Hopp til innhold

Prosjekt Clooney!

Jeg har ikke for vane å dele på facebook hva jeg gjør i hverdagen,og har heller ikke tenkt å begynne med det nå, men denne gangen gjør jeg et unntak! 1 januar 2008 bestemte jeg meg for en livstilforandring og gikk ned i snitt 25 kg pr år i 3 år (ca 75 kg ned). Fikk smaken på "det søte liv", progresjonen stagnerte så gikk det den andre vegen. Ikke voldsomt andre vegen, men sakte men sikkert. Iløpet av ca 2 1/2 år så har ca halvparten av det som ble trenet vekk kommet på igjen. Det har selvsagt irritert meg ettersom tilleggsproblemer blir mye mer merkbart jo tyngre man blir.

Det har aldri vært synd på meg. Utrolige flotte venner har gitt meg en stor livsgnist, ja selv når vekta tynget på det verste (+ 225 kg). Jeg er evig takknemlig for de jeg har rundt meg, ja enten om de bor i Trondheim, Oslo, Kongsvinger, Horten, Steinkjer eller andre deler av landet. Hjemme i Trondheim har jeg venner som maser om å være med i skogen på tur, tilbyr seg å lage sunn mat samt stiller opp på all galskapen jeg og klubben vår bestemmer oss for å gjennomføre. Så langt har vi oppnådd alle de mål vi har satt oss i klubben. Jeg har brukt klubben som unnskyldning for min forsakelse siste året. Mye jobb har det vært ja, brutalt mye jobb. Nå har jeg ikke denne unnskyldningen lenger. En meget nær venn har maset om Personlig trener til meg titt og ofte, ja nesten til irritasjon enkelte ganger.

I sommer bestemte jeg meg for at til høsten skulle jeg gjøre alvor av "maset", men ikke før alle turer som var booket iløpet av våren var gjennomført. Dette har skurret i bakhodet. Etter syden 10 sept så har jeg gradvis lagt om og når entusiasmen var på plass ringte jeg den utvalgte. Jeg hadde hørt om en "gal jævel" som kjører nazi stil. Perfekt tenkte jeg, jeg har vel et slikt rykte som biljardcoach og kanskje fortjener jeg å føle "min egen pisk" på kroppen??

Jeg sjekket i smug på cv`en til utvalgte, men det var ikke sikkert det stemte motsatt veg. PT`en heter Ronny Fevåg og utgangspunktet før samtale følte jeg var godt. Vi har spilt fotball sammen for 26-28 år siden, vært på mange ungdomsfester sammen, helt sikkert jaktet på de samme damene. I ungdommen husket jeg han som en vitsemaker av rang. Akkurat den humoren jeg elsker uten at jeg skal skrive så mye om hva humoren handler om Håper bare ikke han har blitt "trøtt, kjedelig og kristen" tenkte jeg på forhånd. Ingen forkleinelse til de kristne, men det er liksom ikke meg. Håpet bare at han aldri kom til å plage meg til å krabbe på alle 4 midt oppe i ei helt for jævlig myr. Veit jo aldri hva disse tullingene finner på tenkte jeg!

Tlf samtalen gikk supert den, han var hverken "trøtt, kjedelig eller kristen". Bare snakket ikke like bredt trøndersk som meg lenger etter mange år i Oslo Super oppfølging fra første stund. Jeg passet på å ikke "spamme" ham med spørsmål utenom avtalte møter, men fyldig info og motiverende støtte har kommet den andre vegen. Han virket også streng nok til å takle en slik kar som meg.

Første møtet var kun en samtale og det var supert for da fikk jeg senka skuldrene. Jeg passet på å legge om kostholdet før jeg møtte ham (siste 8-10 dager før møtet for 14 dager siden) til noe jeg trodde var meget bra (det beste fra perioden 2008-2011),bare for å få høre at det slett ikke var bra nok. Kutt ut brød sa han. Ok sa jeg. Lever da sunt innimellom jeg da sa jeg stolt. Å, hva spiser du da spurte Fevåg. Husmannskost, dvs kjøttkaker, potet og grønnsaker. Da la han om til bredt trøndersk:

"Det e bare tømmerhuggera og Bønder som ska spis det, og så vidt æ veit så e itj du nånn av delan?"

Det er en indikasjon på hva som ventet meg, men det var en realisme i alt han sa til meg. Jeg har trenet mye i mitt liv, veit en god del om både trening, restitusjon og kalorier osv, men tydeligvis langt ifra nok om hvordan kaloriene, treningen og restitusjonen bør sammensettes for vektreduksjon og samtidig
bevare muskulatur. Uten å gå nøye inn på hvilke andre ting jeg må "forkaste" så ville den j...vla tullingen ta fra meg Tab x-traen min også. Jeg var i sjokk. Jeg fikk med meg motiverende ord hjem fra første møte og han var da "litt myk". Han tillot meg avvenning med min "følgesvenn Tab`en". I dag sa han til meg at jeg til og med fikk bestemme dato selv. Jeg valgte 8 november ( 5 sekunders pause) så tilføyde jeg 2028 He he he, den gikk ikke.
En ting jeg har bestemt meg for er at jeg må underkaste meg en trener/coach/ motivatør ordentlig. Halvveis er bare tull har jeg alltid ment om det meste jeg har drevet med. Skal det være så skal det være.

10687030_605529569569008_5168401351662534551_n

I dag var første dagen med trening sammen. Ronny foreslo en skogstur og det passet meg glimrende da jeg elsker å gå i skogen. Vi la inn ekstra tid i dag. Vi har vært gamle kompiser og mente dette var en perfekt mulighet til å bli bedre kjent igjen etter ca 20 år med vær vårt. Jeg var freidig nok til å minne han på om at han måtte ha vanntette sko. Jeg er turvant, men takk for påminnelsen svarte han!

Etter ca 40 min var det på tide å imponere syntes jeg. Vi la turen (etter mitt ønske) innom myrterreng. Halvveis ute i myra stoppet Ronny meg: "Vi kain itj gå der, det e for bløtt sa han". Joda sa jeg. Dette går fint. 7 skritt senere stod jeg med myr helt opp til vomma. Torstein Trickwik har lært meg en regel: Det er greit å være enten teit eller dum, men ALDRI begge deler samtidig. Desverre var jeg det akkurat denne gangen

Ronny som i år ble Norgesmester i vektløfting fikk virkelig en oppgave å bryne seg på. Jeg vet at jeg sikkert er over 77 1/2 kilo, og i tillegg bom fast i myra!!!! Helt ville seanser foregikk i marka oppe over Hestsjøen. Etter 5 minutter måtte Ronny puste i bakken. Melkesyra stod til langt oppe i halsen min. Jeg sa: Ta bilde Ronny! E du gal sa han. Ja, sa jeg, ta bilde nå. Han krabbet ut av myra med min tlf og tok bilde. 10 min senere hadde hadde jeg og Vektløfteren fått meg løs og PT`en beordret meg til å krabbe 10 meter til sikkert terreng. Resten av turen styrer jeg sa han bestemt. Javel, sa jeg litt skuffet. 30 min etter var vi trygt framme til bilen, kliss blaute fra topp til tå, gjørme i skoene, skrittet og lite attraktive vil jeg tro

Jeg måtte da ta med Ronny Hjem til meg på Flatåstoppen slik at han fikk låne sko og sokker. Selvfølgelig åpnet han kjøleskapet mitt for å sjekke innholdet.

" Her står dem på rekke og rad ja sa han (Tab`en). Bortsett fra ketchup og brelett var resten godkjent tror jeg. Kudos for at jeg ikke har rørt hverken Ketchup eller brelett siste 14 dager, så tror han var rimelig fornøyd.

Etter dusj så var det på tide med handling av korrekt mat. Skal vi ha vogn spurte jeg? Du skal ha mat no og da handler vi kun det vi klarer å bære i hendene uten pose (jævla nazi fyr tenkte jeg). Måltidet bestod av Cottage Cheese, blåbær og mandler. Ikke en pose mandler, men 10 (TI) stk. Jeg kan ikke si at jeg elsket maten han tilbydde meg. Dette får du bare venne deg til sa han. Jeg spurte om jeg måtte spise dette hver måned. Nei, hver dag, men med en liten vri innimellom............

10402010_605529602902338_5383773658306780222_n

Gode samtaler etter maten gjør meg trygg på at jeg vil gjennomføre dette. Topp motiverende og kravene er som om jeg skulle ha sagt det det selv.

Ronny: "Enten min måte som trener/coach, eller uten meg!"

Mine mål ambisjoner holder jeg for meg selv, min trener og mine aller nærmeste. Beklager for et langt innlegg Jeg lover det blir lenge til neste gang (utenom om biljard på biljardsida da )

Bilder fra dagens opplevelser er lagt ved. Skoene på  bildet er Ronny sin.

10696334_605529619569003_7987676226323366775_n

 

PS! Det var ikke Nazien som fikk meg på alle fire midt i myra denne gang, men lurer nå litt på hva jeg har i vente......

Corleone

Hits: 2928

2 kommentarer til “Prosjekt Clooney!

  1. Tilbaketråkk: A F N | tjukkasbloggen

  2. Tilbaketråkk: Treneren har ordet! | tjukkasbloggen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *