Hopp til innhold

4 faser i overvekten!

Jeg har definert overvekten i 4 faser, og det er de fasene jeg har vært igjennom. Fase 4 betyr for det meste sengeliggende, problemer med å gå meget korte distanser som f eks ut med søpla, eller handle i butikk. Hygiene klarte jeg sånn akkurat og med et nødskrik. Det betyr hygiene etter dobesøk og vaske seg på "alle plasser" som er nødvendig. Å gå på do på fremmede plasser var en mental belastning. Var doskåla for lav ble det vanskelig og var den for høy ble det like vanskelig, men på en annen måte. Det kunne heller ikke være for trangt. Reiser ble ofte ble avslått når jeg ikke visste om det lå til rette for meg rundt slike ting. Grunnen til at jeg ikke reiste med fly når jeg var + 200 kg var at jeg ikke visste om jeg kom inn på do på flyet. Jeg vasket meg mer enn nok, men det hjelper liksom ikke hvis man ikke kommer til over alt. Mange lurer sikkert på hvorfor jeg lot det gå så langt, men det bruker ikke jeg energi på i dag. Gjort er gjort og skjedd er skjedd. Jeg løfter alltid blikket framover mot det jeg kan gjøre noe med.

En eventuell fase 5 for meg ville ha vært at jeg var helt sengeliggende og trengte hjelp til hygiene og de aller fleste elementære ting. Med den livstilen jeg levde ville jeg neppe ha overlevd å komme i fase 5. Storrøyker på fest (70-80 i døgnet), og med astma i tillegg var det en kombinasjon som neppe lot seg gjøre. Jeg berget akkurat etter en pustestans november 2007 ved å velte meg rundt og slå hardt i brystkassa for å få i gang respirasjonen. Nærmest sittende i senga på 6 dyner og 3 hodeputer, lå jeg 90% av tiden vendt mot venstre. Det var da jeg stoppet å puste minst (vendt mot venstre). Det heter søvnapne og er slett ikke så veldig unormalt for menn fra 40 års alderen og i tillegg har noen kilo for mye.

energikontrast
2003 kontra 2016. Hvem tror dere har det best? Hard jobb, men verdt hvert minutt av innsats.

Jeg var ikke noen kilo for mye, men mange. Vi har definert det som +228 som en motivasjonsprosess i forhold til ferden jeg har hatt siste 20 måneder. Det som er helt sikkert er at jeg var ca like høy som rund. Med mine 181 cm på strømpelesten fikk jeg ikke på meg min største bukse med livvidde 176 cm jula 2007.

hitmansjekkerbuksa
Hitman sjekker buksa mi.

Budskapet i denne bloggen er slett ikke for å få noen som helst sympati for jeg har en meget god nyhet til dere:

"Så lenge det er luft i lungene er det håp"

Slankekur

foermillitaret
18 år og et år før militæret.

Denne gang skal jeg ta dere gjennom fasene men i motsatt rekkefølge. Jeg har gått på "slankekur" utallige ganger, men skal nøye meg med å forklare kort om to av de. Etter militæret (20 år) var jeg 109 kilo og målet var i det minste å komme under 100 kilo igjen. Jeg levde på brøddiett på ca 10 brødskiver med pålegg i døgnet. Det var nok alt for lite mat og brødet førte til noe jeg i dag vet heter blodsukkersvingninger. Jeg klarte målet på ca 2 måneder, men jeg hadde ingen plan for løpet etter at målet var nådd.

23 år gammel var jeg 145 kilo tung og hev meg å en rein pulverkur på 330 kcal i døgnet. I tillegg trente jeg ca 1 time 5 ganger i uka. I løpet av 10 uker klarte jeg målet om å være 99 kilo. "Nyfrelst" av superdietten ante jeg ikke konsekvensene for kroppen. Jeg fikk sopp i munnhulen og tunga og fastlegen insisterte på hiv- test. Tydelig noe med immunforsvaret var hans konklusjon. Han spurte de spørsmål de bruker i forhold til slike tester og da han hørte om min vanvittige slankekur sammen med trening så mente han det var en sannsynlig årsak, nemlig at det var så hardt kjør at immunforsvaret sa i fra. Spennende uker å vente på testen som heldigvis var gulle god. Jeg lærte den gang at dette skulle jeg IKKE gjøre igjen. Med kunnskapen jeg har jeg nå i dag skjønner at jeg også raserte muskelmassen ved å kjøre slik en diett. Mindre enn et år etter kuren var jeg ca 160 kilo. Ikke bare hadde jeg lagt på meg alt, men kroppen hadde lagt til moms også...

Ferden gjennom fasene

1. januar 2008 startet jeg et "nytt liv", men dessverre gjorde jeg det for det meste alene er min oppsummering i ettertid. Jeg bestemte meg for å være en stayer og løve i eget liv. Jeg sjekket nettet for gode kostholdsråd. Jeg endte opp med husmannskost og mye brød. Lærte meg å telle kalorier og la meg jevnt på 3600 kcal i døgnet. Jeg vet i dag at denne dietten er noe jeg ikke vil anbefale.
Jeg var trofast og ganske så hardt i ca 3 år før det snudde sakte men sikkert. Ca 75 kilo gikk jeg ned i løpet av disse årene, men gikk opp ca 40 kilo fra 2011 til 2014.

Jeg var smart nok til å skjønne at trening måtte implementeres i prosjektet allerede i 2008. Hva slags trening skulle jeg gjøre som nesten ikke kunne gå. Jo, støvsuging i 1 1/2 min i to intervaller med 5 minutters pause i mellom. Støvsugerstanga var like mye støtte som redskap. Uten den var det umulig å gå i over 1 minutt. Støvsugingen ble etter hvert utvidet til både støvsuging og støvtørking. Støvtørking av stuebord, så stuebord og kjøkkenbenker, så stuebord kjøkkenbenker og baderomsbenker osv osv. Det ble i hvert fall reint hjemme til meg den gang...

Mine gode venner

NM2005
NM 2005. Ronny Oldervik på 3. plass. Vår klubb fikk de 3 første plassene samt 5. plass. Moskusen strålende fornøyd men sliten...

Jeg har noen nære kammerater som visste om mine praktiske problemer i hverdagen. De var en enorm støtte i hverdagen. Dog viste de på langt nær alle mine utfordringer. De holdt jeg for meg selv. Ronny Oldervik har 2 kongepokaler i biljard og har norgesrekorden i antall seier i NM lag alene (8 på rad). Han har vasket hjemme til meg utallige ganger som venn og kompis. Måket snø på vinteren, og kunne ikke han kom sønnen hans Jørgen og gjorde jobben. Vaskingen eller måkingen ble avsluttet med kompismåltid og prat om biljard, alltid.

Aldri snakket vi om helsa mi. Det temaet ønsket jeg ikke å gå innpå og han kjenner meg godt. Jeg var mest opptatt av hvordan mine utøvere skulle bli best i biljard. Han har knytt skoene mine på nær sagt alle biljardturer og var fast bærer av min egen spesialstol uten armlener. Stolen var forsterket i bunnen for å tåle vekta mi, og gjort høyere slik at jeg kom ut av den. Stolen var grisetung. Stolen ble båret inn på biljardarenaer både i Sverige og Norge som den største selvfølge. Vi glemmer aldri NM på Strømmen Storsenter i 2007. Heisen stod og biljardsalongen er i 4. etasje. Ronny bar opp stolen og den stod klar da jeg var oppe 10 minutter senere. Jeg hadde mange pauser opp den j..vla trappa, og ofret ikke Ronny en eneste tanke på hans oppdrag. Jeg tok en kunstpause før jeg gikk inn på salongen, trakk pusten og sa til meg selv:

"Det er en løve inne på denne salongen og det er meg"

Jeg vagget inn på salongen og smilte mitt bredeste smil. Alle visste hvem jeg var og det var ikke aktuelt å vise at løven var skadeskutt. En skadet løve overlever nemlig ikke lenge i "jungelen". Jeg vet det går gjetord om denne episoden i biljardmiljøet den dag i dag, og det vil det nok fortsatt gjøre mange år til.

Overraskelsen ble derfor stor da jeg kalte inn Ronny våren 2008 for å lære meg å vaske gulv. Han hadde tatt mange tunge løft for meg i mange år, fikset stort sett alt av "fix og mix" i leiligheten der jeg bor.

"Hæ, kainn itj du å vask da?"

"Va itj sånn vaskeutsyr når æ vaska i millitæret og slutt å stå dær å glis og vis mæ åssen vi koble på filla. Vis mæ kordan æ vaske mest mulig effektivt. Æ ska bruk vasking som træning ferdig snakka"

Vi hadde 10 minutters vaskekurs og akkurat nok til at jeg lurte han til å vaske stuegulvet for meg...

"Du lure itj en luring"

Jeg hadde veldig vondt i knærne og hoftene som er hovedgrunnen til at jeg har vært ufør i 11 år. Fysioterapeuten min ga meg gode råd i forhold til dette. Det var ikke "farlig vondt" og eneste måten på å få et bedre liv var å trosse smertene med trening. Ikke for mye og ikke for lite var beskjeden. Gå i mjukt terreng og asfalt/betong var å betrakte som galskap var rådene jeg fikk. Mjukt terreng betyr skogsterreng og myr. Det tok 4 måneder før jeg gikk min første tur i skogen og 9 måneder før jeg var klar for noen minutter i myrterreng. Bevegelse i skog og myr er skånsomt og bygger motorikken. Jeg er helt sikker på at en moskus som også bruker skogen som treningsarena kjappere blir atletisk i den grad man kan kalle en bamse på 180-200 kilo atletisk. Uansett gjelder det alle vil jeg påstå. Mjukt terreng tar også vare på kne og ledd slik at man kan vare i et langt løp.

perfektstubbe
27. april 2016. Perfekt stubbe, ikke for høy og ikke for lav. Min mest besøkte stubbe i 2008-2009. Nå måtte jeg prøvesitte min gamle venn...

Skogen er også perfekt for moskuser som trenger pause ofte. Det finnes en avsaget stubbe, eller et liggende tre overalt å sette nedpå rompa. Samme regler her som doskåla. Ikke for lavt og ikke for høyt. Det tok nesten 2 år før jeg kunne tisse "normalt" i skogen eller andre plasser for den saks skyld. Magen var i veien og det betydde at buksa måtte droppes ned til anklene for å gjøre sitt fornødne uten for mye søl.

Den dagen jeg kunne tisse normalt er en av indikasjonene på at jeg har forlatt fase 3 som overvektig. For meg og en med min høyde og kroppsbygning betyr det ca 160-165 kilo tung. Det er på dette stadiet jeg også klarer å feste truger til føttene og slipper ekstra setebelte på fly. Magen henger nå ikke nedover lårene mine og føttene har fri ferdsel. Det medfører også en bedre gange og vaggingen opphører. Som konsekvens av dette vil man heller ikke få blikk etter seg på gata ute blant folk. Blikkene kommer ikke bare fordi man er stor, men i tillegg har en "unormal gange". Det er ikke lenger "unormalt" å være "bare" 150-160 i dagens samfunn (med min høyde)...

Den største omveltningen i min vektreduksjon var altså i overgangen fra fase 3 til fase 2. Så er du en bamse på min høyde og er 200 kilo, så vet du at du må ned ca 35-40 kilo før en enorm gevinst oppleves. Er du i fase 2 så har jeg forklart grunnen til at du IKKE ønsker å bevege deg opp i fase 3. Det er store forskjeller! Fasene slår inn ut i fra kroppshøyde og om man er mann eller kvinne. Er man lavere enn meg er det kortere intervall mellom fasene, og høyere så er det lengre intervall, men utfordringene er de samme når man er i samme fase når det gjelder de praktiske ting. Psyken kan selvsagt være vidt forskjellig fra person til person. Der er det ingen fasit.

Ved endring av livsstil vil formen uansett få gevinst etter kort tid. Man får bedre humør, og gnisten kommer i øynene etter gjerne 2-3 uker, ja selv med store utfordringer. Det er stor forskjell på gnisten i øynene til en person som er 180 kilo på veg opp kontra enn person på 200 kilo på veg ned. Jeg glemmer aldri krigsdansen jeg hadde på badet høsten 2009 da jeg endelig fikk "morrasbrød" igjen etter flere år. Det betydde at kroppen var i ferd med å bli friskere selv om jeg var ca 190 kilo. Det er det eneste som overgår forandringene fra fase 3 til 2.

Fase 1 og 2 vil jeg beskrive slik fra en tidligere blogg jeg skrev. Det er hvordan jeg opplevde det som ung gutt mann for ganske mange år siden:

"Fase 1: Ca 15 og 30 kg for tung. «Alle» kommenterer vekta di og kaller deg for matmons, pølsespisern eller lignende. «Kjekkasene» i miljøet rundt deg får aldri nok av å kommentere. Er man 10 kg for tung klarer man «skjule overlasten» med klærne, men ved 15-20 kg klarer man ikke det lenger. Det begynner nå å bli merkbart at det er tyngre å gå motbakker osv.

Fase 2: Ca 30-60 kg for tung. Da har alle «kjekkasene» og de som ikke kjenner deg så godt har sluttet å kommentere. Det er nå dine nærmeste venner og famille som ytrer sin bekymring. De er redde for hjerte/kar sykdommer og helsa generelt. Jo lengre inn i fase 2 man kommer, jo mindre får man høre fra «perifere» venner. Det begynner nå å bli verre å få på seg sokker/sko osv, og motbakkene begynner å bli pyton."


En bitte liten videosnutt fra oktober 2014. Ca 180 kilo tung, definitivt i fase 3 og på veg mot Rønningen Gård. Hitman pusher. De langsiktige målene var staket ut.

Med til fase 3 hører det med at "ingen" kommenterer vekta/helsa di. Dels for at de rundt ikke vil støte deg og dels for at man ikke vil slippe de nærmeste inn på temaet. Kun leger vil man akseptere snakke om temaet. I ettertid kan jeg innrømme at jeg var for stolt til å ta imot bekymringene. Skal noen nære rundt deg være tøff nok til å ta opp temaet så for guds skyld unngå å gjøre det på fest. Det ble gjort noen ganger og det gjorde meg forbanna. Jeg drar aldri på fest for å snakke om bekymringer, verken mine eller andres. På fest skal man ha det artig, ja om man er liten eller stor. Det er feil tid og sted, PUNKTUM. Forbered deg ordentlig og ta det opp på den måten som er naturlig for deg. Jeg fikk den omsorgsfulle versjonen fra ergoterapeut Heidi "Evita", og den knallharde fra min mentor Torstein TrickWik Wik. Kun med et halvt års mellomrom. Med hånden på hjertet så var det det som fikk meg til å virkelig å satse for fullt på god helse høsten 2014 igjen. Så ikke vær redd for å ta det opp hvis du virkelig bryr deg om noen.

"Ingen blir god alein"

Til slutt så har jeg noen tips:

Det er hardt å gå ned i vekt (varig) uansett hvilken fase man er i. De som forteller meg det noe annet minsker sine sjanser til å lykkes dramatisk.

Det vil være vondt i begynnelsen uansett hvor stor man er hvis man er utrent. Man må være stayer og innstilt på et langt og livsvarig løp.

Det er hyggelig å gå tur eller trene med noen, men den dagen man er helt avhengig av det så kan man ikke lykkes.

Rydd opp rundt deg og skaff deg dine støttespillere. Det trenger ikke være mange, eller personlig trener, men PT gir gjerne det ekstra giret man trenger.

Man kan IKKE være redd for vær og vind. Kun ta hensyn til været. Si til deg selv at du er en tøffing som trosser været. Det betyr ikke at man skal ut i storm og orkan, men nesten alt under dette...


Ute i vær og vind. Vær en tøffing!

Ha trua på deg selv og vær løve i eget liv! Man er ikke klysete for å ha trua på seg selv. Det er en nødvendighet for å lykkes!

Jobb med humøret. Det er trenbart for nær sagt alle.

Det er ikke lov å syte!

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Moskusen

Hits: 2598

2 thoughts on “4 faser i overvekten!

  1. Tilbaketråkk: Motivasjonstriks! | tjukkasbloggen

  2. Per Jonny Skjerve

    Steike ta for et innlegg, det beskrive jo ting æ sjøl har slitt med. Men heldig vis kom æ ikke længer enn fase 3. Æ har jobba alein, men kjenne, på grunn av at du Rune dele og dein støtte æ har fått fra kjente og litt perifere kjente på FB og in the real life, så e æ ikke alein. Æ ska fortsett te æ e fasefri og i mitt livs form. Og så håpe æ du lage ei bok av reisa di, dein kjæms te å bli knaill 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *