Hopp til innhold

2

Langsiktigheten i vårt prosjekt fikk oss til å oppleve vårt hemmelige mål, nemlig møte Vår Staude i God Morgen studio igjen. Kall det gjerne en del av observasjonseffekten. I dag forklarer jeg viktigheten av observasjonseffekten.

Hva sier personlig trener Ronny Fevåg om observasjonseffekten? Han er en av de som har fulgt meg tettest.

Observasjonseffekten kan gi deg motivasjon ved at noen heier på deg. Den kan lose deg i riktig retning hvis du er på feil kurs og den kan hjelpe deg når du er langt nede. Min erfaring er at den har hjulpet meg på alle felt.

Observasjonseffekten i praksis!
Et av de viktigste valgene jeg har gjort når jeg endret livsstil var å involvere noen inn i prosjektet mitt. Jeg hadde mislyktes hver gang jeg prøvde helt alene. Jeg hadde bestemt meg for å informere mine nærmeste slik at de forstod de valgene jeg gjorde. Det var på mange måter å rydde opp rundt seg for framtiden. I ettertid har jeg skjønt hvor viktig denne observasjonseffekten har vært. Man bygger ett nettverk som tar tak i deg når man er på feil spor uten å vite deg selv. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg aldri hadde vært der jeg er i dag uten min innerste krets av støttespillere.

Treneren min som alltid spør hvordan jeg har det før vi setter i gang trening. Han legger premissene for hvordan vi skal trene slik at vi unngår skader eller slitasje. Han bryr seg fordi han også ser mennesket oppi den «kontrollerte galskapen» vi har gjennomført. 4-5 måneder inn i vårt prosjekt stod jeg bom stille på vekta uten å vite helt hvorfor. Vi fant ut at jeg sov for dårlig. Søvn er like viktig som treningen fortalte han meg. Jeg fokuserte på søvn så begynte snøballen å rulle igjen. 8-9 måneder inn i prosjektet hadde jeg like god resultater som helt i begynnelsen fordi vi hadde peilet inn en feilkilde og rettet på den. Egentlig enda bedre resultater fordi jeg gikk ned prosentvis mer av estimert overvekt enn i begynnelsen. Jeg kunne mer om flere ting etter hvert som jeg lærte, og det var en forutsetning for å fortsatt få resultater.

Vår ferd har på mange måter vært spektakulær. For meg er interessen fra TV2 så absolutt en del av observasjonseffekten som har fått meg til å nå mine mål.

Med TV2 i 3T Ilsvika.

 

Jeg jobbet etter delmål etter delmål. Vi lå foran skjema i vektreduksjonsfasen fordi jeg elsket min nye livsstil mer og mer. Vi luket vekk feilkilder underveis. Jeg lærte mer og mer om mat uten at mitt ønske var å bli hverken kokk eller ernæringsfysiolog.

Når jeg nærmet meg kirurgivekt mars 2016 fikk jeg los på hovedmålet i vektreduksjonsfasen. Det var mitt OL. Jeg ønsket å kvalifisere meg til kirurgi mer enn noe annet. Jeg gikk inn i ei boble for å nå mine mål siste 3 uker slik at kirurgen ble fornøyd. Det var på mange måter beinhardt både for kropp og hodet. Nok en gang tok mitt innerste nettverk tak i meg:

 «Rune du er annerledes, vi vil ikke at du overdriver og går på en smell.»

Samme tilbakemelding fra trener og kjæreste med en dags mellomrom. Det var bare 3-4 dager igjen til veiing og jeg ba om lov til å fullføre slik som planlagt. De passet ekstra godt på meg disse dagene for å si det sånn. Jeg lovte på tro og ære at jeg skulle koble ut uansett om målet ble nådd eller ikke. Jeg kjenner meg selv godt. Jeg vet at om jeg ikke hadde nådd målet uten observasjon så hadde jeg havnet i ei ny boble for å revansjere meg. Observasjonseffekten rundt meg tillot det ikke. De lot meg likevel fullføre siste dagene, dog under observasjon.

Hormonbalansen og observasjonseffekten!
Når jeg nærmet meg kvalifikasjon for hudoperasjoner oppstod nye utfordringer.

Samtidig som jeg kvalifiserte meg ble ett nytt begrep innført i mitt regime, nemlig hormonbalansen. Jeg ble advart av kirurgen om hormonbalansen etter stor vektreduksjon. På mange måter trodde jeg ikke det gjaldt meg fordi jeg hadde jo vært flink. Heldigvis har jeg lært meg å lytte til ekspertene. Jeg tok det på alvor og leste meg litt opp på området for å være forberedt. Uansett hvor forberedt jeg var så ble dette en stor utfordring for meg. Kroppen var som en tørr svamp. Jeg gjorde akkurat som før, men kroppen ville opp i vekt. Jeg koblet på nytt på observasjonseffekten for å lære og for å holde ting i sjakk. Observasjonseffekten jeg stod for selv, og de råd jeg kunne få fra treneren min spesielt.

«Ingenting er umulig» sa treneren da jeg ytret at jeg sleit. Jeg måtte ned ca 7 kilo for å kvalifisere til ny operasjon etter å ha tatt den første. Treneren lagde strategi på hvordan slik at jeg ikke ødela resultatet fra forrige operasjon.

Kjæresten fortalte meg at hun skulle hjelpe meg å lage riktig mat slik at jeg og vi kunne nå ett mål om ett bedre liv. Jeg kunne få lov til å være «toppidrettsutøver» nok en gang for å konsentrere meg om å takle både infeksjon, vektreduksjon og hormonbalansen som jobbet mot meg. Så trygt og godt var observasjonseffekten rundt meg at jeg opplevde mine beste resultater januar 2017. Over 7 kilo tok jeg på en måned simpelthen fordi teamet trodde på meg, og derav trodde jeg på meg selv. Beste resultater da det er vanskeligere å presse ut «tideler» når man er nære målet enn i begynnelsen. Oppi dette skulle jeg bevare mest mulig muskelmasse for å få et bedre liv på sikt. Med større muskelmasse kan man spise mer mat og det er ett bedre liv. Vi tenkte på den langsiktige strategien hele veien. Null snarveier var akseptert.

Hva kan jeg si om hormonbalansen? Jeg skal si svært lite egentlig. Overvektige trenger ikke å kunne funksjonen på alle hormoner for å lykkes med et bedre liv. Det får være opp til leger å forske på slike ting. Det må likevel formidles på en slik måte at vi forstår at det kan og vil bli en utfordring. Det jeg kan si er at den jobber mot deg i flere år etter vektreduksjon på en god del kilo og oppover.

Jeg er mer opptatt av å formidle at lite søvn forstyrrer hormonbalansen. At om man blir svært overvektig vil også hormonbalansen forstyrres slik som for eksempel testosteron hos menn som også sørger for å holde forbrenningen oppe. Det er også viktig å ikke bruke hormoner som unnskyldning for å kunne nå sine mål. Da snakker jeg spesielt om selvpåførte hormonforstyrrelser slik som i mitt tilfelle. At jeg ble impotent i en alder av 33 år er en konsekvens av livsstilen jeg førte selv om det i enden handler om hormonproduksjon. Etter hver operasjon har jeg blitt flinkere til å takle hormonbalansen fordi kunnskapen min har økt om hvilke grep jeg kan gjøre. Jeg sier ikke det er lett, men jeg sier vi jobber med saken.

Ærlig blogg!

Tirsdag 3. juli 2018. Push ups med 80 kilo på ryggen. Energien på videoen forteller oss om ekte glede for tida selv om det tidvis har vært hardt tidligere.

Helt fra starten bestemte vi oss for å kjøre full ærlighet om hvordan vi jobbet. Vi bestemte oss for å fortelle om både opp og nedturer samtidig som vi ville verne om privatlivet. For meg er nærmeste familie og venner privat hvis det ikke sømmer seg å fortelle om det i forhold til livsstilsprosjektet. Nå skal jeg nok en gang være ærlig. I fjor høst og nå i vinter gikk jeg inn i en meget tung periode. Et hardt kjør i over 3 år samt trøbbel ved de 3 første operasjonene gjorde at hverdagen ble bare tyngre og tyngre. Jeg havnet i det jeg vil kalle moderat depresjon. Jeg fant ingen stor glede i tilværelsen selv om helsa på mange måter er super. Det hjelper så lite hvis ikke hodet er på plass.

Nok en gang tok observasjonseffekten tak i meg før jeg havnet enda lengre nede. Først ble jeg advart av «Fleksnes» at jeg var på veg mot depresjon. Jeg trodde han var blitt gal. Moskusen havner aldri dit sa jeg. Samtidig oppdaget jeg at jeg ikke smilte naturlig lengre. Motorikken i ansiktet var annerledes, jeg hadde det ikke bra. Den kreative delen var nærmest helt borte selv om jeg tidvis leverte noen gode blogger. Min innerste krets tok virkelig tak i meg. Teamet virket utrolig samkjørte for å få meg på føttene igjen. Det var observasjonseffekten som hindret at jeg havnet enda lengre nede.

Fleksnes var den «strenge» som fikk meg til å jobbe.

«Les tjukkasbloggen. Han som har skrevet den har fått det til. Han kan inspirere deg.»

 Sitat Fleksnes.

I januar satt jeg og leste alle tekstene jeg har skrevet og tok notater. Jeg fulgte de oppgaver han ga meg til punkt å prikke uten at jeg da skjønte hvorfor. Jeg stolte 100% på at det han sa var riktig.

Treneren ringte meg og sa:

«Nå må du komme deg på trening igjen. Du har ikke godt av å ligge hjemme. Det vil være godt for deg på sikt å starte treningen igjen.»

Hjemme kom Haakon Gussiaas og stelte mine sår hver dag i jula når ikke kjæresten kunne på grunn av jobb. Han gikk også tur med meg når det passet inn.

Petros Petran Antreou inviterte seg selv på kaffe og møtte opp i gangen allerede med lue og skjerf og insisterte på å gå tur:

«Rune we have to walk and talk. You thought me that is the best thing too do.»

Petros ble opplært av Haakon til å stelle mine sår på nyttårsaften, og det er min skyld at han kom for seint på jobb på grunn av sårstell på moskusens rygg.

«Dont worry» sa han bare til meg med ett stort smil.

Nyttårsaften 2017. Haakon Gussiaas lærer opp Petros i sårbehandling.

Jeg tvilte på kunnskapen min, jeg tvilte på om jeg noen gang skulle stå på en scene igjen og holde foredrag. Likevel ringte aviser, og etter hvert TV. De ville ta del i min historie. De var så absolutt en del av observasjonseffekten som vi hadde vært med på å skape selv.

Samtalene med kompisen jeg har kjent lengst av alle var de viktigste jeg har hatt i mitt liv. Han ga meg forståelsen for at motgang er noe vi alle må gjennom. Det er menneskelig. Takler man motgangen og jobber seg gjennom den så vil man være sterkere i etterkant. Han hadde rett. Jeg har aldri følt meg så kreativ som nå, men samtidig holder mitt innerste nettverk meg igjen slik at jeg ikke brenner alt kruttet på en gang:

«Rune, du skal holde på med dette resten av ditt liv. Du har kjempet for dette i over 10 år, ingen får ta del av kunnskapen din om du går i veggen.»

Livet som «toppidrettsutøver» er nå på mange måter over. Jeg stopper operasjonene her selv om jeg er kvalifisert for 2 til. Det handler om at nok er nok og hvor mye den ekstra løse huden plager meg (lår/armer). Hvis det senere oppstår komplikasjoner så får jeg ta en revurdering. Målet vårt er at kroppen min skal holde seg stabilt i ett år før jeg eventuelt tar 6-8 kg til. Hodet og kroppen min fortjener å lære seg å leve på dette platået nå. Vi føler vi har forskningen i ryggen på dette området også. Den fysiske formen er upåklagelig selv om jeg har slitasjegikt.

Det store tema for meg nå er hormonbalansen. Som toppidrettsutøver innen sporten vektreduksjon var det greit å spise noe på natta hvis det gikk på bekostning av søvn. Jeg spiste smart vel og merke. Som regel egg som var ferdig kokte tidligere på dagen. Jeg varierer nå kostholdet gradvis til en mal vi har tenkt nøye gjennom. I vektreduksjonsfasen fjernet jeg mest mulig mat som inneholdt «høyoktan sukker» og selvfølgelig godteri, snacks og sukkerbrus. Jeg fant andre måter å kose meg på. Jeg var også forsiktig med potet, brød, pasta og ris selv om det ikke er på noe som helst måte farlig. Det minnet meg bare for mye om blodsukkersvingningene jeg hadde når jeg spiste svært mye sukker, samt at det ble en god del kalorier av det. Jeg søker nå etter en «god middelveg» der det er «lov til alt», men med måte. Sjokolade, snacks, sukkerbrus er derimot ute. Jeg kan ikke det med mitt avhengighetsforhold.

Ved gradvis tilnærming kan det også oppstå feilkilder. Jeg kan våkne på natta med «ulvehunger». Det er liksom ikke «bare egg» som står på menyen lenger selv om det ikke er usunt det jeg spiser. Jeg antar det er en kombinasjon av hormoner og livet skal normaliseres. Jeg har vært bevisst inkompetent. Det vil si jeg vet om feilkilden, men har ikke fått den helt i orden.

Jeg har på nytt koblet på observasjonseffekten ved å ha møte med trener og kjæreste for å på nytt luke vekk en feilkilde. Vurderingene man tar om natta når man er trøtt er meget sammenlignbare med de vurderingene man tar ved for lite søvn og stress. Jeg jobber nå med å være bevisst kompetent. Det vil si at jeg ønsker å være flink og jeg jobber hardt for saken. Jeg har fått gode råd og innspill fra både trener og kjæreste fordi jeg har vært ærlig og ønsker å løse det. Vekta holder seg temmelig stabil, men det er en stor kamp å rette opp slurv om natta i det lange løp. Så skal jeg sitere Fleksnes når han fikk høre om utfordringen:

«Når du har satt det på dagsordenen så vet jeg du fikser det.»

Jeg har valgt å stole på både meg selv og Fleksnes!

Varmt boblebad på 3T Rosten.

Svømming og varmt boblebad er en del av pakken for meg nå. Jeg tuner ned hodet, mjuker opp ømme muskler, og det minsker smerter i slitte knær og hofte. Sist og ikke minst løser jeg verdensproblemer, mine verdensproblemer.

Siste tips fra Moskusen til deg som ønsker å endre livsstil:

  • Det holder å vite at frukt er sunt, man trenger ikke å kunne alle mineraler og vitaminer det inneholder.
  • Det holder å vite at det er noe som heter hormoner, man trenger ikke å vite alt de gjør for oss.
  • Det holder å vite at man bør spise variert og mest mulig grønnsaker, reint kjøtt, fisk osv. Så er det greit å kose seg en gang i blant bare det ikke er for ofte.
  • Ikke undervurder observasjonseffekten, den er viktigere enn du tror.
  • Ha rimelig god kontroll på kalorimengde. Man trenger ikke å veie all mat for det. Bruk gjerne en app for å ha kontroll gjennom dagen. Jeg er en av de heldige som har det i hodet selv om jeg ikke tenker på det så mye. Man kommer fort inne i det.
  • IKKE spis for lite mat, du vil tape på det i lengden.
  • Ha fokus på søvn, det er like viktig som trening.
  • Ha fokus på godt humør. Start med deg selv og se de andre kommer etter. Godt humør er smittsomt.
  • Reint, tørt og vanntett.
  • God dag, takk for maten, ha det bra.

 

Til slutt vil jeg si:

«Ingen blir god alein.»

 

Rune Glørstad.

Hits: 11746

8

fremhevetbilde_03122016
Hvem sin skyld er det at jeg ble han til høyre når jeg så ut slik som 15 åring?

Jeg har drevet med toppidrett innen vektreduksjon, det er det ingen tvil om. Jeg ønsker å inspirere andre til sunnere livsstil, dog la folk finne sin egen vei fram til sitt mål. Tilbake har jeg fått bøttevis med motivasjon og inspirasjon. Å bruke deler av vår oppskrift kan være smart, det er jeg helt sikker på. Vår oppskrift er likevel spesialdesignet for meg og mitt liv, og derfor er det lurt å finne sin egen mal. Det er ens eget ansvar å finne den beste måte å nå målene sine på, men gjerne med innspill fra andre.

Helt siden starten har jeg hatt tvilere rundt meg. Jeg spiser feil, jeg trener for mye, jeg er for selvopptatt eller pr kåt. Før livsstilsendringen skrev jeg ingenting om meg selv på sosiale media og det fantes knapt nok et bilde av meg der ute. Da jeg gikk «all in» ønsket jeg derimot å bruke sosiale media som et motivasjonsverktøy. Min store force er planlegging og tilrettelegging, samt å legge strategi for å nå mål. Det er lærbart for nærmest alle å være strateg i sitt eget liv.

… fortsett å lese ««Æ ska faen mæ vis dæm»»

Hits: 36759

2

Nå skal jeg fortelle om en av de beste valgene jeg har gjort, nemlig trosse smertene og trene med artrose.


Trening med fysioterapeut Knut Olav Gunnerud hos 3T-Rosten. Det er viktig med kyndig kompetanse i starten av opptreningen.

Hva er artrose?

«Artrose, også kalt degenerativ leddgikt, er den vanligste revmatiske sykdommen, og forekommer oftest i hofter, knær og fingre. Sykdommen består i at brusken på leddflatene blir tynnere, og gjerne ujevn på overflaten, på grunn av slitasje / belastning og sjeldnere av annen sykdom. Leddbrusken kan bli nedslitt slik at bein gnisser mot bein, og leddene blir stive og smertefulle, noe som gjør det vondt og vanskelig å bevege seg. Alle mennesker får med årene skader på leddbrusken.» Kilde: Wikipedia.

… fortsett å lese «Trening med artrose og smerter»

Hits: 13514

22. april 2018. Dagen før min siste operasjon. Fjerning av «pubis», arr korreksjoner, fjerning av føflekk, korreksjon bryst. Foto: Pål Rune Lien.

Takk for maten Aleris Solsiden!

For det første begynte jeg å skrive dette for hånd da det ville bli mer personlig, men jeg skriver stygt, ja mer som en dyrlege, og det ble for langt. Jeg vil med dette rette en stor takk til Aleris Solsiden for fantastisk hjelp og service gjennom mine 3 siste operasjoner.

… fortsett å lese «Takk for maten»

Hits: 10656

Det er ikke vanskelig å se at denne karen har dratt det for langt. Hvordan er det inne i hodet til denne karen? Hvem skal tørre å si ifra og ta den tunge samtalen? I dag skriver jeg om psykologien bak avhengighet.

I dag har jeg tatt meg friheten til å sammenligne avhengighet og styrken av avhengighet med Richters skala. Jeg mener avhengighet i både rus, penger og overvekt er sammenlignbare. Uansett hvor langt nede man er går det likevel an å snu. Jo lengre inn i avhengigheten man er jo tyngre er det å snu, men det er fortsatt mulig.

Jordskjelv er rystelser og bevegelser i bakken på grunn av plutselig utløste bevegelser i jordskorpen eller øvre del av mantelen, den såkalte litosfæren. Rystelsene kan forårsake skader på bygninger (diabetes, høyt blodtrykk, ulike kreftformer, slitasjegikt, søvnapne, impotens, lav selvtillit/psykiske lidelser), og om jordskjelvet inntreffer under havet kan en flodbølge, tsunami (hjerteinfarkt), utløses og bevege seg over lange strekninger og forårsake store ødeleggelser (død) når den når land.

… fortsett å lese «Richters skala»

Hits: 10916


Ronny Hitman og Moskusen reflekterer over hva som har vært viktig for at vi sammen skal nå mine mål. Livsstilsfaktorer, egeninnsats, riktig mat, muskelmasse, nok trening, ikke for mye trening, nok hvile, søvn og restistusjon har gjort det mulig for meg å gå ned 135 kilo.

"Når jeg kommer i mål skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til, dette var dritartig"

Nå nei, så artig var nok ikke dette selv om jeg har opplevd en enorm bonus ved å gjøre jobben. Kroppen min hadde neppe tålt å bli så stor igjen heller. Jeg er enda ikke i mål, og på mange områder vil jeg nok heller aldri komme i mål. Det er på mange måter slik livet er.

… fortsett å lese «Hva er målet?»

Hits: 2951

"Analogi er en forklaring eller sammenligning som gis ved å vise til noe annet som ligner. Det har nært slektskap med en metafor." 

Jeg er vant med å bruke analogi for å forklare de rundt meg hva som er målet, eller rettere sagt veien til målet. Det brukte jeg ofte til biljardspillere jeg trente. Nå bruker jeg det når jeg forklarer til de som er i et livsstilsprosjekt eller ønsker å starte på sitt. Jeg har brukt mye analogi for selv å være motivert, eller simpelthen forstå hva jeg driver på med. Noen synes det er spesielt, men det bryr jeg meg ingenting om. Så lenge det virker er det resultatene som teller. Jeg kaller det:

"kontrollert galskap"

Sjakk som analogi


På skogstur 8 dager etter operasjon. På skogsturer har jeg laget mange av mine analogier.

… fortsett å lese «Analogi!»

Hits: 2768

1

Oktober 2014. Samme type t-skjorte, men 3 uker i mellom. Bildet til venstre er første tur med Hitman. Jeg stod fast i denne myra i 15 minutter 185 kilo tung. Bildet til høyre har jeg akkurat kommet under 180 kilo.

Klær av god kvalitet er ikke billig, spesielt ikke klær til ekstra store folk. Det er også naturlig. De er forskjell på å sy et telt og en vest. Jeg måtte være rasjonell i forhold til hvordan jeg brukte penger på klær. Jeg skulle gjerne hatt perfekte tilpassede klær til hver eneste størrelse, og i hvert plagg som er normalt å ha for et menneske. Lommeboka satte en effektiv stopper for den løsningen. Jeg har gått ned 10 størrelser i t-skjorter, 8 størrelser i jakker/treningsbukser og 5 i underbukser Jeg hadde flere møter med meg selv for å finne ut av hva som var rasjonelt og fornuftig. Det tok meg et par-tre møter før jeg løste "kleskoden". Kleskoden gikk ut på at jeg til enhver tid måtte ha klær for ei uke. Jeg er et normalt menneske og skal da reise bort en gang i blant og jeg hadde bestemt meg for å leve aktivt. Mitt oppjusterte estimat ble derfor som følger:

… fortsett å lese «Klær som motivasjon!»

Hits: 5218

7


30. november 2016. 5 uker etter jeg fjernet løsdhud på magen, og 3 1/2 uke etter at jeg fikk infeksjon. Etter råd fra kirurgen holdt jeg meg aktiv under rekonvalesensen. Ikke for mye bevegelse og ikke for lite var beskjeden jeg fikk. Videoen viser godt hvilket fokus jeg hadde. Ingen graverende bilder her så ingen problem å titte på videoen.

… fortsett å lese «Koldbrann stopper ikke en moskus!»

Hits: 5640

4

 

For Ole Einar Bjørndalen og Therese Johaug kan 2 sekunder bety forskjellen på 4. plass og Olymisk gull. For Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal kan 2 hundredeler bety det samme. De jobber altså som idrettsutøvere i verdenstoppen for å perfeksjonere det de holder på med. Jeg har brukt alle disse utøverne som forbilder i mitt prosjekt, men det er en vesentlig forskjell. Jeg jakter ikke etter det perfekte, jeg jakter etter:

"Godt nok"

Visst ønsker jeg resultater, men det må være rasjonelt og levelig. Jeg er 45 år og har kanskje levd et liv litt utenom det vanlige. Jeg har kalt prosjektet mitt for "toppidrett innen vektreduksjon" for å minne meg selv på at det virkelig skal bety noe.

Det er stor forskjell på hva jeg har gjort og våre idrettshelter. Sekunder og hundredeler betyr ingenting i mitt prosjekt. Jeg regner minutter ikke sekunder og hundredeler, jeg regner kilo og ikke gram. Jeg har hatt helt andre regnestykker på denne ferden. I begynnelsen var ikke antall kilo relevant i det hele tatt. Det som var relevant var å berge livet. Det var relevant å få til å tørke seg i rompa på en anstendig måte, eller vaske "litjkaren" for den saks skyld.

Jeg har vunnet mange olympiske gull på denne ferden. Rompa og litjkaren var første gullene jeg innkasserte, dog i all hemmelighet. Å kunne fly var nok et gull. Jeg måtte være "liten nok" til å komme inn dodøra på flyet. Å gå fra 2 flyseter til 1 var nok ett gull. Slippe belteforlenger i flysetet (extention) enda ett. Jeg måtte gå ned mellom 80 og 90 kilo før jeg kunne knyte skoene mine selv, der hadde vi ett til.

Da jeg og Hitman besøkte God morgen Norge innkasserte jeg enda ett. Jeg snakker ikke om å være på TV, men opplevelsen jeg hadde på Værnes flyplass. Jeg var 157 kilo og kom ut fra do med verdens største smil:

"Æ har tissa på urinal"

"Ja, fint for deg, men hvorfor forteller du meg dette?"

"Jeg har ikke gjort det på 18 år. Nå er jeg liten nok til å være sikker på at jeg ikke pisser på buksa mi når jeg står"

Det var stort å se gleden i ansiktet til Hitman når han skjønte at utøveren hadde innkassert enda et "hemmelig Olympisk gull". Jeg er helt sikker på at han oppførte seg som både smører, skytetreneren og hovedtreneren til Bjørndalen i en og samme person idet han krysser målsnøret først på jaktstarten i OL, ja slik glede viste han på mine vegne.

Det uperfekte er perfekt


12. mars 2005 og NM i biljard på hjemmebane. Det ligger mye dedikasjon i denne dressen, men etter min mening ingen overdedikasjon. Til en dress til mange tusen kroner brukte jeg ei t-skjorte til 199 kroner simpelthen fordi det var praktisk og behagelig. I et livsstilsprosjekt skal også helheten være levelig.

For normale mennesker er ikke kjøret og fokuset til våre idrettshelter relevant og rasjonelt. Det er i hvert fall ikke relevant for meg. Jeg lever mer normalt enn hva folk tror. Når det er sagt er heller ikke min mal for folk flest, såpass skal jeg innrømme. Jeg er perfeksjonist på områder som kommer som en overraskelse på de aller fleste. Det første jeg lærer bort er reint og tørt tøy, vanntette sko til skogsturer, ulltrøye og ullsokker (høst, vinter, vår) og vi sparer ikke kalorier før, under og rett etter trening. Det er svært utrivelig å starte ei økt med lavt blodsukker, og det er drepende for motivasjonen å bli forkjølet pga slurv med klesskifte.

Er du på spinning så dusjer du enten på treningssenteret, eller med en gang du kommer hjem. Reint og tørt tøy skal uansett på idet du går ut døra fra treningssenteret. Det spiller ingen rolle om det "bare er" 5 minutter å kjøre. Spiller du cageball og har den faste praten med laget etter trening skal du også skifte med en gang treninga blåses av. Der er nesten eneste plassen "normale" folk skal hente inspirasjon fra våre idrettshelter, nemlig tørt skifte og næring. NEI, det er ikke nødvendig å fylle på næring umiddelbart etter ei spinningøkt/cageball på 45 min. Da er det viktigere å komme til økta med litt næring i kroppen. Skal man derimot på skogstur eller fjelltur i timevis er det mer viktig.

Jeg går med staver fra 80 tallet og aner ikke om de er lange nok. Jeg skal ikke bli verdensmester i stavgåing. Grunnen til at jeg går med staver er for å avlaste mine knær og hofter i ulendt terreng, ingenting annet. Litt styrketrening og ekstra forbrenning er det nok, men det er kun en bonus. Den dagen jeg hadde måtte ha samme stavene som Bjørndalen for å komme meg ut døra og i skogen har jeg kommet på et platå som jeg har valgt å kalle "overdedikasjon".

Fra starten i mitt prosjektet har jeg sagt at dedikasjon er en tiltrekkende kraft likeså godt humør. Nei, jeg går ikke rundt å er smørblid eller er superdedikert hele tiden. Det er ikke normalt og heller ikke gjennomførbart. For ei stund tilbake lanserte jeg nok et postulat på en av våre skogsturer:

"Dedikasjon er en tiltrekkende kraft, mens overdedikasjon er en frastøtende kraft"

Overdedikasjon finnes på mange felt. Jeg vil bruke meg selv som eksempel:

Hva om jeg startet hver eneste blogg eller status på Facebook til å fortelle om mine vonde knær eller hofter, eller hvis det var migrene jeg sleit med? Interessen ville forsvunnet og en av mine motivasjonstriggere likeså. Sosiale media er en motivasjonstrigger i mitt prosjekt. Jeg hadde straks blitt "han med knærne" og således vært overdedikert til mine knær. Hadde jeg vært mest opptatt av hvilke staver jeg brukte hadde jeg blitt "han med stavene".

Jeg er svært interessert i biljard, men jeg passer meg for å dele dette på sosiale media. Det finnes lukkede grupper for slikt og selvsagt er jeg aktiv på flere slike grupper. Uansett hvor kult jeg synes biljard er er dette av liten interesse for Hvermansen. Skulle jeg bli norgesmester eller europamester ville jeg selvsagt dele det, eller en utøver jeg hadde trent for den saks skyld. Mannen i gata bryr seg ikke det pukk om hvordan biljardkø en biljardspiller bruker.


På 3T har jeg fått mange nye støttepillere. Her ved Monica Halvorsen Berg til venstre, Siv- Elin Skogen til høyre og Trude Størmer Vinje foran. De sitter på kunnskap jeg har lyst å ta del av, og jeg sitter på kunnskap de har lyst å vite mer om. Vi ønsker sammen å utvikle oss. Nye vinklinger på bilder er kult. Vi hadde mye moro før vi ble enige om bildet til høyre. Bildeserien viser tydelig engasjement og jeg klarte ikke å la være å vise flere. Jeg håper på tilgivelse selv om jeg ikke visste bare det som var "perfekt"...

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Nesten alle er derimot opptatt av å ha god helse. Har man dårlig helse ønsker man at den skulle være bedre, og har man god helse ønsker man å bevare den. Det er et tema som favner "alle". Det gjelder uansett å ikke være for ensidig hvis man ønsker å bruke det som motivasjonstrigger eller dele det med andre. Svært få hadde vært interessert i mitt prosjekt hvis jeg bare hadde delt trening av biceps eller rumpe for den saks skyld. Eller om jeg konstant hadde delt bilde av hva jeg spiser eller hva jeg har lyst til å spise. Er man opptatt av oppmerksomhet er det feil veg å gå. Jeg har vært opptatt av å dele gleden av helheten, helheten som et sunt menneske. For meg er det sunt å blautlegge hodet en gang i blant bare det ikke blir for ofte. For den rusavhengige er det derimot ikke sunt. Det er sunt for folk flest å spise sjokolade eller kake en gang i blant bare det ikke blir for ofte. For meg er det IKKE sunt da det trigger min avhengighet.


29. april dro jeg på brunpub i Trondheim for å feire et oppnådd mål. Nesten 4 måneder siden sist gang jeg drakk alkohol synes jeg det var på tide med en summetone. Så lenge jeg ikke har noe alkoholproblem synes jeg det er sunt å gjøre slike ting, bare det ikke blir for ofte. Har man glimt i øyet og et smil får man også komme bak baren og inspisere kjøttgryta...

Det er sunt for ALLE å være fysisk aktive, men å trene 10-12 økter i uka trenger ikke å være sunt. Hvis det ikke er jobben din da vel å merke. Å trene så mye når man har et normalt liv er overdedikasjon og vil være frastøtende på de som egentlig ønsker å dele tid med deg. Jeg tipper mange forhold og vennskap har gått fløyten pga overdedikasjon av en eller annen art.

Overdedikasjon til kosthold

"NEI, du skal ikke spise egg og shake et helt år. Du skal spise normal sunn mat og variert, kose deg med noe ekstra en gang i blant, men hold deg for helvete unna sjokoladen og kaka. Det er det som er problemet ditt og din avhengighet."

Det er ordrett hva jeg sa til en person som jeg har fulgt opp. Det er nok ikke bare en jeg har sagt dette til. Vi snakker om kraftig overvektige som har tenkt å endre livsstil. La oss si de tilhører min indre kjerne i hverdagen når det gjelder livsstil. Jeg ønsker å fronte dedikasjon, men samtidig normalitet i det vi driver med. Man setter ikke en tjukkas på kostholdsregimet til en fitnessutøver. Det vil ikke gå i lengden. Selvfølgelig vet jeg at en fitnessutøver spiser variert og ikke bare "egg og shake", men en tjukkas har en egen evne til å plukke det enkle for å ta en snarvei, det er derfor de har blitt tjukke. De skjønner ikke helheten slik en fitnessutøver/bodybuilder gjør. Jeg vil aldri prøve å sette meg inn i hverdagen til en bodybuilder eller fitnessutøver. For meg ville det ha vært "overdedikasjon" og frastøtende til de nære og kjære rundt meg. Jeg har likevel full respekt til de som ønsker dette livet uansett utgangspunkt, men det passer ikke meg.

Jeg har noen ganger vært hoderystet over kostholdseksperter eller trenere som fronter bortimot 50 kilo ned på 6 måneder. De mangler forståelsen og helheten som en kraftig overvektig utsettes for. Det er ikke matematikk, ingen er en stein man legger ned om kvelden og vekker om morgenen, det er mennesker av kjøtt og blod. Inn i kalkylen må barn, jobb, overtid, helgevakter, kjærester som ønsker å kjøpe pizza, mødre som alltid skal servere dessert og kake, kollegaer som "forlanger" at du må spise vaffel hver fredag på jobb. Det er utfordringer som kommer oppe på alt det andre du må mestre i en livsstilsendring.

Det er lett for en overvektig å bli overdedikert. Man snakker ustanselig om kosthold til familie og venner, man sitter igjen på gymmet og gjør det samme til "alle" man møter. Man er i en boble der man føler seg som en verdensmester i livsstil og vil dele det med alle. Jeg har enda til gode å møte noen som har lykkes som har kommet i denne bobla. Man legger seg sulten om kvelden og er livredd for å overskride kaloriene man har bestemt seg om på forhånd. Det fører til at man ikke får sove. Det fører til utbrenthet over tid. Mitt råd er å ikke legge seg sulten. Ha lett tilgjengelig og riktig mat i kjøleskapet, eventuelt et eple på kjøkkenbenken. Moskusen spiser 2 epler eller et par egg når som helst på døgnet når han er sulten.


Min middagstallerken i bursdag hos min mor lørdag 6. mai. Kveite, bacon, eggesmør og masse grønnsaker. Glemte jeg noe? Jo, jeg forsynte meg 2 ganger. Selvsagt koser jeg meg litt ekstra noen ganger, bare det ikke blir for ofte. Jeg spiste ikke kake eller sjokolade etter middagen slik som resten. Det trigger min sukkeravhengighet. Jeg fikk jordbær og var kjempefornøyd selv om de ikke kom fra Lensbygda...

På min ferd møtte jeg min forlovede. Jeg var 163 kilo når det skjedde. Jeg trodde ikke jeg hadde tid til kjæreste, men la oss si det ble for interessant. Det tok ikke lang tid før hun plukket av meg min overdedikasjon.

"legg fra deg telefonen nå skal vi spise, orker ikke å høre om blogg eller tall, nå skal vi se film og DU skal være tilstede i filmen her med meg"

Det sa hun samtidig som hun serverte sunn riktig mat hun hadde brukt lang tid på å forberede. Gjerne flere porsjoner jeg kunne varme opp etter trening i dagene etter. Jeg kom gjerne rett fra trening, hadde fått mulighet til hvile/restitusjon etter trening også. Det er støtten man kan få så lenge man viser dedikasjon. Dedikasjon for å få et bedre liv i mitt tilfelle. Hadde jeg vært overdedikert hadde hun hverken sagt JA eller fortsette ferden med meg, det vet vi godt begge to...


12. Mai 2017

"Ingen blir god alein"

Hits: 3154