Hopp til innhold

2

IMG_3633

Mandag 16 mars var det klart for "kompistrening" med Roy Rolstad som har sort belte i Taekwon-Doe 5. dan. Oppmøte i Oppsal Arena kl 10. Jeg var meget spent hva som møtte meg, ja utenom Roy "himself" da selvfølgelig! Å kalle det kompistrening var vel litt drøyt, for det var ingen tvil om at det var han som var sjef og hadde regien. Han var gjeste PT i Trondheim i jula, og jeg husker godt han frontet attityde under trening for å få framgang. Jeg forberedte meg godt på dette da jeg igjen skulle møte han for ny økt. Godt humør var en selvfølge da jeg betrakter det som mitt varemerke og spesielt under trening. Jeg måtte trekke på smilebåndet flere ganger da han pisket meg hardt fra skanse til skanse under den 1 time 30 minutters lange treninga...

Vi kjørte tøyeøvelser til å begynne med så var det intervalltrening md en god miks av styrke og kondisjon. Han var meget oppatt av at vi skulle bruke kjernemuskulaturen. Før trening hadde han noen spørsmål for "å liksom" kartelegge meg.

"Hvor god form er du i nå" spurte han

"Tja, rimelig grei form og ganske så bra kilo for kilo" svarte jeg.

"Itj prøv dæ" sa han kjapt. Jeg følger bloggen din og du skal kjøres hardt...

Etter dette sluttet jeg å tenke at dette var kompistrening, og viste at jeg måtte underkaste meg en streng trener. Det var ingen tvil om at det var han som var sjef i kampsportsalen...

IMG_3623

Vi kjørte igang med noe som han kalte Tabata. 4 øvelser med 20 sekunders aktivitet og 10 sekunders hvile. Hvile og hvile fru Blom. Han prentet attytyde inn i hodet mitt i hver eneste "pause". Etter dette var det 3 nye øvelser der jeg virkelig fikk kjørt meg. Svetten rant av meg og håndkleet var min beste venn.

Så kom han med dette kjente "PT- strikket". Det er jeg godt vant med, men ikke med slike utfordringer som han ga meg. 6 fulle lengder der han varierte mellom å holde meg helt igjen, kommandere meg i spurt, trekke meg fra begge sider bak mens jeg måtte fortsette rett fram. Fyren herja vilt med meg en periode, men helt uaktuelt å gi noe annet enn et smil tilbake fra meg, no surrender.

En kort pause så var det på med boksehanskene. Innføring i både slag og spark og idet jeg trodde det var pause så var det på med strikket igjen. Da måtte jeg gå salen diagonalt og ta 10 armhevninger med boksehanskene på i enden. Tilbake igjen i bokseringen og da var det vill herjing. Slag, spark og guard satt i system. I tillegg drev jævelen og dyttet på meg samtidig som han sa:

" Hold dæ i ringen, hold dæ i ringen"

"Opp med guarden, opp med guarden"

Jeg glemte guarden og da kom det 2 kjappe ørtæver med putene han tok imot slag og spark med. Jeg hadde ikke sjans å reagere, men ikke f..en om jeg skulle syte,ALDRI! Så på med strikket og nye armhevninger.

IMG_3631

Vi avsluttet med tøying og det har han virkelig peiling på. Denne kroppen har ikke tøyd mye siste 20 årene, men jeg fikk skryt for framgangen jeg hadde hatt siden jul. Jeg trodde han hadde blitt gal da han sa jeg skulle ligge på magen og han skulle gå barfot bak oppe på lårene mine.

"Vi skal myke opp muskulaturen din" sa han bestemt

"Det gjør deg godt"

Om det var godt mens det stod på så sier jeg bare:

UENIG!

Jeg var overbevist om at dette var hevn for at jeg stjal for mye taletid i klassen når vi gikk i samme klasse på ungdomskolen.

Men jeg fikk hevn, ihvertfall trodde jeg det. Jeg skulle nå få gå på hans lår (bak) med mine 146 kilo. Jeg trempet og trampet og jeg så for meg grimasene hans mens han lå med ansiktet ned i gulvet. Da han reiste seg opp så smilte han og sa:

"Det var skikkelig godt"

Etter trening satte vi av en hel time til kaffe og vi snakket mye om mål og målsetninger. Roy er en dreven istruktør og fordragsholder, og jeg sugde til meg kunnskap.

For en dag, og for ei herlig trening og energi. Entusiasmen bobler i kroppen og jeg gleder meg voldsomt til neste gang vi får muligheten å trene sammen. Tusen takk for ditt bidrag Roy!

"Det er ikke lov å syte"

Corleone

Hits: 3470

2

En kjempespennende dag for meg og Ronny Hitman. Vi hadde blitt invitert til God Morgen Norge og stilte som vanlig meget godt forberedt. Vinklingen på programmet ble endret kvelden før, og det vi hadde forberedt ble liksom litt overflødig. Både jeg og Hitman har gått igjennom gode prosesser i det siste, og bestemte oss for å ta utfordringen på strak arm. Vi fokuserte på god attityde og godt humør og mimret tilbake til ungdomstida da vi trodde vi var udødelige..

Flyturen ned til Oslo ga meg også masse glede. Jeg spurte som vanlig om exstention (ekstra setebelte), og innførte Hitman i hvordan jeg kjørte drillen i forhold til dette. Hitman fulgte spent med og det så ut som han så på en film forledrene ikke hadde gitt han tillatelse til å se når han var barn 🙂

Vel framme i setet så tittet jeg ned på beltet og tenkte:

"Er det mulig da?"

Jeg fikk på meg beltet uten forlenger, snudde meg mot Hitman og oppdaget at han hadde fått med seg hele seansen. Hånda hans var nemlig allerede i været og klar for "high five" før jeg snudde meg. For en deilig energi vi hadde. Det er herlig å se en coach vise glede på vegne av sin utøver, og det skjedde akkurat i dette øyeblikket! Dette er nok et bevis på at jeg nå er i fase 2 som overvektig. Fasene er relatert til de nye utfordringerman øker når man kommer oppe på et nytt nivå som overvektig. For meg betyr overgangen fra fase fra 3 til 2 det å kunne slippe ekstra setebelte, kunne ha på seg truger blant annet. Går man motsatt veg så betyr det (fra fase 2 til 3) betyr det å måtte bruke ekstra setebelte på fly, eller ikke klare å feste truger på seg selv. Fase 2 betyr også det å kunne gå på urinal på en anstendig måte. I fase 3 må dette gjøres på eget toalett, og man bør sitte ned eller trekke buksa helt ned. Jeg utfordrer en normalvektig til å ha på seg 2 stk flytevester og stille seg på en urinal å se hvordan resulatet blir...

Coach Hitman gikk derimot utenfor sine rammer da han like før leggetid sa han skulle komme å vekke meg neste morgen slik at vi hadde god tid. Verre frekk melding kan jeg ikke få av noen. Å holde avtaler er mitt varemerke og akkurat idet klokka ringte på rommet til Hitman dundra jeg på døra hans å ba han til å få ut fingern. Jeg var selvsagt allerede nydusja og nybarbert...

Vi fikk herlig og varm mottakelse hos Tv2 studio. Vi var offensiv og hadde allerede på forhånd bestemt oss for at det var vi som var gledesprederne og ikke motsatt. På den måten fikk vi god og deilig energi og istedenfor å være nervøse satt vi å prata om ungdomstida, igjen...

lagbilde_flataas2

Flatås IL året 1988!

Så var det sminken da. Jeg er jo mann og syntes det var litt sånn rart i hele 5 sekunder. Jeg har blitt sminka en gang før og det var av Tante Bling og hennes søster på en fæst i Horten for over 10 år siden. Den gang kun for moro skyld. Sminken satt den og travelt opptatt som jeg var glemte jeg å fjerne den før langt utpå ettermiddagen. Det gikk greit det for det var jo ikke akkurat lebestift de hadde hatt på meg heller. Jeg kjenner Hitman meget godt og det aner meg at han likte sminkerommet mye bedre enn meg. Hadde ikke jeg vært til stede hadde han sikkert spurt om både råd og tips, og hvilke merker han kunne bruke, men han holdt seg hard. Han vet jeg hadde gnagd på dette i årsvis hvis jeg hadde "ferska" han i dette. Heldigvis er det jeg som skriver dagens blogg, og det er jeg som beskriver min opplevelse av hva jeg mener har skjedd 😉

Vi er meget godt fornøyd med innslaget i God morgen Norge og synes det var både motiverende og inspirerende å møte så dyktige tv folk.

Klippet kan sees her.

Back on track!

Dagen etter var vi tilbake på trening på HIT The Gym igjen. Kosthold og trening vil ALTTID være det viktigste for at vi skal nå våre mål. Hitman stilte som vanlig meget godt forberedt og det var deilig med ei ordentlig økt igjen.

Videoer:

Renegade row

Step up

Her legger vi på vekter slik at jeg skal føle hvordan det var å være 225 kg igjen. Dette hadde jeg neppe klart den gangen jeg var +225 kg.

Push ups

Ny rekord i push up. Min egen kroppsvekt på 157 kg + 40 kilos vektskiver på ryggen. Sier bare en ting. Meget godt fornøyd. Anette Spifire, i`m looking for you...

Jeg har fått flere spørsmål om jeg ikke synes det er langdrygt å varme opp i en hel time før Hitman kommer og trener meg i mellom 75 og 90 min. Slik kan jeg ikke tillate meg å tenke. Jeg har gledet meg til ALLE PT timene med Hitman. Vi har jo bestemt oss for å ha godt humør og hvem vil ikke oppsøke en slik situasjon. Godt humør kan godt vare i 2 1/2 time for meg, ingen problem.

På fleip sa jeg for noen dager siden til noen som spurte om denne oppvarmingstimen at jeg betraktet meg som en hund som var satt igjen i bilen og ventet på eieren sin. Når eieren kommer er det lek og moro sa jeg videre og smilte. Det påståes at hunder ikke har begrep om tid og det passer meg i så tilfelle meget godt! Hva denne personen tenkte når jeg sa dette velger jeg ikke å bruke energi på  🙂

"Ingenting stort er bygd uten entusiasme"

Hits: 3673

10154928_615321675256464_197875823294237562_n

Ronny Hitman, æ klart det igjen

Satt mæ fast i myr i dag også

Kun Pål Fast Eddie Nyheim til å hjelpe meg. Denne gang ble luftambulanse rekvirert!

10647052_615323488589616_2830980592946456456_n

He he he, litt "filmtriks" må til for å få glede i hverdagen

Takker Fast Eddie for en herlig tur. fungerte som hare og PT vikar siste motbakken gjorde han også

Hits: 1641

Gratulerer Rune Glørstad med vel gjennomførte 14 dager med riktig kosthold og trening.
Hilsen en takknemmelig PT. Blir inspirert selv til nye mål når jeg ser hva du får til.

Hitman

Sjekk videoen og se gutten i aksjon.

2014-10-31 23.44.46

Mottoet er godt forankret! TCB (Taking care of business) var forøvrig mottoet til Elvis Presley. Ingen hemmelighet at Elvis er den store helten!

Hits: 1156

2

Jeg har ikke for vane å dele på facebook hva jeg gjør i hverdagen,og har heller ikke tenkt å begynne med det nå, men denne gangen gjør jeg et unntak! 1 januar 2008 bestemte jeg meg for en livstilforandring og gikk ned i snitt 25 kg pr år i 3 år (ca 75 kg ned). Fikk smaken på "det søte liv", progresjonen stagnerte så gikk det den andre vegen. Ikke voldsomt andre vegen, men sakte men sikkert. Iløpet av ca 2 1/2 år så har ca halvparten av det som ble trenet vekk kommet på igjen. Det har selvsagt irritert meg ettersom tilleggsproblemer blir mye mer merkbart jo tyngre man blir.

Det har aldri vært synd på meg. Utrolige flotte venner har gitt meg en stor livsgnist, ja selv når vekta tynget på det verste (+ 225 kg). Jeg er evig takknemlig for de jeg har rundt meg, ja enten om de bor i Trondheim, Oslo, Kongsvinger, Horten, Steinkjer eller andre deler av landet. Hjemme i Trondheim har jeg venner som maser om å være med i skogen på tur, tilbyr seg å lage sunn mat samt stiller opp på all galskapen jeg og klubben vår bestemmer oss for å gjennomføre. Så langt har vi oppnådd alle de mål vi har satt oss i klubben. Jeg har brukt klubben som unnskyldning for min forsakelse siste året. Mye jobb har det vært ja, brutalt mye jobb. Nå har jeg ikke denne unnskyldningen lenger. En meget nær venn har maset om Personlig trener til meg titt og ofte, ja nesten til irritasjon enkelte ganger.

I sommer bestemte jeg meg for at til høsten skulle jeg gjøre alvor av "maset", men ikke før alle turer som var booket iløpet av våren var gjennomført. Dette har skurret i bakhodet. Etter syden 10 sept så har jeg gradvis lagt om og når entusiasmen var på plass ringte jeg den utvalgte. Jeg hadde hørt om en "gal jævel" som kjører nazi stil. Perfekt tenkte jeg, jeg har vel et slikt rykte som biljardcoach og kanskje fortjener jeg å føle "min egen pisk" på kroppen??

Jeg sjekket i smug på cv`en til utvalgte, men det var ikke sikkert det stemte motsatt veg. PT`en heter Ronny Fevåg og utgangspunktet før samtale følte jeg var godt. Vi har spilt fotball sammen for 26-28 år siden, vært på mange ungdomsfester sammen, helt sikkert jaktet på de samme damene. I ungdommen husket jeg han som en vitsemaker av rang. Akkurat den humoren jeg elsker uten at jeg skal skrive så mye om hva humoren handler om Håper bare ikke han har blitt "trøtt, kjedelig og kristen" tenkte jeg på forhånd. Ingen forkleinelse til de kristne, men det er liksom ikke meg. Håpet bare at han aldri kom til å plage meg til å krabbe på alle 4 midt oppe i ei helt for jævlig myr. Veit jo aldri hva disse tullingene finner på tenkte jeg!

Tlf samtalen gikk supert den, han var hverken "trøtt, kjedelig eller kristen". Bare snakket ikke like bredt trøndersk som meg lenger etter mange år i Oslo Super oppfølging fra første stund. Jeg passet på å ikke "spamme" ham med spørsmål utenom avtalte møter, men fyldig info og motiverende støtte har kommet den andre vegen. Han virket også streng nok til å takle en slik kar som meg.

Første møtet var kun en samtale og det var supert for da fikk jeg senka skuldrene. Jeg passet på å legge om kostholdet før jeg møtte ham (siste 8-10 dager før møtet for 14 dager siden) til noe jeg trodde var meget bra (det beste fra perioden 2008-2011),bare for å få høre at det slett ikke var bra nok. Kutt ut brød sa han. Ok sa jeg. Lever da sunt innimellom jeg da sa jeg stolt. Å, hva spiser du da spurte Fevåg. Husmannskost, dvs kjøttkaker, potet og grønnsaker. Da la han om til bredt trøndersk:

"Det e bare tømmerhuggera og Bønder som ska spis det, og så vidt æ veit så e itj du nånn av delan?"

Det er en indikasjon på hva som ventet meg, men det var en realisme i alt han sa til meg. Jeg har trenet mye i mitt liv, veit en god del om både trening, restitusjon og kalorier osv, men tydeligvis langt ifra nok om hvordan kaloriene, treningen og restitusjonen bør sammensettes for vektreduksjon og samtidig
bevare muskulatur. Uten å gå nøye inn på hvilke andre ting jeg må "forkaste" så ville den j...vla tullingen ta fra meg Tab x-traen min også. Jeg var i sjokk. Jeg fikk med meg motiverende ord hjem fra første møte og han var da "litt myk". Han tillot meg avvenning med min "følgesvenn Tab`en". I dag sa han til meg at jeg til og med fikk bestemme dato selv. Jeg valgte 8 november ( 5 sekunders pause) så tilføyde jeg 2028 He he he, den gikk ikke.
En ting jeg har bestemt meg for er at jeg må underkaste meg en trener/coach/ motivatør ordentlig. Halvveis er bare tull har jeg alltid ment om det meste jeg har drevet med. Skal det være så skal det være.

10687030_605529569569008_5168401351662534551_n

I dag var første dagen med trening sammen. Ronny foreslo en skogstur og det passet meg glimrende da jeg elsker å gå i skogen. Vi la inn ekstra tid i dag. Vi har vært gamle kompiser og mente dette var en perfekt mulighet til å bli bedre kjent igjen etter ca 20 år med vær vårt. Jeg var freidig nok til å minne han på om at han måtte ha vanntette sko. Jeg er turvant, men takk for påminnelsen svarte han!

Etter ca 40 min var det på tide å imponere syntes jeg. Vi la turen (etter mitt ønske) innom myrterreng. Halvveis ute i myra stoppet Ronny meg: "Vi kain itj gå der, det e for bløtt sa han". Joda sa jeg. Dette går fint. 7 skritt senere stod jeg med myr helt opp til vomma. Torstein Trickwik har lært meg en regel: Det er greit å være enten teit eller dum, men ALDRI begge deler samtidig. Desverre var jeg det akkurat denne gangen

Ronny som i år ble Norgesmester i vektløfting fikk virkelig en oppgave å bryne seg på. Jeg vet at jeg sikkert er over 77 1/2 kilo, og i tillegg bom fast i myra!!!! Helt ville seanser foregikk i marka oppe over Hestsjøen. Etter 5 minutter måtte Ronny puste i bakken. Melkesyra stod til langt oppe i halsen min. Jeg sa: Ta bilde Ronny! E du gal sa han. Ja, sa jeg, ta bilde nå. Han krabbet ut av myra med min tlf og tok bilde. 10 min senere hadde hadde jeg og Vektløfteren fått meg løs og PT`en beordret meg til å krabbe 10 meter til sikkert terreng. Resten av turen styrer jeg sa han bestemt. Javel, sa jeg litt skuffet. 30 min etter var vi trygt framme til bilen, kliss blaute fra topp til tå, gjørme i skoene, skrittet og lite attraktive vil jeg tro

Jeg måtte da ta med Ronny Hjem til meg på Flatåstoppen slik at han fikk låne sko og sokker. Selvfølgelig åpnet han kjøleskapet mitt for å sjekke innholdet.

" Her står dem på rekke og rad ja sa han (Tab`en). Bortsett fra ketchup og brelett var resten godkjent tror jeg. Kudos for at jeg ikke har rørt hverken Ketchup eller brelett siste 14 dager, så tror han var rimelig fornøyd.

Etter dusj så var det på tide med handling av korrekt mat. Skal vi ha vogn spurte jeg? Du skal ha mat no og da handler vi kun det vi klarer å bære i hendene uten pose (jævla nazi fyr tenkte jeg). Måltidet bestod av Cottage Cheese, blåbær og mandler. Ikke en pose mandler, men 10 (TI) stk. Jeg kan ikke si at jeg elsket maten han tilbydde meg. Dette får du bare venne deg til sa han. Jeg spurte om jeg måtte spise dette hver måned. Nei, hver dag, men med en liten vri innimellom............

10402010_605529602902338_5383773658306780222_n

Gode samtaler etter maten gjør meg trygg på at jeg vil gjennomføre dette. Topp motiverende og kravene er som om jeg skulle ha sagt det det selv.

Ronny: "Enten min måte som trener/coach, eller uten meg!"

Mine mål ambisjoner holder jeg for meg selv, min trener og mine aller nærmeste. Beklager for et langt innlegg Jeg lover det blir lenge til neste gang (utenom om biljard på biljardsida da )

Bilder fra dagens opplevelser er lagt ved. Skoene på  bildet er Ronny sin.

10696334_605529619569003_7987676226323366775_n

 

PS! Det var ikke Nazien som fikk meg på alle fire midt i myra denne gang, men lurer nå litt på hva jeg har i vente......

Corleone

Hits: 3252