Hopp til innhold

Min opplevelse av personlig trener!

En PT pusher deg til å yte det lille ekstra!

(klikk her dersom du ikke ser filmklippet)

Jeg lurte en god del hva disse PT`ene var før jeg bestemte meg for å ta kontakt med min egen PT Ronny Hitman! Men først litt historie fra fjoråret.

I fjor høst kom jeg hjem fra US Open i biljard der jeg hadde vært med som både coach og kompis sammen med 2 av våre utøvere. Jeg var nok ingen god coach på den turen da mine helseproblemer var ekstra framtredende. Jeg kom hjem fra USA med betennelse rundt begge knærne i tillegg til min artrose (slitasje). På samme tid skulle jeg på utredning gjennom NAV. Jeg må innrømme at jeg kanskje ikke var den mest sprudlende personen på den tida, selv om jeg generelt har bra fokus på godt humør. Jeg var nok på 180 tallet sånn vektmessig også i fjor. Jeg vurderer det slik siden jeg brukte samme størrelser på klær som jeg gjorde når jeg gikk på vekta sammen med Hitman for ca 7 uker siden.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å snakke om NAV i dette innlegget, men la oss si det slik at jeg var særdeles lei av å fortelle samme historie til ny saksbehandler enten hvert eller annethvert år. Samme historie om mine helseproblemer (nevnt i mitt innlegg om de 3 fasene). Å være 41 år (i fjor) å bli påminnet at så mye ikke fungerer eller fungerer ganske så dårlig gir ikke masse positiv energi. Men det skjedde noe veldig viktig i livet mitt akkurat denne perioden.

NAV har uavhengige som skal vurdere ens helsesituasjon fikk jeg erfare. Jeg møtte en ergoterapeut som heter Heidi. Hun hadde x-faktoren for å si det sånn. Å NEI tenkte jeg når jeg først møtte henne (hun var jo ei flott dame også). Må jeg virkelig sitte her å fortelle om alt dette til henne også? Hadde vært bedre med ei på alderen til min egen mor. De er som regel mer forståelsesfull og har nødvendig erfaring var min innstilling på forhånd. Egentlig møtte jeg meg selv i døra da jeg aldri har likt å bli undervurdert pga alder når jeg var yngre. I de senere åra har dette vært gjeldende pga min overvekt. Jeg vet nemlig at man kan være dyktig i noe selv om man er overvektig. Faktisk advarer jeg mine utøvere veldig ofte at de ALDRI skal undervurdere en motstander av ulike grunner.

Denne ergoterapeuten hadde fantastisk humør og avsluttet alle møter med "high five". Hmmm, det er jo liksom min greie dette high five opplegget.......
I løpet av utredningen fant jeg ut at hun var meget dyktig og tok meg seriøst. Av en eller merkelig grunn fikk jeg følelsen av at hun hadde trua på meg som menneske. Det føltes i alle fall slik. Etter ei stund da hun ble bedre kjent med meg så sa hun:

"Du burde ha engasjert en PT du Rune"

What, hvordan kunne hun foreslå dette til en bamse på over 180 kg med masse helseproblemer? Jeg vil presisere at jeg ikke er negativ til at store folk skal bevege seg, men PT???? Helt på slutten av fjoråret så tenkte jeg mye på det hun hadde sagt. Jeg ble "utskrevet" fra utredningen etter ca 5 av 12 uker. Jeg fikk kopi av attesten hun skrev til NAV og det første jeg tenkte var: "Er denne mannen hun omtaler i live"? Det var han, det var jo meg! Jeg aktet nok engang å prøve å ta litt tak i helsa mi. Min første ambisjon var å trene meg såpass opp slik at jeg ikke hadde så veldig vondt for å gå. Fysioterapeuten min kjenner meg meget godt og han la opp et opplegg der betennelse skulle "trenes bort". PT, tja kanskje engang senere. Jeg har tenkt på det hun sa til meg mange ganger utover våren.

I mai i år så fikk jeg ei knallhard "ørtæve" på sms fra min mentor Torstein Wik i biljardklubben. Han sa det beint ut og rett fram som han alltid har vært. Han fortalte meg om at hvis jeg ikke tok ordentlig tak så var han og flere redde for å miste meg. Jeg ønsker du skal kontakte PT for ny inspirasjon. Han også??

Han brukte ord som vi bruker på utøvere som er på villspor som biljardspillere. Du er ubevisst inkompetent kjære Corleone. Det betyr enkelt forklart på trøndersk:

"DU stinke, og veit det itj sjøl engang".

Vi mener da selvsagt ikke kroppslukt, men fokus på de riktige tingene. Jeg var bedre i knærne og hadde ikke så mange dager hjemme for å hvile knær som et halvt år tidligere. Jeg hadde for dårlig fokus på kosthold. Kanskje gikk jeg ned 7-8 kg i vinter/vår, men de la jeg på meg igjen i sommer pluss moms. Jeg hadde jo planlagt sydentur og det er ikke slankende for en vill moskus. I sommer sjekka jeg PT`er i hemmelighet og bestemte meg for å ta kontakt i midten av september. Alle vet at jeg tok kontakt med Hitman og jeg ble akseptert som hans elev. Jeg hadde dannet meg et bilde av disse PT`ene på forhånd!

Hva er PT sett fra en moskus øyne?

Jeg følte at dette var siste sjanse og jeg hadde jo ingenting å tape. Første møte med Hitman var mildt sagt brutalt. Han raserte mine gamle holdninger om hva jeg trodde var bra kosthold. Innførte regelen 80-20 i favør kosthold kontra trening. Jeg trodde det var motsatt. Jeg kom til første møte nytrena da jeg føler meg mye bedre mentalt. Jeg var sulten, men Hitman var ufravikelig. Matpakken måtte rett i søpla, hvis ikke var det ingen avtale. Ok sa jeg og dro hjem. Jeg var hjemme resten av dagen og kvelden og var nærmest sjokkert. Hva er det han tror han er sa jeg til meg selv mange ganger. Jeg tilla PT`ene egenskaper jeg har måtte bite i meg flere ganger i ettertid.

Jeg hadde jo sett flere av disse PT`ene mens jeg satt i mitt første møte med Hitman. De hadde voldsom energi. Smilte hele tiden, gikk alltid unormalt fort, var hele tiden på veg til et eller annet inne på treningssenteret. Jeg trodde nærmest jeg var på skjult kamera. De er jo godt trena også, og i mitt negative fokus var det nesten slik at jeg mente at de var det for å provosere meg.

Som ivrig travspiller for 10-20 år siden hadde jeg hørt at hestene står når de sover. Jeg har derimot aldri sett en hest sove. Er det slik for disse PT`ene også tenkte jeg? De står sikkert og sover for ingenting må være komfortabelt for disse menneskene...

Utover kvelden så bestemte jeg meg for å gi det et ordentlig forsøk. Jeg skulle gjøre ALT det han sa til meg når det gjaldt både kosthold og trening, men et veto skulle jeg ha. Det måtte skje innen rimelighetens grenser. Det er et postulat som jeg og Hitman bruker oftest av alle. Avtaler må holdes og trening kan ikke skulkes fordi jeg har stein i skoa. Alle veit vel at det går an å ta ut denne steinen i skoa?

Etter 14 dager sa Hitman at han hadde kartlagt mine skader og begrensninger på dette tidspunktet. For en moskus på over 185 kg så var det veldig godt å få senka skuldrene ved å gå noen skogsturer først. Der gikk vi og pratet løst og fast samtidig som han fant ut hva vi måtte jobbe med. Etterhvert ble det klart for å trene inne på Hit The Gym. Der registrerte jeg et meget profesjonelt miljø. PT`ene utveksler kunnskap som den største selvfølgelige. De deler tips og kunnskap til hverandre for å hjelpe kunden de har uavhengig av om det er sin egen eller noen annens. De er dedikerte til fingerspissene.

Visste dere forresten at det finnes noe som heter livsstilscoach? Det har de også der nede på HIT The Gym. De kan gi råd om kosthold og man trenger slett ikke møte disse "skumle" PT`ene i første omgang. Det kan man gjøre etter f eks et møte med disse livstilscoachene. En myk overgang trenger slett ikke å være så dumt hvis man ikke våger å ta steget fullt ut med en gang. Jeg har ikke angret mitt valg.

Så kan jeg da altså fortelle at disse pene menneskene som heter PT også er vakre mennesker. Med vakre mener jeg at utøver sin dedikasjon for å hjelpe oss som våger å ta steget mot ei bedre helse. Visst går det an å gjøre det på egenhånd, men min erfaring er at det vil ta mye lengre tid og sjansen er mye større for å mislykkes. Jeg prøvde på egenhånd i perioden 2008-11. Jeg lyktes delvis, men jeg var sakte men sikkert på veg tilbake til mitt verste liv. Det var bare et spørsmål om tid det. Det er godt å ha noen til å holde seg i ørene når man mister fokus og det er godt å ha en forpliktelse. Det går selvsagt an å få noen venner til å være med som treningspartnere. Det har også jeg. Jeg går fast fredagstur med kammerater i klubben min samt noen andre støttespillere andre dager. Han gir med masse motivasjon til å utøve trening og trim sammen med andre. Endel trening må jeg også gjøre helt på egenhånd.

Jeg vil beskrive PT som en omsorgsperson som støtter deg i en hard kamp for å forbedre helsa di. De er profesjonelle og vet å ta vare på deg i forhold til eventuelle skader. De er på lik linje som en legesekretær, men med en annen innfallsvinkel og min påstand enda større påvirkningskraft. Min PT hadde så stor påvirkningskraft at han fikk meg til å gå til legen for å ta en sjekk. Til tross for alle mine utfordringer kjørte han en attityde som jeg elsker. Når jeg kom tilbake med blodprøvene sa Hitman:

"Her er det bare lite luft i dekkene og de skal vi blåse opp over tid"

Slik så han på det altså. Det gir meg masse energi at han ser slik på det. Tenk hvis han sa det var umulig og håpløst. Samtidig får jeg tilbakemeldinger om at det blir mye vondt, jeg må hvile mye, sove nok og selvsagt spise riktig.

Nå vet jeg at de haster rundt på treningssenteret med et stort tempo og med et smil om munnen fordi de hjelper folk med blant annet helseproblemer. De gjør stor nytte for seg. Da hadde jeg også smilt like mye.

Da får det bare være at de er veltrena og pene mennesker. Utenom min PT da. Jeg valgte KUN ut i fra hva som kunne få meg til å gjøre jobben og ikke miste fokus. En vektløfter med vannblemmer i håndflatene og tidvis irriterende stemme. Han har det når han pusher meg ned i kjelleren på trening.

IMG_3027

Spesialservice på vonde "danselegger". Jeg begynner snart å tro Hitman elsker å gi meg smerte 🙂

Ingen skal ta fra de entusiasmen de har for å hjelpe alle andre. Det krever vanvittig energi for å stå på slik, såpass har jeg lært. Til de som har muligheten til å prøve PT vil jeg si:

"WHO DARES WINS"

Jeg takker for deres inspirerende tilstedeværelse mens jeg trener, ikke bare min, men alle. Er det en PT i nærheten gir jeg det lille ekstra. Det spiller ingen rolle om han/hun er min PT, sånn er det bare.

"HIGH FIVE"

 

IMG_3028

A-Team fra venstre: PT Anette "stronggirl" Leistad, PT Tor "panzer" Holm, PT Ronny Hitman, livsstilscoach Unni Herbaline Trøen, Livsstilscoach Geirr Carlsen. Ellers har Hit The Gym svært mange andre dyktige PT`er.

Corleone

Hits: 3315

5 thoughts on “Min opplevelse av personlig trener!

  1. Tilbaketråkk: Inspirerende mennesker! | tjukkasbloggen

  2. Karianne

    Herlig beskrevet, Rune 🙂 Ikke minst har du fått satt på kornet, hvordan velge PT. Det er faktisk en del som skal stemme. Jeg har lest utrolig mange PT'ers "CV'er" de siste to-tre årene, hovedsakelig motivert av et ønske om vektnedgang. Den klarte jeg plutselig å fikse selv. Nå har jeg en ny utfordring 😉
    Jeg ser helt klart verdien av å ha noen som får en til å gjøre jobben og ikke miste fokus når det gjelder trening (og ellers). På trening blir jeg lett distrahert av disse gutta/mannfolkene som trener rundt meg (litt enkel i så måte)..., så i går måtte jeg bare innrømme at "jeg må bare vente til han der er ferdig med sine pull-ups, før jeg kan klare å kjøre mine knebøy"... Treningsmakkeren min humret godt da:-) Vi vet jo at fokus er viktig 😉 Og, da må man fokusere på en ting av gangen 😉
    High five 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *