Sommerens erfaringer

Snart er det jeg kaller sommerferie over for denne gang. Tirsdag 4. august har jeg min første PT time med Hitman igjen, og det markerer skille fra det jeg kaller sommermodus, og inn i «bobla» der vi jakter resultater. Vi veide inn til 125.0 kilo fredag 3. juli og min ambisjon har vært «å nulle ut» i sommer. Det betyr hverken å gå opp eller ned i vekt, helst ikke opp…

Jeg har fått smake litt på det jeg kaller et normalt liv. Trent mye mindre enn før ferien, men dog nok. Jeg lagde en forpliktelse ovenfor meg selv om at jeg måtte trene minst 4 timer i løpet av 7 siste dager uansett hvilken dag jeg regnet fra i sommerferien. Det er vesentlig mindre enn de mellom 11 og 17 timer jeg hadde før 3. juli. 2 dager i juli havnet jeg på akkurat 4 timer siste 7 dager, hverken mer eller mindre, ellers har jeg ligget godt innenfor de krav jeg har satt med tanke på trening. I ettertid synes jeg denne forpliktelsen har vært genial. I tillegg til denne treningsforpliktelsen hadde jeg også en forpliktelse til. Jeg skulle kun spise mat som coachen har lært meg er sunn mat, men uten å ha krav om å telle kalorier. Når det gjelder hvilken mat jeg har spist i ferien gir jeg meg selv karakter S minus. Da jeg gikk på ungdomskolen betydde S særdeles godt…

Endel av de ekstra kalorier ble investert i «summetone» ved passende anledninger. Det eneste jeg måtte passe på var at jeg ikke konstruerte anledninger i hytt og pine. Det har jeg heller ikke gjort. Denne sommeren har vært en test på hvilket liv jeg ønsker å ha når målene er nådd. Helga i månedsskifte juli/august er siste sjanse for summetone før slutten av september. Jeg er toppmotivert for høsten og gleder meg til de utfordringer som venter.

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

• Søndag 26. juli: Hviledag
• Mandag 27. juli: Egentrening Trimhuset Horten, totalt 2 timer 20 min. Medium intensitet
• Tirsdag 28. juli: Hjemreise Horten/hviledag.
• Onsdag 29. juli: Skogstur/gressklipping, totalt 2 timer 20 min, Medium pluss intensitet.
• Torsdag 30. juli: Skogstur 2 timer 50 min, medium pluss intensitet.
• Fredag 31. juli: Hit The Gym, Egentrening 2 timer 10 min, medium minus intensitet.
• Lørdag 1. august: Hviledag.

Totalt 9 timer 40 min trening siste 7 dager. Fra 4. juli til 1 august (29 dager) har jeg trent akkurat 30 timer. Selv med feriemodus har jeg ikke ligget på latsiden. Jeg har 346 registrerte treningstimer siden 30. desember.

Nye oppdagelser

7 år i mellom, samme personer. Jeg må påpeke at Toremann ved min side ikke går rundt slik med armene ut hele tiden 🙂

Helga 24-25 juli var jeg igjen tilbake til den artigste festhelga jeg har brukt å være på. Horten MC holder MC treff like utenfor Horten. Den niende gangen for min del av 11 mulige. I 2014 og 2013 satte helsa meg ute av spill fra å delta. Endelig skulle jeg få delta igjen. Hva er det som er så vanvittig artig med å delta på slike fester for en som vokste opp med klær av merke Poco Loco? Jo, man kan være seg selv uten å bli satt i bås, og samtidig treffe utrolige hyggelige folk. For min del handlet det om ekstrem overvekt, men også av praktiske hensyn. De første årene hadde jeg problem med å gå distansen fra partyteltet og bort til toalettanlegget. Tipper distansen var kankskje 120 meter for noen år siden, og det var i lengste laget i mitt tilfelle. På kveldstid ble det mørkt og da var det bare å finne seg en busk, eller et tre ikke så langt fra teltet. Første året jeg var der så gikk moskusen i ly av mørket for å gjøre sitt fornødne, problemet var bare det at jeg var ikke alene på treffet og selvsagt viste andre om «dotrikset» bak en busk eller tre. Der stod jeg altså den gang over 200 kilo, med buksa ned på anklene, vomma ut og gjorde mitt fornødne, og plutselig stod det en annen der også. Det første jeg tenkte var at kom til å være i sjokk, men det var han ikke. Han smilte, la armen rundt skuldrene mine, satte igang selv med sitt ærend, og med sigaretten i munnviken sa han:

» Artig at du kommer helt fra Trondheim på treff, håper du trives hos oss»

Hos meg krevde det nemlig at enten måtte jeg sitte å tisse, eller trekke buksa helt ned stående. Det var endel av hverdagen min som ekstrem overvektig. Det var bittert å delta på fest med blaut bukse. Normalvektige kan bare ha på seg 2-3 redningsvester rundt livet å se hvor god kontroll de får når de gjør slike ærend…

Jeg bruker «dotrikset» i dag også, men med et smil om munnen hver gang. Hodet mitt husker godt hvordan det var. Nå forgår det på normal måte og jeg kommer «tørrskodd» tilbake! Forbedringene i livet gjør meg glad.

Horten MC arrangerer et prikkfritt arrangement, som ALLTID. En stor opplevelse i godt gammeldags ildsjelarbeid og godt humør.

Bilde av meg og Robert Strøm en av veteranene i Horten MC.

For meg handler ferden på veg tilbake som normalvektig om å ta vare på øyeblikkene. Små milepæler som likevel oppleves både som motiverende og en bekreftelse på at ting går den rette veien. Milepæler som er helt naturlige for de aller fleste, men et steg i riktig retning for meg. Det gir meg vanvittig energi og stor glede. La meg nevne:

• God hygiene
• Ta på seg sokker
• Knyte sko
• Feste truger til føttene uten hjelp
• Tisse på urinal
• Kjøpe klær hos forhandler med vanlige størrelser (mye større utvalg).
• Sitte på restaurant på stoler med armlener.
• Slippe ekstra belte på fly
• Kunne bruke spisebrettet på fly
• Kunne bruke ALLE toaletter ( spesielt om bord i fritidsbåt)
• Ta buss/tog/fly

Et bilde sier mer enn tusen ord sies det. Ingen tvil om at dette er et hyggelig lag. Inne i hodet mitt er det likevel ekstra glede. Denne båten har jeg jevnlig vært om bord i siden 2002. I 2006-7-8 var jeg derimot ikke ombord. Det var for tungt å klatre ombord og toalettet var for lite, eller jeg var for stor, alt hvordan man ser det. For første gang på 13 år kunne jeg sitte på akkurat den plassen jeg sitter. Jeg fikk ikke plass bak bordet tidligere. Jeg delte ikke disse tankene mer enn i en bisetning denne helga, men i hodet mitt var det stor glede. Toalettet virket som det var bygd om. Det var plutselig meget god plass der inne…

I tillegg er de fleste livsstilssykdommer enten helt borte, eller mye mindre framtredende. Den verste for meg var impotens og i dag beskriver jeg det slik:

«Det jeg betraktet skjemmende hver morgen som tenåring, gir meg stor glede nå som 43 åring. Det er et bevis på at jeg er frisk.»

Slitasjer i hofte og knær blir ikke borte, men det lever jeg fint med. Det handler om å bruke dem riktig i hverdagen, samt hvile når jeg må hvile.

Det handler om å ha det artig på vegen til målet, og jeg elsker sitatet jeg lærte av Gøran Sørloth:

«Den dagen det ikke er moro lenger er man ferdig».

Siste veien mot målet

Helt rasjonelt er det ca 10 kilo fett, 10 kilo løshud (fjernes kirurgisk) og 5 kilo muskler som må bort før vi har nådd målet om 99.9 kilo. Såfremt jeg ikke har lagt på meg i sommer da. Om tallene ikke er 100% slik som våre estimat bruker jeg ikke energi på. Jeg er rasjonell og bruker de tall som motiverer meg. Det er ikke langt unna i hvert fall. Jeg har nemlig ikke vært på vekta siden 3. juli. Det har vært et bevist valg slik at hodet mitt får fri fra jakten etter resultater og således får senka skuldrene. Jeg er spent på veiing 13. august.

Når det gjelder målsetninger så har jeg prentet inn i hodet til mine utøvere at de skal tørre å si sine mål. Det samme får gjelde meg selv. Jeg går for å være 110 kilo i midten av desember. Teoretisk er det da ca 10 kilo løshud som må fjernes før vi er i mål på 99.9 kilo. Antagetligvis venter opptil 6 opersjoner på meg. Hvordan rekovalenstid, opptrening etc forløper seg får vi ta når den tid kommer. Vi må jobbe for å komme dit først. Jeg er spent på hvordan coachen legger opp treningen nå i høst, men en ting er sikkert, jeg gleder meg!

«Who dares wins»

Nå begynner snart høsten sammen med våre støttespillere. De er vi nemlig avhengig av for å nå de mål vi har satt oss.

«Ingen blir god alein»

Corleone.