Hopp til innhold

Rosa lue!

Foto: Jon Klasbu

La meg fortelle om mitt «hemmelige» motivasjonstriks. Jeg visste at den jobben jeg skulle gjøre var det hardeste jeg noen gang hadde gjort. Jeg visste at jobben var umulig i lengden hvis jeg ikke hadde det mest mulig bra underveis. Det er ofte lett å se på folk om de har det bra. Smiler de naturlig og sprudler av energi har de det somregel bra. Det er ofte ikke mer komplisert enn det.

Så hvordan kan jeg få fram smilet mitt når det går virkelig tungt, når jeg ikke har lyst til å trene eller spise sunt? Hvordan skal jeg kunne få fram smilet mitt de dagene jeg skulle ligge hjem å restituere og hadde det svært vondt? For 5 år siden knakk jeg denne koden når jeg hadde møte med meg selv. Møtet foregikk over flere uker bare for å ha sagt det. Hver kveld lette jeg etter denne koden som skulle gi meg motivasjonen jeg trengte i et langt løp. Jeg har full tillit til «tankens kraft». Jeg har ikke noe annet valg når det gjelder min egen motivasjon.

Det handlet om å få fram smilet til noen andre. Deres smil skulle reflektere over på meg slik at jeg ble glad. Så skulle det gi meg motivasjon til å fullføre løpet jeg hadde bestemt. Koden var at jeg smilte først, hvis jeg rakk det vel og merke. Det er ikke alltid man rekker å smile først…

Tankene mine driftet tilbake til sommeren 2005. Den sommeren fant jeg malen på smilet jeg ønsket å oppleve på min ferd, ja så ofte som mulig. Alle smil er forskjellig, men et smil som sier at det ønsker deg det beste er uslåelig i alle varianter.

 

Rosa lue

Tante Bling (Bente Stenholen) og moskusen sommeren 2008.

«Korr e tanta mi?»

«Hun er her hun Runemann»

Slik åpner vi alltid våre telefonsamtaler tante Bling og jeg.

Nei, hun er ikke den ordentlige tanta mi, men Bente som jeg møtte i et bryllup i 2002. Hun og mannen Rolige Robert satt på samme bord som meg i bryllupet jeg var toastmaster i. De kommer fra Horten og siden den gang har jeg besøkt Horten 2-3 ganger hvert eneste år.

Tanter er veldig spesielle skal du vite. De er nesten like glad i deg som mora di, men du får lov til så mye mere.

De rydder rundt deg og vasker klærne dine med et smil. De kjefter aldri på deg. De er glade i deg nesten uansett hva du har gjort. De er bekymret for deg på en helt annen måte enn mora di. Det blir derfor ofte lettere å betro seg til tanta si enn mora si for å si det sånn. Er det noen som kjenner seg igjen?

Moskusen og tante Bling anno 2014 og 2018.

September 2014:
Denne dagen hadde jeg et spesielt ønske. Det hadde aldri blitt noe av dette uten at nettopp Tante Bling. Det handlet om motivasjon og kjærlighet smeltet sammen til en og samme ting. Det handlet om at et smil og etter vært mange smil skulle gi meg motivasjon til å fullføre det hardeste jeg noen gang hadde gjort.

INGENTING er mer motiverende enn smilet fra noen som ønsker deg alt godt.

Man sier publikum på Lerkendal er den 12. spilleren på laget. Smilet du opplever på nært hold er en MYE sterkere kraft og vil få deg til å gjøre ting du ikke ante du klarte. Hvordan skal jeg få til det uten at det blir kleint, uten at noen misforstår, at noen tror jeg har en annen agenda enn motivasjon. At gjennom et smil, og etter hvert mange smil, skal det hjelpe meg til å fullføre noe der nesten alle odds er mot meg?

Jeg sidestiller godt humør som likeverdig faktor som trening, hvile og søvn i for å kunne gå ned mye i vekt eller gjøre store endringer i sitt liv.

Bare kosthold er viktigere i vektreduksjon. Ta vekk en ting og du vil mislykkes i et langt løp. Det er den brutale sannhet og min påstand. Godt humør er den letteste å jobbe med så lenge livet går sin vante gang. Det er trenbart for nær sagt alle. Start med deg selv og se de rundt deg blomstrer opp. Hvem ønsker forresten å tilbringe tida si med en surpomp?

NEI, jeg går ikke rundt og er smørblid hele tiden.

De nære rundt meg vet at det ikke er sant. Jeg har også tunge dager og perioder. Det er disse dagene jeg ønsker at smilet fra de rundt meg skal løfte meg opp. På 5 år har jeg stått over 3 planlagte treninger fordi jeg var syk, og 2 treninger fordi noen tett innpå meg har hatt det tungt. Det blir i snitt ei økt i året. Ei økt av mellom 200 og 250 hvert eneste år siden 2014. Hvordan har jeg klart det? Jeg har vært en del av et lag som ønsket meg alt godt. Jeg er ingen supermenneske, jeg er ingen stein, jeg er et menneske av kjøtt og blod og masse følelser slik som alle andre. Det var den koden jeg knakk da jeg bestemte meg for ROSA LUE høsten 2014!

 

Hva er rosa lue?

Norsk OL lue anno 2014 made the Moskus way by Tante Bling.

«Kan den norske OL lua lages i rosa, kan OL ringene fjernes og erstattes med det norske flagget?»

«Selvfølgelig kan den det»

«Det er bare en ting skjønner du Tante Bling, at den lua må lages av deg og ingen andre. Det er en dypere pakke rundt som bare jeg forstår akkurat nå»

Laget av en av de svært få som fikk se innsiden av mitt liv når jeg hadde det tyngst. Laget av den eneste jeg betrodde mine drømmer og følelser til før jeg snudde livet mitt. Laget av «tanta» som er bekymret på en helt annen måte enn en mor. Bekymret mor er «dobbel pain».

I redselen for å mislykkes delte jeg mine tanker og drømmer kun med en person fram til 2007, med «tanta mi» i Horten. Jeg ville beskytte «mandigheten» jeg trodde jeg hadde. I ettertid har jeg skjønt at det var et mistak. Når man endelig har sett seg selv i speilet og erkjent at man er på villspor så skal man bygge lag. Begynn med dine nærmeste og bygg laget videre derfra. Laget bygges først og fremst med et smil. Ingenting er mer tiltrekkende enn et smil. Kommer det fra noen som åpenbart har det tungt, men som kjemper for å få det bedre, så er det en uslåelig kombinasjon.

 

Hvordan ønsket jeg å bli tatt imot?

Alle ønsker å bli tatt imot med vennlighet og et smil. Hvis man føler seg annerledes så kommer usikkerheten fram. Hvordan blir jeg tatt imot? Hvordan blir jeg behandlet? Er jeg likeverdig?

Kanskje har man vært i bilulykke, går med krykke, eller sitter i rullestol. Kanskje går man på cellegift og har mistet håret, eller har brannskader. Plutselige forandringer som kommer som et sjokk og livet forandres på et øyeblikk.

Uansett ståsted ønsker man å bli tatt imot med verdighet og respekt.

Fra jeg var 18-19 år la jeg gradvis på meg og fått lagt merke til hvordan mekanismene rundt meg har forandret seg. Ikke fra de tett innpå meg, men fra de som ikke hadde sett meg på ei stund. De tett innpå meg hadde vært med meg på de gradvise tilpasninger jeg selv utførte. For resten så var det sjokket som om jeg plutselig satt i rullestol, men det passet seg ikke å spørre fordi jeg var tjukk. Heller ønsket jeg ikke noe spørsmål om det.

Thomas Kosberg er en av de som kjente meg aller best. Han hadde vært med meg på mine gradvise tilpasninger hele veien. For han var jeg ALLTID Rune uansett størrelse.

Det var ikke det verste. Det verste var hvordan min egen psyke forandret seg når jeg visste jeg kom i settinger der det var lenge siden noen hadde sett meg. Tidvis og dann og vann dumpet jeg likevel over slike ting på butikken eller når jeg var ute på byen. Fra barn og fulle folk får man høre «sannheten». Fra barn er det derimot ingen vonde hensikter bak. Det lærte jeg meg å leve med selv om det ikke var så hyggelig.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg hørte fra barnemunn i butikk-kø:

«Se den tjukke mannen»

I dårlige perioder så handlet jeg derfor mat på bensinstasjonen på natta. Nattevakta var bare glad for å se folk og slo gjerne av en hyggelig prat.

 

Fulle folk

Det er derimot ikke måte på hvor usmakelige fulle folk kan være. Derfor valgte jeg kun å dra på «brune puber» når jeg var ekstremt overvektig. Der er det som regel en helt annen kode for hvordan man behandler folk. En helt annen respekt. Jeg drar fortsatt på brun pub bare for å ha sagt det. 2-3 ganger i året.

For 2 måneder siden kom en mann rett bort til meg på en pub og fortalte meg hvor usmakelig og pr-kåt jeg var.

Helt «out of the blue» kom han bort til meg. På min alder og han hadde gått på «naboungdomsskolen» jeg gikk på. Jeg visste ikke hvem han var.

«Jeg har aldri likt deg, kommer aldri til å gjøre det, men har respekt for det du har gjort med livet ditt. Du er Pr-kåt, usmakelig, likte deg aldri på ungdomskolen, gjentok han en gang til». Har ei søster på sikkert 200 kilo, hun kunne trengt noen råd fra deg». Uforskammet og rop om hjelp i samme setning. Hvordan takler man slik?

«Takk for at du er så ærlig, det krever guts. Prøv å vær hyggelig med folk og se du får flere venner enn det du har i dag, prøv å smil og vær hyggelig og se søstera di kanskje finner inspirasjon til å endre sitt liv»

Jeg rakk ikke å si så mye mere før bartenderen ba han om å gå fra baren. Pål Rune Lien var min sjåfør denne kvelden og satt der med klinkekuleøyne.

Det er slike folk som ville ha misforstått hensikten bak «rosa lue» enten fordi de er sjalu, eller ikke har det bra med seg selv. De ville kunne ødelagt motivasjonen de dagene jeg har hatt det tungt. Jeg var livredd for at det jeg anså som noe svært positivt skulle oppleves som noe negativt. Derfor måtte «rosa lue» være hemmelig, hemmelig slik at jeg fikk jobbe mest mulig i fred. Ja, så strategisk var jeg idet jeg utformet reglene for «rosa lue».

Denne hendelsen tok ikke nuven fra motivasjonen min der jeg er nå selv om det slett ikke er hyggelig.

Det bekrefter bare hvor viktig det er å omgi seg med folk som er hyggelig for å nå sine mål om å ha det bra i livet. Jeg tror IKKE han er «ei rosa lue» i sin søsters liv.

Kanskje han hadde følt seg bedre om jeg hadde tydelige og synlige helseproblemer? Hadde det skadet for personen å være hyggelig selv om han ikke likte meg? Hva tjente han på å si dette til meg? Gjorde det dagen hans bedre? Alt handler om hvordan man ønsker og bli møtt ingenting annet.

Hvorfor sa han dette til deg spurte Pål Rune?

Jeg har ikke bedre svar på det enn at jeg smilte mere enn han på ungdomskolen. Mer energi enn det fortjener han ikke av meg nå når jeg har det så bra som i kveld.

 

Horten MC

Sjokket var stort da «Rolige Robert» sa vi skulle på MC treff hos Horten MC sommeren 2005. Herregud det var jo så «trygt og godt» hjemme hos Robert og Bente. En kort indre samtale med meg selv så tenkte jeg:

«Kjør på, bruk smilet som «våpen». Ligg i forkant og ha det hyggelig, løs det som kommer underveis, vær en «mann».

«På en betingelse, vi drar i kvellinga, er det greit?»

«Selvsagt, det går fint».

I kvellinga var tryggest for da kunne jeg skjule mine utfordringer med å gå på do. Det var det selvsagt bare jeg selv som visste.

Rolige Robert (Robert Stenholen) hadde en egen evne til å få meg med på ting jeg hadde bare godt av og ikke minst følte meg likeverdig.

Herregud for en flott mottagelse jeg fikk. Ingen der inne kjente meg, ingen «rullestolblikk», bare gøy og hyggelig. Ingen spørsmål om hvorfor jeg var tjukk selv om vi var på fest. Bare spørsmål om hvor jeg kom fra og at det var hyggelig at jeg tok turen innom.

 

Symbolet på rosa lue!

Midt inne i partyteltet satt smilet som jeg aldri har glemt, smilet jeg dedikerer ideen bak «rosa lue». Samme smilet hvert år, uansett om jeg ble større og større og hadde mere helseproblemer for hvert år jeg kom. Samme spørsmål og helt fra det innerste av hjertet:

«Hvordan har du det Rune, det er så hyggelig å se deg igjen»

Lifjell september 2008. Med dette smilet møtte Vibeke Eriksen meg år etter år uansett hvilke utfordringer jeg hadde som ekstremt overvektig. Er det noen tvil om at hennes smil fikk fram det beste i meg?  Akkurat på denne turen spurte jeg Vibeke om hemmeligheten bak hennes fantastiske smil: «Det er hardt, men hyggelig arbeid Rune. Alt blir lettere om man velger å smile, ja selv på de dagene det går tungt. Jeg smiler ikke hele tiden, bare spør mannen min, men jeg smiler så ofte jeg kan fordi det er hyggelig.  Jeg får som regel en bedre dag når jeg smiler» Vibeke Eriksen.

Det er smilet ALLE skulle blitt møtt med, uansett ståsted, uansett utfordringer. Ingenting er vakrere og motiverende enn et vakkert smil, et smil fra hjertet.

Det var slike smil jeg ønsket å se underveis på min ferd mot bedre helse.

Smil som sa at de ønsket at jeg skulle lykkes uten noen annen forpliktelser enn det. Smil som ønsket meg alt vel. Hvordan gjenskape det underveis på min ferd?

For det første måtte jeg starte med å smile selv, der ligger løsningen. Ta imot folk slik jeg ønsker de skal ta imot meg. Slik ble ideen om rosa lue skapt.

 

Regler for rosa lue!

Den skulle gis til damer, men ikke fordi jeg ikke ønsket støtte fra menn. Det er noe spesielt med smilet fra damer fant jeg ut i 13 års alderen. Lua måtte være rosa da det er favorittfargen min på damer.

Lua skulle ikke bare kobles opp mot et smil, men fra de som støttet meg på hver sin spesielle måte, og ikke minst det måtte føles i mitt hjerte.

Ja, så enkle regler har det vært. Å spørre om lue betydde «rykk tilbake i køen» uansett hvor fortjent den måtte være. Å få lue måtte ALLTID være en overraskelse.

De som har fått lue kan være de som hjalp meg da jeg var ekstremt overvektig og har heiet på meg da jeg valgte å endre liv. Det kan være noen som har fått meg til å koble ut når jeg har vært på ferie uten at tema har vært min livsstil på noen som helst måte. Det kan være noen som har delt svært intim informasjon om sitt liv til meg fordi det i bunn og grunn handler om å sette livet i perspektiv. Det er nær familie som burde ha fått rosa lue den dagen jeg ble født.

Det er personer som har hjulpet meg og lagt ting til rette slik at jeg kunne fullføre prosjektet mitt til der jeg er i dag, eller fortsatt gir meg motivasjon ved å tilrettelegge.

Det er personer som har gitt meg råd og veiledning på ulike stadier i mitt prosjekt. De har gjort det på en måte slik at jeg hele tiden har visst at det er fra deres hjerte og til mitt eget beste.

Det er flere som er «kvalifisert» for rosa lue i skrivende stund, men alt handler om «tid og sted». Vibeke fikk 5 år etter at ideen ble lansert i mitt hode. Hennes smil var på mange måter grunnlaget for hele greia. Hun har bare ikke visst det. Det var fordi hun måtte få den rettmessige æren den dagen jeg ville forklare hva det gikk ut på. Det handler om hvordan man ønsker å bli møtt uansett ståsted i livet.

 

Krav til de som har mottatt rosa lue

Det var ikke lov å fortelle av hvem de fikk den av. Det var lov å legge ut bilde å fortelle at de hadde fått en gave fordi noen satte pris på dem, eller at de hadde gitt noen motivasjon til et bedre liv. Grunnen til at jeg satte denne regelen var av egoistiske hensyn. Jeg ønsket å få jobbe mest mulig i ro og fred mot målene mine uten at noen tilla meg andre motiv enn det det faktisk var. Mellom 5 og 10 prosent av de som følger deg er akkurat slik som han jeg møtte på pub for 2 måneder siden. Det gjelder å ikke gi dem muligheten til å forstyrre din vei til målet. Siden han visste så mye om mitt prosjekt skal det ikke forundre meg at han leser dette…

Bildene av de med rosa lue har gitt meg motivasjon underveis.

Plutselig dukker det opp bilde på Facebook der noen går skitur med lua, eller jeg får bilde på messenger plutselig og uventet. Hvor motiverende tror dere det har vært? Kanskje derfor har jeg kun hoppet over ei treningsøkt i året? Det får vi aldri svaret på, men det har vært en viktig motivasjonsfaktor, det skal være sikkert. Jeg kan ikke annet enn å smile hvis jeg treffer, eller ser noen jeg har gitt rosa lue til. Jeg får det samme smilet tilbake. Det er en spesiell «bounding» som bare jeg og mottaker forstår.

Den dagen jeg skjønte jeg ikke var en stein, men et menneske av kjøtt og blod med følelser, først da hadde jeg sjansen til å lykkes. Det og evnen til å se meg selv i speilet og erkjenne at jeg var på villspor. En god porsjon med egeninnsats og stayerevne er også et must. Å endre livsstil er ingen «quick fix»

 

Og til dere som har fått rosa lue:

TUSEN HJERTELIG TAKK FOR ALL MOTIVASJON!

«Ingen blir god alein»

For de som lurer så har jeg selvsagt en gang prøvd rosa lue…  Her sammen med Øystein Juul på Lifjell.

 

Hits: 1291

6 kommentarer til “Rosa lue!

  1. Åse

    Rune ditt smil kommer så fort så vi andra stackare hinner inte med🤩🤩 men kanske vi smiler mye lengre😃😃. Ha en riktigt god helg med massa latter och ändra dig aldrig.

    Svar
  2. Marianne

    Den største motivatorer er deg Rune, som deler og deler og deler dine opp- og nedturer på en informativ og positiv måte 🙌🏻 Du betyr så mye for så mange💖

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *