Hopp til innhold

Kvalitetstid med en moskus

Jeg ble kjent med Rune tidlig på 2000-tallet. Jeg husker at jeg syntes han var skikkelig stor, men jeg tenkte liksom ikke noe mer over det. Jeg ante egentlig ikke hvem han var og hvorfor han var på samme biljardturnering som meg selv.

Etter hvert så jeg at han kjente mange av de samme folkene som jeg selv kjente. Det virket som han var godt integrert i miljøet og i tillegg var han på en eller annen måte i sentrum av det som skjedde stort sett hele tida. Det tok ikke lang tid før vi kom i kontakt og praten begynte å gå. Dette fortsatte på flere turneringer denne sesongen og vi fant fort tonen og ble egentlig gode venner på veldig kort tid. Det føles i hvert fall sånn her jeg nå sitter og skriver. Kanskje ikke så rart at han var lett å komme i kontakt med, for nå vet jeg at gutten har snakketøyet i orden og vel så det.

solbriller_tjukkas
Et stk solid moskus

 

Hænrik!! Hænrik!!!

Har du skjit i øran? Æ orske itj å veint på det her. Æ må kåmm mæ på lugarn no! E du klar over kor ødelagt æ e akkurat no? Dævven ka varmt d e hær!

Disse ordene kunne meget vel ha kommet ut av kjeften på Rune for noen år siden… Og sannsynligvis har det kommet noe som ligner veldig på en av dansketurene vi har vært på sammen. Dette sannsynligvis samtidig som han svettet som en gris og klagde over verkende knær.

Danskebåten passer egentlig perfekt for en fest selv om man veier litt mer enn de fleste andre. Det passer faktisk perfekt hvis man veier MYE mer enn de fleste andre også. Det siste alternativet har vært tilfelle for Rune mange ganger. Han er glad i en fest og ikke minst en tur. Mange av turene hans har jeg vært så heldig å få være med på og det har gitt meg ganske god erfaring ifht hvilke problemer man kan støte på hvis man veier MYE mer enn de fleste andre.

På tross av problemene var det alltid de samme reglene som gjaldt. Her følger noen få eksempler:

  • Alltid godt humør. Det hjelper sjelden å sutre.
  • Lengre avstander betyr at vi må ha transportmiddel.
  • Henrik knyter alltid skoene til Rune. Rune knyter IKKE skoene til Henrik.

Som de fleste sikkert allerede har forstått så førte disse reglene ofte til at noen av Runes problemer havnet i fanget mitt. Rune er god til å organisere og planlegge. (les: beordre) Du ordner det der for meg du, Henrik. Disse ordene har blitt sagt noen ganger, for å si det forsiktig.

Eksempelvis var det jeg som ble utnevnt til ansvarlig for handling av taxfreevarer på alle dansketurer da Rune var på sitt største. Detaljert handleliste kom alltid på SMS. Gutten visste godt hva han ville ha.

Da handelen var unnagjort så dro det i gang i et enormt tempo. 20 øl og en hel flaske konjakk kunne han få i seg på en god kveld. Noe som pleier å føre til trang hjelm og en relativt tørr hals dagen derpå. Vi vanlige dødelige hadde sannsynligvis vært døde etter slike mengder alkohol, men Rune var i knallform.

Jeg glemmer ikke da vi møtte på en gjeng godt voksne damer i en pianobar. De var sikkert rundt 20 år eldre enn oss, men det betydde lite. De var i skikkelig godt humør og det var vi også... Helt til damene fant ut at den største mannen på båten også hadde de vakreste øynene! Etter dette var det lite bakkekontakt å spore hos den største gutten.

D e itj måte på kor kjækk æ egentlig koinne ha vorre, Hænrik! Hørt du ka dæm sa for nokka? Jeg går fortsatt rundt den dag i dag og håper han skal glemme dette øyeblikket, for jeg tror ikke han har landet helt ennå.

Jeg tror det var på den samme turen som Rune hadde bestilt ”rederlugar” med stort bad, minibar og queensize-bed. Dette var noe jeg selv og satte pris på hvis du ser bort i fra at vi måtte sove i samme senga. Etter ei lang og fuktig natt startet dagen derpå med at jeg kjente en enorm tørste og nærmest stupte ned i minibaren, bare for å lande på hodet i et tomt og bittelite kjøleskap. Jeg kom så til å kikke meg over skuldra og der så jeg ei ryggtavle jeg dro kjensel på. Den var i størrelse enorm og med en rumpesprekk som gikk nesten helt opp til nakken. Bak ”ryggsprekken” lå det linet opp fire flasker med Imsdalvann. Tre av dem var tomme, men heldigvis var det bitteliten skvett igjen i den siste. Jeg voldtok den lille vannskvetten, men kom dessverre til å vekke den store mannen som klikket totalt og serverte følgende ord:

KÆM I HÆLLVETTE HAR DRUKKE OPP VAINNET HÆR???

Da hadde han altså drukket opp absolutt alt av det som var i minibaren, men å tenke på at jeg også kunne bli tørst var tydeligvis ikke noe tema. Enden på visa var at jeg ble beordret/kjeppjaget til nærmeste colaautomat med beskjed om å komme tilbake på lugaren med ikke mindre enn 8 stk Cola zero, fort som svint!

Jeg adlød selvfølgelig da jeg hadde en sterk følelse av at dette gjaldt liv eller død.

Det hendte at vi reiste andre steder også. Utrolig nok havnet vi opp i syden ved flere anledninger. Rune hater overraskelser, så det betydde at vi havnet i det samme landet, den samme byen, stort sett det samme hotellet og den samme baren HVER gang. I og med at mannen hatet varme så skjønte jeg den gang lite eller ingenting om hvorfor vi endte opp i syden. Denne oppfatningen endret seg relativt kjapt...

3_venner_tjukkas
Sydenbilde av Rune, undertegnede og Egil Arne Sørensen

Når jeg kikker på bildene som ble tatt på turene så skjønner jeg veldig godt hvorfor vi havnet der. Vi har hatt det utrolig mye gøy sammen med en "oberstormführerhovedregel" liggende i bunn - Til syvende og sist handler det om å kose seg mest mulig til en hver tid.

Denne regelen har bitt seg litt fast i meg. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å leve etter denne og i november i fjor fant jeg ut at jeg ikke hadde så bra som jeg burde. Jeg var på dette tidspunktet ca 125 kilo tung og begynte å bli ukomfortabel med dette.

Jeg tok opp dette med Rune da vi var på Kieltur i høst. Han har jo, som de fleste av oss vet, gjort en enorm innsats de siste sesongene. Han tok et stort oppgjør med seg selv og livsstilen sin og resultatet er mildt sagt oppsiktsvekkende. Hvis jeg ikke husker helt feil så har han gått ned ca 115 kilo!!

colorline
Rune koser seg på Kieltur

Jeg var nysgjerrig på om jeg kunne oppnå noe av det samme, eller kanskje en brøkdel av hva han har oppnådd de siste sesongene. Jeg fikk raskt beskjed om at det måtte gjøres dratiske grep som bla annet innebar at jeg bare kunne drite i å velte i meg mat og drikke, sånn som jeg pleide å gjøre. Gjør vi nokka så e d rætt fokus som gjelder!

Etter at vi kom hjem fikk jeg en lang mail fra Rune. Mailen var positiv og entusiastisk som forventet fra den kanten. Det var bekrevet i detalj hva jeg skulle spise og hva jeg ikke skulle spise og dessverre sto det også at jeg måtte begynne å trene.

Jeg gjorde (nesten) som Rune ba om og i dag veier jeg 105 kilo. Trening har jeg ikke vært spesielt god på, men kostholdet har jeg kjørt nazi på stort sett hver eneste dag. Treninga kommer... Jeg lover!

Jeg trives veldig mye bedre med meg selv i dag og det er vel egentlig veldig mye Rune sin skyld. Ikke i min villeste fantasi kan jeg tenke meg at jeg ville klart å motivere meg for å gå ned disse kiloene uten inspirasjonen og entusiasmen jeg ble servert da jeg ba om hjelp.

Tusen takk, Rune!

Jeg håper du setter av litt tid til diverse utflukter og sammenkomster i framtida også selv om du nå ikke lenger er singel lenger. Kjenner jeg har såpass lyst på en utflukt igjen at jeg nærmest savner å bli kjeppjaget til colaautomaten.

 

Henrik

Hits: 1462

1 thought on “Kvalitetstid med en moskus

  1. Egil Arne Sørensen

    Fantastisk . Har vært en av de heldige som har fått vært m på tur m dere. Mange fine minner og håper på flere i framtiden

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *