Sett ting i perspektiv!
Å gå ned i vekt tar lang tid, men heldigvis går tiden fort. Jeg har jobbet snart 4 måneder med Fleksnes nå, og vi har blitt meget gode venner. I ryggen har vi Hitman som sørger for at vi trener riktig når vi trener inne. Hva vi gjør ute når vi trener er jeg bombesikker på min kunnskap sett fra en overvektig sitt ståsted. Vi må trene smart slik at kroppen tåler løpet, vi må ha godt humør slik at hodet tåler løpet, vi må sette av tid til hvile og restitusjon slik at både hodet og kroppen tåler løpet…
Fleksnes har virkelig godt humør og jeg mener det er en like stor forutsetning for å holde løpet som både treningsiver og fokus på søvn og hvile. Det handler om han vil dette nok. Han tenker 2 år fram i tid samtidig som neste delmål ALLTID er det viktigste. Jeg har plukket av ham snakk om operasjoner av løshud. Det er feil fokus. Therese Johaug bekymrer seg heller ikke for smøreforholdene under OL i Beijing i 2022. Hun må kvalifisere seg dit først. Det hjelper ikke om hun er verdens beste skiløper akkurat i dag. Slik er det også for overvektige som er inne i en god periode. Alt går liksom lett og resultatene kommer på løpende bånd. Det er helt vanlig å komme på platå der kroppen stritter i mot. Det er da det er viktig å ha hodet på plass!
Det er mange måter å måle framgang på. Antall kilo er en ting, men for meg er ikke det viktigste. Jeg leter heller etter ting som bedrer livskvaliteten. Det er ingen tvil om at antall kilo er motiverende, men ovenfor Fleksnes fokuserer jeg mye heller på framgang på andre felt. Bedring av livskvaliteten er at han nå fester reimene på romaskina selv. Bedring av livskvaliteten er at han lettere får på seg sokker. Det er godt for hodet å vite at i forrige uke rodde han 17 minutter sammenhengende på romaskina når det var nærmest håpløst å få til mer enn 1 minutt for 3 måneder siden. Jeg nevner det titt og ofte til han. Hold ut så kommer framgangen på alle felt. Det er viktig å ha det i bakhodet når man går rundt stiv og støl nærmest hver eneste dag. For en så stor bamse vil det være slik i noen måneder til.
Så hvordan motiverer jeg han? Først og fremst ser han resultatet gående foran seg i skogen. Han ser en kar som var enda større enn ham springe intervall med et smil om munnen. Han ser en kar som tar 12 push ups med 40 kilo på ryggen. Når man er så stor starter push ups nærmest loddrett opp mot en vegg og man skyver seg ifra. Fleksnes så undrende på meg på vår første tur 5. mai hvor jeg målte distanse og telte antall pauser. I dag skjønner han baktanken. Det handler om å sette ting i perspektiv, måle framgang på en annen måte for å skaffe motivasjonen man trenger. Den gang gikk vi 1.5 km og Fleksnes måtte ha 12 pauser.
27. august holdt jeg foredrag og disse 3 fikk prøve gamledressen min som til slutt ble for liten. Til venstre Lene Hansen, bak Hilde Mattson, til høyre Anette Leistad.
Mandag 29. august hadde jeg en overaskelse på lur. Nok en gang handlet det om å sette ting i perspektiv. Jeg hadde invitert med Roger Nesshaug. Han er en av mine store inspirasjonskilder. Målet var å bringe Fleksnes fra Granåsen til Rønningen uten pause. Det er 3.2 km i ulendt terreng. En fantastisk progresjon hvis han gjennomførte. Bare jeg og Roger visste at det var målet.
«Dæven du ser ut som en sprek kar»
Det var første Fleksnes sa når de håndhilste.
«Jada, holder meg i grei form»
Jeg smilte for meg selv i bakgrunnen. 1 km fra Rønningen så jeg det var tungt for Fleksnes og da spurte jeg han:
«Klarer du helt opp hvis vi tryller bort tiden?»
«Ja, jeg tror det»
Det var klart for at Roger delte sin historie. Han fortalte om sitt liv der han er helt avhengig av trening for å kunne fungere noenlunde i hverdagen. Om sin progresive muskelsykdom. At kroppen tar opp kun 10% av maten som næring. Usunn mat er som gift.
«Spise æ usunt så blir æ blir skikkelig foillsjuk»
Øyelokkene holdes oppe av strikk. Øynene samarbeider ikke og derfor lapp over det ene øyet som han er nærmest blind på. Ikke sidesyn som gir store motorikkproblemer.
«Hvordan i all verden klarer du å sykle i skogen da?»
Roger hadde selvsagt fortalt om sin store sykkelinteresse.
«Jeg har bestemt meg for at det går bra. Man lærer seg å takle det på sin måte. Går jeg tur i skogen er jeg avhengig av staver. Ingenting er som å være i naturen. Sykkel eller føtter, jeg finner sjelefred».
Fleksnes ble dratt fram opp til Rønningen på samme måte som en sykkelist blir dratt fram av dragsuget bak en trailer, men i dag var det Roger som var traileren. Vi satte rekord den dagen. 3.2 km uten pause i ulendt terreng. Jeg er kjempeimponert! Turen tilbake var også uten pause. Kun den obligatoriske halvtimen med kaffe på Rønningen. I fjor vinter skrev jeg om Roger og historien finnes her.
Hjerteklappdilten
Vi fikk oss en god latter når vi så dette skiltet ute i løypa under Hjerteklappdilten.
Høstens store mål var Hjerteklappdilten. Et turløp på 5.8 km på Røros. Treningen vår er lagt opp mot dette løpet. En positiv opplevelse der vil gi ny motivasjon. 2 hviledager ble innvilget før løpet 1. september. Den siste opplevelsen han hadde på trening var rekord opp til Rønningen. Rekord i turlengde uten pauser. Selv med verdens verste sjåfør bak rattet tur-retur Røros var dette en fantastisk opplevelse. Bare for å nevne det så var det ikke jeg som kjørte…
Vi hadde lagt opp til hel dag der vi spiste lunsj, middag og kveldsmat på Røros rehabiliteringssenter som arrangerer løpet. Jeg ble kjempeimponert over stedet som følger både hjerte og lungesyke, kreftpasienter og overvektige. Bred kompetanse på alle felt. Fleksnes har hatt opphold på stedet og ville bevise ovenfor seg selv at det ikke har vært bortkastet. Selv man har gått på en smell handler det om å reise seg igjen. Første økt ble svømming i bassenget før middag og deretter turløp.
En ny rekord ble satt den dagen, nemlig 5.8 km uten pause. Vi brukte 1 time 26 minutter. Ca 40 minutter kjapperer enn han brukte sist gang på ca samme vekt.
Vi satte oss i målområdet etter målgang og så innspurten til de superspreke som løp på tid. Det ble satt løperekord den dagen på ca 20 min. For meg er prestasjonen til både Fleksnes, de andre overvektige, lunge og hjertesyke, kreftpasienter en like stor prestasjon uavhengig av tid.
De hadde lagt ut en tjukkas som ungene kunne leke i i målområdet. Ikke en tjukkas som deltok i løpet, men slik en vi finner i gymsaler. Speakeren sa over anlegget at de måtte flytte tjukkasen før premieutdelinga. Jeg sa til Fleksnes i samme øyeblikk:
«Hei, du må flytte deg, hørte du ikke det»
I forfjamselsen begynte han å reise seg helt til han så mitt store smil. Ha lo godt samtidig som han satte seg ned igjen for å si det sånn.
Veiedag 23. august
Videointervju før veiedag.
23. august kjørte vi veiedag. Akkurat 1 1/2 måned siden sist. Første store utfordring var gjennomført, nemlig ferie. Målet var å minimum nulle etter ferien. 8 juli viste vekta 187.0 kilo.
Vi kjørte 2 timer 50 min økt selve veiedagen der Hitman hadde regien siste 2 timer. Vi presenterer følgende resultater for Fleksnes:
Startvekt 5.mai: 203.3 kg
Vekt 23. august 180.9 kilo
Ned siste 6 uker 6.1 kilo
Ned siste 16 uker 22.4 kilo
Vi opprettholder målet om 0.8 kg i uka og det er nullstilling som gjelder. Jeg er kjempeimponert og det viser at Fleksnes har gjort jobben i ferien.
Selv veide jeg inn til 117.9 kilo og har en jobb å gjøre fram til operasjon 26. oktober. Jeg ønsker å bevare muskelmasse samtidig som jeg dropper 2-3 kilo.
Bilde av 117.9.
På turen hjem fra Røros hadde vi de gode samtalene. Fleksnes så stiv at han nesten ikke kom seg ut av bilen når vi tok pause. Moskusen helt råtten i knærne og hoftene etter en lang dag. Det er en del av pakken for meg. Med turen sammen med Nesshaug for noen dager siden, samt mange av de vi gikk Hjerteklappdilten sammen med var vi enige om en ting:
«Vi er heldige og det er ikke synd på oss»
Video fra foredrag: Tekst: Video fra foredrag 27. august.
«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Moskusen
fantastisk! Veldig ergoterapeutisk måte å nå målene sine på det der Rune. Utrolig bra jobba?
Utrolig at du har gjort denne jobben og i tillegg nå finner energi til å hjelpe andre! Knallbra!