Hopp til innhold

Livstilsendring!

Jeg skrur tiden tilbake til november/desember 2007! Livet var ikke bra for Corleone den gang. Jeg delte ikke mine innerste tanker til noen, men for meg selv var jeg klar over at livet var på veg til å gå til helvete. Jeg måtte prøve en siste gang for å få et bedre liv, men jeg var klar over at det skulle bli en hard kamp, en mye hardere kamp enn jeg kunne ane. Livstilsendring krevde nøye planlegging og tilrettelegging. Jeg var villig til å møte kampen helt alene, men slapp likevel til litt hjelp underveis.

Jeg var mye hjemme på slutten av dette året. Jeg var ikke istand til å gå ned til graven til min far og bestemor på Byneset denne jula. Jeg satt i bilen mens min mor fiksa oppgaven. Mange tanker strømmet igjennom hodet mitt mens hun var å stelte gravene. Jeg skyldte på ryggen, men realiteten var at jeg var sjanseløs på å gå opp og ned bakken til gravene. Det sitter langt inne å beskrive alt hun nå får vite om meg ved å lese denne bloggen. Jeg brukte ca 1 måned på å planlegge min livstilsendring. Jeg skal innrømme at jeg svært sjeldent overlater noe til tilfeldighetene, det gjaldt også denne gang.

Først litt histore om 2 episoder fra 2007 og våren 2008.

Jeg hadde blitt "superekspert" på å tilrettelegge for mine utfordringer som ekstremt overvektig. Sammen med en fantastisk kammerat som har stilt opp mye utenom det vanlige, forøvrig moderator av denne bloggen ( Tor-Inge Johansen), hadde vi kjøpt en Starcraft for å bruke på hvert vårt område. Han som trener på et jentelag i fotball, og jeg på mine turer som ivrig coach for biljardspillere. Jeg reiste rundt i Norge på biljardstevner til tross for mitt "handicap". Jeg følte stor respekt i miljøet og det var ikke aktuelt å vise svakhetstegn ved å ikke møte i "min egen arena"!

Strømmen Storsenter 2007.

Jeg fikk en annen god venn til å sveise en forlenger på foten på en stressless (ekstra 10 cm) uten armlener. Stolen var nå høy nok til at jeg kunne komme ut av stolen uten problem. Den var fast inventar på flere turer og ble bært inn på de forskjellige arenaene som den største selvfølge av gutta i klubben min. Vi kom til Strømmen Storsenter og jeg glemmer aldri øynene til Ronny "Rocket" Oldervik når vi fant ut at heisen stod og biljardavdelingen var 4 etasjer opp. Stolen var med forlenger og forsterkning i bunnen blitt kjempetung. Jeg var jo sjef og viste ingen sympati for en av Norges beste utøvere som egentlig var der for å vinne gull, og ikke være lakei for en moskus på over 225 kg. Innerst inne syntes jeg selvfølgelig synd på Ronny, men jeg kunne ikke vise det til noen. Jeg hadde en mye verre kamp for å komme meg opp trappa etappevis. Jeg tok en kunstpause på toppen, samlet motivasjon og entret arenaen som den mest "selvsikre" alfaløva norsk biljard hadde sett. Dette var min arena, det hadde jeg prentet inn i mitt eget hode gang på gang...

På slutten av året var følte jeg at jeg brente lyset i begge ender. Det var på en måte et spørsmål om tid før det var slutt. Hjemme var jeg med merkbare konsekvenser av min overvekt. Kroniske knesmerter, søvnapne, diabetes 2, restless legs pga høyt sukkerinntak, begynnende astma, impotens, gnagsår på albuene for å komme ut av senga, gnagsår på andre plasser som leseren får tenke ut selv, problem med hygienen selv om jeg strevde for å ha det på stell. Jeg var nok i fase 4 på dette tidspunktet. Ekstrem livstil i tillegg til kostholdet gjorde formen enda verre. Jeg røyka sigaretter på fæst (mange) og kroppen tålte store mengder alkohol. Som alle andre ønsket jeg "summtone" i hodet på fæst, men det krevde svært mye for å få det til...

IMG_0155_800

27. juli 2007.  Nesten "all time heavy"!

Jeg bestemte meg for nye "strenge" regler fra og med 1 januar 2008. Jeg skulle ha gradvis nedtrapping på usunn mat og sukker. Pizza/hamburger måltid kunne jeg den første måneden ha KUN 5 ganger i uka, den neste måneden kun 3 ganger i uka, så 1-2 gang i uka osv. Sommeren 2007 klarte jeg hele 3 uker på rad uten slike måltid. De fleste er vel i sjokk over denne informasjonen, men når hverdagen tidligere bestod av 14-21 slike måltider i uka var dette riktig vei følte jeg...

Sukker min verste fiende!

Jeg spiste ca 400g sjokolade hver dag, alt iløpet av få minutter og alltid på samme tid (mellom kl 18-20). Fra å ha abstinenser så hadde jeg den herlige sukkerrusen som varte i 1-2 timer, før bakrusen kom. Seint på kvelden spiste jeg likevel mat da følelsen var at jeg fikk et slags blodsukkerfall. Hele natta ble opplevd i en enorm "bakrus" og jeg bestemte meg for å aldri spise sjokolade mer. Det varte alltid kun til ca kl 18-20 neste dag.

Jeg prøvde å kutte ut sukker (sjokolade) umiddelbart etter 1 januar 2008, men jeg hadde ikke sjans. Jeg innførte en regel om at jeg fikk spise 1 rislunsj om dagen til jeg fikk kontroll over sukkeret. Det tok ca 5-6 uker så klarte jeg å kutte rislunsjen også. Sukkersuget var til å bli gal av. Jeg fikk irrasjonelle tanker som at jeg hadde lyst til å værte foruten mine føtter pga mine "restless legs". Et sant helvete var kampen mot sukkeret. Sukker er fortsatt min verste fiende, og betrakter det som alkohol for en alkoholiker, eller narkotika for en narkoman. Jeg holdt opp med sjokolade i 3 1/2 år før jeg sprakk etter en fæst. Jeg har likevel ikke hatt samme forholdet til sjokolade som i mine "velmaktsdager" selv om det nok ble med et par ganger i uka gjennom vinter, vår sommeren 2014 og heller ikke så mye hver gang med et par unntak. Etter første samtale med Hitman for knapt 3 måneder siden har jeg derimot ikke rørt sjokolade. Min mor har fått beskjed om å fjerne sjokolade fra bordet på juleaften mens jeg er der, men hva de gjør etter jeg har dratt bryr jeg meg ikke om. Jula 2015 skal hun derimot få ha sjokolade framme uten at jeg legger meg borti

Trening!

Jeg innførte også treningsregime skal dere vite, men formen var mildt sagt elendig. Den første økta var 2 intervall med støvsuging hjemme i min egen stue i 1 1/2 minutt av gangen. Det var det jeg klarte. Det ble mye støvsuging januar 2008 for å si det sånn. I begynnelsen av mars var det på tide å utvide trimmen fra husarbeid til å gå ute. Jeg var nå nede i kun 1-2 måltid med hamburger/pizza i uka og var superstolt over meg selv. Den første gåturen var totalt 8 minutts gange fra huset vårt kl 01.30 på natta. I den gåturen hadde jeg 4 "ryggstøttepauser" på 15-20 sekunder hver. Jeg måtte hvile ryggen og brukte strømbokser etc for å sette nedpå rompa. Vel tilbake var jeg så sliten at jeg skalv i dusjen. Likevel var jeg stolt som en hane...

Barndåp 13 april 2008!

Jeg var blitt spurt om å være fadder i barndåpen til et av barna til en av mine beste kompiser. Vi har et nært forhold og vi har delt svært mye med hverandre. Kompisen min hadde stor forstålelse for mine utfordringer, men han ville nå ha meg som fadder uansett. Jeg er fadder på 4 unger (den ene er voksen) og alle foreldre har fått samme beskjed:

"Jeg passer ikke unger før de er husrein"

Jeg har likevel skiftet på den ene fadderungen, men det var kun en gang, og det var for ca 25 år siden...

IMG_0156

Prøv å få denne moskusen til å sitte på en smal kirkestol.

I kirka fikk jeg en meget ubehagelig opplevelse. Stolene var av ymse slag, og treverket stod opp i hvert hjørne av stolen på alle stoler. For normalvektige er dette ingen problem, men for en moskus på rundt 215-220 kg (tapt litt vekt) var dette særdeles ubekvemt. Jeg sleit forferdelig, men heldigvis skulle Kevin i ilden tidlig. Jeg satt sammen med kompisen min (det var et krav fra meg), og han hadde registrert det hele ved min side. På veg tilbake til stolen fra døpefontenen pekte kompisen min på nødutgangen og sa:

" Kom deg ut der"

Jeg så han i øynene spørrende, og da sa han videre:

"Det er ikke en forespørsel, men en ordre, jeg ser deg til middagen om 3 timer"

Jeg dro hjem og kledde på meg treningsklær og gikk meg en tur. Totalt 15 minutter, selvsagt med 4 stk "ryggstøttepauser". Jeg var blitt supersprek nå...

Nytrena møtte jeg til dåpsmiddag med entusiasme og kjempehumør. Det er jo mitt varemerke. Alle vet jo at nytrena gjør mer intelligent!

Rundt 1 mai gikk jeg "all in" og inviterte min mor på tur. Jeg var jo blitt "sprek" og kunne nå vise henne hva jeg var god for. Hun fikk sjokk over min dårlige form. En tur jeg i dag bruker 7 minutt på brukte vi en halvtime på. Det var liksom min måte å "komme ut av skapet" på, men ikke før jeg hadde litt selvrespekt. Høsten 2010 var jeg i god form kilo for kilo (ca 150 kg) og da "parkerte" jeg min kjære mor i skogen. Jeg tar henne med på alle "ugjennomtrengelige" områder, men det tror jeg hun etterhvert har begynt å like...

Fra høsten 2011 mistet jeg riktig fokus og sakte men sikkert var jeg på veg tilbake til verre helse. Det stoppet på ca 185 kilo før Hitman og mine andre støttespillere ble involvert. Resten av tiden etter det er godt beskrevet i bloggen.

Hva folk mener om denne informasjonen kan jeg ikke bruke energi på. Det er 100 % ærlig og kan bekreftes av mine nære venner. De fleste tilleggsykdommer har de dog ikke vært informert om. Det mange kan spørre seg om er hvordan en person med stålkontroll og toppkarakterer på skolen kunne la livet sitt bli slik. Det bruker jeg heller ikke energi på. Jeg har kun et fokus og det er framtida.

Om ca 2 månederer er planen min å være tilbake i formen jeg var i på mitt beste i 2010. Da skal jeg ha med meg en av mine store inspirasjonskilder med på trugetur. Får bare håpe hun kommer i rosa lue...

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

IMG_0091

Sammen med min gode venn Tore fra Horten. Han er 4 cm høyere enn meg stående, og han var ca 75-80 kg.

Corleone

Hits: 7074

14 thoughts on “Livstilsendring!

  1. Malvin

    Morn. Er stolt av at du forteller sannheten rundt overvekt. Stoppet selv når jeg la merke til at vekten passerte 135 kg og jeg legger ikke skjul på at årsaken var en "mørk" periode der hverdagen var arbeid, mer arbeid og sukkersjokk. Fant ut at hvis jeg spiste en liter med sjokoladepudding, liter med is eller ei hel sjokoladeplate så fikk jeg i meg så mye sukker at kroppen slo seg av. Så det fungerte for å få sove når stresset var ekstremt. Men konsekvensene ble +20 kg.

    Nå går jeg på trening kl. 1605 i stedet for å dytte i meg sukker og slå av lyset på leiligheten. Det er noe dritt, men alternativet er verre.

    Men det er fortsatt noen "tabu" som godt kan belyses. Som mannepupper og hengemage. Muskler tar mindre volum enn fett, så nå disser både magen og puppene når jeg jogger. Tror de har glemt å skrive om dette i reklamen for slankeprodukt og trening...

    Spørsmålet er om huden vil justere seg av seg selv eller om en må velge kirurgi. Så vidt jeg har lest meg opp vil huden tilpasse seg hvis en blir kvitt underhudsfettet. Men det er mye faglig uenighet rundt dette. Spesielt siden dissende mannepupper er noe som ødelegger for salget av "mirakelkurer". Så hvis du og treneren din kan kjøre en artikkel om dette tabuet så hadde det vært glimrende. For hvis jeg bare trenger å svette et år til, er det mye bedre enn kirurgi.

    Lykke til og husk at vi er flere som kjemper på. 🙂

    Svar
  2. Solrun Sortland

    Hei Rune !

    Så flott at du deler dette .
    Det står stor respekt av det og det du har kjempet, og kjemper deg gjennom .
    Vet at hypnoterapi kan være et godt verktøy til å bli kvitt søtsug og til vektreduksjon ( og til mye mye mer ) det kan gjerne være med å gjøre veien lettere . Masse lykke til videre!!

    Svar
  3. runecorleone

    Hei Ina!

    Er utrolig artig at så mange gamle kjente følger meg/oss, det betyr mye. Sjokolade e forbudt ja, men "summetone" er avklart et par dager. Det gleder jeg meg til 🙂

    Rune

    Svar
  4. Ina Thorbjørnsen

    Hei Rune! Long time, no see. Vil bare si at jeg er mektig imponert over deg! Ønsker deg ei flott, sjokoladefri jul, og alt godt i det nye året! 🙂 Klem

    Svar
  5. Connie Steffenakk Bakke

    Hei Rune!
    Mange år siden sist, men jeg har fulgt med deg i det siste her på bloggen. Du er kjempetøff og jeg er imponert over det du gjør (og ikke gjør;)) Ønsker deg lykke til videre, skal følge deg videre på bloggen og krysser fingrene for deg!
    God Jul fra Connie

    Svar
    1. runecorleone

      Takk Connie!

      Jeg husker godt hvem som ga meg vodka første gang, var andre regler på hedemarken 😉

      God jul 🙂

      Rune

      Svar
  6. Sidsel

    Du har min dypeste respekt! Vanvittig sterkt av deg; og jeg gleder meg til å følge deg og heie på deg videre 🙂

    Svar
    1. runecorleone

      Riktig fokus er viktig ja Rigmor!

      Spør mine utøvere om jeg har "plaget" dem med den linja noen ganger før 😉

      Svar
  7. Grethe ellerås

    Jeg har lest bloggen din og er meget imponert!!!
    Fantastisk at du deler din historie og dine erfaringer.
    Stå på!
    Respekt

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *