Hopp til innhold

2

"Dæven hvor stor du er da"

Det var åpningsmeldinga til den ene av to kompiser når han så meg. Det var ikke vondt ment. Han så jeg satt sammen med kammeraten hans mens vi lo og fortalte røverhistorier. Det skjedde på mc-treffet hos Horten MC sommeren 2007. De var gjester der akkurat som meg.

"Jeg må være stor på grunn av idretten min"

"Og hva er det?"

"Jeg er norgesmester i sumobryting!"

Han jeg hadde sittet sammen med ei god stund så på meg med store øyne.

"Det har du ikke fortalt meg. Er det sant?"

Han henvendte seg til venninna mi som jeg kaller Tante Bling.

"Ja, det er helt sant. Det er forøvrig jeg som tuller han inn i "bandasjen" han bruker når han konkurrerer. Den er j..vlig lang skal jeg love dere"

Sitat Tante Bling

megogtantebling
Moskusen og Tante Bling juli 2014.

Hun kjente meg godt og visste jeg var kjapp i replikken. Hun heiv seg på spøken umiddelbart.

Gutta var så imponert over å møte en sumobryter på dette treffet, og ikke bare det, en norgesmester...

De ville ha bilde sammen med meg og da var jeg på nytt offensiv. Kom å sett dere her begge to, sett dere på fanget mitt så får vi noen til å ta bilde. To barske mc karer satte seg så på hvert av mine lår mens vi alle smilte vårt flotteste smil til telefonene deres som noen andre tok bilde med. For alt jeg vet tror de fortsatt at de møtte en norgesmester i sumobryting den kvelden...

For meg var dette en måte å snu noe negativt til noe positivt. Negativt i den forstand at, ja jeg var stor, veldig stor. 181 cm høy og nærmere 180 cm rund er veldig stort. Jeg hadde derimot bestemt meg for å ha det moro til tross for mine utfordringer som ekstremt overvektig. Jeg kaller dette for "motsatt power". Nemlig å fronte ovenfor meg selv og andre at også jeg skulle ha det moro. Finne noe positivt med situasjonen nærmest uansett hvor langt nede man er.
hvitdress
Motsatt power

Det samme gjorde jeg som arrangør av NM i biljard i 2005. Jeg kledde meg i hvit dress selv om jeg visste at denne fargen ville fremheve min overvekt. I det daglige kledde jeg meg nærmest alltid i svart da det skjuler vekta mest. Ved å kle meg i hvit utsondret jeg selvtilliten og autoriteten som jeg trengte for å være sjef over det største arrangementet jeg hadde arrangert fram til da.

Uansett skal jeg innrømme jeg mest mulig unngikk restauranter og nattklubber som vi betrakter som "in plasser". Jeg elsket å være på "brune puber". Der er det mye mindre fokus på hvordan man ser ut, hva du gjør i hverdagen osv. De beste røverhistoriene finner man også på slike plasser. Jeg hadde stort fokus på ha det moro når jeg var ute. Snakk om helsa mi var IKKE tema når jeg var ute for å ha det moro. Til de som ville ta opp tema på fest så sa jeg:

"Kom til meg når du er edru, ta det opp på en ordentlig og saklig måte, så skal jeg lytte til det du sier. Jeg orker ikke snakk om problemer når jeg skal ha det moro".

Ved å ha dette fokuset hadde jeg det like artig som de rundt meg til tross for store utfordringer med helsa mi. Jeg var verdensmester i å planlegge mine utfordringer. La meg bruke treffet hos Horten MC som et eksempel. Jeg betrakter dette treffet som den ultimate "brune plass" sagt med stort positivt fortegn. Herlige mennesker med kun fokus for å ha det gøy. Null fokus på hvordan man ser ut eller hva du jobber med. Så lenge man oppfører seg ordentlig er alle hjertelig velkommen. Alle med samme agenda, nemlig å ha det gøy. Et prikkfritt arrangement der hele klubben og deres familier er involvert i dugnaden. Etter at 400 mennesker har hatt det gøy på Prestegårdstranda i 3 dager finnes det ikke en sigarettsneip igjen på bakken dagen etter.

megogrobert
Juli 2015. Robert Strøm en av veteranene i Horten MC.

Første gang jeg var på dette treffet kartla jeg alle fasiliteter med falkeblikket. Jeg var godt trenet i slike ting. Avstand til toaletter, benker hvor jeg kunne sitte på, avstand til tappekrana osv. Toalettbesøk var den største utfordringen. Jeg måtte være ferdig med "bommelom" før jeg kom dit. Toalettet var ikke optimalt for en så stor kar på treffplassen. Ca 100 meter fra partyteltet til toalettene var i lengste laget. Det ble 200 meter tur-retur og det gjorde jeg maks 1 gang på en dag. Derfor likte jeg å komme like før det ble mørkt slik at man kunne gjemme seg bak en busk. For meg betydde å tisse ned med buksa til anklene for å unngå bløt bukse. Det er ikke noe man ønsker å vise til andre.

Et uforglemmelig øyeblikk opplevde jeg likevel når jeg måtte bak busken. Fast drill med å se seg rundt, slippe bukse og underbukse ned på anklene. Akkurat i gang med ærendet så dukket en av medlemmene i klubben opp. Han hadde samme ærend. Selvfølgelig så han min utfordring. Han åpnet kilen sin, stilte seg ved siden av meg, la den ene frie handa rundt skuldra mi og sa:

"Er så glad for at du kommer helt fra Trondheim hit til oss og koser deg"

Ingen fokus på synet han så, bare blid og hjertevarm. Jeg gikk tilbake til partyteltet med et stort smil om munnen. Alle her er jo slik tenkte jeg. Det er kutymen. Det var ikke farlig i det hele tatt.

I 2012 stod lederen av mc klubben på scenen i partyteltet.

"Hvor er han jævla trønderen" sa han med autoritær basstemme, godt trenet inn fra mange, mange år i heimevernet.

Jeg tenkte at det måtte være en trønder som hadde oppført seg dårlig. Titta rundt meg og alle så på meg. Skal innrømme jeg ikke var særlig høy i hatten. Jeg måtte pent bare gå opp på scenen.

Jeg fikk en plakett som kalles Irisprisen:

Det er klubbens ærespris som gies til noen som har gitt noe spesielt tilbake ved vennskap, deltakelse, arbeid, artige opplevelser og lignende.

Plaketten har fast plass sammen med biljardklubbens viktigste pokaler hjemme hos meg.

irisprisen

Siste helga i juli blir min 12. tur til dette treffet. Det er årets høydepunkt fortsatt.

Jeg er stolt over å ha evnen til å leve som et normalt menneske, nemlig koble ut å leve livet. Alt kan ikke være et konstant jag etter resultater. Som alle vet:

"Ingenting stort er bygd uten glede og entusiasme"

Jeg ønsker fortsatt god sommer og tar nå 2-3 uker ferie fra bloggen. Jeg har nemlig lovt noen at jeg skal koble helt ut en periode nå. Håper hun blir fornøyd 😉

Noe jeg glemte? Tja, jeg skal trene minst 4 timer i uka selv om jeg er på ferie!

Moskusen

Hits: 5929

3

Jeg har for vane å gi de rundt meg nickname. Nicknamet må passe til vedkommende, og det skal ikke være støtende for personen selv. Et støtende nickname er det vi kaller et øknavn, men et nick som personen liker er et smeknavn. Nicket må godkjennes av personen selv for å kunne brukes.

Sjelden, eller kanskje aldri har jeg funnet et nick på en som passer så godt som på denne personen. Hvis vi tar ut alle de gode sidene ved Fleksnes så har dere min Fleksnes servert på et fat.
Vi har ingen intensjon om å profilere Fleksnes som noe annet enn "Fleksnes". Utøveren trenger ro i prosjektet sitt for å nå målene sine. Han har ryddet rundt seg, frigjort masse tid og fokus, for å legge forholdene til rette for å kunne lykkes. Det er intet annet valg når man veier inn til 203.3 kilo (5. mai).

Fleksnes_2_15072016
Jeg var dønn ærlig til Fleksnes fra første stund. Fortsetter du slik kan det være over før du vet ordet av det. Ingen vits i å pakke det inn. Fyren har selvtillit det er det ingen tvil om. I mars skrev jeg i bloggen at jeg ønsket å jobbe med noen få utvalgte overvektige, men først til høsten, og jeg stilte strenge krav til de jeg eventuelt involverte meg i. Fyren har guts som kontaktet meg nå var min første tanke.

Første møtet vi hadde var på skogstur og det var bevisst av meg (5. mai). Det var en test for å sjekke hvor mye han ville dette. Etter første tur sendte jeg han ut på egen restitusjonstur dagen etter og forlangte bilde.(fredag 6. mai). Lørdag eller søndag (6. eller 7. mai) var det valgfritt, men en av dagene måtte han ut på treningstur helt alene. Treningstur er høyere intensitet. Bilde skulle være fra samme plass som vi gikk første tur. Jeg hadde sjekket været på forhånd og det var meldt knallvær. Da vet jeg at det er masse folk i dette området som går tur. Han måtte trosse "farene" ved å vise sin vaggende gange med stavene sine blant masse folk helt alene. En kar på over 200 kilo vekker oppsikt i skogen det er det ingen tvil om.


I dette terrenget var vi allerede på vår første tur. Svært utfordrende for en kar på 203 kilo. Vi går mest mulig i ulendt terreng samt myr. Det er hardt og tungt, men samtidig veldig skånsomt for knær, hofte og ledd. Asfaltgåing for en utrenet person, eller overvektig ville betydd betennelser og slitasje etter kort tid.

Tur nr 2 gikk vi et annet terreng som var enda mer utfordrende motorikkmessig. Vi var ute i 2 1/2 time og agendaen var å bevise at han klarte mye mer enn han trodde bare vi brukte tid nok. På nytt ble han sendt ut på både restitusjonstur og treningstur og bilde skulle sendes. Bildene kom og etter vår 3. tur shaket vi hands om å trene sammen, og ikke minst lykkes. Min ambisjon er å få trening som livsstilscoach og egen motivasjon fram mot operasjonene som venter meg. Etter 3 uker startet han også styrketrening sammen med Hitman. Aldri verden om jeg kom med en utøver til Hitman som ville gi opp nesten før vi hadde begynt. Det måtte jeg forsikre meg om før Hitman ble med på prosjektet.

Rekruttskolen

Etter 2 uker var det altså klart for "rekruttskolen". Det er beinhardt, men slettes ikke farlig. Det er hardt arbeid som teller i en hel måned. Turer i ulendt terreng på 3 timer med pauser når det er naturlig er helt vanlig. Det er blytungt for en så stor kar skal jeg love dere. Den lengste turen var tur-retur Baklidammen-Geitfjellet og vi brukte 5 1/2 time på en tur som for meg i dag normalt tar litt over 1 time. Jeg er ganske sikker på at Fleksnes har løyperekord opp Geitfjellet når vi snakker kilo. Jeg er også sikker på at han har bakkerekord fra bunnen til toppen av Granåsen med sine 197.5 kilo den dagen (200 kilo med sekk). Disse turene har hatt 2 formål. Det ene er å få resultater ved å brenne fett, men den viktigste er å bygge vinnerskalle. Den vinnerskallen er han helt avhengig av for å nå sine langsiktige mål. I dag trener vi fortsatt meget bra, men vi trener ikke så lenge hver økt, og heller er det ikke like hardt. Våre økter ligger nå på mellom 1 1/2 time til 3 timer og ca medium til medium pluss intensitet. Han trener 4-5 ganger i uka, og en dag er satt av til nærmest total hvile. Både kropp og hode trenger denne hviledagen.


Etter 1 times tur sendte jeg Fleksnes 5 ganger opp og ned denne trappa før vi returnerte til Hoppbakken i Granåsen for å gå bakken helt fra bunnen til toppen. Fra bunnen til toppen betyr nok en times hardt arbeid siden vi deler bakken inn i intervall med pauser fra 10 sekund til 5 min. Før han vant å sa et ord så jeg han inn i øynene og sa:

"Du vil takke meg 8. juli"

Tro godt om deg selv

Tro godt om deg selv sier jeg ofte i bloggen. Man er avhengig av det for å nå hårete mål. Fleksnes er herlig utadvendt og tror godt om seg selv. For meg er dette en fantastisk egenskap. Det betyr ikke at man er klysete, men heller at man har egenskapen for å lykkes.

"Æ e vældig lettrænt æ Ronny"

Sitat: Fleksnes

Det er glimrende innstilling, og mye bedre å høre enn at det får jeg aldri til fordi jeg har det ikke i meg. Det er for vanskelig for meg fordi jeg har mislyktes så mange ganger før osv. Lite ofrer jeg energi på at jeg ofte blir kalt Ronny og ikke Rune når vi er på våre skogsturer, heller ikke når han sier Jørstad istedenfor Glørstad, og heller ikke når han kaller Turhytta Rønningen for Grønningen. For øvrig var det "Grønningen" den opprinnelige Fleksnes ble kalt når han var i militæret. Har man med seg selveste Fleksnes på tur kan man ikke henge seg opp i slike detaljer.

Det tok en måned før Fleksnes spurte meg etter å ha sagt det mange ganger selv:

"Synes du æ e lættrænt?"

"Ja, så absolutt, alle er det så lenge de virkelig tror på det selv"

Først da fortalte jeg han at jeg hadde latt han få si det så ofte han kunne til meg uten at jeg reagerte med et annet svar enn så flott, så bra osv.

Det var egentlig ikke til meg han sa det skjønner dere, men til seg selv uten at han han skjønte det. Oddsene øker dramatisk hvis har trua selv. Faktisk er man avhengig av det.

"Mine nærmeste sier jeg er en harding som har begynt på dette løpet, er jeg egentlig det?"

"Du skal ta deg f..en på at du er en harding. Det er bare hardinger som går treningsturer med meg gang på gang og gjør det jeg sier. Jeg forlanger at du betrakter deg selv som en harding"

Sitat moskusen.

Fleksnes veies 
Fleksnes_fremhevet15072016
Mange vil kjenne seg igjen i Fleksnes. Ta det som et kompliment!

Tidlig karta jeg at Fleksnes skulle møte sin familie 18. juli på ferie. En perfekt anledning for å motivere seg mot en happening. Normalt er familien nære støttespillere. Det er det også i dette tilfellet. Dedikasjon og innsats er en tiltrekkende kraft. Når dedikasjonen gjelder din egen helse vil det bety mye for dine nærmeste som bare vil ditt beste. Man trenger sine nærmeste som støttespillere. Dette er en av mine viktigste erfaringer i mitt eget prosjekt. Vi blinket ut datoen 18. juli som en egen kode.

Fleksnes hadde regnet alt for høyt om hvor mye kroppen ville slippe fram til 18. juli. Det fungerer ikke slik var mitt budskap. Det er ikke rasjonelt og ikke forsvarlig. Med et vanvittig godt utgangspunkt får man likevel mye "gratis" de første ukene. Kroppen vil slippe mye bare ved å legge om kosten og røre seg litt.

Vårt måI er at han i enden skal få en kropp som forbrenner mange ekstra kalorier siden vi jobber for å bevare mest mulig muskelmasse. Mitt estimat er mellom 15 og 20 kilo fett "gratis" i året (i enden) ved å tenke langsiktig, svært langsiktig. Det er et helt annet liv når målene er nådd. Fleksnes omfavnet mitt budskap om vårt første store delmål på 189.9 kilo fram til vår første store veiedag fredag 8. juli. Det er 13.4 kilo ned på 9 uker i tilfellet.

Vi bygde opp siste 5 dagene før veiing som mesterskapsuke slik jeg har gjort i mitt prosjekt. Flere ganger har han måtte gjort mye ekstra på våre turer. Ekstra intervall, ei ekstra sløyfe her og der. Det har vært tungt, men jeg har hele tiden sagt du vil takke meg 8. juli og alt slitet vil være glemt.

2 dager før veiing hadde vi siste trening i skogen, og mye av turen forsvant i motivasjonsprat. En god jobb ble gjort i denne turen selvsagt, men tiden man bruker føles mye kortere når praten går med felles målsetning. Samme kveld sendte jeg følgende melding:

"Herlig gnist" i øynene store deler av turen i dag. Intervjuet på Elgsethytta var knaill. Slike ting jeg leter etter.

Så har vi tunge delen da med litt vondt og slit, men det e glemt straks vi oppnår gode resultater.

DET E DET SOM SKAL TIL💪💪💪💪

Bare gled deg til de fantastiske mulighetene kroppen din gir deg. Fra fengsel til full frihet.

Livstilsprosjekt av et slikt kaliber tar 2 år, minst. Først utfordre alle feller året gir deg ved ferie, julebord, reiser, høytider, bursdager osv. Så gjenta neste år før kontroll💪

Fokuser på dine styrker. Ikke nikotin og alkohol gir deg en stor fordel som bekrefter det du har sagt sjøl:

"Æ e lættrænt"

Dine evner i yrket ditt, og selvsikkerhet gir deg også en fordel du skal ta vare på. Bak det inn i hodet ditt. Vær egoist💪💪💪

På fredag er jeg der for deg. Vi skal gi jernet så tar vi det vi får som menn. Det blir hardt, men fullt ut levelig. Vi skal trylle bort tiden for å komme i mål.

Fredag er du toppidrettsutøver og ingenting annet. Kun fokus på det vi skal gjøre. Det kravet må du stille til deg selv. Jeg krever det også. Alt for meg handler om deg på fredag. Spiller ikke kroppen på lag er det ingenting å gjøre noe med. Det tar vi på strak arm.

Vi har gjort alt riktig siste 14 dager sett fra mitt ståsted💪💪💪

Vel møtt på fredag og se fram til gulrota etterpå. Nemlig ei forholdsvis rolig rolig uke med maks medium hver økt💪"

Veiedagen ble på 2 1/2 time med hard minus intensitet og vi presenterer følgende resultat:

bilde_av_vekt_15072015
187.0 kilo

Vektreduksjon siste 9 uker: 16.3 kilo

Mitt spørsmål ved lunsjen etterpå:

"Hvor mye tenker du på all harde jobben nå?"

"IKKE EN KALORI"

Svaret kom med et stort smil om munnen...

Vi har satt hovedfokus på de tingene som har gjort Fleksnes så stor. Først og fremst sukker, så en stressende hverdag. Jeg er IKKE en coach som lærer bort at det er kosedag med nærmest fri tilgang på sukker 1 gang i uka, eller i ferier for den saks skyld. Akkurat slik som det ikke er å anbefale for en som sliter med rus. Vær flink hele uka så skal du få deg en dram på lørdag...

For normale mennesker går det helt fint, men ikke når man er avhengig. Sukker og rus har mye av de samme mekanismene. Vi har funnet lørdagsfølelsen for Fleksnes også, nemlig mat som han synes er god og gir feststemning for topplokket. Vi spiser kun mat som er god, men samtidig er forenlig med våre målsetninger.

Nå er det ferie og første store utfordring for Fleksnes (etter trening 15. juli). Vårt mål er nulling fram til 15. august og tiden etter det er vi enige om en målsetning på 0.8 kilo i uka i snitt neste år fra den datoen. Det er slutt på at kroppen slipper ekstra nå slik som den gjorde helt i starten. 0.8 kilo i uka gir 41.6 kilo på et år og det er ambisiøst, men fullt ut mulig.

Med til historien hører det også med at jeg har pratet med hans nærmeste støttespillere, nemlig hans familie. Mitt budskap er at dette prosjektet MÅ være på førsteplass i livet til målene er nådd. Utenom ved enkelte anledninger selvsagt.

Slik som jeg frekt og freidig fronter:

"Det er bedre å være nummer 2 og ha det mellom 90 og 100% bra, istedenfor nr 1 og 50% bra."

Det er viktig å ha familien med på laget og det virker så absolutt slik. Som alle vet så:

"Blir ingen god alein"

Moskusen

Hits: 3163

1

10. mars veide jeg inn til vekt 108.7 kilo. Kunstig lavt i forhold til det jeg veier i hverdagen, men det har vært strategien hele veien. Vi har veid inn etter samme modell som vektløftere, boksere eller annen idrett som stiller i vektklasser. Vi har veid inn etter trening og således dehydrert. Vi har gjort det likt hele veien og det har vært det som har motivert meg. Bloggen etter veiedagen 10. mars finnes her  og er en av våre mest leste.

Siste 3 dagene før veiing gikk jeg også av salt for å unngå at kroppen binder ekstra vann. Vi har fått tips fra boksemiljøet for å gjøre dette på en forsvarlig måte. Modellen har inspirert meg til å trene ekstra lenge og hardt selve veiedagen. Dette har gitt meg mange ekstra kilo ned i det lange løp.


Video fra veiing 10. mars. Advarsel om upassende språk og utleverende bilder.

1 1/2 år med blodslit og ekstremt fokus hadde bringt meg til målet 1/2 år før jeg trodde var mulig. Ved min side hadde jeg to "vingmans" (hjelpere) denne dagen som ofret seg for at jeg skulle nå målet. De var harer, motivatører og hjelpere i en pakke. Uten denne hjelpen hadde jeg ikke nådd målet denne dagen, og måtte beholdt fokuset med hard diett og knallhard trening 1 1/2 måned til (pga de avtaler jeg hadde booket i tiden etter). Det betydde ALT i nå målet mitt den dagen. Jeg er evig takknemlig til Karl Erik Overn og Tommy Opdal for støtten de ga meg. Det er ingen tvil om at jeg har kjørt toppidrettsvarianten innen vektreduksjon, og den anbefaler jeg ikke til hvem som helst.

I dag har jeg helt annet fokus. Jeg trener bra og ønsker å være stabil på rundt 115 kilo som er godkjent "kirurgivekt" i følge kirurgen som skal operere vekk løshud. 10. mars hadde jeg en muskelmasse på i overkant av 79 kilo. I dag er muskelmassen 83.5 kilo. Jeg bygger gjerne et par kilo til slik at jeg har en god buffer å gå på til operasjonene starter. Jeg kommer til å være i lite bevegelse 3-4 uker etter hver operasjon og da mister man muskelmasse. Muskelmassen er selve motoren i kroppen, og det er den som forbrenner energien. Første operasjon er satt til 26. oktober.

Jeg har i dag en hvilestofforbrenning på ca 2650 kcal i døgnet. Det gir meg mulighet til å spise mye mat og det letter hverdagen min. Jeg har fokus på å spise mest mulig riktig mat selv om jeg evner å kose meg i blant. I tillegg til hvilestofforbrenningen så har vi "hverdagsbevegelse" på ca 500 kcal. Hverdagsbevegelse er de daglige gjøremål som å gå på do, gå i butikken, vaske klær, kjøre bil etc. Opp på hverdagsbevegelsen legger man så på treningen man utfører. Ei medium intensitet økt gir meg ei ekstra forbrenning på ca 500 kcal pr time. Dette er tall som er utregnet ut ifra moskus kaliber. En liten harepus må regne en del lavere energiforbruk.

Muskelmasse og energiforbruk finner man ut ved å bruke en Tanita scanner (vekt) eller lignende redskap. Tanita vekta går kun opp til 154 kilo, men det er mulig å regne ut ca muskelmasse ved å sette høyde, vekt, midjemål og halsmål inn i en formel. Slik måtte vi gjøre det oktober 2014 da jeg veide inn til 184.3 kilo. Forbrenninga er viktig kunnskap for å gjøre vektreduskjonen på en forsvarlig måte. Jeg snakker ikke her om å gå ned 5-6 kilo for å forme sommerkroppen, men et lengre løp som skal holde hele veien ut.

Å bygge muskler samtidig som man går under hvilestofforbrenning er nærmest en umulig oppgave. Jeg tapte ca 10 kilo muskler under min vektreduskjon på ca 120 kilo. I en vektreduksjon handler det om å bevare mest mulig muskelmasse, dvs å tape minst mulig. Jeg er i dag like stolt over å tape "bare" 10 kilo muskler som selve vektreduksjonen på 120 kilo. I dag ønsker jeg å holde vekta stabil samtidig som jeg bygger muskler. Mitt inntak ligger nå på 3100-3200 kcal i snitt om dagen. Laveste inntak på 2700 kcal og hver 8-10 dag skvetter jeg helt oppe i 4000 kcal. Hvor mange kalorier man trenger er individuelt og man må ta hensyn til muskelmasse og aktivitet.

Jeg har blitt kritisert fra noen fra et miljø som mislykket prosjekt pga tap av muskelmasse. De gutta putter i seg noe annet en bare sunn mat og måltidserstattere, og det tar jeg sterk avstand fra. La meg si det slik at jeg liker å være sterk og klar i hodet samtidig som kroppen blir sunnere og sunnere...

Hvorfor når vi ikke de langsiktige mål?

For å gå ned i vekt over tid er det viktig med sunn mat, men også nok mat. Ikke en dag har jeg vært under kaloriestimatet som Hitman har anbefalt siste 22 måneder. Altså ingen snarveier til delmål som svir på pungen ved et senere stadie. Det er der de aller fleste gjør feil er vår vurdering. Med mindre muskelmasse får man også lavere forbrenning, og det er derfor normalt at framgangen bremser litt lenger ut i prosessen. Vi har hele tiden hatt fokus på nærmeste delmål, men vi kan ikke gå akkord og gå noen snarveier. Det vil straffe seg på et senere stadie.

Jeg har en lignelse jeg forteller til de jeg forkynner forsvarlig vektreduksjon til.

"Vil du være tankskip, eller speedbåt?"

De aller fleste synes det er kult å være speedbåt. Den går fort, den brummer fælt og vekker oppsikt på veg ut fra kaia. Problemet er at den går fort tom for bensin, og det er heller ikke plass til å lagre nok drivstoff.

Jeg skal lære deg å bli et tankskip sier jeg. Et tankskip fylt til randen med drivstoff og forsyninger, kun riktig drivstoff og smøring som skipet trenger. Vi skal fra Europa over Atlanteren. Tankskipet har jevn rolig fart, synker ikke ved litt uvær, og er stødig helt fram til målet. Det uværet som måtte komme takler den på en helt annen måte enn en speedbåt. Tankskipet har full kontroll og lar seg ikke affisere av litt bølger.

Det er litt bølger og uvær i et livstilsprosjekt. Det er ikke strålende sol hele veien. Noen ganger er det medvind og noen ganger er det motvind. Er man forberedt på dette vil man nå målet omsider og kanskje litt senere enn planlagt, dog hvis man kjører et tankskip. Speedbåten kommer ALDRI fram over slik en distanse uansett lovnad fra de som bygde båten og de som leverer bensinen. Quick-fix holder aldri i lengden. Den siste quick-fixen jeg har hørt om i vektreduksjon er kaffe som skal få deg over Atlanterhavet og Stillehavet i en smell...

Regnestykkene

Det første jeg spør om når jeg gir noen råd innen vektreduksjon er hvor mange kilo de ønsker å gå ned og på hvor lang tid? 95% av de jeg spør har urealistiske forhåpninger om egen vektnedgang. 10 kilo i måneden gjerne 4-5 måneder på rad. Mitt svar er at de har kommet til feil mann for å få råd hvis de tror det er gjennomførbart. En god og trygg vektreduksjon ligger på 2-3 kilo hver måned, kanskje litt mer hvis man har et godt utgangspunkt med stor overvekt. Det blir mange kilo på et år. 2.5 kilo pr måned i 10 måneder og 2 måneder med "nulling" (ferier og høytider) er rasjonelt hvis man har nok kilo å ta av.

Mange refererer da til min vektnedgang på 59 kilo på 38 uker fra oktober 2014 til juli 2015. Det er 1.55 kilo i uka i snitt i den råeste peroiden jeg var igjennom. For meg var denne vektreduksjonen på absolutte førsteplass i livet. Svært få har denne muligheten. Jeg levde på grensa på hva kroppen tålte akkurat slik som en toppidrettsutøver. Et slikt liv er fylt med egoisme med lite tid sammen med venner og familie. Heldigvis hadde kjæresten forståelse for mine valg. Hun ble sammen med meg midt under denne peroiden. Jeg var helt avhengig av å sette målene på førsteplass for å oppnå de resultatene vi fikk. Svært få har muligheten til å være "så egoistisk". Mitt råd er derfor å tenke rasjonelt, senke ambisjonene og være fornøyd med et langsiktig mål med alltid nærmeste delmål som hovedfokus.

Fleksnes 

Det er ingen problem å gå tur med noen som er i mye bedre form enn seg selv. På videoen viser jeg hvordan. Det er hyggelig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av det så når man ikke sine mål.

Fleksnes som trener sammen med meg hadde også urealistiske mål når vi startet. Vi har derimot nå kommet til enighet om realistiske mål. Med ei startvekt på 203,3 kilo får man endel kilo "gratis" i begynnelsen bare ved å legge om kosten og røre seg litt. Vi følger samme mal ved kosthold som jeg startet på. Vi har estimert hans hvilestofforbrenning til ca 3000 kcal i døgnet. Med så stor overvekt er det trygt å gå like under hvilestofforbrenning på ca 2800 kcal. Lenger ut i prosessen legger vi oss likt med hvilestofforbrenning og kanskje litt over helt avhengig av aktivitet. Det er aldri aktuelt slurve med for lite mat. Det holder ikke i det lange løp. Vårt første delmål er 189.9 kilo og vårt mål var å klare det innen 15. juli (start 5. mai). Fredag trener vi sammen og Fleksnes kjører veiing etter trening.

Han kjører 4 treninger den ene uka, så 5 treninger den andre uka. En dag i uka er satt av til hvile med stor H. Hjernen og kroppen trenger å koble ut for å restituere seg. Når han trener så trener han mellom 1 1/2 til 3 timer. Variasjon mellom styrketrening og turer i skog og mark. Styrketrening for å bevare mest mulig muskelmasse på sikt, turer i skånsomt terreng (myr, ulendt terreng) for å forbrenne fett samt bygge motorikk. Det er fornuftig å sette av tid til å trene ei stund for å koble på fettforbrenning. Det er ikke fornuftig å trene hver dag for et normalt menneske selv om litt hverdagsbevegelse ikke er å forakte. Søvn og hvile er vel så viktig som selve treningen. For mye stress og lite søvn vil utsondre stresshormonet kortisol og forbrenningen senkes. Husk å gjøre det med godt humør. Fleksnes har bringt masse godt humør inn i livet mitt og således gir det meg mye tilbake. Vi liker å si kosthold betyr 80% for å nå målene innen vektreduksjon. Med mye trening sier jeg det betyr mellom 70 og 80%.

Det tar 2-3 år før man har lært seg en ny livsstil. Man må gå igjennom hele året og møte alle fristelsene som dukker opp med jevne mellomrom, så gjøre øvelsen minst en gang til før det sitter i ryggraden. Fristelsene jeg snakker om er sommerferie, høstferie, julebord, juleferie, påskeferie, bursdager osv. Ingen sier det ikke skal være lov å kose seg litt i blant, men å tro at man oppnår resultater ved å skeie ut hver helg så går ikke regnestykket opp. Hvis noen lurer på hvilket kosthold jeg anbefaler så skrev jeg om det i bloggen "kosthold og vektreduksjon" og finnes her


Kontrollert galskap... Jeg elsker mulighetene kroppen nå gir meg.

Før noen kapper hodet av meg så presiserer jeg at jeg hverken er lege eller ernæringsfysiolog. Jeg snakker kun av egen erfaring, men støtter meg til den kunnskapen jeg har rundt meg. Ofte er egen erfaring mer enn godt nok for å gi råd til andre. Vel å merke hvis rådene er rasjonelle og ikke lover for mye! Følg noe eller deler av det vi gjør så gjør dere noe riktig. Det er vi sikre på.

"Ingen blir god alein"

Moskusen

Hits: 6495

4

 

Hva er AFN?

Attitude-Fokus-NoSyt

Dette er velkjente ord for de jeg trente i biljard. I 2009 skrev jeg et hefte om mentale forberedelser for mine biljardutøvere. Så vidt jeg vet så var vi de eneste innen vår sport i Norge som trente på den mentale biten for få år siden. Jeg har ingen intensjon om å gjengi hele dette heftet ordrett her i bloggen fordi det har en dypere mening som må trenes på. Det holder ikke bare å lese linjene å tro det går av seg selv, men man må virkelig tro på det. Ikke bryr jeg meg om de som kritiserer slike ting som oppleste selvfølgeligheter. Dette er direkte overførbart til en livsstilsprosess. Jeg har levd etter disse reglene som jeg prentet inn i mine utøvere gang etter gang i min egen livsstilsprosess. Den eneste forskjellen i en livsstilsprosess er å bruke ordene i motsatt rekkefølge. En idrettsutøver syter nemlig ikke over å møtte utøve sin idrett. Han elsker det i utgangspunktet. Det er viktigere å fokusere på attityde og fokus først for, så å plukke på sytete holdninger når ikke alt går på skinner.

NoSyt

NoSyt er et trøndersk/engelsk ord som simpelthen betyr at det ikke er lov å syte. Syter man er vanskelig og nærmest umulig å nå de mål man har satt seg. Det vanligste folk syter er om været. De kan ikke ut å trene/trimme fordi det regner, snør eller det er litt vind. Så ille er dette været at man ser ikke grunn til å dra på treningssenteret en gang. Hjemmeøvelser (inne) er også håpløst å gjøre i dette forferdelige været. Enkelte ganger er det så ille at strøsanda oppe på snøen/isen fryser til når det kommer ny nedbør...

På Facebook flommer det over med influensa, forkjølelse og andre vondter her og der. For hver likes og kommentar på disse innleggene så blir man påminnet om at ting ikke er i orden, og veien tilbake blir bare tyngre. For de som tror de blir syke av litt ruskevær så har jeg en god, eller dårlig nyhet, alt etter hvor man er i sin livsstilsprosess. Veldig få vanlige mennesker på 44 år trener så mye ute som meg, og jeg har ikke vært syk på 2 1/2 år. Småforkjøla 2 ganger kan jeg oppsummere på denne tiden, og det er ikke verdt å bruke energi på en gang.

Gang på gang har jeg fått høre:

"Vet ikke om doktoren godkjenner trening/trim for meg nå. Skal høre med han når jeg har time om 5 uker..."

Med stor sannsynlighet vil doktoren ta baklengs salto fra sittende stilling i legestolen av glede hvis du forteller han/hun at du har startet med å trimme. Det er ved svært få unntak det ikke er anbefalt å røre seg litt.

Når det gjelder å gå tur har jeg følgende å si:

Det er hyggelig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av det er man sjanseløse for å nå mål. Unnskyldningen ved at man ikke har turfølge hver gang kommer under kategorien SYT!


For de som tror jeg betrakter dette som blodslit må tro om igjen. Jeg har fantastisk energi i skogen 9 av 10 økter. Gnisten i øynene er ekte. Blodslitet var det å legge om livsstilen. Det er ingen vits i å pakke det inn. Gevinsten er enorm ved å fullføre løpet. Si til deg seg at du er en stayer, tro godt om deg selv!

"Skjønt æ det itj"

biljard0307
Vegar Kristiansen.

Den beste utøveren jeg har trent heter Vegar Kristiansen,
og har ca 60 NM gull. Jeg spurte han en gang følgende spørsmål:

"Hva står det på gravsteinen til hypokonderen?"

"Aner ikke"

Mitt svar:

"Skjønt æ det itj"

Vi utviklet etter hvert en egen kode på dette i når motstanderen mente Vegar hadde flaks. Motstanderen syntes synd på seg selv og viste frustrasjon. Dette utnyttet Vegar til det fulle. I hans hode var en eneste setning som tilsvar som han holdt for seg selv selv om jeg visste dette:

"Ingen har trænt så my som mæ, og ingen har trent så bra som mæ, derfor fortjene æ aill deinn turen æ kainn få"

Sitat Vegar Kristiansen.

Ofte er det slik at de som trener mest har mer flaks. Slik er det også når man går på vekta i en livsstilsprosess...

I en livsstilsprosess er nesten den eneste motstanderen du har deg selv. Jeg har gang på gang latt meg irritere over holdningene til tidligere leder for landsforeningen for overvektige Jørgen Foss. Jeg mener han fronter unntakene som hovedregel for nær sagt alle overvektige. Vi vant i lotto den dagen vi ble født i Norge. Gode forutsetninger for opplysning og skole, samt rimelig gode forutsetninger økonomisk generelt sett. Det finnes unntak overalt vi befinner oss, men å bruke de som hovedregel er feil fokus. Jeg oppfatter Jørgen Foss som meget oppegående og ressurssterk på mange områder. Han skulle brukt sine evner til å få orden på sin egen helse før han prøver å hjelpe andre. Det hadde både han og alle de han ønsker å hjelpe være tjent med. Jeg skulle gjerne hatt Jørgen Foss igjennom "rekruttskolen" slik som " Fleksnes" nettopp har vært. Hadde jeg fått mandatet ville jeg plukke av han alt syt og fokus på feil fokus. Etter 1-2 måneder kunne jeg love han en gnist i øynene, tro på egen helse og full av entusiasme. Denne gnisten og entusiasmen ville være mye mer smittende og hjelpsom enn det fokuset han har hatt så langt. Jeg kommer fra "hans verden" og vet hva som må til. Jeg ønsker Jørgen Foss alt godt og kunne tenkt meg og delt kunnskap med han. Hans latter hadde vært uslåelig i skogen...

Det handler om å tro godt om seg selv for å nå de mål man har satt seg. Samme verktøy er direkte overførbart i endring av livsstil. For å nå mål ligger det hardt arbeid bak og ingenting annet. Det finnes ingen quick-fix, heller ikke når man skal ned i vekt.

Den gnisten jeg snakker om er til å ta å føle på om dagen. Moskus 2, eller Fleksnes som jeg omtalte i forrige blogg har vært igjennom sitt verste blodslit nå. Han er med på mine treningsturer og framgangen er formidabel (knapt 2 måneder). I dag (tirsdag 28. juni) gikk vi fra Granåsen til Rønningen gård. 3.2 km ulendt terreng en vei. Vi brukte 1 time 25 minutter opp, og 1 time 10 min ned. Selv med stor forskjell i fysisk form fikk vi begge ei glimrende treningsøkt. Jeg hadde 12 intervalldrag på turen oppover som forgår på den måten at jeg løper fra ham i motbakker for så å returnere og gå sammen fra der han har kommet. Intervall på mellom 30 og 150 meter. Det er altså ingen hindring for andre å knytte til seg turkamerat i mye bedre form slik at begge får fullt treningsutbytte. Moskus 2 er i dag i 189 kilo (ned fra 203 kilo på 8 uker). Det er fantastisk å føle energien til en kar som gjennomfører en tur han for kort tid siden trodde var umulig. Jeg er helt sikker på at han har hatt det feteste gliset, og rakeste ryggen som har sittet på benken utenfor Rønningen Gård gjennom historien.

Moskus 2 fikk beskjed av moskus 1 at forutsetningene for at vi to skulle jobbe sammen var at helsa måtte på førsteplass. Det er nødvendig når man er over 200 kilo. En herlig utvikling har skjedd i løpet av knapt 2 måneder. Fra å snakke ustanselig om sin profesjon på vår første tur, nevner han det nesten ikke med et ord nå selv om vi er ute på 4 timers tur (inkludert pauser). Det forteller meg at fokuset er rettet over mot RIKTIG FOKUS.

Fokus

Å være fokusert er en av nøklene til suksess. Ole Einar Bjørndalen ofte i intervju hvor viktig det er med fokus for å lykkes. Det er ingen hemmelighet at Ole Einar Bjørndalen er mitt store idrettsforbilde. Å ha fokus på de tre bokstavene A-F-N underveis gjør forutsetningene for å lykkes mye større. I mitt prosjekt har jeg hatt stor fokus på hygiene for å unngå sykdom. Jeg slurver ikke med maten hverken før, under eller etter trening. Det er utrolig viktig med kostholdet hvis man har ambisjoner om gode resultater. Jeg er ingen petimeter og veier derfor ikke mat selv om jeg har ca anelse om kaloriinnhold. Jeg er stolt over evnen til å kose meg på ferie og enkelte utvalgte helger. Jeg kan ikke gå gjennom resten av livet i konstant jakt etter nye resultater. Det er inget godt liv. Det er også en del av pakken ved å være fokusert, nemlig fokus på å slappe av innimellom.

Godt fokus gir også større selvtillit ved at man mestrer ting som dukker opp underveis som f eks forkjølelse, influensa eller småskader. Det handler om å ha "vinnerskalle" også i slike situasjoner. Våre alpinister Ketil Jansrud og Aksel Lund Svindal er de beste når det gjelder å ha riktig fokus når de blir satt ut av skader. Jeg glemmer ikke Jansrud i intervjuet etter skade der han var satt ut i lang tid. Han takket journalistene for oppmøtet og deres interesse for sporten og uten denne interessen kunne de ikke utøve sin sport. Han ønsket lite fokus rundt sin skade, men presiserte at han ønsket å komme tilbake så snart som mulig. Samme attityde hadde Lund Svindal når han ble satt ut i vinter samtidig som han ledet verdenscupen med overlegen margin. Vi snakker ikke om småskader i disse tilfellene heller. For meg er dette vinnerskaller av ypperste rang. De har for lenge siden akseptert risikoen ved å utøve sin sport. Deres fokus er RIKTIG FOKUS og det er det som bringer dem framover.

Attityde

trippelbilde0307
For å nå mål har jeg tenkt at jeg var slik som på høyre bilde siden høsten 2014 (bildet tatt 1. juli 2016). I hvert fall inne i kroppen... Hva de som så meg trodde når jeg kom vaggende brydde jeg meg lite om! Det handler om visualisere målet.

For å sitere heftet mitt så åpner jeg slik:

"God attityde psyker ut motstanderen, god attityde gir selvtillit"

I et livsstilsprosjekt er motstanderen i hovedsak deg selv. Min påstand er at også 5-10% av de som følger deg ønsker du skal mislykkes. Det handler om å gi seg selv selvtillit og gode opplevelser for å holde løpet. Det er alltid verst i begynnelsen. Med flere og flere gode opplevelser så vokser også selvtilliten. Man må ha stayerevnen til å holde ut første fase så kommer gevinsten og selvtilliten på flere plan. Neste fase er å takle nye utfordringer og ikke gi seg selv muligheten til å slurve. Man trenger minst 1 år for å lære seg en ny livstil. Man lærer så mye underveis at det er lettere å takle nye utfordringer lengre ut i løpet. Det første jeg spurte Moskus 2 om på vår første gåtur (etter 20 min gange) når vi rettet samtalen over på livsstil var om han var en stayer.

"Ja, på alt annet enn helsa mi"

"Det er det slutt på nå. Nå gjelder det også helsa di, og det skal vises hver gang jeg møter deg"

Det handler om å tro godt om seg selv og vise selvtillit. Det er det egentlig attityde handler om. Det betyr ikke at man går rundt å er klysete og behandler de rundt seg med disrespekt.

Etter første trening På Hit The Gym med Hitman høsten 2014 hadde jeg møte med meg selv på kveldstid. Jeg hadde meget vondt i knær og hofte og var stiv/støl "overalt". Jeg bestemte meg for nye regler i prosjektet. Vi hadde råe ambisjoner sammen, men alt var avhengig av min egen drivkraft og motivasjon. Ved min side hadde jeg en coach som var verdens beste for akkurat meg. Det hadde jeg kartlagt i løpet av vårt første møte og våre skogsturer de første 2-3 ukene. Jeg bestemte meg for å ha rå attityde i forhold til prosjektet. Jeg ville ikke vise bilder eller film av når jeg hadde det vondt. Det er feil fokus og avsporende fra målet. Bustete hår og rørleggersprekk på bilder brydde jeg meg ikke om. Det er naturlig når man trener var heller min tanke.

Fra trening nr 2 kom jeg hinkende mot døra på Hit, men idet jeg åpnet døra bet jeg smertene i meg, rakte opp ryggen og smilte bredt til de jeg kjente der inne. Det eneste jeg ikke kunne skjule var vagingen som hører med til fase 3.

"Det er ei løve her inne og det er meg"

Slike tanker hadde jeg inne i hodet selv om de som så meg antageligvis vurderte situasjonen annerledes. Inne i kroppen min var en muskelmasse de fleste av de veltrente gutta kunne drømme om. Det brukte jeg til min fordel. Lite ofret jeg det en tanke at muskelmassen var der fordi jeg hadde båret rundt på ei vanvittig vekt i mange år. Jeg kunne ikke psyke meg ned ved å bruke energi på det. Jeg tenkte på nuet og tiden framover ingenting annet. Jeg bestemte meg for å "elske" alle øvelser Hitman utsatte meg for.

"Hvor mange vil du ha" er et standard svar fra meg når vi trener sammen. Ikke huff, det tror jeg ikke jeg klarer osv. Alt må foregå innen rimelighetens grenser er vår regel. Jeg kravler ikke på knærne i myra bare fordi Hitman synes det er moro. Slike ting sørger jeg for selv når jeg overvurderer meg selv...

myra
Vår første tur okt 2014 og kan leses her

Det er alltid noen som vil motbevise det jeg proklamerer i denne bloggen. De henviser til eksempler som har motbevist slike "teorier". Jeg hører om John Mcroe (tennis) og Anja Andersen (hånball) som ble enere selv med dårlig attityde, dårlig fokus på riktig fokus. Få har vel sytet så mye som dem på en idrettsbane. Mitt svar til de er følgende:

"Vi vet aldri hvor gode de ville ha blitt hvis de har hatt riktig fokus på nevnte ting"

Min påstand er at de ville vært enda bedre. Det får vi likevel aldri noe svar på...

"Det er ikke lov å syte"

Moskusen.

Hits: 6756