Hopp til innhold

8

Mandags kveld ble jeg oppringt av Hitman og han hadde en overraskelse til meg tirsdag sa han. Jeg tar imot alle utfordringer fra han "innen rimelighetens grenser" og så fram til hva han hadde funnet på denne gang. Jeg har varslet klart ifra at fallskjermhopp, strikkhopp og henge utenfor kanten på toppen av Domkirka etc er oppgaver jeg ALDRI kommer til å gjennomføre...

Vi kjørte litt utenfor den indre bykjerne og havnet tilslutt hos Trondheim MMA klubb i Båttsmanns Gata 4 like ved Dora i Trondheim.

Inne på klubben møtte vi en ekstremt veltrenet fyr og det viste seg at han var dagens PT. Hans navn er Emil Weber Meek også kalt Hulken, og er et råskinn innen grenen MMA (Mixed Martial Arts). Han hadde plasterlapp over nesa og monsterattityde, men jeg skimtet et smil bak der en plass. Jeg hadde så vidt hørt om denne fyren før, men jeg skulle virkelig få prøvd meg nå ja. I sportens egne fagblader kan vi blant annet lese dette:

"Norwegian powerhouse Emil Weber Meek (5-1) had literally a stunning year in 2013. He fought four times with all of the fights ending the same way: TKO. Three of the knock out wins came in the very first round."

Han har altså score 5-1 som profesjonell MMA fighter og i den kampen han tapte så brakk han armen, men fortsatte likevel kampen!

Emil Weber Meek
Statistikk
Høyde 183 cm
Vekt 77 kg
Født 20. august 1988
Hjemby Trondheim, Norge
Treningsstudio MMA Trondheim
Mixed martial arts meritter
Seire 5
  Ved knockout 5
  Ved submission 0
Tap 1

 

Presentasjon av Emil "Hulken" Meek.

Jeg skulle altså få trene med Norges beste utøver innen MMA. Dette var helt crazy for hodet mitt og motivasjonen herjet vilt i kroppen min. Jeg var i lykkerus, men litt av et kjør ventet meg. I løpet av 75 minutter så fikk Hulken med god hjelp av innpisker Hitman kjørt meg helt i kjelleren. Hitman fortalte Hulken at vi likte det strengt og hardt tidlig i treninga. Det gjør vi vel ja din tulling tenkte jeg i mitt stille sinn, men på trening er Hitman sjefen, og jeg har ALDRI tenkt å syte over noe som helst...

"Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny"

Hulken fant en fantastisk måte å motivere meg på når jeg ble litt sløv i slag og spark serier. "Tenk at det er Ronny tenk at det er Ronny" sa han, og da fant moskusen nye krefter gang på gang. Hulken hadde selvsagt allerede kartlagt kjemien mellom meg og Hitman og han utnyttet dette for å trigge meg til ekstra innsats. Det at vi har trenet på "attityde" under trening kom nå virkelig til sin rett. Man blir rett og slett superinspirert av å få trene med en utøver med slik attityde, og jeg skal ta med meg dette videre til nye utfordringer jeg blir satt ovenfor i livet.

10967163_10153093187617174_1098286830_o
...og det bokses...

Etter oppvarming og innføring i både slag og spark ble det intervalløkter med 1 minutts intensitet og 40 sekunders hvile. Det var beinhardt for å si det mildt. Jeg tenker bare for en påkjenning utøvere i denne sporten som kjører 3x3 minutter i rundene. Jeg var opptatt av å tørke svetten, men Hulken sa at her er det bare å svette som en foss. Jeg tror aldri jeg har svettet så mye på 75 minutter som under denne treninga. Det måtte i så fall være når jeg var nærmere 200 kg og var i syden i 40 graders varme og lette febrilsk etter skygge og noe å slukke tørsten med. Det var så intenst at jeg måtte bruke inhalator for astmaen min og det var litt av et skue å prøve inhalator med boksehansker på. Hitman som aldri før hadde brukt inhalator måtte være med i garderoben, riste boksen, sette den til munnen min slik at jeg fikk "frie lufteveier". Etter et kort drag så sa Hitman:

"Sånn, ha deg ut igjen, det er lang nok pause nå"...

Ute i manesjen stod Hulken med sin attityde og ventet og sa:

"Er du klar igjen"?

10965714_10153093188542174_765805591_n
Det trenes på smidighet.

Ingen sympati for astma fra Hverken Hulken eller Hitman så lenge jeg har medisin og sånn skal det være. Sympati gir ingen resultater og vi kjører den linja stramt. Jeg var i de rette omgivelser for å si det mildt.

 


Videosnutt fra økten.

 

Looking for trouble?
10982965_10153093082602174_1908992698_o

Under treninga måtte vi selvsagt positere og det gjøres ved å stirre hverandre tett inn i øynene. Det blir ikke aktuelt at denne lille fyren får stirre meg i senk tenkte jeg og stirra like hardt tilbake. Han er jo bare ca havparten av hva jeg er nå og ca 1/3 av hva jeg var på min største vekt, og hva skal jeg være redd for?? Jeg kaller det uavgjort i stirring selv om jeg kanskje ville tenkt meg om en ekstra gang hvis jeg møtte han i ei bakgate i byen.

Fy flate for ei herlig trening. Tusen takk til Hulken for inspirasjon av en annen verden, du har fått deg en ny supporter. Tusen takk til min trener Ronny Hitman som finner på så mye kult!

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Corleone

 

Hits: 3981

2

Jeg har ved flere tilfeller nevnt at jeg bruker visualisering som virkemiddel for å nå mål og målsetninger. Faktisk er det ca 20 år siden jeg først leste om dette når det gjaldt idrettsutøvere. Dette fattet min interesse og jeg har jevnlig brukt visualisering på ulike plan i livet mitt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har oppnådd mange av av de mål jeg har satt meg, faktisk kan jeg ikke huske hvilke mål jeg ikke har klart å gjennomføre med unntak av helsa mi. Feilen når det gjelder helsa mi har vært at jeg IKKE har satt meg ordentlige mål før høsten 2014.

Noen vil vel prøve "å arrestere" meg når jeg går ut og sier jeg har oppnådd "alle mine mål". Jeg har høye ambisjoner på ulike områder innen det som har vært en stor del av livet mitt, nemlig biljard. Biljard har vært så viktig for meg at det har vært prioritert høyere enn min egen helse. Jeg har vært trener, coach og primus motor i over 20 år. Det har alltid handlet om det å være best for meg. Ikke være best hver eneste gang for det er umulig. Det handler om det å være best over tid. Best sportslig (resultater) og best på samhold. Det har vært drivkraften i meg. Jeg stiller veldig strenge krav til de rundt meg og jeg liker at de stiller like strenge krav tilbake. For de som lurer så er jeg enda strengere coach en Ronny​ Hitman uten at jeg ønsker å beskrive det i detaljer.

Som coach og motivator har jeg sett opp igjennom årene at de som også jobber mest på det mentale plan i tillegg til det de prøver å bli god på, også vil være best over tid. Selvfølgelig må man ha et vist talent i tillegg, men ingen kommer utenom beinhard jobbing for det å bli best. Det er derfor så få lykkes fordi de ikke er villige til å ofre det som trengs for å bli best. I den forbindelse vil jeg trekke fram Norges beste biljardutøver gjennom tidene, nemlig Vegar Kristiansen​​. Han er 2 ganger Europamester, har VM medaljer og er norgesmester over 50 ganger. I vårt arbeide som utøver og coach har vi ofte brukt visualisering for å nå de målsetninger vi har hatt. Senest i januar 2014 satte vi oss de råeste målene vi hadde hatt noen sinne for en sesong. Han hadde som mål å vinne Norgescupen, vinne sin 8. kongepokal og å bli europamester i den ene disiplinen som kvalifiserte direkte til VM. Alle målene ble oppnådd og sannelig vant ikke klubben vår Lag-NM nok en gang. Vegar må tenke langsiktig for å oppnå mål igjennom en hel sesong. Jeg bruker visualisering for å motivere han til å holde fokus samt å virkelig jobbe ekstra hardt i de periodene når det butter imot.

Jeg og Hitman driver hverken med noe verdensrekordforsøk eller det å bli verdensmester i vektreduksjon, men vi har selvsagt høye ambisjoner det kan det ikke være noen tvil om. I en stor del av motivasjonsprosessen bruker jeg visualisering for det å kunne oppnå de mål vi har satt oss. Jeg vil nå beskrive 2 hendelser der hvor jeg har brukt visualisering for å ha større sjanse til å oppnå de målsetninger jeg har satt meg. Den ene fra 2005 og den andre fra høsten 2014.

NM i biljard mars 2005!

Allerede tidlig i 2004 bestemte jeg meg for at jeg og klubben vår den gang (Trondheim Biljardklubb) ønsket å arrangere det til da det beste NM innen biljard. Mesterskapet skulle ose av entusiasme og rock` roll. Lokalet skulle fylles til randen med tilskuere og det skulle være stor stemning. I en sport der det slett ikke var uvanlig med en håndfull tilskuere under finalen hadde jeg skyhøye ambisjoner. Det måtte holdningsendringer til i norsk biljard for å kunne gjennomføre dette. Visualisering ble brukt fra dag en for å kunne nå de mål jeg hadde på vegne av klubben vår.

Før 2004 var det nemlig ikke vanlig med høy musikk og høylytt applaus under mesterskap i biljard. Vi kunne høre "knappenåla falle i gulvet" på biljardstevner før dette. Dette ønsket jeg å endre på. På et elitestevne i 2004 stilte stormoskusen seg oppe på tribunen på hjemmebane og tok ordet og spurte deltagerne om de ville være med på et løft for norsk biljard. Ca 30 av Norges beste biljardspillere deltok i stevnet og de måtte være de første til å akseptere forandringer i kutymen på et biljardstevne mente jeg.
Med få unntak fikk jeg aksept for denne forandringen som jeg sa bare i første omgang var akkurat på dette stevnet...

Grunnlaget var lagt for mitt egentlige ønske ca et år etter, nemlig det råeste mesterskapet arrangert i Norge og bonusen måtte være at en av "mine utøvere" vant gull og kongepokal i tillegg. I mitt hode skulle det nemlig deles ut kongepokal i akkurat dette stevnet og i min visualisering så var det uunngåelig at ikke Norges biljardforbund valgte akkurat dette stevnet som det eneste stevnet i året med kongepokal. Jeg måtte søke til forbundet ca 5 måneder før stevnet, men i min visualisering hadde vi fått tildelt stevnet allerede 6 måneder før vi søkte.

Visualisering handler for meg å se for meg at jeg lykkes med de ambisjoner og målsetninger jeg har. Jeg ser for meg selv hvilke klær jeg har, hvordan jeg skal framstå og hvordan både medlemmer i min egen klubb og tilreisende skal framstå. Jeg er fast bestemt på at slik visualisering øker mine sjanser til å lykkes.

corleone_2005
NM 2005.

Vi ble tildelt mesterskapet og sannelig skulle det ikke deles ut kongepokal også. Da begynte et vanvittig kjør fra både meg og klubben for å oppnå resten av målsetningene. Det krevde nøye planlegging på alle plan. Vi hadde små ressurser, men hadde likevel skyhøye ambisjoner som klubb. Som overvektig var jeg godt vant med å kle meg "smalere" ved å bruke mørke klær. Denne gang bestemte jeg meg for å kjøre "motsatt power", nemlig ikle meg hvit dress, hvit hatt, hvitt silkeskjerf og sannelig bestilte jeg meg en stokk også. I stokken ble det skjært 4 hakk, et for hvert lag NM gull klubben hadde tatt med meg som primus motor fram til da. Jeg var med på å vinne NM for lag 8 år på rad som coach.

IMG_2997
1,2,3 og 5. plass for vår klubb og en stolt primus motor sitter ved siden av.

IMG_3411
Stokken har nå 10 hakk,  et for hvert lag-NM gull.

I et lokale godkjent for 60 personer fylte vi med 130 tilskuere. Vi hadde røykmaskiner og 2 diskjockeyer. Fra kvartfinalene kom utøverne kom løpende inn i arenaen til egen valgt låt og stående ovasjoner. "Knappnålstida" var et glemt kapitel. Midt i arenaen stod jeg med mikrofon med hele midt kostyme og var over 200 kg. Hvis noen i publikum ikke stod å klappet utøverne inn hadde jeg visualisert meg selv se de hardt inn i øynene slik at de skjønte at det var uunngåelig og ikke gjøre slik som jeg ønsket. Jeg fikk bruk for visualisering på alle områder og kan si med hånden på hjertet at jeg aldri hadde lykkes så bra med visualisering som akkurat denne dagen. Som en stort bonus på hele mesterskapet tok vår klubb både 1, 2, 3 og 5te plass og kongepokal i tillegg.

God morgen Norge visualisert.

Allerede i oktober i fjor høst sa jeg til Hitman at vi skulle på God morgen Norge. Hitman ristet litt på hodet over det jeg sa, men da bare gjentok jeg:

 "Jeg og du skal på God morgen Norge"

Ikke ante jeg når det skulle skje, men inne i mitt hode skulle vi dit. I visualiseringen så jeg kun for meg Hitman, Vår Staude eller Signe Tynning. Jeg kunne ikke bruke meg selv i visualiseringen simpelthen fordi jeg ikke viste hvor langt inne i prosessen vi var kommet når det skulle skje. Jeg ante ikke hvor stor jeg var når "vi skulle dit" så jeg unnlot å bruke meg selv i visualiseringsprosessen.

Men Hitman ville ikke forandre seg mye på et tidsrom på 6 måneder til 2 år tenkte jeg. Jeg så for meg akkurat hvordan han skulle være kledd. Han skulle bruke "arbeidsantrekket" vårt, nemlig treningsklær. Håret viste jeg ville være perfekt for det er det jo alltid når det skal tas bilder. Jeg så for meg hans attityde og væremåte. Etter knapt 3 måneder ringte God Morgen Norge og resten er historie.

Så hvordan kan jeg være så frekk "å forutse" dette? Etter å holdt mange foredrag og selvutnevnt superekspert på det å være overvektig, og sammen med Hitmans kompetanse og balast i livet hadde jeg stor trua på at vår historie var interessant. Overvekt er et sterkt voksende samfunnsproblem og vil være høyaktuelt tema kanskje for all framtid. Etter å ha delt hemmelighetene til en moskus på over 225 kg, samt vært helt ærlig så hadde jeg stor tro på at dette skulle skje. I mitt hode handlet det bare om tid. Jeg har brukt denne visualiseringen veldig mye i min motivasjonsprosess. Faktisk har det vært meget spennende å visualisere et mål jeg ikke viste helt når skulle skje og om det kom til å skje i det hele tatt. Men i min visualisering skulle det skje, vær aldri i tvil om det. Det tok halvparten av tida jeg trodde var mulig...

Når det gjelder visualisering veksler jeg mellom det å se mål direkte igjennom mine øyne og det å se meg selv utenfra. Er det et ønske og en målsetning om hvordan omgivelsene skal opptre så ser jeg det alltid igjennom mine øyne. Jeg styrer liksom situasjonen eller den ønskede oppnådde situasjon gjennom mine egne øyne, og det er jeg som har hånden på rattet. Jeg visualiserer at omgivelsene opptrer slik jeg ønsker. Er det jeg som skal opptre på en spesiell måte eller ha en spesiell attityde så ser jeg det utenfra og på meg selv. Jeg er vant til å jobbe langsiktig og har alltid vist at for å oppnå mål så krever det dedikasjon over lengre tid. I den prosessen så synes jeg det er fantastisk å bruke visualisering for å se for meg hva jeg ønsker å oppnå langt framme i tid. Det gjør meg mer motivert og fokusert og gjør det enklere å holde løpet helt ut. Dette er mine erfaringer som primus motor og coach.

beskjert_svin
Aksel Lund Svindal visualiserer.

Det finnes både langsiktig og kortsiktig visualisering for oppnå sine målsetninger. Jeg vil bruke Aksel Lund Svindal som eksempel. Uten at jeg kjenner ham personlig vil jeg tro han er et råskinn til å visualisere i sin motivasjon. Han skadet seg for noen måneder siden og svært få trodde det var mulig å rekke VM i alpint. Han gikk høyt ut og sa til omgivelsene at han ønsket å delta til tross for at nesten all ekspertise sa det var umulig. Aksel Lund Svindal kom til VM han og var heller ikke langt unna pallen i første kjørte øvelse (super-g). Hans første visualisering vil jeg tro gikk på prosessen for å komme til VM. Den neste blir så det å visualisere løypa fra toppen før han setter utfor. Jeg har mange ganger sett alpinister leve seg inn i løypa noen minutter før start. Jeg er helt sikker på de visualiserer løypa kvelden før i senga før de legger seg til å sove også. For alt jeg vet drømmer de også om løypa, det å ha beste tid og det å stå øverst på premiepallen. Alpinister har lenge vært store forbilder for meg når det gjelder visualisering. Heldige meg som har fått med meg karrieren til Kjetil Andre Åmodt og Lasse Kjus.

I et møte som jeg betrakter som viktig er min ambisjon å alltid stille best forberedt. Jeg har flere ganger sagt at man skal være nytrena til et viktig møte. Ingen plass visualiserer jeg så godt som når jeg trener. Jeg har også sagt at trening gjør mer intelligent. Jeg mener at å ha disse faktorene på plass så øker sjansene til å oppnå det man ønsker betraktelig. Visualisering er en meget viktig ingrediens for det å oppnå sine mål er min filosofi.

Jeg er nå inne i en ny visualiseringsprosess. Denne gang har Hitman vært råskinnet og sagt vi skal tilbake til God Morgen Norge når våre mål er oppnådd. Denne gang kan jeg også bruke meg selv i visualiseringsprosessen.

"Who dares wins"

Corleone

Hits: 2312

Gratulerer Rune Glørstad med vel gjennomførte 14 dager med riktig kosthold og trening.
Hilsen en takknemmelig PT. Blir inspirert selv til nye mål når jeg ser hva du får til.

Hitman

Sjekk videoen og se gutten i aksjon.

2014-10-31 23.44.46

Mottoet er godt forankret! TCB (Taking care of business) var forøvrig mottoet til Elvis Presley. Ingen hemmelighet at Elvis er den store helten!

Hits: 1057

31 dager siden første økt etter syden. 2 ganger første uke, 3 andre uke, så 4 økter de 2 neste ukene, denne uka er ambisjonen 5, men må innrømme det høres tungt ut etter økta med Ronny Fevåg i går! "I mårra klare du sannsynligvis itj å træn", sa Ronny. Vagga som ei gås på toalettet i natt, rista litt på hodet, men smilte med godglimtet likevel

Pause allerede den andre dagen av 7, og med ambisjoner om 5 økter denne uka er bak skjema! Fikk hendvendelse fra min gode, gamle venn Stig "Stigen" Johansen seint i går kveld. Skogstur i dag ble booket. Føttene var ok de, ikke fantastisk men ok!

For en herlig tur og opplevelse. Stigen har iløpet av de siste 2 årene gått ned fra 146 kg til "nittisju og et halvt" . Her er vi nøye ja sa jeg, jeg er førti to og et halvt år jeg svarte jeg

Stigen har masse kunnskap om både gå ned i vekt og det aller viktigste, hvordan stabilisere seg på ønsket nivå. Jeg sugde til meg kunnskap. Videre kunne han fortelle meg om motgang som kommer med tanke på det å trene og trene og ikke gå ned i en viss periode, for så at det plutselig løsner. Da er det viktig med tålmodighet og standhaftighet.

Vi er heldige vi Rune sa han. Vi har et nettverk rundt oss som støtter oss. Jeg hadde aldri klart dette uten hjelp uten de rundt meg fortalte han videre. Han nevnte fotballaget og en viss Roger som de som motiverte ham mest. Jeg kjenner ikke de personlig, men retter et stor takk til dem fordi uten de har heller ikke jeg fått denne inspirasjonen fra Stigen i dag.

Så til turen:

52 min retitusjonstrening i variert terreng inkl tøying. Ronny har lært meg at tøying skal regnes inn i økta! Etter 10 min var vi klar for 10-12 min med myrgåing. Ikke slik myr som Ronny tvingte meg inn i forrige uke og der jeg stod bom fast, men mer furnuftig myr. Jeg husker ikke helt om det var Ronny som tvingte meg ut i myra, eller om det var jeg som var teit og dum på en gang forrige mandag Alle vet nå at det er lov til å være teit eller dum, men ALDRI begge deler samtidig!

Når vi kom til myra sa jeg til Stigen: "Nå gir du gass og går i fra meg til andre enden av myra". Hæh, vi går da sammen sier han. Nei, du er ene og alene med på denne turen som hare sa jeg. Etter 3 sekund så han godglimtet i øynene mine og smilte tilbake. Du freser over, får opp pulsen og jeg går det jeg klarer bak deg. Når du kommer til enden så kommer du tilbake og møter meg igjen der jeg har kommet. Det motiverer meg. Stigen satte fart, moskusoksen brautet seg på, pustet og peste, og gikk det han klarte. Etter 7-8 minutter gikk vi sammen igjen resten av turen:-)

For et hærlig terreng sa Stigen, dette ønsker jeg gjøre flere ganger.

Tjukkaser trenger også uttøying, og "man tager hva man haver". På det ene bildet brukes dekket som støtte for å tøye lår. Aldri verden om jeg får opp foten slik som i gamle dager, ENDA!

Jeg og Stigen avtalte trugetur i midten av februar. Perfekt for 2 stk på ulikt nivå fysisk. Det er minst halvparten så tungt å gå i sporene til den foran seg, Stigen først og jeg etter. Da får vi begge kjørt oss. Jobben min blir å bli "lett nok og god nok form" til truger til den tid, det er et av mine mål!

Så langt har jeg benyttet meg av både harer og harepuser. Selv har jeg vært både gås, bamse og moskus. Lurer fælt på hvor dette ender;-)

Til Ronny: Æ KOM MÆ UT JA!

Corleone

10644825_610235822431716_7615375463186068287_n 10710979_610235865765045_3585760708195708588_n

Hits: 1253