Hopp til innhold

Alle veier fører til Rom

Vi mennesker er merkelige. Vi kan la det skure og gå helt til det nesten er for seint. Det er ofte stor avstand mellom de som prøver å hjelpe og den som blir hjulpet. En «proff» hjelper fokuserer gjerne på helt andre ting enn man tror på forhånd selv om målet er det samme. Den som hjelper deg føler han/hun ikke når inn med sin kunnskap, mens man selv gjerne føler at den som hjelper seg helt ikke forstår hvilke utfordringer man har.

Rune, du er ubevisst inkompetent.

Tur med Gøran Sørloth og Torstein TrickWik 29. november 2018. Video Pål Rune Lien.

Først i 2018 fikk jeg inngående kunnskap om hvordan mine venner hadde snakket om min dårlige helse uten at jeg visste det. Jeg har spurt dem for å lære hvordan slike mekanismer fungerer rundt oss som misbruker helsa vår. Det er ikke bare en selv, men mange rundt som blir påvirket, spesielt familie. Jeg mener man finner igjen samme mekanismene i misbruk av rus og økonomi. Jo tidligere man tar tak, jo større sjanse har man til å lykkes.

Torstein var en av de som var tøff nok til å ta den tunge og tøffe samtalen med meg. Han sa JEG måtte fikse det.

Torstein TrickWik var en av de som var tøff nok til å ta den tunge og tøffe samtalen med meg. Han sa JEG måtte fikse det. Jeg måtte finne inspirasjon og kunnskap for å lykkes med bedre helse. De rundt skulle støtte meg så godt de kunne og gud bedre det har de gjort. Jeg fant ut at kunnskapen og inspirasjonen lå rett rundt meg. Jeg måtte bare gripe den.

Først måtte jeg lære meg å takle ærlige tilbakemeldinger, så bli en god lytter, så en god lagspiller, så gjennomføre.

Det er likevel noen koder man må knekke. Det er ofte en avstand mellom de som sitter på kunnskap og den som skal utføre. «Eksperten» må knekke koden i hvordan formidle. Det betyr vise empati og forståelse for at det vil være hardt, men samtidig være nok nådeløs og ærlig om hvor mye man er på villspor.

I Horten med gode venn Robert Stenholen. Selvsagt lurte han på om jeg hadde tenkt å gjøre noe med helsa snart. Han så jo jeg hadde store utfordringer fysisk, men jeg lot ingen slippe til med hva som foregikk i hodet mitt.

Den som sliter må slutte å bruke «ekspertens» manglende kunnskap om hvordan det er å være akkurat SEG som unnskyldning for å ikke ta tak. Det er det spørsmålet jeg får oftest av de som jobber med å hjelpe de som sliter, nemlig hvor harde og direkte kan de være når de formidler kunnskap og inspirasjon. Sannsynligvis kan de være hardere i tilbakemeldingene enn de tror. Det er nemlig det eneste som funket for meg. Det er kun fra de som har vært dønn ærlige jeg har fått kunnskap og inspirasjon som virkelig sitter, og som jeg kan benytte meg av i dag og resten av mitt liv. Det er mange veier til Rom, enhver må finne sin måte, men det er de grunnleggende tingene som virkelig teller for å nå sitt langsiktige mål. La oss ta tiden tilbake til 2001:

«Faen æ blir da sjuk vær gang æ prøve å gå ned i vekt. Det irritere mæ grenseløst.»

«Rune, du skifter tøy etter du har vært i skogen?»

«Det tar bare 12-13 minutter å kjøre hjem så det gidder jeg ikke.»

«Der har vi feilkilden, det er derfor du blir sjuk. Du må skifte tøy med en gang du har vært på dine skogsturer. Du må ha næring innen rimelig tid også. Har du sett skiløperne etter at de kommer i mål? Hva er det første de gjør? De skifter tøy og de har i seg næring. Bruk dem som forbilder, ja selv om du driver med vektreduksjon og har ett annet utgangspunkt enn dem.»

Samtalen var mellom meg og min fysioterapeut Lars Bertil Johansen. Han hadde vært med meg på skogstur, og visste jeg svettet som en gris når jeg gikk mine turer i skogen. Det er en stor belastning for en bamse på 200 kilo å gå slike turer.

Jeg kunne irritert meg over at Lars Bertil betraktet dette som en luftetur ut i fra sitt ståsted, jeg kunne irritert meg over at han han ikke visste hvordan det var å være så tung, jeg kunne irritert meg over at det var naturlig for han å spise sunt å være aktiv, og han ikke helt forstod hvor avhengig jeg var av høy-energi mat, og hvor tungt det egentlig var for meg å bevege meg. Det hjalp meg fint lite å lage en mur mellom kunnskapen han satt på, og at han ikke viste hvordan det var å være akkurat meg.

Det var likevel den første koden jeg knakk. Jeg lyttet til eksperten som satt på kunnskap jeg var avhengig av for å lykkes. Jeg skjøv min iboende motstand mot forandringer til siden, lyttet, så gjennomførte. Vi har alle slik iboende motstand mot forandringer i oss. Gjerne tror vi vi vet nok, og vil fikse det meste selv. Det var en av de store feilene jeg gjorde.

På 200 kilo har man gjort svært mye feil, og det er en viktig erkjennelse. Koden Lars Bertil knakk var at han turte å si i fra hvordan jeg måtte gjøre det. Han fortalte meg akkurat hvordan ut i fra sitt fagfelt, livserfaring og kunnskap. Han pakket det ikke inn, men visste likevel empati og forståelse, ja uten at han han kunne sette seg inn i hvordan det var å være akkurat MEG.

Hvorfor i all verden gikk jeg i skogen? Samme fysioterapeut fortalte meg at det var nettopp der jeg måtte gå for å skåne mine knær og hofte mest mulig. Jeg hadde da vært under behandling jevnlig i 2 år, og det var han som behandlet meg. Han tenkte på kortsiktigheten og langsiktigheten på samme tid. At jeg ikke skulle bli sjuk hver gang jeg startet, at jeg på sikt måtte ned i vekt for å få et bedre liv. Han var ærlig på at det ville være vondt, men mindre vondt etter lang tid. Det er ett kunststykke å motivere noen til å ha det vondt lenge for å få det bedre langt der framme.

Vi ble meget godt kjent under mine behandlinger. Det hadde gått sport i at vi begge hadde en røverhistorie å fortelle hverandre når jeg lå på benken for å få behandling. Selv om halvtimen med fysioterapeuten en gang i uka var den vondeste, var det på mange måter også den artigste. Jeg følte meg nesten som en aktiv deltager i «Rorbua» der vi byttet på å være Tore Skoglund og den som fortalte vitser.

Alt dette handler selvsagt om kjemi, kjemi mellom behandler og pasient, eller kunde om man vil. Svært mye av det ansvaret ligger hos pasienten/kunden. Er man blid, positiv og stoler på kompetansen til den som hjelper deg så får man det lille ekstra. Med på pakken hører det selvsagt med stor egeninnsats. Alt for mange møter opp for at andre skal fikse for seg, og glemmer at de må gjøre noe selv. Etter jeg møtte min personlige trener Ronny Fevåg har jeg fortsatt vært bevisst på at det vil være vondt, men at det tross alt måtte være artig. Samme regler som på benken hos min eminente fysioterapeut. Den store forskjellen var at jeg aktivt gjorde innsats for å få det bedre på sikt, ja akkurat slik som Lars Bertil prøvde å lære meg.

 

Ærlig tilbakemelding!

Jo bedre man blir kjent, jo lettere er det å kunne gi ærlige svar om hva som kreves for å kunne lykkes. Jeg liker å få svarene «rett i foret» og uten innpakning. Det hjelper ingenting med sulling og dulling, synes synd på, eller sy puter under armene på den man skal hjelpe. Likevel skal man vise empati og forståelse for dem som enten skal gjøre store endringer i livsstilen, eller takle en kronisk sykdom. Det er ofte en fin balansegang å bli god på dette. De som ikke takler ærlige tilbakemeldinger har uansett ingen sjanse til å lykkes er min bastante vurdering.

I dag er det mye hyggeligere å gå i skogen. Selvsagt snakker vi om mine første turer i dette terrenget. Fra venstre Petros Petran Antreou, moskusen, Gøran Sørloth og TrickWik. Foto Pål Rune Lien.

«Den dagen jeg kjempet imot min iboende motstand mot alt det som var ubehagelig og vondt kunne jeg få det bedre, bedre på sikt»

Fysioterapeutene Egil Johnsen og Lars Bertil Johansen 26. november 2018. Jeg var pasient hos Lars Bertil mellom 99-2015. De ga meg ærlige tilbakemeldinger som jeg trengte å høre for å komme meg til Rom. De hadde begge vært med meg på skogstur og sett utgangspunktet jeg hadde. De gjorde det for å inspirere, og vise meg hva som var det mest riktige jeg kunne gjøre for å få det bedre på sikt. Jeg antar de gjorde denne ekstraservicen fordi jeg var en blid og likanes kar, fordi jeg var åpen og ærlig om at jeg ønsket et bedre liv, og jeg var villig til å gjøre egeninnsats.

Flankert av fysioterapeuter. Foto Pål Rune Lien.

«Rune det vil være vondt å røre seg, men det er ikke farlig vondt. Du kommer ikke til å dø av det. Du må begynne å røre deg for å minske smertene på sikt. Den beste treninga du kan gjøre er aktivitet ute i mjukt terreng (skog, myr). Du skal også gjøre øvelser inne for å bygge muskulatur som avlaster dine ledd. Jeg skal også vise deg øvelsene du skal gjøre for å trene bort betennelsene du har fått i ekstra «gave». Alt er opp til deg, men jeg skal vise deg hvordan.»

 

Lars Bertil Johansen

På grunn av at vi ble svært godt kjent, fordi jeg var åpen og ærlig, fordi jeg var blid, fikk jeg det lille ekstra. Det var enda lettere å hjelpe meg og være 100% ærlig da. Det var Lars Bertil som at jeg var for tung til knærne mine mens han behandlet meg. Jeg sier ikke at det var hyggelig å høre, men det var det jeg trengte å høre.

Alle kan møte opp å få lindrende behandling til lege, fysioterapeut eller psykolog/psykiater, men når alt kommer til alt handler det om egeninnsats for å få det optimalt. Hjelpa fra Lars Bertil og de andre fysioterapeutene fikk meg fra 200 kilo til 160 kilo i løpet av 2001.

2008 er maks nådd. Nå måtte det snu.

I november 2007 holdt jeg på å dø av en pustestans (søvnapne). Jeg hadde klart å bli 250 kilo, hele 90 kilo mer enn jeg var bare 6 år før. Det var innlysende at jeg hadde gjort mye feil, at jeg ikke hadde lyttet til de råd som var gitt meg. Selv om jeg trengte det mer enn noen gang så unnlot jeg i en lengre periode å oppsøke fysioterapeuten min. Jeg skjemtes over at jeg hadde latt det gått så langt. Avstanden mellom hvordan Lars Bertil kunne forstå hvordan det var meg hadde vokst, ja kanskje 10 doblet seg.

Fra 1. januar 2008 var jeg i gang. Jeg hadde brukt nesten 2 måneder på å omstille hodet mitt til endring. Jeg tenkte ofte på hvor forundret «fysioene» var over at jeg ikke tenkte på tøyskifte og næring innen rimelig tid. De maste om søvn, hvile og alskens ting, mens jeg var mest opptatt av å kun gå ned i vekt. Noe som virket så selvfølgelig og elementært for dem nådde ikke inn hos meg. De var på en måte «proffer» i sunn livsstil, eller balansen mellom sunn livsstil og det å kose seg akkurat passe.

De hadde stor forståelse for smertene i knær og hofte, det var deres utdannelse. De visste likevel ikke hvor utfordrende det var for meg å spise riktig, spise lite nok for å gå ned i vekt, men samtidig mye nok til å ta vare på kroppen og hodet mitt. Innerst inne ønsket jeg en quick-fix, mens de maste om langsiktighet. Mange ganger ønsket jeg å bare våkne neste morgen å ha god helse og en normal kropp. Det var en avstand der som var utfordrende å takle, men som måtte løses hvis jeg skulle lykkes. De fortalte om de elementære tingene gang på gang, ja helt til jeg begynte å tro på det, eller i det minste gi det en sjanse.

Jeg hadde mislyktes hver gang jeg prøvde en quick-fix. Jeg bestemte meg for å gjøre enkelte ting slavisk. Selv om jeg gjorde trening hjemme via husarbeid så hadde jeg bestemt meg for å lytte til hva fysioterapeuten hadde lært meg, nemlig å dusje så snart som mulig, få i meg næring innen rimelig tid. Når jeg var klar for å gå ute så måtte jeg ha tøyskifte klart. I 2019 gjør jeg fortsatt det Lars Bertil lærte meg. Det å ha fokus på de elementære tingene har vært en av det viktigste for å komme dit jeg er i dag.

I perioden 2008-11 gikk jeg fra 250 kg til 155 kilo. Fram til høsten 2014 gikk jeg opp til nærmere 200 kilo igjen. Fysioterapeut Egil Johnsen sa det veldig ærlig:

«Rune, jeg tror du finner tid til for mye «utenomsportslig aktivitet.»

Med både 2 og 3 sydenturer i året var det egentlig innlysende utenfra, men jeg var ubevisst inkompetent og lot det skli…

Intervju med fysioterapeutene Egil Johnsen og Lars Bertil Johansen ved Heimdal Helsehus.

Jeg glemmer aldri hva Egil sa når jeg var redd for hjertet mitt i mai 2008:

«Hjertet ditt??? Hadd det vært nå feil med hjertet ditt hadd du vært stein døvv for læng sia sånn som du har levd, PEIS PÅ!»

Med peis på mente han selvfølgelig god innsats uten frykt mens jeg trente. Balansen mellom søvn og hvile hadde han nevnt nok til at jeg burde skjønne det. Han var frempå i videoen her også 😊

Det er viktig med ærlige tilbakemeldinger. Det er viktig at de som skal veilede deg tørr å si ifra. På samme tid er det viktig at de har riktig balanse mellom ærlige tilbakemeldinger og empatien rundt at det slett ikke er lett.

 

Martin Norum

Under Martin Norum sine foredrag tok jeg meg i å tenke på hele min ferd tilbake til god helse. Han satte ord på ting som er svært viktige for å lykkes. Han besitter kunnskap på det jeg vil kalle «nerdenivå» innen både trening, kosthold, vektreduksjon og styrketrening. Han påberoper seg likevel ikke fasiten. Han skjønner og profilerer at det er mange veier til Rom, men det er visse grunnleggende ting man må tenke på. Det handler om å finne sin måte, og det presiserte han svært godt. Jeg fikk deja vu på alt det mine fysioer, og min PT hadde profilert gjennom mange år.

Martin Norum er selve inspirasjonen til denne bloggen. Jeg var på alle hans 3 foredrag under MasterMania på 3T-Rosten. I salen satt mange som ønsket å lære mere om hvordan de kunne hjelpe folk med å nå sine mål.

Som for eksempel hvor viktig det er med søvn. Man kan ikke prestere over tid med alt for lite søvn. Det er ofte det første vi stjeler tid fra når vi ønsker å gå ned i vekt. Samme regler for idrettsutøvere og de som skal drive med vektreduksjon. Hva sa Martin Norum om søvn og endring av livsstil:

  1. Det er sterke indikasjoner at personer som trener hardt og mye trenger enda mer søvn enn snittanbefalingene.

«Hardt og mye» bør måles ut fra hvor man er i utgangspunktet. Det var større belastning for meg å være i aktivitet 1-2 timer i uka i starten enn det vil være å være aktiv 10-12 timer på en uke i dag. Så derfor mener jeg/vi at fokus på søvn er et must i alle livsstilsprosjekt, ja helt fra starten. Jeg skjønte ikke dette før alt stoppet opp en periode vinteren 2015. Den eneste feilkilden jeg og min trener fant var manglende søvn og for mye stress. Da vi fokuserte på søvn og mindre stress så rullet snøballen igjen. Vi oppnådde prosentvis bedre resultater et halvt år inne i prosjektet enn i starten.

  1. Lite søvn påvirker endringer i kroppssammensetning.

Martin kunne fortelle via sin forskning og forskningen han støtter at de som sov nok bevarte mye mer muskelmasse og tapte mye mere andel fett enn de som ikke sov nok. Forskningen var gjort på grupper av mennesker som sov 8.5 timer pr natt kontra de som sov 5.5 timer pr natt. I ett langt løp vil det være dramatisk forskjell.

Man vet at ved større muskelmasse kan man spise mere mat uten å legge på seg. Min trener Ronny fortalte meg dette helt fra starten i prosjektet. Denne gevinsten har vært uvurderlig for meg. Ja faktisk bedre enn det Ronny kunne love meg. Martin og Ronny vet ikke helt hvilke utfordringer slike som meg har rundt avhengighet rundt mat. De har som særinteresse å leve sunt, ha fornuftig vekt ut i fra det de skal gjøre i hverdagen eller på idrettsbanen. Det faller naturlig for dem. De sitter likevel på kunnskapen slike som meg trenger for at vi skal nå våre mål. Det var min oppgave å utnytte kunnskapen de formidler.

  1. Man trenger ikke å komplisere ting for å spise og leve sunt. Man kommer langt med common sense!
  • Bruk treningsformer du trives med. Kombiner aller helst styrke og utholdenhet for å trene alle energisystemer og få maks effekt.
  • Ikke undervurder betydningen av hverdagsaktivitet.
  • Spis næringsrikt og utforsk nye matretter. Et plantebasert kosthold dekker næringsbehov og sørger for optimal metthetsfølelse.
  • Monitorer din egen adferd og involver andre personer i prosessen. Det er lærerikt og gir bedre langtidssuksess.

Innspill: Kan ikke være mer enig!!!

Martin knakk en kode disse dagene for meg, ja kanskje uten at han vet det selv. Jeg har gjort mye av det han profilerer gjennom min trener Ronny Fevåg. Jeg var villig til å underkaste meg hans kompetanse som ekspert. Likevel følte jeg på litt irritasjon over at min trener ikke helt forstod mine utfordringer i begynnelsen. Spesielt rundt mat og avhengigheten rundt dette. I dag har han en helt annen forståelse rundt dette enn for over 4 år siden.

Martin sa det enkelt og ydmykt:

«Jeg må innrømme en ting. Det er dritlett for meg å spise sunt, det er lett for meg å ikke spise for mye, jeg elsker og trene og ha utvikling rundt det å trene og få resultater. Jeg har kommet til det punktet der jeg har erkjent at det ikke er så lett for alle andre å ha kontroll på slike ting. Det er viktig for meg å vise empati og forståelse for de som ikke har det så latent som meg».

Dette er første gangen jeg har hørt en ekspert sagt dette så enkelt, men på samme måte så ærlig. Alt han profilerer er enten dokumentert, eller så sier han at det ikke er dokumentert, men en stor sannsynlighet. Ja, helt nede på nerdenivå. Vi vanlig dødelige trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Slike som Martin har gjort det for oss. På samme tid er han åpen for at det finnes mange veier til Rom, men at det er visse grunnregler man må følge. Grunnregler som gjelder oss alle uansett hvilken veg vi velger til Rom.

Hva sa Martin mere?

«Det er greit å bruke måltidserstattere hvis man føler det er mer praktisk, det er også greit å ikke bruke det, ja så lenge man får i seg nok og næringsrik mat.»

«Å bruke kaffe med tilsatt fett som mirakelkur, var ingen annen nytte enn å tilfredsstille de som likte smakskombinasjonen av fett og kaffe.  Det er kanskje ikke så lurt å øke kaffekoppens næringsinnhold fra 8 til 500 kcal…»

Med Gøran Sørloth på tur. Han har vært min mentor i lagbygging og ikke minst Godt humør. Foto Pål Rune Lien.

Det finnes flust av eksperter innen de ulike veiene til Rom. Noen driver med sykling, kampsport, tennis, svømming, dans, styrketrening, kondisjonstrening, bruker PT eller hva det måtte være. Jeg har drevet med kombinasjon mellom styrketrening, kondisjon og friluftsliv. Det passet meg best. Treneren min forklarte meg at mellom 70 og 80 % handlet om hva jeg puttet i munnen hvis jeg ønsket å gå ned i vekt. Jeg fikk heller ikke lov til å spise for lite.

Underveis har jeg endelig lært hvor viktig søvn og hvile er. Jeg digger veiledere som bevisst fokuserer på disse tingene når de hjelper deg på din veg mot Rom. De har skjønt pakken med langsiktighet. Jeg er svært ydmyk over alle PTer eller veiledere som kommer til meg og spør hvor harde og ærlige kan de være for at kunden skal nå sitt mål. De mangler hverken kunnskap eller entusiasme. De er bare helt ærlige på hvor mye de sliter med på å nå inn. Jeg vet hvor vanskelig det kan være, jeg var en slik «umulig» kunde i mange år. De må bare våge å prøve så klarer de å hjelpe flere. Ansvaret ligger likevel fullt og helt på oss som søker hjelp. Vi må lære oss å lytte.

«Den dagen man legger sin iboende motstand mot forandringer i skuffen, ja først da har man sjansen til å lykkes.»

 

Lykke til!

Hits: 1847

5 kommentarer til “Alle veier fører til Rom

  1. Wenche

    Like inspirerende å lese dine ord hver gang de kommer i sosiale medier, samt alle bildene som sier «mer enn 1000 ord»
    Heier på deg og teamet ditt 🤗👏🏻👏🏻👏🏻

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *