Hopp til innhold

Dagens overskrift har jeg stjålet fra Gunnar Ree. Alle trenger klær uansett fasong og størrelse. Fine klær kan gjøre deg mer glad, mer selvsikker og i bedre humør. Det trenger ikke alltid å være dyrt, men vis gjerne at du ønsker å pynte deg en gang i blant. Siste 20 årene har jeg gått mest rundt i treningsklær. Første 18 årene fordi det har vært mest praktisk, mens siste årene fordi det er det jeg har holdt på med, nemlig trening for å få god helse.

En gang i blant er det derimot behøvelig å pynte seg litt. Det er en stor glede selv om det ikke er så ofte. I dagens blogg ønsker jeg å formidle hvor stor belasting utfordringen med klær har vært som overvektig, og etter hvert ekstremt overvektig. Samtidig ønsker jeg å formidle hvor viktig din egen innstilling er for å legge til rette også når det gjelder klær. Det har skjedd en stor utvikling siste 15-20 årene når det gjelder klær for overvektige. Det er i dag lettere å finne klær til en mann på nesten 200 kg enn det før var for en mann på 150 kg. Med stadig økende overvektsproblematikk så har klesbransjen etter hvert skjønt at de må endre seg, selv om det selvsagt ikke gjelder alle butikker. Min egen historie må likevel fortelles fra hvor der jeg har handlet klær siste 20 årene.

… fortsett å lese «Velkledd uansett størrelse»

Hits: 3791

3

Jeg har mange ganger sammenlignet kampen mot overvekt med rusproblemer eller det å ha økonomiske problemer. Kjører man på for hardt vil det føre til dårligere helse, ja både fysisk og psykisk. Jeg tenker på fysisk og psykisk helse som to sider av et papirark. Krøll til den ene siden så er det uunngåelig å ikke bli krøll på den andre siden. Det går ikke an å krølle til bare en side på et papirark...

På vegen opp mot 250 kilo brukte jeg "helsas kredittkort" i ett vanvittig tempo. Jeg måtte betale skyhøye renter. For hver fase i overvekten tilpasset jeg meg ved å aktivisere et nytt "kredittkort", eller så makset jeg bare ut grensa på de jeg allerede hadde i bruk, jeg snakker fortsatt om "helsas kredittkort". For hver gang jeg måtte kjøpe større klær økte jeg kreditten på de kortene jeg hadde, og for hver gang jeg fikk en ny livsstilssykdom skaffet jeg meg bare enda et kredittkort. Det stoppet ikke før "helsas kemner" innhentet meg. Jeg fikk en pustestans om natten som nesten tok livet mitt (søvnapne). Nok er nok sa "kemneren". Du er satt under "helseadministrasjon" og får ikke bruke mer kreditt lenger. Enten rydder du opp, ellers så mister du livet, det var valget jeg stod ovenfor etter at helsas kredittkort var misbrukt.

… fortsett å lese «Helsas kredittkort!»

Hits: 6154

2

Så glad er man i skogen selv om det er øsende regn og et alvorlig tema skal formidles.

Jeg har skrevet om motivasjon fra alle mulige vinklinger siden jeg ble opptatt av temaet. Jeg er helt avhengig av min egen motivasjon for å nå mine mål. Jeg brukt velkjente "mentorer" som Nils Arne Eggen, Øyvind Hammer og også Per Fugelli. Jeg har plukket ut det som har vært relevant for mine mål og satt det i system.

"Motivasjon må komme fra ditt eget hjerte, mens inspirasjon henter man utenifra"

Mye av inspirasjonen finner jeg likevel like rundt meg, jeg må bare være villig til å oppsøke den. Jeg har skrevet om Roger Nesshaug med progressiv muskelsykdom, Eva Evine Heramb med kreftdiagnose og Georg Lunga med bekhterevs. Alle disse har en fellesnevner, nemlig sunn livsstil for å holde sykdom og diagnose i sjakk. Alle disse har lært meg at selv om man velger å leve sunt så er det en normalitet i det de gjør. Om sunn livsstil blir altoppslukende så virker det mot sin hensikt. Det må være rasjonelt og levbart. Selv om enkelte dager er tunge gjør de sine valg om sunn og aktiv livsstil med glede. Jeg elsker å se gnisten i øynene til disse som gjør sine valg med et helt annet utgangspunkt enn de aller aller fleste. De har lært meg at man selv kan styre mye av gleden ved livet ut i fra de valg man tar.

… fortsett å lese «Genfeil knekker ikke skjønnhet!»

Hits: 9636

6


6. oktober 2014. På framhevet bilde ser dere min første treningstur med Ronny Hitman. Jeg var los og vi stod plutselig fast i myra, eller rettere sagt jeg stod fast i myra. Det samme kan vi si om helsa mi. Jeg hadde stødig kurs mot mitt gamle liv mot 250 kilo igjen. Jeg var litt under 190 på bildet. I myra stod jeg fast i 20 min, men helsa mi hadde stått fast i over 20 år. Jeg sank dypere og dypere inn i «livsmyra»

Jeg har nå hatt en lengre bloggepause for å fokusere på mine mål. Siste året har vært det hardeste jeg har gjort mentalt da jeg har vært igjennom ting jeg ikke hadde kontroll på selv. 2 operasjoner hvor den ene endte opp med en stor infeksjon på magen, og etter den andre fikk jeg urinveisinfeksjon. Urinveisinfeksjonen var av det korte slaget (ei ukes tid), men jeg ble ganske så slått ut. Jeg brukte derimot noen uker før jeg var tilbake i godt gammelt slag. Jeg bruker samme mal som alltid, nemlig fikse opp så berette.

… fortsett å lese «Lytt til eksperten!»

Hits: 6422

3


Finalen etter 5 1/2 måned med sunt fokus. Haakon Gussiaas endret livstil for 2 år siden. Det har blitt noen smeller på vegen, men de har han lært av. Karianne Snøan Iversen er også med som coach helga som mange ganger før. Mens andre setter seg foran tv`n med tacoen, og nye klassekammerater utforsker Trondheim by, må Haakon rydde plass og gjennomføre det han har lovt meg i februar.

… fortsett å lese «Gussiaas to the top!»

Hits: 4005


Ronny Hitman og Moskusen reflekterer over hva som har vært viktig for at vi sammen skal nå mine mål. Livsstilsfaktorer, egeninnsats, riktig mat, muskelmasse, nok trening, ikke for mye trening, nok hvile, søvn og restistusjon har gjort det mulig for meg å gå ned 135 kilo.

"Når jeg kommer i mål skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til, dette var dritartig"

Nå nei, så artig var nok ikke dette selv om jeg har opplevd en enorm bonus ved å gjøre jobben. Kroppen min hadde neppe tålt å bli så stor igjen heller. Jeg er enda ikke i mål, og på mange områder vil jeg nok heller aldri komme i mål. Det er på mange måter slik livet er.

… fortsett å lese «Hva er målet?»

Hits: 3068

"Analogi er en forklaring eller sammenligning som gis ved å vise til noe annet som ligner. Det har nært slektskap med en metafor." 

Jeg er vant med å bruke analogi for å forklare de rundt meg hva som er målet, eller rettere sagt veien til målet. Det brukte jeg ofte til biljardspillere jeg trente. Nå bruker jeg det når jeg forklarer til de som er i et livsstilsprosjekt eller ønsker å starte på sitt. Jeg har brukt mye analogi for selv å være motivert, eller simpelthen forstå hva jeg driver på med. Noen synes det er spesielt, men det bryr jeg meg ingenting om. Så lenge det virker er det resultatene som teller. Jeg kaller det:

"kontrollert galskap"

Sjakk som analogi


På skogstur 8 dager etter operasjon. På skogsturer har jeg laget mange av mine analogier.

… fortsett å lese «Analogi!»

Hits: 2884

1

Oktober 2014. Samme type t-skjorte, men 3 uker i mellom. Bildet til venstre er første tur med Hitman. Jeg stod fast i denne myra i 15 minutter 185 kilo tung. Bildet til høyre har jeg akkurat kommet under 180 kilo.

Klær av god kvalitet er ikke billig, spesielt ikke klær til ekstra store folk. Det er også naturlig. De er forskjell på å sy et telt og en vest. Jeg måtte være rasjonell i forhold til hvordan jeg brukte penger på klær. Jeg skulle gjerne hatt perfekte tilpassede klær til hver eneste størrelse, og i hvert plagg som er normalt å ha for et menneske. Lommeboka satte en effektiv stopper for den løsningen. Jeg har gått ned 10 størrelser i t-skjorter, 8 størrelser i jakker/treningsbukser og 5 i underbukser Jeg hadde flere møter med meg selv for å finne ut av hva som var rasjonelt og fornuftig. Det tok meg et par-tre møter før jeg løste "kleskoden". Kleskoden gikk ut på at jeg til enhver tid måtte ha klær for ei uke. Jeg er et normalt menneske og skal da reise bort en gang i blant og jeg hadde bestemt meg for å leve aktivt. Mitt oppjusterte estimat ble derfor som følger:

… fortsett å lese «Klær som motivasjon!»

Hits: 5325

7


30. november 2016. 5 uker etter jeg fjernet løsdhud på magen, og 3 1/2 uke etter at jeg fikk infeksjon. Etter råd fra kirurgen holdt jeg meg aktiv under rekonvalesensen. Ikke for mye bevegelse og ikke for lite var beskjeden jeg fikk. Videoen viser godt hvilket fokus jeg hadde. Ingen graverende bilder her så ingen problem å titte på videoen.

… fortsett å lese «Koldbrann stopper ikke en moskus!»

Hits: 5769

4

 

For Ole Einar Bjørndalen og Therese Johaug kan 2 sekunder bety forskjellen på 4. plass og Olymisk gull. For Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal kan 2 hundredeler bety det samme. De jobber altså som idrettsutøvere i verdenstoppen for å perfeksjonere det de holder på med. Jeg har brukt alle disse utøverne som forbilder i mitt prosjekt, men det er en vesentlig forskjell. Jeg jakter ikke etter det perfekte, jeg jakter etter:

"Godt nok"

Visst ønsker jeg resultater, men det må være rasjonelt og levelig. Jeg er 45 år og har kanskje levd et liv litt utenom det vanlige. Jeg har kalt prosjektet mitt for "toppidrett innen vektreduksjon" for å minne meg selv på at det virkelig skal bety noe.

Det er stor forskjell på hva jeg har gjort og våre idrettshelter. Sekunder og hundredeler betyr ingenting i mitt prosjekt. Jeg regner minutter ikke sekunder og hundredeler, jeg regner kilo og ikke gram. Jeg har hatt helt andre regnestykker på denne ferden. I begynnelsen var ikke antall kilo relevant i det hele tatt. Det som var relevant var å berge livet. Det var relevant å få til å tørke seg i rompa på en anstendig måte, eller vaske "litjkaren" for den saks skyld.

Jeg har vunnet mange olympiske gull på denne ferden. Rompa og litjkaren var første gullene jeg innkasserte, dog i all hemmelighet. Å kunne fly var nok et gull. Jeg måtte være "liten nok" til å komme inn dodøra på flyet. Å gå fra 2 flyseter til 1 var nok ett gull. Slippe belteforlenger i flysetet (extention) enda ett. Jeg måtte gå ned mellom 80 og 90 kilo før jeg kunne knyte skoene mine selv, der hadde vi ett til.

Da jeg og Hitman besøkte God morgen Norge innkasserte jeg enda ett. Jeg snakker ikke om å være på TV, men opplevelsen jeg hadde på Værnes flyplass. Jeg var 157 kilo og kom ut fra do med verdens største smil:

"Æ har tissa på urinal"

"Ja, fint for deg, men hvorfor forteller du meg dette?"

"Jeg har ikke gjort det på 18 år. Nå er jeg liten nok til å være sikker på at jeg ikke pisser på buksa mi når jeg står"

Det var stort å se gleden i ansiktet til Hitman når han skjønte at utøveren hadde innkassert enda et "hemmelig Olympisk gull". Jeg er helt sikker på at han oppførte seg som både smører, skytetreneren og hovedtreneren til Bjørndalen i en og samme person idet han krysser målsnøret først på jaktstarten i OL, ja slik glede viste han på mine vegne.

Det uperfekte er perfekt


12. mars 2005 og NM i biljard på hjemmebane. Det ligger mye dedikasjon i denne dressen, men etter min mening ingen overdedikasjon. Til en dress til mange tusen kroner brukte jeg ei t-skjorte til 199 kroner simpelthen fordi det var praktisk og behagelig. I et livsstilsprosjekt skal også helheten være levelig.

For normale mennesker er ikke kjøret og fokuset til våre idrettshelter relevant og rasjonelt. Det er i hvert fall ikke relevant for meg. Jeg lever mer normalt enn hva folk tror. Når det er sagt er heller ikke min mal for folk flest, såpass skal jeg innrømme. Jeg er perfeksjonist på områder som kommer som en overraskelse på de aller fleste. Det første jeg lærer bort er reint og tørt tøy, vanntette sko til skogsturer, ulltrøye og ullsokker (høst, vinter, vår) og vi sparer ikke kalorier før, under og rett etter trening. Det er svært utrivelig å starte ei økt med lavt blodsukker, og det er drepende for motivasjonen å bli forkjølet pga slurv med klesskifte.

Er du på spinning så dusjer du enten på treningssenteret, eller med en gang du kommer hjem. Reint og tørt tøy skal uansett på idet du går ut døra fra treningssenteret. Det spiller ingen rolle om det "bare er" 5 minutter å kjøre. Spiller du cageball og har den faste praten med laget etter trening skal du også skifte med en gang treninga blåses av. Der er nesten eneste plassen "normale" folk skal hente inspirasjon fra våre idrettshelter, nemlig tørt skifte og næring. NEI, det er ikke nødvendig å fylle på næring umiddelbart etter ei spinningøkt/cageball på 45 min. Da er det viktigere å komme til økta med litt næring i kroppen. Skal man derimot på skogstur eller fjelltur i timevis er det mer viktig.

Jeg går med staver fra 80 tallet og aner ikke om de er lange nok. Jeg skal ikke bli verdensmester i stavgåing. Grunnen til at jeg går med staver er for å avlaste mine knær og hofter i ulendt terreng, ingenting annet. Litt styrketrening og ekstra forbrenning er det nok, men det er kun en bonus. Den dagen jeg hadde måtte ha samme stavene som Bjørndalen for å komme meg ut døra og i skogen har jeg kommet på et platå som jeg har valgt å kalle "overdedikasjon".

Fra starten i mitt prosjektet har jeg sagt at dedikasjon er en tiltrekkende kraft likeså godt humør. Nei, jeg går ikke rundt å er smørblid eller er superdedikert hele tiden. Det er ikke normalt og heller ikke gjennomførbart. For ei stund tilbake lanserte jeg nok et postulat på en av våre skogsturer:

"Dedikasjon er en tiltrekkende kraft, mens overdedikasjon er en frastøtende kraft"

Overdedikasjon finnes på mange felt. Jeg vil bruke meg selv som eksempel:

Hva om jeg startet hver eneste blogg eller status på Facebook til å fortelle om mine vonde knær eller hofter, eller hvis det var migrene jeg sleit med? Interessen ville forsvunnet og en av mine motivasjonstriggere likeså. Sosiale media er en motivasjonstrigger i mitt prosjekt. Jeg hadde straks blitt "han med knærne" og således vært overdedikert til mine knær. Hadde jeg vært mest opptatt av hvilke staver jeg brukte hadde jeg blitt "han med stavene".

Jeg er svært interessert i biljard, men jeg passer meg for å dele dette på sosiale media. Det finnes lukkede grupper for slikt og selvsagt er jeg aktiv på flere slike grupper. Uansett hvor kult jeg synes biljard er er dette av liten interesse for Hvermansen. Skulle jeg bli norgesmester eller europamester ville jeg selvsagt dele det, eller en utøver jeg hadde trent for den saks skyld. Mannen i gata bryr seg ikke det pukk om hvordan biljardkø en biljardspiller bruker.


På 3T har jeg fått mange nye støttepillere. Her ved Monica Halvorsen Berg til venstre, Siv- Elin Skogen til høyre og Trude Størmer Vinje foran. De sitter på kunnskap jeg har lyst å ta del av, og jeg sitter på kunnskap de har lyst å vite mer om. Vi ønsker sammen å utvikle oss. Nye vinklinger på bilder er kult. Vi hadde mye moro før vi ble enige om bildet til høyre. Bildeserien viser tydelig engasjement og jeg klarte ikke å la være å vise flere. Jeg håper på tilgivelse selv om jeg ikke visste bare det som var "perfekt"...

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Nesten alle er derimot opptatt av å ha god helse. Har man dårlig helse ønsker man at den skulle være bedre, og har man god helse ønsker man å bevare den. Det er et tema som favner "alle". Det gjelder uansett å ikke være for ensidig hvis man ønsker å bruke det som motivasjonstrigger eller dele det med andre. Svært få hadde vært interessert i mitt prosjekt hvis jeg bare hadde delt trening av biceps eller rumpe for den saks skyld. Eller om jeg konstant hadde delt bilde av hva jeg spiser eller hva jeg har lyst til å spise. Er man opptatt av oppmerksomhet er det feil veg å gå. Jeg har vært opptatt av å dele gleden av helheten, helheten som et sunt menneske. For meg er det sunt å blautlegge hodet en gang i blant bare det ikke blir for ofte. For den rusavhengige er det derimot ikke sunt. Det er sunt for folk flest å spise sjokolade eller kake en gang i blant bare det ikke blir for ofte. For meg er det IKKE sunt da det trigger min avhengighet.


29. april dro jeg på brunpub i Trondheim for å feire et oppnådd mål. Nesten 4 måneder siden sist gang jeg drakk alkohol synes jeg det var på tide med en summetone. Så lenge jeg ikke har noe alkoholproblem synes jeg det er sunt å gjøre slike ting, bare det ikke blir for ofte. Har man glimt i øyet og et smil får man også komme bak baren og inspisere kjøttgryta...

Det er sunt for ALLE å være fysisk aktive, men å trene 10-12 økter i uka trenger ikke å være sunt. Hvis det ikke er jobben din da vel å merke. Å trene så mye når man har et normalt liv er overdedikasjon og vil være frastøtende på de som egentlig ønsker å dele tid med deg. Jeg tipper mange forhold og vennskap har gått fløyten pga overdedikasjon av en eller annen art.

Overdedikasjon til kosthold

"NEI, du skal ikke spise egg og shake et helt år. Du skal spise normal sunn mat og variert, kose deg med noe ekstra en gang i blant, men hold deg for helvete unna sjokoladen og kaka. Det er det som er problemet ditt og din avhengighet."

Det er ordrett hva jeg sa til en person som jeg har fulgt opp. Det er nok ikke bare en jeg har sagt dette til. Vi snakker om kraftig overvektige som har tenkt å endre livsstil. La oss si de tilhører min indre kjerne i hverdagen når det gjelder livsstil. Jeg ønsker å fronte dedikasjon, men samtidig normalitet i det vi driver med. Man setter ikke en tjukkas på kostholdsregimet til en fitnessutøver. Det vil ikke gå i lengden. Selvfølgelig vet jeg at en fitnessutøver spiser variert og ikke bare "egg og shake", men en tjukkas har en egen evne til å plukke det enkle for å ta en snarvei, det er derfor de har blitt tjukke. De skjønner ikke helheten slik en fitnessutøver/bodybuilder gjør. Jeg vil aldri prøve å sette meg inn i hverdagen til en bodybuilder eller fitnessutøver. For meg ville det ha vært "overdedikasjon" og frastøtende til de nære og kjære rundt meg. Jeg har likevel full respekt til de som ønsker dette livet uansett utgangspunkt, men det passer ikke meg.

Jeg har noen ganger vært hoderystet over kostholdseksperter eller trenere som fronter bortimot 50 kilo ned på 6 måneder. De mangler forståelsen og helheten som en kraftig overvektig utsettes for. Det er ikke matematikk, ingen er en stein man legger ned om kvelden og vekker om morgenen, det er mennesker av kjøtt og blod. Inn i kalkylen må barn, jobb, overtid, helgevakter, kjærester som ønsker å kjøpe pizza, mødre som alltid skal servere dessert og kake, kollegaer som "forlanger" at du må spise vaffel hver fredag på jobb. Det er utfordringer som kommer oppe på alt det andre du må mestre i en livsstilsendring.

Det er lett for en overvektig å bli overdedikert. Man snakker ustanselig om kosthold til familie og venner, man sitter igjen på gymmet og gjør det samme til "alle" man møter. Man er i en boble der man føler seg som en verdensmester i livsstil og vil dele det med alle. Jeg har enda til gode å møte noen som har lykkes som har kommet i denne bobla. Man legger seg sulten om kvelden og er livredd for å overskride kaloriene man har bestemt seg om på forhånd. Det fører til at man ikke får sove. Det fører til utbrenthet over tid. Mitt råd er å ikke legge seg sulten. Ha lett tilgjengelig og riktig mat i kjøleskapet, eventuelt et eple på kjøkkenbenken. Moskusen spiser 2 epler eller et par egg når som helst på døgnet når han er sulten.


Min middagstallerken i bursdag hos min mor lørdag 6. mai. Kveite, bacon, eggesmør og masse grønnsaker. Glemte jeg noe? Jo, jeg forsynte meg 2 ganger. Selvsagt koser jeg meg litt ekstra noen ganger, bare det ikke blir for ofte. Jeg spiste ikke kake eller sjokolade etter middagen slik som resten. Det trigger min sukkeravhengighet. Jeg fikk jordbær og var kjempefornøyd selv om de ikke kom fra Lensbygda...

På min ferd møtte jeg min forlovede. Jeg var 163 kilo når det skjedde. Jeg trodde ikke jeg hadde tid til kjæreste, men la oss si det ble for interessant. Det tok ikke lang tid før hun plukket av meg min overdedikasjon.

"legg fra deg telefonen nå skal vi spise, orker ikke å høre om blogg eller tall, nå skal vi se film og DU skal være tilstede i filmen her med meg"

Det sa hun samtidig som hun serverte sunn riktig mat hun hadde brukt lang tid på å forberede. Gjerne flere porsjoner jeg kunne varme opp etter trening i dagene etter. Jeg kom gjerne rett fra trening, hadde fått mulighet til hvile/restitusjon etter trening også. Det er støtten man kan få så lenge man viser dedikasjon. Dedikasjon for å få et bedre liv i mitt tilfelle. Hadde jeg vært overdedikert hadde hun hverken sagt JA eller fortsette ferden med meg, det vet vi godt begge to...


12. Mai 2017

"Ingen blir god alein"

Hits: 3281