Hopp til innhold

Hammerkoden!

De som kjenner meg godt vet jeg lenge kunne tenkt meg å møte en helt spesiell person. En person som har gitt meg ekstern motivasjon uten at han visste det selv. Hans filosofi er bakt inn i min egen og tilpasset akkurat meg. Det er mitt ansvar og søke kunnskap, og det er mitt ansvar og tilpasse kunnskapen til meg. Dette er ingen hvem som helst innen faget motivasjon. For meg er han rett og slett den beste til å formidle det vi trenger for å få påfyll av motivasjon. Jeg liker å bli inspirert av de beste fordi de viser veg, de viser at det virkelig går an så lenge man vil nok selv.
Framhevet bilde viser moskusen i sine glansdager. Hvordan klarer man å snu livet sitt helt rundt og oppnå god helse? Jeg var avhengig av flere faktorer for å lykkes. I dagens blogg er min oppskrift beskrevet.

Først vil jeg presisere at den viktigste hjelpa jeg har fått er fra min nærmeste familie og venner. Den dagen jeg var åpen og ærlig om mine utfordringer, dog uten å syte, fikk jeg hjelp jeg ikke ante fantes. I starten var jeg en sta jævel som ville fikse alt selv. En sta jævel er en fin egenskap så lenge den brukes riktig. Er det rettet mot et mål så kommer man langt, men ofte ikke langt nok. Slik var det i mitt tilfelle i hvert fall.

I mange år har jeg drevet biljardklubb som leder, ildsjel og motivator. I våre klubber har vi innkassert over 100 NM gull og drøssevis av gull og medaljer i EM. Jeg var svært opptatt av å bygge lag, at klubben var et team som vant sammen. I mitt livsstilsprosjekt glemte jeg denne egenskapen vi hadde vært så flink til i biljardklubben. Den store inspirasjonskilden til hvordan bygge lag har vært Nils Arne Eggen. Hans viktigste postulat er:

«Ingen blir god alein, og ingenting stort er bygd uten entusiasme»

 For 3 ½ år siden bestemte jeg meg for å bygge lag i mitt viktigste prosjekt, nemlig min egen helse. Jeg inviterte familie og venner inn i mitt prosjekt ved å være åpen og ærlig, men ikke sytete. Jeg fikk hjelp til ting som jeg ikke visste jeg trengte før jeg startet, men som jeg etter hvert var helt avhengig av for å lykkes. Ett godt utgangspunkt i dette var det Gøran Sørloth som satte ord på for meg når vi gikk skogstur:

«God dag, takk for maten og ha det bra»

 Det er viktige grunnverdier i livet som forteller at man er høflig, ydmyk og takknemlig. Ikke tro man er bedre enn andre mennesker bare fordi man er spesielt flink i noe. Det handler om respekt for de rundt deg. Det er mange som har hjulpet meg på vegen. Det ville de ikke gjort hvis jeg var en surpomp.

Kristin Nordskag lagde opptil 40 slike bokser med sunn og næringsriktig mat til meg for å hjelpe meg.

Kristin som hjalp meg å lage sunn mat fordi det var interessen hennes. Hun lagde opptil 40 stridsrasjoner i slengen slik at jeg kunne konsentrere meg om trening, hvile restitusjon. Jeg hadde ingen kunnskap om matlaging og heller klarte jeg ikke stå på kjøkkenet etter ei lang treningsøkt. Smertene i kroppen, spesielt knær og hofte, trengte hvile. Underveis lærte jeg selvsagt litt om matlaging, og etter hvert ble jeg i bedre form slik at jeg kunne stå på kjøkkenet. En kunnskap vi er helt avhengig av for å lykkes i et livsstilsprosjekt.

Marthe som brøt seg inn i mitt prosjekt og fortalte meg hvor viktig forebyggende astmamedisin var. Hun var streng og irettesettende fordi hun visste hvor viktig det var for motivasjonen min og ikke ha for ofte astma anfall. Hun sa ifra fordi hun brydde seg. Moren hennes Gunn som lærte meg at ulltøyet skulle vaskes i Milo for hun var mest opptatt av at jeg ikke skulle fryse på mine turer i skog og mark. Rådene kom på alle felt egentlig. Små detaljer som var viktige slik at motivasjonen varte i et langt løp. Ting jeg ikke hadde tenkt på, men som «laget» rundt meg passet på at jeg gjorde riktig.

Her er bilde fra 10.mars 2016 hvor jeg oppnådde «Olympisk gull».  Karl Erik Overn stilte på flere veiedager som hare, motivator og tilrettelegger. Han var også med på mange skogsturer for å støtte meg. For meg betydde det å bli godkjent for kirurgi av løs hud. Veiedag hver 14 dag i begynnelsen for å ha kontroll, så ble det utvidet til ca en gang i måneden. Jeg ønsket ikke ha for mye fokus på vekta underveis.

Torstein og Heidi Evita som var tøff nok til å si ifra at jeg kunne endre livsstil bare jeg trodde nok på det selv og endret totalt fokus. Jeg er dere evig takknemlig.

Sammen med treneren Ronny «Hitman» Fevåg

Treneren min som satte det hele i system med endret kosthold og prentet inn i meg å tenke langsiktig. Han ville bygge funksjonell kropp for framtida, bevare mest mulig muskelmasse slik at jeg kunne spise mer mat, føle meg sterk og motivert. Han nevnte med jevne mellomrom at jeg en dag skulle betale skatt. Det betyr at jeg en dag skulle komme meg i jobb etter å ha vært ufør siden jeg var 33 år. Han lærte meg også å tenke langsiktig når det gjelder matlaging:

 «Lær deg å lage en rett i måneden så kan du over tjue om to år»

Jeg har gjort hva han sa og klarer meg godt på kjøkkenet nå.

Familien min og mine nærmeste venner som har støttet meg og heiet på meg uansett hvor egoistisk mitt løp har måtte virke for utenforstående. Kammeraten min Lars Jørgen som lagde middag til meg og mine nærmeste støttespillere annenhver lørdag om jeg hadde vært på trening først og kun da. Det skapte en forpliktelse over at jeg var utøver og han var en del av støtteapparatet så lenge jeg gjorde innsats selv. Han lagde sunn mat som smakte godt og det var hans måte å vise at han støttet meg.

Moderen som inviterte meg på middag annenhver torsdag med fokus på sunn mat. Da fikk vi også tid til «mor og sønn prat» slik at hun visste at jeg hadde det bra selv om løpet var hardt. Det er viktig at dine nærmeste vet noe om hva du holder på med.

Kjæresten som utvidet min kunnskap om mat og lærte meg å spise sakte. Hun lærte meg også at jeg måtte koble ut tenkeboksen og ikke kun være opptatt av mitt livsstilsprosjekt. Det er den viktigste lærdommen jeg har lært på denne ferden, nemlig at søvn, hvile og utkobling er et must. Den dagen jeg skjønte pakken med hvile/søvn kom resultatene igjen på løpende bånd.

Kammerater som stilte opp og stelte mine sår i jula fordi jeg ikke klarte å sørge for det selv. Jeg kunne fortsette i det uendelige å beskrive hvor mye hjelp jeg har fått bare jeg var åpen, ærlig, hadde egeninnsats og ikke var sytete.

 

Ekstern motivasjon

Torstein Wik og Gøran Sørloth har betydd mye for meg i mitt prosjekt.

Nils Arne Eggen hvordan bygge lag ble altså forbilde. Gøran Sørloth lot meg få innblikk i den verden og i en ny og mer moderne utgave, en enda bedre utgave spør du meg.

Per Fugelli og hans livsmotto:

«Gi litt mer faen, ta vare på flokken din»

 Jeg måtte gi faen i hva andre mente om meg. Så lenge jeg kjørte god dag, takk for maten og ha det bra samtidig som jeg mente det, så holdt det i massevis. Jeg kunne ikke bry meg om hva andre mente. For meg gjaldt det liv eller død. Det er umulig å bli godt likt av alle. Den dagen man streber etter det ender man opp med å bli mislikt av enda flere.

 

Øyvind Hammer

Endelig fikk jeg møte motivatoren som har betydd så mye i mitt prosjekt, nemlig Øyvind Hammer. Jeg hadde lenge ønsket å møte han og plutselig en dag kom det invitasjon…

Den viktigste motivatoren i ditt liv er deg selv, men mange ganger er det nødvendig med input utenifra. Øyvind Hammer er mest kjent som den mentale treneren til Ole Einar Bjørndalen. Jeg elsker skiskyting. Det er mye av de samme mekanismene som man har i biljardsporten. Man sikter, man fyrer av mellom pustebevegelsene, og bommer man så får man en strafferunde på den ene eller andre viset. Jeg brukte Hammers analogier på mine biljardutøvere. Jeg omformet hans filosofi og førte det direkte over til biljard. Jeg laget et mentalt hefte til mine utøvere de kunne plukke fram før konkurranser. Heftet fikk de til odel og eie først når de hadde vært igjennom kurset med meg. Dette holdt jeg altså på med mens helsa ble bare verre og verre. Jeg prentet mentalt fokus inn i mine utøvere, men glemte meg selv. Jeg fant opp alt av unnskyldninger på hvorfor det ikke skulle gjelde meg selv.

I 2008 fikk jeg den første boka av Hammer fra min gode venn Torstein. Han har også fungert som mentor for meg. Boka har jeg nå lest over 20 ganger. Den plukkes fram som lekse i de periodene det er tungt og jeg føler motgang. I boka beskrives det hvordan vi hele tiden finner unnskyldninger på hvorfor å ikke ta grep. Jeg kunne brukt både astma, venstre kne, høyre kne, venstre hofte som unnskyldning for å ikke starte den harde jobben som lå foran meg. Jeg kunne brukt hver og en av de hver for seg som unnskyldning. Istedenfor sjekket jeg med fysioterapeut om det var farlig å bevege meg med slik slitasje. Jeg fikk høre at det var det var det beste jeg kunne gjøre, men det kom til å bli vondt, men aldri farlig vondt.

Jeg kunne brukt som unnskyldning at jeg ikke hadde flotte klær for å ikke gå ut. Jeg kunne bruke som unnskyldning at folk ville se rart på meg når jeg gikk ute fordi jeg hadde vaggete gange og ukule klær. Visst er det tungt å bryte slike barrierer, men det er strengt tatt nødvendig. Alternativet er mye verre.

Ved hjelp av Hammer snudde jeg det negative til noe positivt. Jeg snakket meg selv opp ved å ha trua på meg selv. Jeg bruker mine gamle skistaver fra midten av 80 tallet som motivasjon, det samme med Burton lua mi fra 1990. Jeg plukker de fram når jeg ønsker å være motivert og få gode resultater. Jeg har sett Ole Einar Bjørndalen i utallige intervju der han hele tiden er fokusert på nye mål og ikke ønsker å henge seg opp i ting som han ikke kan gjøre noe med. Det lærte Ole Einar av Hammer så hvorfor kan ikke jeg lære det samme.

Med støttespillere og «lagsfølelsen» så ble jeg motivert til stor egeninnsats. Luene fra før 1990 er et symbol på at jeg kan oppnå resultater selv om ikke utstyret er moderne. Man trenger ikke det i «idretten» vektreduksjon.

Nei, jeg ønsker ikke å ha samme regime som Bjørndalen. Jeg plukker kun det som er relevant for meg. Jeg har skapt mine egne delmål, større delmål og hovedmål og kalt de verdenscuprenn (delmål), VM (større delmål) og OL (hovedmål). I de tyngste periodene valgte jeg å visualisere meg inn i hodet til Bjørndalen når han jaktet sine mål. I boka til Hammer ser vi hvordan de ikke fokuserer på været. Det måtte gjelde også for meg. Jeg bryr meg ikke om været, men går ikke ut i storm, eller lyn og torden, jeg kan ikke være idiot heller. Disse dagene kan jeg heller trene inne.

Hammer lærte meg via sin bok at man måtte ha trua på seg selv. Jeg har døpt det om til «løvemodus» i mitt prosjekt. Jeg kan ikke være i løvemodus døgnet rundt, men det er nødvendig når jeg skal gjennom harde perioder. Bare for å ha sagt det:

«De tøffeste løvene liker også å bli strøket på manken, få en vennlig klapp eller klem en gang i blant»

Det enkle er ofte det beste sier jeg og det lærte jeg av boka «lev motivert» skrevet av Hammer. Det står det så enkelt forklart det vi egentlig synes er så vanskelig. Jeg har fokusert på tørt, reint og vanntett istedenfor kult, tøft og upraktisk. Det er mye tøffere å nå mål enn å rote seg bort ved feil fokus på vegen. Jeg måtte bryte barrieren ved å dra på treningssenter når jeg var 225 kilo tung. Jeg sier ikke at man må være på treningssenter for å lykkes, men det er en stor fordel. For å bevare muskelmasse måtte jeg ha styrketrening og jeg måtte ha kunnskap om hvordan. Jeg kunne ikke tillate meg å vente til jeg var «ferdig slanka» før jeg dro på treningssenter. Jeg ville miste motivasjonen lenge før jeg kom dit. Jeg valgte heller å trosse «faren» ved å dra dit og oppdaget at de som smilte til meg gjorde det fordi de var stolte av meg, og hadde et ønske om å hjelpe meg. Jeg følte meg annerledes bare i ei kort stund og treningssenteret var blitt en «trygg plass» før jeg ante ordet av det. Gudene skal vite jeg følte meg annerledes ute i skogen når jeg var 225 kilo tung. Hammers ord ga meg selvtillit og jeg snudde det negative til det positive. Jeg snakket meg opp og kalte skogen «min skog» og det var akkurat jeg som hørte hjemme der.

 

«Ingen blir god alein, ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Nils Arne Eggen

Hammer snakker om mental strafferunde når det gjelder skiskyting. Man er så fokusert på hva man gjorde galt på standplass at man glemmer å gå riktig teknisk på ski og taper også en strafferunde i sporet.  Det gjelder også i livsstilsendring. Bruker man for mye tid på alt man ikke kan gjøre noe med vil det frustrere slik at man mister motivasjonen. Det er kun i dag og framover som gjelder, men lær av feilene du gjorde.

Når jeg møtte Hammer så testet han en teori på meg. «Kickstart» i motivasjon, fungerer det? Yes, det fungerer. Hos meg var det en pustestopp som holdt på å ta livet av meg og da har det gått vel langt. Det handler om å finne «kickstarten» før man havner der jeg var. Kickstart i livsstilsendring fungerer som regel veldig dårlig i lengden. Der er det langsiktighet som gjelder. Når det gjelder motivasjon er det en helt annen sak. Så tusen takk Øyvind for nok et glimrende innspill.

Hør podcasten med Øyvind Hammer her: https://soundcloud.com/motivasjon/fra-veltrent-til-250-kg-og-tilbake

 

Alt er mulig så lenge man tror på det.

 

Hits: 6030

4 thoughts on “Hammerkoden!

  1. Egil Arne Sørensen

    Du e bare rå, har snakket litt med deg underveis og det er mange som e stolt av det du har oppnådd. Har en t skjorte hjemme ( skal se om æ finner den ), trur den er fra begynnelsen av 2000 der det står at nu kommer 225 kilo å tar dåkker ( Egil Arne ) Dette er i forbindelse med Lag NM i biljard. Året før sto d 200 kilo. Gla å stolt av dæ Rune

    Svar
  2. Helge Gjerde

    Hei Rune. Er selfølgelig stålt av deg . Fra å være en livsnyter til å bli Rambo. Det er ikke lett. Eg veit hvor mye du måtte ha hjelp til. Du fortener mange stjerner for den jobben du har utført. Men en ting er felles for alle er at en må ta vare på sin kropp. Med mat .passelig med trim og kvile. Vist ikke går det galne vegen. Lykke til videre helsing shottis.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *