthold) er viktig og det fordrer ofte spontanitet. Jeg må også lytte til kroppen og derfor har Hitman ofte gjort om treningen slik at det passer inn i forhold til smerter og slitasje jeg har. Det samme ansvaret har jeg selv når jeg trener alene. Ca 2/3 av treningen foregår i egen regi selv om Hitman kan gi råd underveis.


Hitman kom med nye øvelser under trening 26. november. Fokus på funksjonell kropp i hverdagen.

Julehilsen til Karianne Snøan Iversen 23. desember 2014. Det er slike øyeblikk som gjør meg stolt nå i ettertid. Jeg var den gang 163 kilo og hadde tatt av ca 22 kilo siden 9. oktober samme år. Karianne gikk 2 år over meg på Flatåsen ungdomsskole. Hun var godt i gang med sin livsstilsendring før jeg startet og hadde allerede fantastiske resultater. By the way ser hun fortsatt ut som hun går på ungdomskolen.

Hun sendte meg julehilsen morgenen 23. desember og skrøt over pågangsmotet mitt. Svarte tenkte jeg. Da må jeg ut nå også selv om jeg egentlig hadde innvilget meg hviledag. Målet var å sende julehilsen tilbake fra turens "høyeste punkt". Den turen glemmer jeg aldri. Tett snødrev nesten hele turen. Snø opp til knærne. Jeg gikk turen med store smerter i knærne og kink i nakken. Hitman forsikret meg om at det ikke var farlig å gå, bare vondt. Etter 20 min tråkket jeg også over i ankelen når jeg skulle hoppe over en bekk. Aldri i verden om jeg skulle gi meg. Etter turen på 2 timer 20 min måket jeg snø i en time. Selv om jeg var i "julemodus" måtte jeg stå på for langsiktige resultater. På forhånd hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre med godt humør uansett vær og utfordringer. Når jeg endelig kom på badet hjemme knyttet jeg hånden i speilet og brølte:

"YES I DID IT"

IMG_3186
Snø opp til knærne i 2 timer 20 min. Bilde fra 23. desember 2014.

Grunnlaget ble skapt i fjor

I den siste tiden har jeg fått mye skryt og klapp på skuldra for gode resultater.

"Nå har du vært flink i det siste"

"Dæven kor du har tatt av no"

Faktisk er det mye lettere for meg å stå på nå enn det var for 1 år siden. Kroppen restituerer seg kjappere, og jeg kan mye mer om trening, kosthold og restitusjon. Derfor er jeg mye mer stolt over jobben jeg gjorde i fjor. Lange turer på etter hvert både 2 og 3 timer i djup snø opp til knærne, vind og snø piskende mot ansiktet og de fleste gangene helt alene. Det har vært langt ifra smertefritt. Når jeg ble "liten nok" til å hekte på trugene selv så ble det samme gjort igjen og igjen med truger på. Ofte i terreng som er svært krevende. Da ble grunnlaget skapt for de resultatene vi har i dag. På disse turene visualiserte jeg meg selv som "bare" 140 kilo. Jeg drømte meg vekk samtidig som svetten rant i all slags vær. Å være under 120 kilo var alt for fjernt den gang så det brukte jeg ikke energi på. Beinhard jobbing og dedikasjon har brakt meg til siste veiing på 113.8 kilo. Det er jeg f..en så stolt over. Ja selv om jeg er en heldiggris...

IMG_3318
17. januar ble Karianne med på trugetur. Et stort delmål ble nådd like før. Nemlig å få til å feste trugene på føttene. Det går nemlig ikke når man er i fase 3 som overvektig!

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone

Hits: 3543

6

Da var det altså klart for ny veiedag, og vi skulle få svar på om vår langsiktige strategi betalte seg eller ikke. Uten å vite det sikkert så tror jeg jeg hadde samme følelsen som mange idrettsutøvere har før de går første renn i et mesterskap. De skal endelig få svar på om forberedelsene og oppkjøringen de har valgt har vært riktige. Jeg har brukt Petter Northug i min visualisering uten at jeg egentlig har visst hva som foregår inne i hodet hans i forkant og under mesterskap.

Sånn vektreduksjonsmessig hadde kurven flatet ut utover høsten. Dette er helt sikkert naturlig, og jeg har blitt advart mot dette fra andre som har vært igjennom lignende før. Jeg ønsket å pushe grenser for å bli sterkere mentalt. Forhåpentligvis ville resultatene komme i etterkant. Jeg skapte min egen modell av "helvetesuka" Coachen støttet startegien fullt ut, men hadde noen advarsler i forkant:

"Du må være flink på hvile/restitusjon, unngå forstyrrende elementer, og ikke minst fokuser på søvn. Uten nok søvn og hvile vil det gjøre vondt verre. Kosthold vet du er viktig og hvilke regler som gjelder. Det er IKKE sikkert du får umiddelbare resultater selv om du trener aldri så mye"

Hitman.

Ambisjonen var på 20 timer med høyere intensitet enn tidligere. Jeg klokket inn på 21 timer blank. I ettertid skal jeg innrømme det var beinhardt. Vondt i hele kroppen. Jeg var beredt på å avbryte hvis vi vurderte situasjonen som "too much". Forrige mesterskapsdag trente jeg med vondter allerede fra første sekund og hele økta igjennom. Normalt slipper de taket når endorfinene tar tak i kroppen, men ikke denne gang. Etter forrige mesterskapuke har jeg "sluppet opp" for å bygge overskudd selv om jeg ga alt i denne mesterskapsuka og veiedagen (19. nov).

For over ei uke siden bestemte jeg meg for hviledag før mesterskapsdagen. Planen var å ha overskudd til å knuse på når det virkelig gjaldt. For å trene så lenge som jeg gjør selve veiedagen gjelder det "å lure seg selv" til å føle at man ikke trener så lenge. Jeg tenker et kvarter av gangen, bytter øvelser og steder i lokalet for å få nye inntrykk og ny motivasjon. Er det "kjentfolk" i lokalet lurer jeg de med på en prat slik at tiden går uten at jeg merker det.


Video før trening med Linda På Kroken.

På besøk i Trondheim og for å være fordragsholder på et livsstilsseminar, så var jeg svært offensiv og inviterte Linda På Kroken til å være med på oppvarmingsdelen denne gang. Hun er opprinnelig fra Lillehammer, men nå bosatt i Tromsø. 40 år, eller "førti og et halvt" som hun sier selv. Har drevet med mange ulike idretter og liker å utfordre seg selv. Syklist er det hun har vært lengst. Vært en av de beste syklistene på landevei og terreng i nordnorge i flere år. Har løyperekord fortsatt på et ritt i Tromsø inkludert velt...
Måtte kutte syklinga pga 2 prolapser i ryggen for 2,5 år siden. Startet med Crossfit for ca 2 år siden. Bygde seg saaaakte opp, teknikk og kontroll først! Deltok på "Open" 2015 og ble da "Fittest in Norway" i sin aldersklasse 40-44. Nr 36 i Europa av 460 deltagere. Har trent vektløfting i Crossfit treninga si siden i vår/sommer med distansecoaching av Hitman.

Siste 14 mnd har hun gått ned ca 8 kg fett og bygget 2,5 kg muskulatur på et mindre kaloriunderskudd hver dag, og med fokus på proteiner. Dette er kunnskap jeg svært gjerne vil ta del i, og å få formidlet dette under "treningsrus" er fantastisk. De første 2 1/2 timene ble "lurt unna" på en halvtime.

"Du lure itj en luring"


Videointervju under trening.

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Fre 13. nov: Hviledag
  • Lør 14. nov: Skogstur Skaun med trimgruppa 50 min, feelgoodtrening Hit The Gym 1 time 30 min, totalt 2 timer 20 min medium intensitet.
  • Søn 15. nov: Skogstur med følge, 2 timer 35 min, medium minus intensitet
  • Man 16. nov: Skogstur alene, 2 timer 20 min, medium minus intensiet
  • Tirs 17. nov: Egentrening samt PT Hitman, 3 timer 30 min medium pluss intensitet.
  • Ons 18. nov: Hviledag
  • Tors 19. nov: Veiedag, 4 timer 15 min, hard intensitet (totalt).

Totalt 15 timer siste 7 dager. Jeg har trent 557 timer siden 30. desember. Det ble altså 15 timer denne uka, men mesterskapsuke er mesterskapsuke, og da gjelder andre regler.

Resultater

På trening forrige uke gikk det ei "kule varmt" under treninga med Hitman. Vi har begge ambisjoner og han hadde også gjort sine betraktninger. Med en flatere kurve sånn vektreduskjonsmessig så dobbelsjekka han med meg om jeg telte kalorier riktig.

"E du sikker på at du teller riktig nå da?"

"JA, jeg er sikker, ferdig snakka. Jeg veier ikke maten, men jeg er rimelig sikker ja"

"Du bruker mer tid på sosiale aktiviteter nå enn før, det er det vel ingen tvil om"?

Da lyste det av øynene mine. Jeg antar Hitman så "svartauan" i meg. Jeg var i treningsrus og da er jeg ikke nådig. Egentlig ble jeg tatt på senga av det jeg følte var en utidig kommentar der og da. Vi gjorde likevel ferdig treninga med god energi, men på kvelden sendte moskusen ei rakrygget melding til coachen.

" Jeg lever inne i dette prosjektet hver eneste dag. Jeg er superdedikert, men slett ingen maskin. 2 festhelger på 4 måneder viser normalitet i prosjektet. Jeg er ingen utøver du stenger inne på fjellet i åresvis slik de gjør i Kina. Vi har fantastiske resultater sammen og det skal vi fortsette med. Ja, jeg teller kalorier riktig. Jeg har ikke plutselig mistet denne kunnskapen. Jeg velger å tro det som har vært riktig hittil fortsatt er riktig. Du må ha mer is i magen. Du må ha tillit til utøveren din. Jeg har tidligere sagt at jeg varsler deg hvis jeg slurver og det står jeg fortsatt for. Når det er sagt så vil jeg ikke bytte deg med noen. Du er "perfct match" for meg. Jeg gleder meg til hver eneste trening"

Nye øvelser på veiedagen. Fullt fokus!

 

Resultater:

vekta
Bilde av vekta 113.8

Vekt: 113.8 kilo
Vektreduksjon siste 25 dager: 4.0 kilo
Vektredukskjon siste 58 uker: 70,5 kilo
Vektreduksjon siden "all time heavy": 115 kilo.

Denne veiininga førte til et "skred" av resultater på Tanitavekta. Fettprosenten gikk ned fra 26.2% til 24.7%.

fettprosent
Fettprosent 24.7. Med 8-10 kilo løshud er egentlig fettprosenten i realiteten mye lavere.

Den metabolske alderen er nå på 45 år. Altså litt over 1 år mer enn det jeg egentlig er. Det gir meg energi over å tenke på hvilke tall jeg hadde hatt her uten løshuden!

I tillegg nådde jeg mitt fjerde største delmål, nemlig over halvering av kroppsvekt. Jeg har rangert delmålene slik:

1. 99.9 kilo
2. Over 100 kilo ned (128,9 kilo)
3. Komme under 150 kilo
4. Halvering av kroppsvekt (under 114.5 kilo)

Med til historien hører også med at jeg først veide inn til 114.2 kilo etter 3 timer 55 min. Linda var med under veiing. Hun ville se hvordan vi veide sa hun. Jeg er ikke sjenert så det var helt greit. Hitman sa følgende:

"Du har nevnt 113.9 kilo til meg, skal vi gå for den? 10 min til på elipsemaskina så har vi den"

"Vi tar 12 min sa jeg, æ e klar"

Så var det å kle på seg blaute treningsklær, sette igjen vannflaska, og peise på. Linda var med hele siste halvtimen. Da vi gikk ned til siste veiing sa jeg til Linda:

"Jeg dropper underbuksa på denne veiinga så det er opp til deg hva du vil"

"Jeg står over" var det eneste hun sa...

hoyredelavdobbeltbilde
Gleden i øynene mine kan ikke misforståes...

Jeg må tilføye at jeg og Hitman inngikk en avtale før veiedagen. Hvis jeg ikke produserte resultater skulle han få lov til "å ta" meg i bloggen. Hvis det motsatte skjedde så skulle jeg få "ta han". Denne avtalen trigget meg til å gjøre "alt" riktig de siste dagene. Hitman jeg tok deg, men du gjorde jobben din, og det er jeg glad for. Det er knapt 6 kilo igjen til vi føler oss kvalifisert for å møte opp til kirurgen for ny evaluering...

Jeg er stolt over å skrive dagens avslutningspostulat:

"Who dares wins"

Corleone

Hits: 4391

1

Det er hele 9 dager siden forrige blogg! Det betyr ikke at jeg har mistet fokus på kosthold og trening, snarere tvert imot. Jeg ligger flere månder fram i tid når det gjelder planlegging av løpet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hver dag, men jeg vet hvilke delmål jeg/vi har satt oss, når jeg skal på sosial helg med venner, eller en reise for å koble ut og samle ny motivasjon og inspirasjon. Trening blir planlagt minst ei uke fram i tid. Siste uka har jeg hatt mer enn nok å gjøre med biljardsporten der jeg fortsatt har mine verv, dog har jeg mye mindre fokus på dette nå enn før.

"Who dares wins"

Jeg avsluttet forrige veieblogg med postulatet "who dares wins". Det betyr enkelt og greit: Den som våger vinner! Jeg satte treningsrekord på 21 timer på ei uke (inkl 1 hviledag), og 37 timer i løpet av 14 dager. Det er nesten 40% mer enn det jeg har trent tidligere i år, og med høyere intensitet. Coach Hitman advarte mot mulighet for manglende resultater på kort sikt, men vi har begge hatt trua på de langsiktige resultatene. Han fikk rett i sine antagelser. Jeg gikk opp 1.4 kilo, men fettprosenten gikk ned fra 26.5 til 26.2. Vi har fortsatt klokketro på opplegget. Jeg elsker oppkjøringen til Northug før OL eller VM. Kjører beinhardt fram til 14 dager før mesterskap, kommer langt ned på resultatlista i siste testrenn, for så å ta revansje i de viktige konkurransene. Det er min innstilling og vår ambisjon. Det langsiktige målet er alltid det viktigste.

Med min egen spesialdesignende "helvetesuke" var ambisjonen resultater på lang sikt, samt å bli sterkere mentalt. Det var beinhardt både psykisk og fysisk. Kun fokus på trening, kosthold, Hvile/restitusjon og søvn i ei hel uke. Ekstra fokus på godt humør, og jeg var meget bevisst i å omgi meg med folk som ga meg positiv energi. Jeg sleit med søvnen da uka inneholdt mye smerter i mine knær, legger og hofter. Jeg hadde på en måte "vondt over alt", men ikke "farlig vondt" hvis dere skjønner hva jeg mener.

Hitman har anbefalt nesten halvering av treningsmengden (i forhold til rekorduka), og jeg kjører det løpet fram til midten av desember. Det betyr mellom 10 og 13 timer i uka. Det har allerede gitt resultater i overskuddet. Jeg har mindre vondt enn på lenge, restituerer meg raskere, og jeg er sterkere i nær sagt alle styrkeøvelser. Planlagte treninger på 2 til 2 1/2 time føles som ingenting. Positive opplevelser gir selvtillit. Jeg føler meg sterkere mentalt, punktum! Om det gir resultater på vekta torsdag 19. november er jeg meget spent på. Jeg velger å ha trua til det motsatte er bevist...

FullSizeRender
Granåsen brukes flittig i treningsarbeidet. Her fra mandag 9. november.

Med mindre kropp og mindre trening krever også kroppen mindre næring. Forrige periode lå jeg på ca 2850 kalorier i snitt i døgnet. Nå ligger jeg på ca 2600 kalorier.

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Lørdag 7. november: Hviledag
  • Søndag 8. november: Feelgodtrening Hit The Gym, 1 time 30 min, medium intensitet.
  • Mandag 9. november: Skogstur alene, 2 timer 30 min, medium minus intensitet.
  • Tirsdag 10. november: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 45 min, medium pluss intensitet.
  • Onsdag 11. november: Spinning inkl oppvarming og tøying, 1 time 25 min, medium intensitet.
  • Torsdag 12 november: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 25 min, medium pluss intensitet.
  • Fredag 13. november: Hviledag.

10 timer 35 min siste 7 dager. Totalt 543 timer siden 30. desember. Jeg har lagt inn ny hviledag onsdag 18. november. Jeg ønsker å ha overskudd til mesterskapsdagen for da skal jeg knuse på!

Jeg avslutter dagens blogg med ei oppskrift. Jeg er stolt over framgangen på kjøkkenet. Jeg er ingen Hellstrøm, men det holder i massevis. Denne gang laget jeg ei hel form. 2 stk til bords på torsdag samt at det var igjen til 2 mellommåltid på fredag.

Grillet laks med tilbehør:

IMG_5253

1000 g laks ca 2000 kcal
300 g reker ca 175 kcal
5 medium egg ca 375 kcal
ca 1 dl matfløte ca 125 kcal
ca 8 cl fløtesaus ca 100 kcal (hjemmelaget)
Grønnsaker, en hel blomkål, en hel brokkoli, 250 g gulrøtter, en paprika og 2 chili. Tja, skal vi si 225 kcal for å si det enkelt. Totalt 3000 kcal.

Blomkål, brokkoli og gulrøtter kokes "al dente", dvs med litt tyggemotstand. Kok opp vann, ha i salt. Ha grønnsakene i i 10 min (da har det begynt å småputre igjen i vannet).

Laksen saltes og pepres på begge sider. Jeg bruker kun peppermix som inneholder 20% salt. Pensler laksen med fløtesausen (med lite mel) som er laget på forhånd. Jeg har masse små bokser med føtesaus i fryseren og tar opp etter behov (3-4 cl i hver boks).

Spre 1 dl matfløte utover i forma. Del eggene, chilliene (kuttes først) og paprikaen jevnt utover i forma. Spre grønnsakene på toppen. Settes midt i ovnen på 190 grader i 20-25 min.

IMG_5256
Bilde før grønnsakene legges over.

4 saftige måltid for en moskus, og gjerne 6 måltid for en liten søt fjellrev, alt avhengig av hvem som spiser. 750 kcal pr måltid for moskusen og smaker nydelig.

Jeg sier det samme om utfordringene jeg har hatt på kjøkkenet:

"Who dares wins"

Corleone

Blogglistenhits

Hits: 1297

Jeg er selvutnevnt verdensmester i "planlegging og tilrettelegging"! Den kompisen som jeg har dratt på ferietur med flest ganger satte det på spissen en gang. Han sa jeg planla 90% av alle skritt jeg skulle gå når vi var på ferie på Rhodos. Han overdrev selvsagt, men jeg elsker slik humor.

I vårt prosjekt må jeg alltid ha noe å se fram til for å motivere meg for å nå delmålene vi har satt oss. Det kan være en fest med gode venner, eller aller helst en reise. Nye regler er derimot innført i livet mitt. Jeg kan ikke ha fester eller reiser for ofte, men de må porsjoneres ut slik at jeg har noe å se fram til mens jeg gjennomfører treningsarbeidet og fokuset på riktig mat. For ofte belønning er heller ikke bra for å nå mål innen vektreduksjon.

Fra første stund når jeg virkelig endret livsstil for snart 14 måneder siden, så betraktet jeg mine egenskaper innen planlegging og tilrettelegging som en stor fordel. Noe ligger latent i meg, men det er trenbart for nær sagt alle. Jeg får mange spørsmål fra folk på min ferd. De ønsker tips vedrørende sin egen livsstil. Alt for mange sier de ikke har min psyke og pågangsmot, og at dette neppe er noe for dem. De håper det finnes mellomløsninger med spesielt kostholdet. Litt trim skal de alltids klare. Den største feilen de gjør er å si til seg selv at de ikke klarer. Det er nemlig akkurat det de gjør når de forteller meg dette. Det er ikke meg de i realiteten de forteller det til, men seg selv. Visst kan jeg inspirere folk, det er jeg helt sikker på. Man er likevel sjanseløs hvis ikke motivasjonen kommer innenifra seg selv. Motivasjonen må komme fra ens eget hjerte, ALLTID!

På tur med "Audun Automat" og bøljebandet!

IMG_5203
Gutta på tur. Fra venstre: Corleone, Audun Automat, Thomas Stavang Pedersen og Egil Arne Sørensen.

Så skulle jeg altså på tur med denne kompisen igjen da. I tillegg var også 2 andre med på reisefølget. Alle har vi felles interesse innen biljardsporten. Klabblaget var håndplukket for å oppleve god energi. Det har betydd mye for motivasjonen min siste 5-6 ukene før avreise. Min største test for å holde meg unna usunn mat siden oppstarten. Vi har utallige turer sammen. Dansketurer, svensketurer, Spania, Rhodos og mange biljardmesterskap. Ingen har jeg hatt det så moro sammen. Stort fokus på godt humør. Begge får gjennomgå hvis man gjør den minste feil, men ALLTID med glimt i øyet. En tur med Audun Automat er garanti for smilerynker og vonde magemuskler i dagevis i etterkant.

 
Audun Automat heter egentlig Henrik Hagen. Nicket har han fått fra meg og kommer opprinnelig fra Pelle parafins bøljeband. Det er et "ferienick" og brukes kun når vi er på tur og i våre interne samtaler. Han kommer fra Kongsvinger, er 194 på strømpelesten. Kan låtene til Vazelina Bilopphøggers utenat, og tar tekstene fra Flåklypa på rams. Han elsker å prate trøndersk, og er den som kan å prate trønder best av alle som ikke er trønder, med unntak av Rolv Wesenlund da selvfølgelig. Henrik har lenge visst mange av de utfordringer jeg har hatt som ekstremt overvektig. Vi har knapt snakket om livsstilssykdommene som tilhører slik overvekt, men hvilke praktiske utfordringer vet han godt. Ingen har vel knytt skoene mine like ofte som han. Det klarte jeg nemlig ikke gjøre selv. Henrik vet også hvordan det er å dele 120 cm seng med en moskus på 228 kilo. Vi bestilte alltid store lugarer når vi dro på dansketur, men en gang slo det feil. Den største lugaren hadde queen size seng, og ikke 2 senger som vi trodde på forhånd. Ingen av oss husker noe av når vi la oss, men opplevelsen når vi våkna morgenen etter burde ha vært med i en komedie. Henrik er heller ikke av den minste type mannfolk når det er sagt...

Vi mimret litt om "gamle dager" nå når vi igjen var på Kieltur. Ingen av oss glemmer at jeg sendte handleliste til tax free før ombordstigning når vi dro på tur. Turen fra lugaren til tax free var den gang for lang for moskusen. Audun Automat utførte oppdraget med glans, men det aner meg han brukte å besøke noen puber på vegen til og fra for moskusen syntes alltid det tok sin tid. Jeg spurte han i lugaren på denne turen om han kunne hjelpe meg med noe.

"Spørs hva det er"

"Knyte skoene mine"

Jeg fikk bare latter og glis tilbake. Stemninga var satt for lenge siden.


En matglad Audun Automat!

Planlegging og tilrettelegging

Denne gang skulle planlegging og tilrettelegging komme til sin rett. Det gjør det nær sagt med alt her i livet. Vi booka denne turen ca 6 uker før. Det første jeg gjorde før turen var å sjekke hotellene om de hadde trimrom. Jeg skulle være igjen i Oslo på seminar for klubbledere innen biljardsporten helga etter Kielturen. Jeg bestemte meg for å gjennomføre minst 4 timer trening den uka jeg var på tur. Jeg bestemte meg også for at jeg kun skulle spise sunn mat hele uka. Nødmat var med i kofferten fra første reisedag. Nødmat er ost, skinke og kylling/kalkunpålegg. I tillegg hadde jeg også næringsshaker til før og etter trening. Resten av maten får man kjøpt på turen. Det finnes alltid sunne alternativer så lenge man er villig til å lete etter dem.

På hotellene så bugner det som regel av den maten jeg alltid har digget. Frokost og lunsjbuffet med røket laks, eggerøre, roastbiff og annet sunt tilbehør. Kokte egg smugles selvsagt med ut fra frokostsalen. Ingen nekter en selvsikker moskus noen egg når han har bestemt seg for å ha "nødmat" utover seminardagene. Under middagen på kveldene finnes det også alltid sunne alternativer. Dobbel porsjon grønnsaker, og ingen potet er som regel mitt ønske og det går fint. Sausen på maten velger man selv hvor mye man vil smake på. Dette er utrolig hvor naturlig det føles bare man har bestemt seg.

Hva det gjelder mine turkompiser på Kielbåten så tror jeg alle de 3 andre sleit med magen etter den første dagen. Det gjorde ikke moskusen. Audun Automat påstod det var konjakken han drakk kvelden før. Det blir nesten alltid slik sa han. Jeg vet det er en stor sammenheng mellom hva som skjer i "baktuta" og hva man putter i munnen. Jeg er frekk nok til å påstå at pizzaene, potetgullet, baconcrispen og snickersene har mye større betydning for hva som skjer med "baktuta"!

Ei god "baktute" gir godt humør, det har jeg alltid sagt. I fjor høst oppdaget jeg at det er en stor sammenheng mellom kosthold og "baktute". Uten å beskrive noe nærmere så hadde jeg ekstremt godt humør på denne turen...

Til avslutning så vil jeg erklæres turen for godt planlagt og vel gjennomført. Ny inspirasjon og motivasjon er samlet. Alle trenger å leve "normalt" iblant. Jeg elsker utsagnet til en som følger bloggen tett:

"Gode sjakkspillere ofrer gjerne en bonde for å vinne et tårn senere"

Treningsrekord og tur med gutta var det å "ofre en bonde" på kort sikt. Jeg ønsker å knabbe tårnet på lengre sikt. Når alt kommer til alt er dette enda viktigere:

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"


Første trening med Hitman etter tur. Tirsdag 3. november. Masse overskudd etter ny inspirisasjon og motivasjon. Max- out på push ups.

Corleone.

 

Blogglistenhits

Hits: 911