Hopp til innhold

”Da han, møtte henne!”….Moskusen møtte Ergoterapeuten.

Rune Glørstad ga meg oppgaven ” Heidi, kainnitj du skriv nåkka om vårres første møte, og kosn tanka du hadd?”

Skulle jeg våge å sette ord på et møte jeg hadde med en av mine deltakere i tiltaket Avklaring på Prima? Et profesjonelt møte mellom en veileder og en som NAV har bestilt avklaringsprosess på. Og det på en blogg som leses av mange! Jeg måtte gå noen runder med meg selv der etiske retningslinjer, taushetsplikten og reell skrivesperre kranglet med meg en god stund tett opp til ”deadline”. Det lå jo så mye i dette møtet med Rune. Han har jo gitt meg navnet Evita – og det sier da mye om hans side av prosessen (at jeg skulle være spirituell leder av nasjonen Argentina…eller med Runes ord hans inspirasjon til å ta grep i valg han tok videre i livet). All respekt for hans bestemmelse og for å våge det stykket å se at endring måtte til, at han måtte ta spaden i egen hånd og ikke minst velge sin heiagjeng for å klare denne snuoperasjonen! (SÅ når taushetsplikten formelt er fritatt fra mine skuldre), unner jeg folk et lite innblikk i hvordan jeg som personen Heidi som Ergoterapeuten Heidi og veilederen Heidi møtte Mr Rune….må bare fri meg fra rapportspråket mitt…

”Avklaring er et individuelt tiltak for alle personer, med og uten arbeidsforhold som har behov for omfattende avklaringsbistand. Også for de som trenger å kartlegge sine ressurser og videre muligheter i arbeidslivet. Målet er en Individuelt tilpasset handlingsplan som bringer deg et steg videre, enten i den jobben du har eller til nytt arbeid”.

Som ergoterapeut er jeg med årene blitt godt vant med å møte mennesker med ulike behov og utfordringer. Alle har de sin unike bakgrunn, historie og bagasje som gjør de nettopp til det mennesket de er. Rune var en av disse, men kanskje noe uvanlig og ikke noe lignende jeg har vært borti før. Jeg hadde på forhånd lest meg opp på bestilling fra NAV, arbeidsevnevurdering og sykdomshistorikk før første møte. Jeg anser det som viktig å ha satt meg inn i hvem jeg skal møte på forhånd, men aller viktigst var det å møte Rune akkurat der han var. Det er lett å lage seg forventninger og tanker som ikke nødvendigvis stemmer. Men jeg må innrømme at mine forventninger ikke stod i tråd med hva jeg møtte. Allerede i første samtale blir rollen min å skape tillit og trygghet for å lage en god prosess for avklaringen vi hadde foran oss. Jeg var innstilt på å møte Rune med respekt, imøtekommenhet og humor om det lot seg gjøre. Jeg er nysgjerrig, litt vel nysgjerrig i følge ”Mr Hitman” har jeg hørt. Men når du møter en person på 190 kg, da kan man ikke unngå å ikke lure, eller? Hvordan i huleste klarte han dette? Hva har skjedd? Hvorfor gjør han ikke bare noe med det? Dette var spørsmål som surret i hodet mitt.

Fedme, overvekt og type 2-diabetes; 68% av menn og 51% av kvinner over 40 år har overvekt eller fedme. Det er en sammenheng mellom overvekt og diabetes. Minst 265 000 har diabetes, som utgjør en av de største folkesykdommene i Norge.

Helseutfordringene kan gi kroniske plager som vanskeliggjør funksjon i hverdagen og krever derfor ergoterapeutisk bistand. Ergoterapeuter har kompetanse i folkehelse og i forebygging av livsstilssykdommer blant annet med livsstilsendring og helsepedagogikk. Ergoterapeuter deltar i kartlegging av funksjon, og utfører behandling og rehabilitering for mestring av hverdagslivets situasjoner og søvnproblemer

 

Målet var å avklare arbeidsevne. Min jobb skulle være å lete etter krefter, evner og mønster hos Rune som kunne benyttes sett opp imot et hvert type arbeid. Mitt fokus skulle være arbeidsrettet. Jeg skulle lete etter gnister og motivasjon og være den som inspirerte. Erfaringen min har mang en gang vist meg at det å se hele 24-timers-mennesket er viktig for å få fatt på hvor stort og langt unna jobbfokuset er hos personen, gjennom samtalen ”pakke ut og pakke ut” det som kan avdekkes som byggesteiner for både jobb, helse og fritid. Når elementene legges på bordet kan man snakke om hvilke mål som er viktige å nå på kort eller lang sikt og hva som skal til for å nå de….og ikke minst hvor trenger en bistand fra andre til å kunne nå målene? Å komme dit krever tid, ærlig ”jabbing” og gjensidig respekt i prosessen.

 

Rune var nydusjet, kledd i sort fra topp til tå. Han var alvorlig og høflig med et bestemt blikk. Så egentlig litt mistilpassas ut der han kom. Ganglaget var mer vaggende enn bestemt. ”Helan og Halvan” tenkte jeg. Tipper vi var et syn etter å ha hilst og gikk bortover gangen. Jeg med mine 50 kg –” han er jo fire av meg jo, husker jeg å tenke”. Jeg bruker ikke lilla skjerf, tunika syregrønne linbukser, eller naturgummisåler. Ikke har jeg sånn skjev klipp -kort hår på den ene siden og lang øredobb i det ene øret. I følge Rune ser jeg ut som folka i ”skal vi danse”…og takk pris for det.

50 kilo ned siden jeg møtte ergoen

23. mai 2015. Når Rune nærmet seg 50 kilo ned med Hitman ble jeg spurt om han fikk ta bilde med meg hvis han klarte målet.

Rune sin historie var unik. På tross av helseutfordringer og fortellinger om motgang så jeg tidlig en mann med glimt i øyet. Han hadde humor på tross av å snakke om ting som var vanskelig. Han var ærlig og la ikke skjul på noe. Jeg så en mann med drømmer og framtidsplaner som alle oss andre. Jeg fant fort ut at han var både bestemt og sta. Vi hadde våre diskusjoner, og verre ble det når jeg skulle ha han til å jobbe.

Arbeidsevneutredningen besto av en gjennomgang av Runes historikk, veiledningssamtaler, hans egne vurderinger samt reelle tester og oppgaver som skal si noe om evner og muligheter for å takle en ordinær jobb eller andre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak.

 

”Om det er greit at jeg legger meg ned på gulvet i resepsjonen når ryggen og knærne svikter så?”                                                                                                                           sitat Rune

 

For å få avklart arbeidsevne ble en del av kartleggingen å prøve Rune ut i arbeid. Resepsjonist er innenfor kategorien lettere fysisk arbeid. Da dette tilsynelatende ikke ville fungere med tanke på Runes helseutfordringer, måtte vi til pers med ”bibliotekoppgaven”. Jeg måtte tilrettelegge for en bestemt aktivitet, kartlegge ressurser, muligheter og tilpasse ut i fra Runes behov. Gjennom denne metodikken fikk jeg mulighet til å observere fysiske forutsetninger for arbeid, utholdenhet, bevegelsesmønster, motorikk, konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse samt personlige/psykiske faktorer for arbeid.

På tross av svetting, tungpust, vagging og klaging under utførelse av bibliotekoppgaven hadde jeg bestemt meg for at Rune ikke skulle slippe unna så lett. I mine øyne var han etter noen uker blitt ”Stor sjarmøren”. Ja, han sjarmerte meg også…. Slik han var godt vant med fra glansdagene. Han sjarmerte meg i den forstand at han med sin personlighet og sine utfordringer vekte omsorgen i meg. På den måten at jeg ville hjelpe, få han til å lykkes, inspirere til å ta grep om sin egen helse, og skape livsstilsendring. På tross av å være så bestemt fikk jeg inntrykk av at han hadde feilet så mange ganger og gitt opp. Men jeg kunne se langt der inne at sjarmøren hadde potensialet til å klare det. Når du bygger helse, bygger du også arbeidshelse. Hvis han bare kunne bruke denne staheten til noe fornuftig.

Etter 12 uker med utredning var det meste kartlagt og prøvd. Tankene jeg hadde i starten var der enda. ”Mannen er jo i sin beste alder”. ”Han kan ikke fortsette sånn”. ”Han må ta kontroll over eget liv og forstå konsekvensene”. Jeg sa det til han…..

Rune er lett å like. ”Noen personer kommer og går, og andre består”. Rune har for meg helt siden…. tja ca tredje samtale, vært en inspirasjonskilde. De første samtalene var han mest opptatt av å klage, syte og var nesten litt sur. Jeg så alltid frem til å møte Rune og høre om hvordan han hadde det. Han var nøye på å planlegge den gangen også. Han hadde alltid som mål å trene før vi skulle møtes. Da var han som regel smertefri og i godt humør. Det var dager han kom med poser under øynene, da lot jeg han for det meste prate, og presset ikke på med oppgaver. Til dags dato har jeg enda ikke fått invitasjon etter veileder prosess, verken før eller etter avklaring. Rune var helt klart en av de jeg ikke ønsket å slippe.

Når Rune tok kontakt et år senere for å fortelle meg at han hadde tatt kontroll, tenkte jeg ”jøss er det mulig”. Han inviterte meg med på trugetur som ekstra drahjelp for motivasjonen ( Runes beskrivelse av ergoterapeuten). Jeg ble smigret, men måtte innom en etisk sjekk og tenke over om det var faglig forsvarlig å date en tidligere avklaringsperson. Skal jo alltids klare å mestre truger – det går jo sakte.

Jeg kunne ikke si nei…..

I lys av hvilken forfatning jeg har sett Rune og hvilke helseutfordringer han hadde, er jeg mektig imponert over hva han har klart å utrette selv, og med hjelp fra ”Hitman” og andre støttespillere rundt seg. Han har underveis laget seg mange små mål for å nå det store målet. Stor sjarmøren har klart det. Han har gjort jobben dag etter dag. Han viser at det går an å ta grep, ta kontroll og sette det ut i praksis. En sjarmør med viljestyrke og pågangsmot. Jeg er mektig imponert over jobben han har gjort og beæret over å få være en i heiagjengen!

 

 


Fikk være med på dette også jeg! Fra truger til ski.

Hva blir det neste? Skøyter på glattisen?

Heidi Evita

Hits: 4093

2 kommentarer til “”Da han, møtte henne!”….Moskusen møtte Ergoterapeuten.

  1. rigmor

    Herlig skrevet Heidi.
    Du har vært til stor inspirasjon for Rune.
    Han snakker varmt om deg og de som har hjulpet han☺ klem Rigmor

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *