Hopp til innhold

Takk for maten

22. april 2018. Dagen før min siste operasjon. Fjerning av «pubis», arr korreksjoner, fjerning av føflekk, korreksjon bryst. Foto: Pål Rune Lien.

Takk for maten Aleris Solsiden!

For det første begynte jeg å skrive dette for hånd da det ville bli mer personlig, men jeg skriver stygt, ja mer som en dyrlege, og det ble for langt. Jeg vil med dette rette en stor takk til Aleris Solsiden for fantastisk hjelp og service gjennom mine 3 siste operasjoner.

Mine nærmeste støttespillere på Aleris Solsiden. Rundt dem var det mange flere. Mange jeg så, og mange jeg ikke så. Jeg vet de alle er ETT team fra resepsjonist, vaskehjelp, sykepleiere, kirurg, leger og helt sikkert en direktør. Fra venstre «Tante» Janne-Brit, Rigmor, «søskenbarnene» Hilde Aline og Erlend.

 

I mitt prosjekt har jeg vært opptatt av «God dag, takk for maten, ha det bra». Det betyr å være ydmyk og takknemlig for den hjelpen man får i hverdagen. Deres hverdag som sykepleiere, kirurger og generelt i helsevesenet er hektisk, og kan sikkert være mange ganger en utakknemlig oppgave. Likevel framstår dere som de mest takknemlige folka jeg har møtt.

Nils Arne Eggen var opptatt av å bygge lag og fremmet komplementære ferdigheter:

Team: «Sammensetning av mennesker med komplementære ferdigheter som er ansvarlig for en eller flere prestasjoner. Et virkelig team som en liten gruppe personer med komplementære ferdigheter, som er engasjert av og omforent om gruppens hensikt, mål og arbeidsmetodikk, samt at de holder hverandre gjensidig ansvarlig for gruppens arbeidsresultat»

 

Forhistorien

Før hud operasjoner og noen få kilo igjen før jeg var godkjent for kirurgi.

 

Min bukoperasjon tok jeg en annen plass og til en kirurg jeg synes var glimrende og motiverende. Skuffelsen var stor da han sluttet og kjemien med min nye kirurg heller var dårlig. Jeg rådførte meg med en lege jeg kjenner og hun tipset om en kirurg som het Ivan.

«Han vil nok se helheten i ditt prosjekt og jeg antar på forhånd at kjemien vil stemme».

Det er viktig med kjemi for å være trygg, og spesielt om man skal gjennom noe man føler er en stor belastning.

Rak i ryggen dro jeg til Aleris Solsiden for å møte min nye kirurg. Jeg visste ikke hvor kontoret var og det skjønte vaskehjelpa som så en forvirret mann i gangen. Hvor skal du spurte hun. Til Ivan et eller annet… Jeg følger deg bort sa hun og satte fra seg vasketralla med et smil.

Jøss for en service tenkte jeg og smilte tilbake.

Utenfor kontoret møtte jeg Sigrid som serverte kaffe med et smil. Vi slo av en prat angående kirurgi og jeg følte meg svært velkommen. Håper bare kirurgen er like vennlig tenkte jeg i mitt stille sinn.

Bare for en dag, men ikke mere…

 

Når jeg møtte kirurgen hadde jeg lyst på mitt gamle liv bare for en dag. Nemlig ta han med meg på brunpub, drikke øl, og ta en ordentlig malboro røyk med rødt emblem mens vi skravlet om gamle dager. Det var full klaff med en gang. Likevel var han dønn ærlig angående risiko rundt mine operasjoner, dønn ærlig på en god måte. Det er en kunst å være slik. I ett foredrag for leger nå nylig tok jeg opp viktigheten av at leger tør ta opp den «tunge samtalen» i forhold til overvekt og usunn livsstil. Det er også viktig at kirurger tør å gjøre dette i forhold til kirurgi slik at vi er klar over det vi skal gjennom. Det får så være at noen vil føle seg skremt, men da er man forberedt. Jeg ble absolutt ikke skremt og følte meg trygg over at han visste hva han holdt på med.

Ivan berømmet min forrige kirurgs prestasjon ved buk (totalt 7.5 kilo). Jeg liker at folk fremmer andre folks arbeid når de har gjort noe bra, og han sa han håpte han kunne følge opp prestasjonen. Det betyr at man unner andre suksess. Før jeg forlater min fantastiske kirurg i denne omtalen så må jeg si at det er veldig kult at han får meg til å le like før operasjon av pubis mens jeg holder pubisen oppe og han tegner med tusj. Det handler om trygghet og kjemi før noe man selvsagt synes er ukomfortabelt.

 

De viktigste

Si hva du vil om flykapteinen som bringer flyet sikkert ned på bakken, eller kirurgen eller «narkoselegen» som holder deg i live. De som virkelig teller i hverdagen er de jeg skal omtale nå. Selvsagt er det viktig at kirurgen vet hva han holder på med, men han blir ikke god alene.

Det er legesekretæren, resepsjonisten, vaskehjelpa, sykepleierne jeg og vi møter de aller fleste gangene. Det er de vi møter først og må forholde oss mest til. Kan de jobben sin så vil pasienten også åpne seg mer til legen/kirurgen slik at de har større sjanse til å lykkes, lykkes sammen med pasienten.

Til Rigmor som har vært der etter alle mine 3 operasjoner. Det er du jeg våkner til etter narkosen. Som smiler til meg og gjør meg trygg på at jeg våknet på samme plass som jeg kom til og ikke en helt annen plass. Rigmor som kom tilbake til jobb når alle hadde startet juleferie for å hjelpe meg når jeg fikk problemer rett før jul. Som ga meg trygghet og ærlig informasjon om mine sår. At sårlomma sannsynligvis ville lukke seg, men sprekke opp igjen. Som forsikret meg om at det ikke var farlig selv om det var upraktisk bak på ryggen. Som ga meg instruksjoner om hvordan mine venner kunne hjelpe meg med sårstell i jula.

Tusen takk Rigmor!

Til Janne-Brit som jeg har hatt mest med å gjøre. Janne-Brit som elsker sår, eller å se sår gro på en god måte som hun sier selv. Det vitner om en sykepleier som elsker jobben sin, som alltid er på utkikk etter ny kunnskap for å hjelpe pasienten. Janne-Brit blir som tanta di med en gang. Dere vet at tanter er spesielle? De kjefter nemlig aldri på deg slik som mor, de gir deg alltid klem og et smil uansett hva du har gjort. Man har alltid lyst til å komme til tanta si når man har det tungt. Det gikk så langt at jeg ønsket at tanta måtte være på jobb når jeg kom på Aleris, men mine sår tok ikke hensyn til hennes arbeidskift…

Tante Janne-Brit og Moskusen.

 

Da møtte jeg både Hilde Aline og Erlend. De fikk meg til å slappe av, føle meg sikker på at dette gikk veien. De ble på en måte som søskenbarn. De lyttet til pasientens tilbakemelding om strammere gjenklistring av ryggen og enda lenger ledning til vakuumpumpa. Jeg oppdaget at jeg var like godt tatt vare på av mine «søskenbarn» som av «tanta». Tante må ha gjort en god jobb i å oppdra sine barn tenkte jeg selv om de selvsagt er kollegaer i det virkelige liv.

Tusen hjertelig takk til dere begge.

Så var det Camilla da. Hun har jeg bare sett med «støvmaske» på. Jeg vet ikke hva det heter det de har over munnen når jeg skal opereres. Jeg måtte sjekke med tanta om hva hun heter for jeg er ikke høy i hatten når jeg skal legges i narkose og skjæres i. Hun vet jeg har sett mer av meg enn det jeg liker å vite samtidig som det gjør meg ingenting. Hun er den siste jeg ser før jeg går i drømmeland. Hun finter meg helt ut for å få meg på andre tanker enn operasjon. Forrige operasjon lurte hun meg innpå temaet motivasjon mens hun fortalte om både barbering av ditt og datt. Jeg glemte helt at hun skulle se alle mine intimsoner, og hun skulle sikkert sy meg like i nærheten av min edleste del. Moskusen var så engasjert i å prate om motivasjon at han glemte alt som skulle foregå. Helt til noen bak meg satte noe i armen min og jeg havnet på tivoli.

Camilla du er et unikum når det gjelder å «finte» på en god måte. «Fintinga» er x-faktoren oppe all annen kunnskap du har i jobben din.

Tusen takk Camilla både med og uten støvmaske.

Endelig fikk jeg sett Camilla uten «støvmaske»

 

Det er mange jeg sikkert skulle ha nevnt og jeg vet at det er et stort team bak dere. Jeg sier tusen hjertelig takk til dere alle sammen, også de jeg ikke ser så ofte som dere.

Jeg avslutter med å si en-to-fem. Det var det han sa han rutinerte sykepleieren som satte kanyle i arma mi når han skjønte jeg ikke likte det noe særlig. Jeg husker ikke hva du heter, men jeg husker hva du sa.

Tusen hjertelig takk til hele Aleris Solsiden!

 

Mvh Rune Glørstad

 


Sjekk tilbudene til Aleris på eget nettsted: 
www.aleris.no

Hits: 9932

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *