«Naming is power» er et postulat vi bruker i vårt team. Jeg har nå tatt fram ting jeg sa til meg selv spesielt i 2010, nemlig at jeg ofte er RIK. Jeg føler jeg har funnet rytmen og fokuset jeg hadde i 2010 da jeg trente hele 458 timer iløpet av det året. I perioden 2008-11 trente jeg bort ca 75 kg fra kroppen min. Desverre kom ca halvparten på igjen i ettertid. Det jeg den gang trodde var et glimrende kosthold har derimot Hitman kastet i søpla. Nå er det hans måte som gjelder, og det betyr 80% kosthold og 20% trening, hvile, søvn og restitusjon.
Hva betyr så RIK. Jeg er ikke rik i ordets rette forstand. Jo, jeg er rik på mye godt vennskap, men det er heller ikke det det betyr for meg nå. RIK er forkortelsen for «rødlett i kinnan» og det er man ofte etter skogstur i frisk luft! Tilbake er energien i øynene og jeg husker godt hva jeg sa til noen medlemmer i klubben vår:
«Tjukkest ja, men klart mest energi i øynene»
RIK! Fra tirsdagens 2 timerstur.
Jeg har kjørt «NOSYT» regelen i mange år (ikke lov å syte) og vil hevde jeg har plusscore på «alle» rundt meg i forhold til dette (min mentor Torstein Wik vil vel være uenig), men med et unntak. I min dårlige periode i fjor høst, og med framtredende helseproblemer måtte veilederen min hos Nav sitte å høre på alt det som plaget meg. Dette skapte stor frustrasjon hos meg da jeg ikke liker å plage andre med mine problemer. Dette var likevel en nødvendighet for å kartlegge mine utfordringer. Jeg fikk derimot følelsen av at veilederen så det som lå bak og var faktisk den som inspirerte meg til å ta tak nok engang. Motivasjonen må uansett komme innenfra meg selv, men det skader ikke med inspirasjon. Jeg akter å bevise til veilederen at det finnes noe mer i meg enn den hun så for 1 år siden. Dette har jeg tenkt veldig mye på, spesielt den senere tid. «jeg skal f..en meg vise henne» har jeg sagt til meg seg flere ganger. Ikke for at hun gjorde noe galt, men jeg har noe å bevise ovenfor meg selv.
Jeg akter å gå mot facebooktrenden der det ofte sytes over en lav sko. Huff nå er det snø, nå er det glatt oppe på strøsanda, nå fester naboen igjen, eller nå pusser de opp igjen. Så lenge alt foregår «innen rimelighetens grenser» (postulat), er disse tingene noe vi må leve med. Dette er feil fokus og bortkasta energi. Fokus på KMM (kos med misnøye) vil gjøre at jeg vanskelig kan nå mine mål. Jeg vil referere til min gode venn «rolige Robert» fra Horten som sa noe meget viktig til meg for 8-10 år siden.
«Jeg er glad når naboen tar seg en fest bare de ikke tar med seg festen inne på soverommet mitt»
Han forklarte at festestemte naboer vitnet om glade naboer, og det betydde at også han fikk en bedre hverdag med et godt naboforhold. Han forklarte også at man som regel ikke kunne velge sine naboer. Det sitter mye kunnskap i den sindige hedemarkingen som er egentlig hvor han kommer fra 🙂
Jeg leier en sokkel til et par like ved biljardklubben vår. Jeg vil påstå vi har et utrolig bra utleier/leietaker forhold. Når helsa skranta på det verste hendte det titt og ofte at de hadde måket snø ned til trappa mi på framsiden av huset. De skjønte vel situasjonen vil jeg tro. i 2010 ville jeg gjengjelde og sa at de ikke fikk røre «snøen min» rundt huset. Jeg ønsket å bruke snømåking som trim. Ved de verste snøfallene så er dette opptil 2 timer tungt arbeid. De har blandet seg inn i snømåkinga noen ganger og vi har måket snø alle tre på samme tid. Det bygger samhold «i huset» og humøret blir topp!
I sommer varsla jeg at gresset rundt huset var «mitt» også, og la min sjel i at plena skulle være den beste versjonen vi hadde hatt de 12 årene jeg har vært leietaker. Med flotte omgivelser så stiger humøret til oss alle sammen, og i tillegg får jeg en halvtime ekstra trim hver uke. Vi har en gammeldags bensinklipper og den er ikke lett å skyve på. Det betyr forbrenning av ekstra kalorier. Jeg skal varsle dem om at hvis de skal bytte ut må de søke meg om lov…
Jeg ble påskjønnet en liten overraskelse for plenklippingen når sommen var over, og det er hyggelig at de tar vare på «drengen i huset» 🙂 Denne vinteren er snøen «min igjen», og de får kun delta i arbeidet hvis de har tenkt å gi meg godt humør…
Mens jeg var i skogen laget Kristin Harepus nye 27 stridsrasjoner med riktig næring. Det er også en motivasjonstrigger. På kjøkkenet er hun sjefen, men bilde fikk jeg komme inn og tatt…
Motivasjonstriggere
Måling av vekt og midjemål er en stor motivasjonsfaktor. Likevel er jeg glad vi gjør dette kun hver 14 dag. Vekta står nede på Hit The Gym (vekt opptil 200 kg). Vi har sammen blitt enige om at vi ikke skal ha for mye fokus på vekta i hverdagen, men samtidig bør det være hver 14 dag slik at vi får korrigert hvis vi har vurdert feil. Hitman har fortalt meg at vi kanskje skal øke med 2-300 kalorier om dagen i en periode for å se om det utgjør en forskjell på forbrenningen. Jeg overlater all vurdering rundt kosthold til han, og gjør bare det han sier, PUNKTUM. Ellers i treningsarbeidet er det viktig med ærlige tilbakemeldninger angående mine skader. Jeg må være selvgående de dagene han ikke har regien. Å lure seg unna pga «stein i skoa», GLEM DET. Jeg orker ikke at Hitman skal ta meg i unnaluring for da får jeg så øra flagrer i et eget innlegg forfattet av coachen.
Ellers så har coachen fått lære noe når det gjelder måling av midjemål for overvektige i fase 3. Dettte er kunnskap jeg sitter på og overraskelsen til Hitman var stor når han fikk erfare dette. Ved andre måling hadde jeg mistet knapt 5 kg og han så ut som et stort spørsmålstegn når han målte midjemålet. Hmmm, jeg må måle igjen sa Hitman. Etter andre forsøk spurte han om det var riktig punkt rundt midja vi målte. Jeg sa jeg viste hva som var feil, men vi kan godt prøve et par cm lenger oppe sa jeg. Han målte for tredje gang og han skjønte ingenting. Jeg sa jeg skal lære deg noe når du måler moskuser. Du skjønner det når man er så stor så går ikke midjemålet ned noe ved den første eller kanskje de to første målingene…
Javel, sa han, forklar! Den hengende magen krymper ikke rundt midja først, men trekker seg oppover for så og krympe i omkrets. Oi sa han, så flott å vite. Artig å gi deg kunnskap sa jeg og klappa han stolt på skuldra. Hitman fikk selvsagt lov til å dele denne informasjonen til de andre PT`ene på Hit The Gym.
Ellers så er den «hengende magen» en stor irritasjon når man skal gå tur, spesielt i oppoverbakker. Det blir som et forkle med vektlodd som hindrer føttene å få fri framdrift. Når jeg og Hitman begynte vårt arbeide sammen vil jeg anslå at dette forkleet betydde det samme som å ha 6-7 kilo stangende mot hvert lår ved hvert skritt i motbakker. På flat mark er det ikke samme hindringen. Når jeg var 225 kilo var dette forkleet selvsagt enda større. Dette er selvsagt informasjon som er å betrakte som ærlig tilbakemelding mellom meg og coach. Jeg anslår nå at det gjenstår 15% av dette iforhold til for 3 måneder siden før føttene kan utfolde seg i «fri dressur». Denne stadig forbedringen gir meg voldsom energi og er en stor motivasjonstrigger.
Den daglige motivasjonstriggeren er likevel mine klær. Jeg har egne koder for hvordan klærne blir når jeg går ned i vekt. I 2007-8 så brukte jeg 8 XL i jakker (den største de hadde i butikk for stor folk), men hadde ikke sjans å ha igjen jakka. Inne i hodet mitt ble da min størrelse en «åpen åtter». Når jeg klarte å ha igjen jakka ble jeg en «lukka åtter». Jeg er i dag en «lukka sekser» i jakke, eller åpen femmer om en vil.
Når det gjelder t- skjorter har jeg 3 benevnelser nemlig, thight- behagelig og «kjolete».
Thight betyr selvsagt at de er trange, men levelig, behagelig sier seg selv, men «kjolete» trenger en forklaring. Når t-skjortene begynner å bli for store begynner de å bli vel lange og henger på kroppen som en kjole. Da er det på tide å bytte ut. «Kjolete» klær er nemlig ikke veldig fint å se på.
Når jeg begynte sammen med Hitman var jeg en «behagelig sekser», men i dag når jeg skriver dette så debuterer jeg som en thight firer. Er det noen som lurer på om humøret stiger og om jeg blir motivert av dette?
Jeg skal også dele noe av de delmål jeg har satt meg iløpet av høsten når det gjelder vekta mi. Delmålene driver meg fram og jeg bruker «tallmagi» for alt det er verdt. Jeg har 2 referanser jeg liker å bruke, nemlig 225 kg som «all time heavy» og 184.3 som starten sammen med Hitman.
For meg så betyr tallet 225 mest i min motivasjon, mens Hitman av naturlige årsaker har 184.3 som sitt referansepunkt. Jeg kommer til å beskrive oppstarten fra 2008 som over 225 kilos moskus i et senere innlegg. Det at jeg nå er ca 60 kg lettere, og i fantastisk form sammenlignet med for ca 7 år siden er en motivasjonstrigger uten sidestykke nå når jeg igjen har funnet riktig fokus og innstilling. Alt må settes i perspektiv. Kommer det en helt vanlig normalvektig i ok form vil personen parkere meg på skogstur bare for å ha sagt det. Jeg sammenligner kun med meg selv og ingenting annet. Fantastisk form er målt ut ifra hvordan livet var når jeg var på det største.
Her er mine delmål fram til et spesielt tall, men uten når jeg kan klare å nå målene:
X 159.3 kg selverklært trugeklar og klarer å feste trugene selv, samt gått ned 25 kg med Hitman
x 153 kg klar for å bruke Tanitavekta som måler fettprosent og metabolisk alder
x 149.9 kg tenk å være så liten…
x 139.9 kg jau jau, livet blir stadig bedre
x 134.3 kg 50 kilos reduksjon sammen med Hitman
x 125 kg, 100 kilos vektreduksjon «since all time heavy», er det noe mer å lure på??
Jeg stopper der selv om Hitman visualiserer lenger inn i framtiden. Uansett, jeg liker hva han snakker om…
«Naming is power»
Corleone
