Måned: februar 2015

Intervju før monstertorsdag.

Forrige veiing klokket jeg inn til 152.9 kg og nådde «Tanitakravet» 4 uker før jeg hadde ambisjoner om når jeg evaluerte i jula. Tanitavekta som måler fettmasse, muskelmasse, vannprosent og blant annet metabolisk alder måler ikke personer på over 153 kilo. Informasjonen fra Tanitavekta er meget motiverende, og selvsagt har det vært en stor målsetning. Det tok bare noen sekunder fra jeg så Ronny Hitman stod bøyd over Tanitavekta og noterte de forskjellige måleparametre før jeg fikk ny motivasjon. 149.9 kilo blinket skarp inne i mitt hode! Det skal jeg klare, jeg er en vinner sa jeg stille inne i meg selv uten at jeg sa noe om helst til Hitman. Jeg bruker svært lite energi på janteloven og våre mål og ambisjoner innehar den absolutte førsteplass i livet mitt nå. Sagt på en mer snill måte så er dette helseprosjektet det viktigste for meg, men alt skal foregå innen rimelighetens grenser, ALLTID…

Jeg dro hjem den kvelden (12 februar) og planla de neste 14 dagene nøye. Jeg har tett samarbeid med Hitman, men han vet nok ikke alt som foregår inne i mitt hode, heldigvis må jeg tilføye! Jeg visualiserte meg selv som en landslagsutøver på ski som nettopp vant siste verdenscuprennet før VM på ski når jeg klarte Tanitakravet. Langrenn er svært relevant nå i disse VM tider og media profilerer det hele tiden. Det skal jeg benytte meg av tenkte jeg. Forrige 14 dagersperiode klarte jeg 2.6 kilo og det holdt akkurat til å vinne «verdenscuptrofeet i Tanita». Nå ønsket jeg VM gull på samme distanse (14 dager), men for å vinne VM så måtte ytterligere skjerping til. Jeg måtte klare minst 3.0 kilo for å nå målet. Jeg konkurrer med ingen andre enn meg selv, men jeg bruker visualisering for alt det det er verdt. Jeg tar ikke hensyn til at noen kanskje mener jeg er en «toilling» fordi jeg har bestemt meg for at jeg er verdens blideste mann uansett.

Siste seksersett i markløft.

Hitman har den fulle regi på 2 treninger i uka, men sparrer selvsagt med meg hva jeg skal gjøre på de andre treningene. Jeg har stor «kunstnerisk frihet» til å gjøre de treningene som jeg synes er moro og motiverer meg. Truger er slik aktivitet som gir meg fantastisk motivasjon. Trugene bringer meg til områder i marka der det ikke er naturlig å gå hverken med ski eller på føttene. Jeg elsker denne «villmarksfølelsen». Truger er også ALLTID mye tyngre å gå på enn på vanlige fotturer til de betjente hyttene vi har i marka i Trondheim. Skulle jeg «vinne VM gull» så var truger min beste venn disse 14 dagene, gjerne med turkammerater, men like gjerne alene.

Fredager har blitt min treningsfrie dag og dermed har de siste 6 treningsdagene vært slik:

• Lørdag 2 timer trugetur alene
• Søndag 2 timer 25 min trugetur med Pål Nyheim
• Mandag 1 time 45 min trugetur med Stig Johansen
• Tirsdag 2 timer 10 min trening med Hitman ( oppvarming, tøying, russerprogram).
• Onsdag 1 time trugetur i restitusjonstempo ( med tanke på monstertorsdag)
• Torsdag 3 timer trening med Hitman ( oppvarming, tøying,russerprogram samt intervalltrening på slutten).

Totalt 12 timer 20 minutter siste 6 dager. Jeg har trent 53 av 59 dager siden 30. desember og har 96 timer 45 minutter effektiv treningstid.

Jeg har vært svært nøye med hvile, søvn og restitusjon. Mine slitasjer krever hvile i ca en time innen rimelig tid etter trening. Gjør jeg ikke det er jeg sjanseløs på å klare dette løpet.

Resultat på 20 uker.

Resultater:

Vekt 148.0 kg

• Resultat siste 14 dager: minus 4.9 kg
• Resultat siste 20 uker: minus 36.3 kg
• Resultat siden «all time heavy» ca 80 kg.

Er det noen som lurer på om jeg er fornøyd?

«Tenk å være så liten»

Corleone

Det er tirsdags ettermiddag og datoen er 24 februar. Jeg er midt inne i mesterskapsuka. Mesterskapsuke er den uka jeg veier meg og det foregår annenhver uke. Fra mandag når jeg står opp til veiing torsdag ettermiddag er jeg ekstra fokusert. Jeg liker å ha det slik og variasjonen i alt jeg gjør og er med på gjør meg ekstra motivert. Jeg har en superdedikert coach i Ronny Hitman som motiverer meg dag etter dag. Likevel må jeg bevise ovenfor meg selv og coachen at jeg er selvgående. Treneren er ikke et «helikopter» som svirrer over meg og passer på alt jeg gjør. Jeg har «kunsterisk frihet» både innen kosthold og trening så lenge jeg holder meg innenfor de rammer coachen har blitt enig «med oss» at jeg skal følge.

For å nå de mål jeg og vi har satt oss så er jeg avhengig av flere faktorer. Kosthold betyr mellom 70-80 % av nøkkelen for å nå målene våre. Trening, hvile/restitusjon og søvn står for resten av prosentene. Det er likevel en faktor som mange glemmer når de skal nå sine mål. Det er Attityde og godt humør. Hadde jeg/vi ikke fokusert på dette hadde vi vært sjanseløse.Tenk å gå igjennom en slik prosess med dårlig humør? Jeg gjennomfører «nosyt» filosofien» og unnlater så langt det går å omgi meg med mennesker som gir meg dårlig energi. Det betyr IKKE at jeg ønsker disse noe vondt, de får bare ikke ta del av min tid. Prosjektet vårt er ingen dans på roser og da kan jeg ikke miste fokus pga dårlig energi. Folk som er for opptatt av dårlig vær, føre, forkjølelse, influensa osv er automatisk diskvalifisert til å gå tur med meg. Jeg tar hensyn til slike faktorer, men er meget bevist på å f eks IKKE profilere det på f eks sosiale media.

Fra mandagens trugetur med Stig Johansen. «Stigen» som selv har mistet godt over 40 kilo ved hjelp av livsstilsendring kan ikke presisere nok hvor mye godt humør betyr for å nå sine mål.

Sist lørdag hadde jeg en dårlig start på dagen. Jeg hadde meget vondt i mine knær og hofter (pga slitasje), men av erfaring vet jeg at dette ikke var så vondt at det ville hindre meg i å gå truger. Normalt vil smertene gå over etter 10-20 min når jeg utøver aktivitet, men på lørdag tok det 45 minutter før de verste smertene forsvant. Jeg fokuserte på at livet nå er fantastisk i forhold til det det var i 2004-2008. Jeg drømte meg vekk iløpet av turen og visualiserte mine mål. De neste 45 minuttene var helt ok og den siste halvtimen var bare herlig. De siste 30 minuttene på vei til bilen gjorde meg stolt og gir meg energi i dagesvis i etterkant. Jeg er nesten i ekstase når jeg ser RIK (rødlett i kinnene) når jeg ser meg selv i speilet i bilen på veg hjem for en velfortjent dusj. Dager som denne ønsker jeg å gå turer alene eller med nære venner. Det er kun de jeg ønsker kan få se at jeg sliter litt ekstra pga smerter. Jeg ønsker heller ikke å gi andre negativ energi pga min holdning. Det slår bare tilbake på meg selv.

Russerprogram!

Knebøy. Utrolig artig at jeg kan gjennomføre slike øvelser selv med mine slitasjer. Hitman er meget nøye med at jeg varmer opp godt, og tøyer minst en halvtime før Russerprogrammet iverksettes.

De siste 3 ukene har jeg kjørt noe som heter «russerprogram». Det er et styrkeprogram med «store øvelser» som skal gi meg økt styrke og muskelmasse, samt mer funksjonell kropp på sikt. Hitmans store motto som PT og coach er «funksjonell kropp» og jeg er meget glad for å ha en coach som tenker langsiktig. Jeg er nå inne i den hardeste uka i dette programmet og kaller derfor coachen for IVAN når han pusher meg ekstra. Ivan er vel et vanlig navn i Russland så jeg synes dette ekstra nicket passet godt. Hitman sa forrige torsdag at det var vanlig med 2 øvelser når man kjørte russerprogram, men han mente jeg skulle ha 3 øvelser. Det betyr han setter store krav til meg og det liker jeg meget godt. Øvelsene er knebøy, markløft og min egen «signaturøvelse» push ups. Så kult at han hektet på push ups fordi det gjør meg ekstra motivert.

Push ups. 6×2 reps med 20 kg på ryggen på tirsdag. Torsdag er planen 6×6 samt flere sett med oppvarming.

Kort fortalt så foregår russerprogrammet slik:

Første trening finner vi ca maksløft i hver øvelse. Deretter så reduserer vi belsatningen med mellom 20 og 40 prosent avhengig av hvilken øvelse vi utøver og kjører rep utifra dette på treningene framover. Et russerprogram foregår normalt over 6 uker, men vi kommer til å bruke 8-9 uker simpelthen pga at jeg også skal utføre annen aktivitet og samtidig tar hensyn til mine skader og slitasjer. Vi driver altså ikke med noen form for verdensrekordforsøk.

Markløft: Denne øvelsen har har jeg hatt størst framgang i.

På andre trening kjører vi 2 repitisjoner 6 ganger med redusert vekt i forhold til maksløft. Neste trening kjører vi 3 repitisjoner 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep neste gang. Så kjører vi 4 rep 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep. Jeg er nå inne i uka med «seksere». I dag hadde jeg toere og på torsdag blir det seksere. Jeg vet det blir hardt for femmerne var ikke lette. Jeg elsker likevel utfordringen. Jeg har nå fokusert mentalt på sekserne i flere dager og håper på en god dag på torsdag som også er veiedag. Etter torsdag vil russerprogrammet  øke vektene jevnt mens repitisjonene blir færre. Vi ender opp med repitisjoner på 6×1 med maksvekt.

Sist veiing veide jeg 152.9 kg og har et drømmemål på torsdag. Jeg ønsker «å knuse» 150 kilos grensa, men vet ikke om jeg klarer det. 149.9 kg er «knus» i mitt hode, og jeg anser det som å vinne 100 meteren i OL foran nummer 2 med et helt tiendel…

For noen månder siden skrev jeg om mine delmål og om 149.9 kilo skrev jeg følgende:

«Tenk å veie så lite»

På torsdag får jeg svaret. Wish me luck!

«Det er ikke lov å syte»

Badevekten; er det et riktig måleverktøy for deg?

Det er søndag kveld, rett før leggetid, og du står og pusser tennene på badet. Du sukker tungt og tenker på morgendagen. Du skal opp tidlig. Ekstra tidlig denne dagen. Du vet det blir en lang dag og forhåndskjenner litt på følelsen av å stå opp, allerede nå. Energien dropper umiddelbart. Tannkremen spyttes ut i vasken og bøyer deg frem for å se nærmere på haken din. Er det en hudorm der? Det er faktisk helt greit med en distraksjon akkurat da. Det får tankene på andre ting. Haken strekkes frem og du smeller opp et klassisk underbitt. Samtidig merker du at du driver og dytter noe under vasken. Under baderomsmøbelet. Tåa di skyver på noe. Det skal uansett lengre bort. Det kjenner du. Det står i veien litt i veien akkurat nå. Du kjenner den kalde stål-kanten. Hvorfor står den så langt fremme nå da? Er det noen som har lånt den? Er det noen som har vært på besøk? Du vil egentlig ikke forholde deg til det. Men nå er du nødt. Du vet så innmari godt hva det er. Det er ikke din venn. Ikke akkurat nå. Badevekten.

Du rygger litt tilbake og ser deg selv stå der i bare undertøyet. Litt betenkt. Trengte ikke akkurat den påminnelsen nå, tenker du. Du liker ikke helt det du ser. Men du ser. Du ser litt til. Du ser til og med litt fra siden. Trusekanten, hvor er den? Du ser den ikke. Magen folder seg over. I et lite øyeblikk blir du grepet av panikk. Hjelp! Du prøver det du kan for å holde inn magen. Etter flere merkelige forsøk må du bare gi opp. Du må bruke armene for å holde opp magen. Da kommer den til syne, trusekanten. Du kikker ned. Den står der fortsatt, badevekten. Et bittert sukk og du bøyer deg ned og drar vekten ut på gulvet. Du bare må. Noen måneder har gått. I alle fall. Du husker ikke sist du var oppå. Kanskje før sommeren i fjor? Du husker uansett ikke hva du veide sist.

Så sniker du tærne oppå først. Deretter smyger du forsiktig resten av fotsålen oppå. Du ser den begynner å respondere. Og så smetter du den andre foten oppå. Du prøver å være så lett som ei fjær. Det nytter ikke. Så bestemmer du deg bare. Du kniper igjen øynene og lar det stå til. Hva? Det er ikke mulig, tenker du. Så mye har du da aldri veid før.

For mange er dette hverdagen. De har glemt, eller mer nøyaktig, gitt opp å følge med på kroppsvekten. Men hva sier egentlig badevekten? Er det ett godt nok parameter på hvor god helse du har. Både ja og nei egentlig vil jeg si. Hvis det har gått for langt, og du vet du er alt for tung i forhold til det du intuitivt tenker du bør ligge på, så har du meget sannsynlig rett, det er for mye kroppsfett på kroppen din. Det er bare å tenke tilbake, og huske på den tiden du følte deg lett og frisk i kroppen. Du kanskje tenker at det er tjue kilo siden, eller femti, eller fem kilo. Kanskje er det også like mange år siden. De fleste av oss trenger ikke vekten for å si noe om vår egen fysiske form. Det er bare å ta et godt tak i flesket eller titte litt nærmere i speilet. Hvis ikke det virker; så ta en tur inn i garderoben og se om det er klær som har hengt der i månedsvis, kanskje år som du ikke bruker. Ikke fordi de er utgått på moten, men fordi alt er alt for trangt.

Mange bruker ofte badevekten under skippertak og snuoperasjoner. For å bli motivert nok til endring. Og ikke minst for å opprettholde motivasjon over tid. Man ønsker å se tydelige tall på endring, særlig når det ikke vises godt nok i speilet, i oppstartsfasen. Det er ikke noe problematisk ved det, eller er det?

Det som imidlertid kan være en stor hake her, er når vi bare bruker badevekten for å måle vår helsefremgang. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som kan si noe om helsetilstand, slik som kondisjon, sterkere muskulatur, bedre funksjonsnivå, eller den mentale biten. Det blir ikke omtalt her, fordi jeg begrenser fokuset på vekt og kroppssammensetning, for å begrense innleggets størrelse.

Vekt alene er ikke en god nok indikator på god helse, nettopp fordi den ikke skiller mellom massen i kg som kommer fra kroppsfett og det som kommer fra fettfri masse – resten av kroppen som ikke er kroppsfett – muskler, sener og benmasse osv. Det å bære rundt på alt for mye fett er en tilstand som på engelsk kalles «obisity»; fritt oversatt; sykelig overvekt. Det medfører økt risiko for livssykdommer. Og risikoen er temmelig proporsjonal med avviket i forhold til normalen i befolkningen, i dette tilfellet BMI – body mass indeks, eller enda mer nøyaktig fettprosent. I den vestlige verden er det felles enighet blant forskere om at minst halvparten av våre kroniske sykdommer springer ut fra for mye kroppsfett. (ref: WHO BMI Guidlines)

Her er en relativt oversiktlig tabell som klassifiserer menn og damer forskjellig. Naturlig nok. Fordi kvinner har mer kroppsfett enn menn fra naturens side. Hvert kjønn er også delt inn i tre ulike aldersgrupper.

Hvert kjønn er delt inn i «undervektig», «sunn», «overvektig» og «sykelig overvektig»

Da Rune startet hos meg estimerte jeg en fettprosent på 50 % (finnes utregningsformler for dette, men dog noe unøyaktig). Altså halve kroppsmassen hans var kroppsfett. Med andre ord fettfri masse var den andre halvparten; muskler pluss benbygning/skjelettet.

WHO retningslinjer for hva som er å betrakte som sunn fettprosent i den vestlige befolkningen, strekker seg i området 11-22 % for Rune. Dermed tilhører han gruppen «obisity», med soleklar margin.

For personer med litt overvekt, i samme aldersgruppe som Rune tilhører, 40-59 år, så er det kanskje helt greit og helt ukomplisert å være litt overvektig (fettprosent mellom 22-28 %) hvis personen trener godt, er i relativt god fysisk form, og i tillegg ikke har alt for usunt kosthold. Hvis samme personer derimot fortsetter å legge på seg kroppsfett og ikke klarer å stoppe utviklingen, da blir man kategorisert som sykelig overvektig på 28.1 % og oppover. I kraft av mye ekstra kroppsfett å drasse rundt på er man da sjelden fortsatt i god fysisk form. «Obisity» er en diagnose, og som tabellen synliggjør; rødt lys. Stopp! Endring ikke bare bør gjøres, det MÅ gjøres. Hvis god helse er formålet.

Tilbake til speilet som et verktøy. Speilet kan være en slu luring – og gi en illusjon, skal du få se. Og sammenlikninger mellom ulike kroppstyper kan være misvisende.

 

Person A, B og C er eksakt same høyde. A og B har samme vekt, og C veier vesentlig mer. For hans høyde ser C ut til å være overvektig. Men etter å ha analysert kroppsfett nivåer, har både B og C akseptable fettprosentnivåer, mens A er den som har over anbefalt nivå og dermed en høyere helserisiko. Skulle du tro det var A som hadde størst helserisiko?

Dermed er det ikke alltid like greit å bruke bare speilet, er det det? Det er i alle fall umulig å finne ut på en tradisjonell badevekt.

Når man bestemmer seg for å gå ned i vekt, så er det veldig mange som fokuserer alle sine krefter på hvordan man gjør det, og hvordan man skal få det til. Veldig mange i mine øyne driver med raske slankekurer. Hvis man går forbi kassa på den lokale dagligvarehandelen sin så ser man flust av ukeblader med følgende reportasje; «flat mage på 14 dager», Rolf slanket seg 20 kg med 5-2 dietten.» «Super detox kur tar bort søtsuget ditt», og alle mulige varianter av dette. På samme forside står det hvetebakstoppskrifter; sunne skillingsboller osv. Forstå det den som kan. De spiller rett og slett på uvitenhet og at folk generelt ønsker lettvinte løsninger. Det selger ukeblader. Men det gir sjelden langsiktighet. Nettopp fordi neste uke er det noe annet som gjelder på samme forside. Det skapes mer forvirring enn folkeopplysning i mine øyne.

Jeg har holdt på med idrett, trening og gode kostholdsvaner stort sett hele livet, og kan si noe relativt usexy med en gang: det finnes ingen lettvinte løsninger. I alle fall ikke hvis de skal vare. Skal du lykkes, så må du tenke varige endringer. Varig livsstilsendring er nye holdninger og ofte et helt nytt tankesett å forholde seg til, på flere nøkkelområder i livet ditt. For noen er det en relativ stor inngripen i den vante komfortable hverdagen. Når man først bestemmer seg. Det fører ofte med seg, at mange viktige verdier blir utfordret. Slik som kveldskosen i sofaen er for noen, med et glass vin og noen sjokoladebiter. Eller for mange i de norske hjem – utfordringen med tidsklemma og lettvint løsningene; frokosten med havregryn, brød til lunsj, gryterett til middag og brødskiver til kvelds.

Det handler om å bygge opp kroppen sin – få mer muskelmasse, sterkere ledd, bedre kondisjon og mer overskudd – det er veldig gunstig for alle mennesker. De fleste kan slanke seg om man finner motivasjonen og drivkraften. Og det gjør folk, spesielt før sommeren, her i Norge. Når huden skal til syne. Det ligger noe ytre fokus i dette. Eksteriørmessig. Det fokuseres mindre på den indre tilstanden i mine øyne. De fleste kan gå ned i vekt. Men det er fåtallet som klarer å legge på seg muskler samtidig som de går ned i kroppsfett. Det er selve hovednøkkelen til en sunn og frisk kropp. Hvis du bestemmer deg for å slanke deg 10 kg og er bare ute og løper og samtidig går på lavkalori diett, da vil du miste muskelmasse på veien. Det er ugunstig i lengden. Nettopp fordi hvileforbrenningen din er knyttet opp mot hvor mye muskler du har på kroppen. Enten du er dame eller mann. Det er det samme for begge.

Den amerikanske serien (også nå Norsk versjon til våren), – «Biggest Loser» er et underholdningsprogram der produksjonsselskapet er førende for hvordan løpet legges opp. Det er reklamefinansiert og avhengig av seertall. Det kjøres rovdrift på deltakerne, og skadefrekvensen er veldig høy. Lite får vi også vite hvordan det gikk med de som ikke klarte seg bra i ettertid. Nettopp fordi TVn manipulerer oss ved å glorifisere en eller to av i alt tjue deltakere, og kun vise disse to suksesshistoriene. Hva med de andre atten?

Jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli på den norske versjonen, som nå kommer til våren på TV. Det skal bli spennende å følge hvordan våre norske personlige trenere løser dette. Jeg stoler på at de har god integritet og kunnskap til å kjøre forsvarlige prosesser på deltakerne sine. Men det gjenstår å se hvor mye påtrykk de får fra produksjonsselskapet.

“The Biggest Loser is a game of who can lose the greatest percentage of weight on a week to week basis for six months. Success is determined by nothing but the scale.

The all-or-nothing mentality rears its ugly head at contestant weigh-ins: You must either lose several pounds of weight or your effort was all for naught. Contestants hang their heads in shame after losing «only» three pounds in a week.

This show perpetuates the quick-fix mentality that makes overweight people do stupid things in order to see the scale go down temporarily. It’s not unlike the behaviors of anorexics and bulimics who sometimes use laxatives and diuretics to see their weight drop.

When rapid weight loss is prized over gradual but permanent weight loss, it keeps viewers ignorant about what they can do to slowly lose weight and keep it off.

The show’s trainers must hate this aspect of their jobs because they know that the pursuit of muscle is what will help keep the fat off permanently.

Yet they can’t possibly help the contestants gain it because building muscle is a hindrance to rapid weight loss. Put a few pounds of metabolism-boosting muscle on your trainees and they’ll go home.”

(http://www.t-nation.com/powerful-words/4-biggest-lies-of-the-biggest-loser)

Sannheten er at det er mange veier av progresjon som ikke har noe med vekt å gjøre overhodet. En god prestasjon kan kanskje ikke vises på vekten alene. Eksempelvis; å bygge muskler og bedre kroppssammensetningen din. Så, når du bygger muskler på samme tid som du mister fett, kan det være at det tar lang tid før vekten går ned. Kanskje står den helt stille. Betyr det at du ikke har hatt progresjon? Absolutt ikke.

Ikke en eneste gang har «Biggest Loser» adressert kroppssammensetningen til deltakerne, og så lenge vekten er topp prioritet, vil det aldri skje.

Hva med endring av vaner? Det er et annet eksempel av progresjon som ikke vises umiddelbart på vekten. Er det ikke en seier hvis en person begynner å gå eller sykle til jobb hver dag, istedenfor å kjøre bil? Er det ikke en seier hvis en person begynner å lage sunn mat fra bunnen av istedenfor å stikke fingrene lengst ned i en pappeske full av kjekse. Eller tar seg en sunn næring shake proppfull proteiner, sunne fettsyrer, komplekse karbohydrater, vitaminer, mineraler og fiber, istedenfor andre dårligere valg. Det dårlige valget trenger ikke være en halvliter brus eller juice. Det kan være å stå over et viktig måltid på grunn av dårlig tid.

Noen ganger er vekten i tillegg upresis. Enkle biologiske forhold som vannopphopning, forstoppelse, og muskelglykogen (1 gram glykogen kan binde opp mellom 2-3 gram veske). Med andre ord. Har du lite glykogen i muskulaturen en dag, så kan vekten hoppe ned, har du mye en annen dag, vil det motsatte skje. Uansett kan kroppsvekten din variere ganske dramatisk fra en dag til annen.

Hvis du vil ned 5 kg på fem dager, så er det bare å tømme glykogenlagrene i muskulaturen din ved å kutte ut alt av karbohydrater. Da blir musklene det man kaller for «flat». Du dehydrerer muskulaturen din. Og dehydrerer kroppen din. Vekten sier jeg er 95 kg istedenfor 100 kg. Tror du egentlig 5 kg lettere vekt, på denne måten, gjør en til en mer «veltrent» person?

Kroppssammensetning er en mye viktigere faktor enn selve kroppsvekten.

Her ser vi Runes kroppssammensetning fra 12. feb. 2015.

Rune på sitt tyngste:

Vekt:                   225 kg

Fettfri masse (estimert):             90 kg (Muskler + sener, knokler)

Muskelmasse (estimert):            85,5 kg

Fettprosent (estimert):               60 %

 

9. sept. 2014 (Oppstart Uke 1 med Hitman)

Vekt:                   184,3 kg

Fettfri masse (estimert):             90 kg

Muskelmasse (estimert):            85,5 kg

Fettprosent (estimert):               50 %

 

12. feb 2015 (Uke 18 med Hitman)

Vekt:                   152,9

Fettfri masse (faktisk):             94,0 kg (muskelmasse 89,4 kg + benmasse 4,6 kg)

Muskelmasse (faktisk)             89,4 kg

Fettprosent (faktisk):              38,6 %

 

Med andre ord så har Rune lagt på seg ca. 4 kg muskler på 18 uker. Noe som tilsvarer ca. 200 gram/pr uke. Eller en stor oksebiff pr uke fordelt på hele kroppen.

Samtidig har han tatt av 11,4 % fett.

Da viser regnestykket følgende:

184,3 (kroppsvekten 9. sept) X 0,114 (fettprosenten i differanse på 18 uker)

21 kg fettmasse

+ 4 kg muskler..!

På den måten kan han sikre stadig større forbrenning i kroppen, ref forbrenning er høyest korrelert opp mot mengden av muskelmasse. Det er en sunn tilnærming til livsstilsendring, og sjansen for varig endring er vesentlig større.

Første målet på sikt er å komme inn under «overvekt» fettprosentkategorien; altså under 28,1. Og med dette tempoet så ser jeg at det er mulig i løpet av året. Tenk at Rune kan bli «friskmeldt», fra en diagnose som mange leger og kirurger ville satt på diabetesmedisiner, blodtrykksmedisiner og til og med slankeoperasjon, på grunn av standardiserte tabeller i for slikt i helsesektoren. Rune viser her at det nytter å legge om livsstilen gjennom bruk av andra metoder.

Nå blir han snart en som en som ikke lengre er sykelig overvektig, i løpet av relativt kort tid;  – sannsynligvis i løpet av ett år.

Det neste store milepælen er å komme ned til 21,9 %. Da er han i den «sunne» kategorien – og da er vekten sannsynligvis under 100 kg. (… og da skal vi på God Morgen Norge igjen, og si at vi fikk det til..!)

Ref: tabell under:

(http://www.tanita.com/data/File/Charts/BF%20wall%20chart.pdf)

Gratulerer Rune med gode tall. Skal bli moro å følge deg nå som vi slipper å estimere fremgang i kroppssammensetning, da du herved er kvalifisert til Tanita kroppsmasse scanner (den var kalibrert for personer under 153 kg)

 

«When you stop chasing the wrong Things, you give the right Things a chance to Catch you»

 

Med svært positiv hilsen Hitman

 

«Bekhterevs sykdom eller Ankyloserende spondylitt (latin spondylitis ankylosans eller morbus Bekhterev) er en arvelig autoimmun revmatisk bindevevssykdom som i størst grad rammer de små leddene i ryggsøylen, iliosacralleddene (leddene mellom den nederste delen av ryggsøylen, sakrum, og hoftekammene, ilium), samt senefester. Sykdommen rammer hyppigst menn i 20-30-års alderen, og forekomsten antas å være på 0,2–0,3 % i Norge.[1] I en tredjedel av sykdomstilfellene rammes man også av kraftige perifere artritter, dvs ikkebakterielle betennelser i leddene i føttene, knær, hofte og brystkassen. Sykdommen er oppkalt etter den russiske nevrologen Vladimir Bekhterev.

Bekhterevs sykdom er en gruppe tilstander som kan variere sterkt fra person til person. Voksne rammes typisk av sykdommen på en annen måte enn barn og unge (Juvinil Bekhterev), menn rammes oftere og hardere enn kvinner, og sykdommen forekommer oftere nord i Europa enn i Afrika. Variasjonene gjør at man normalt omtaler Bekhterevs som et sykdomskompleks snarere enn én sykdom. I alle tilfeller oppstår betennelsesreaksjoner ulike steder i kroppen, og felles for tilstandene er at leddene (spondylene) i ryggraden før eller siden blir betente. I mange tilfeller tar det lang tid, i noen tilfeller 10-15 år, fra første symptomer til diagnose kan stilles. Grunnen er at det tar lang tid før betennelsene i de små leddene i ryggraden fører til tilstrekkelig skade til at de kan oppdages.

Sykdommen kan være svært smertefull og, hvis ubehandlet, en potensielt invalidiserende sykdom (alvorlig grad av krokrygg, hvor ryggvirvlene har vokst sammen). Med moderne behandling kan likevel de fleste med sykdommen opprettholde normal funksjon»

Kilde Wikipedia

Et ansikt på Bektherevs.

Lite har jeg vist om Bekhterevs annet enn at noen bekjente og venner har denne sykdomstilstanden. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv var forutinntatt når jeg møtte en ung, smilende mann på Hit The Gym for noen måneder siden. Jeg synes han var udsedvanlig sprek og måtte være turner eller noe sånt tenkte jeg. Han gjorde de vanskeligste øvelser med et smil om munnen, ALLTID!

Vi har etterhvert blitt bedre kjent siden vi ofte trener samtidig nede på HIT The Gym. Jeg tiltrekkes av glade mennesker. Det gjør meg motivert og inspirert. Selvsagt har jeg spurt om treningshistorikken til denne sprekingen, og når jeg får med meg historien hans så blir jeg rett og slett imponert. Han heter Georg Lunga og er 24 år og kommer fra Hammerfest. Har slitt med Bekhterevs i flere år uten å vite hva lags sykdom han hadde. Når han flytta til Trondheim for snart 3 år siden så bestemte han seg for å begynne å trene for å bedre sykdomstilstanden sin. Resultatet er rett og slett imponerende. Georg elsker å utøve sporten Calisthenics, eller «street workout» som det heter på folkemunne. Det er en sport som virkelig setter utøveren på prøve.

 

I risikosporten Calisthenics må man regne med noen knall og fall…

Georg sier det er viktig å få med at med riktig medisin og en aktiv livsstil så holder han sykdommen i sjakk. Kosthold er også veldig viktig da mange med denne sykdommen henger med hodet og har lite energi. Fokus på kosthold, aktivitet og ikke minst positivitet gjør hverdagen min mye lettere sier han videre.
Vi er begge klare over at det finnes de med enda mer framtredende sykdomsbilde, og som har mye større utfordringer når det gjelder å bevege seg. Vi bare poengterer at mange kan hjelpes av sunt kosthold, aktiv livstil og ikke minst positivitet.

Et eksempel på hva riktig fokus kan gjøre med livssituasjonen.

Fra mitt ståsted som overvektig og ekstremt overvektig gjelder samme regler. Sunt kosthold, aktiv livsstil og positivitet gjør hverdagen min mye lettere og jeg har gode sjanser til å nå mine mål. Ta bort en av de ingrediensene og prosjektet vårt ville ikke hatt en sjanse. Det er faktisk spesielt å tenke på at jeg var godt over 4 ganger så tung som Georg da jeg var på det største (+ 225 kg) og han på sitt minste som voksen (54 kg). Vi levde på ytterkanten i hver vår verden, men vi var begge langt nede.

Det er helt sikkert lettere å skjønne at jeg har/har hatt sykdommer relatert til min overvekt (slitasje gikt, søvanapne, restless legs, gnagsår, impotens, diabetes, psykiske påkjenninger osv). Det på en måte «kan man se og anta» når man ser en mann på over 225 kg, men det lever mange mennesker der ute som lever med «skjult sykdom» og føler seg misforstått. De sliter i hverdagen og aksept for sin sykdom simpelthen fordi det ikke går an å se på de at de er syke. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i deres situasjon, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre. Jeg har medfølelse for deres problemer. Likevel vil jeg poengtere at sunt kosthold, aktiv livsstil og positivitet vil lette hverdagen betraktelig for mange. Georg Lunga er et prakteksemplar på et slikt menneske.

Trugetur:

Før turen ble Georg godt informert om turens nest viktigste regel (nest etter det å ikke lov syte), nemlig faller man så må man ligge til det blir tatt bilde. Det er ikke lov til «urent trav» eller usportslig opptreden, dvs hekte truger, dytte eller skremme noen til å falle. Mellom meg og Georg hadde det i så fall blitt voldsomt urettferdige lag. Hvordan i all verden skulle en mann på 63 kg felle en moskus på over 150 kg…?

Neida, moskusen er snill som dagen er lang han, eller er han det? Kanskje det var en grunn til at jeg tok mine «naturlige sporvalg» i løypa og Georg måtte gå litt ved siden av meg. Jeg kjenner denne skogen som min egen bukselomme og muligens vet jeg om hvor det er mulig å tråkke igjennom, det får han bare spekulere på.

Hmmm, rart at Georg gikk igjennom og moskusen stod fjellstøtt…

Etter ca 45 minutter så var vi vel framme i Fairy Tale Forrest. Der måtte selvsagt Georg gjøre Calisthenics. Han var på utkikk etter riktige trær og greiner for å gjøre kule øvelser. Jeg lot meg imponere til gangs. Det er nok ei stund til jeg kan gjøre noe lignende tenkte jeg i mitt stille sinn. Det var vel bare sinnet som var stille på turen. Georg var innvilget 10% taletid og benyttet tiden godt. Det var meget artig å høre hvordan han endret innstilling i livet etter at han flyttet til trondheim for snart 3 år siden. Han anså seg selv som en «negativ fyr» før han bestemte seg for et nytt og bedre liv. Det har virkelig hjulpet. Det var ikke et fnugg av negativ energi fra mannen og det oste glede lang vei. Du har gitt meg tonnevis av ekstra inspirasjon i dag og det skal jeg bruke videre for å nå de målsetninger jeg har satt. Jeg avslutter med Geoerg sitt eget motto:

«Det du tenker de 20 første minuttene når du står opp har en stor effekt på din holdning i løpet av dagen»

Corleone

 

«Ergoterapeuter er en helsepersonellkategori arbeider innen ulike områder av helse- og sosialtjenesten.

Ergoterapeuter gir tilbud til mennesker som av ulike årsaker har vansker med å utføre daglige aktiviteter. Tilbudet kan være aktuelt i alle aldre og livsfaser. Ergoterapeuter bygger opp under den enkeltes motivasjon og mulighet for å leve det livet den enkelte selv ønsker å leve. Tiltakene tar sikte på å fremme aktivitet, deltakelse, tilhørighet og tilfredshet i barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Det er også et mål å forebygge ulykker, isolasjon og aktivitetstap.

Ergoterapeuters kartlegging av menneskers ønsker for eget liv, aktivitetsvaner samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling danner grunnlaget for ergoterapeutens tiltak.

Ergoterapeuter vurderer også hvordan menneskers omgivelser hemmer og fremmer aktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, offentlige bygg, barnehager, bo- og uteområder. »

Høsten 2013!

Høsten 2013 møtte jeg en slik ergoterapeut. Jeg hadde framtredende helseproblemer og denne ergoterapeuten møtte en av de verste utgavene av meg selv. Jeg måtte på utredning gjennom NAV og de leier inn ekspertise eksternt. Nærmest heldigvis vil jeg si i ettertid, men jeg skal ikke bruke bloggen til å vise misnøye. La meg heller si jeg var lei av å gå runde på runde i NAV til tross for godt dokumenterte livsstilsykdommer…

Jeg likte slett ikke at denne ergoterapeuten var yngre enn meg selv selv om jeg egentlig møtte meg selv i døra med de holdningene. Når jeg var ung likte jeg ikke å bli undervurdert fordi jeg var ung, og som overvektig har jeg aldri likt å bli undervurdert fordi jeg er overvektig. Jeg likte ikke å dele mine innerste tanker med noen, og slett ikke informasjon om mine livsstilsykdommer. Men for å ivareta mine rettigheter måtte jeg gjøre det. Jeg fikk nærmest sjokk da jeg entret kontoret til min nye veileder som skulle følge meg i 12 uker. Hun så slett ikke ut som noen ergoterapeut tenkte jeg. Jeg viste ikke hva en ergoterapeut var egentlig, men aldri verden om de så slik ut. Hun minnet mer om de proffe danserne i «Skal vi danse» og ikke F…en om jeg skulle dele noen info med henne…

Men hun tok meg elegant skal dere vite. Kjørte «high five» fra første møte og det overrasket meg litt. Faktisk irriterte det meg også. Så hun ikke at jeg var voksen og «ikke likte» slikt tull? Faktisk er «high five» en av mine varemerker, men det ville jeg ikke bruke her i disse omgivelsene, helt uaktuelt…

Men jeg klarte ikke å motstå da hun strakk hånda i været for å ta «high five». Hun dro meg inn i det og det ble etter hvert fast rutine. Hun kom under huden på meg og fikk kartlagt det hun ville, selv om jeg nok var i overkant bestemt iforhold til mange andre klienter hun har vil jeg tro. Etter hvert som vi ble bedre kjent så sa hun noe svært viktig til meg:

«Du skulle hatt deg PT du Rune, jeg kan kanskje trene deg jeg».

Hmmm, nå har det rabla helt for henne tenkte jeg. Jeg var vel mellom 180 kg og 190 kg en plass vil jeg tro. Vi snakket ikke så mye mer om det, men disse ordene satt som spikra fast i hodet mitt. På nyttårsaften 2013-14 så feiret jeg alene og helt bevist. Jeg ønsket å legge en plan for å bli kvitt mine betennelser i knærne mine og tok kontakt på nyåret med min svært dyktige fysioterapeut Lars B Johansen. Han har fulgt meg ca siden år 2000. Vinteren og våren ble brukt til å trene vekk betennelsene slik at jeg etter det kun hadde sliatsjene i knærne igjen. Gang på gang tenkte jeg på de ordene hun hadde sagt til meg:

«Du skulle hatt deg PT du Rune»

I mai tok også min mentor i klubben Torstein Wik tak og nevnte rak i ryggen at jeg hadde dårlig fokus og burde søke ny inspirasjon.

» Skaff deg PT» sa også han til meg.

Jeg brukte sommeren til å sjekke refereranser og i september tok jeg kontakt med Ronny Hitman. Vårt samarbeide er godt beskrevet i bloggen fra dag en.

I November tok jeg kontakt med denne ergoterapeuten og spurte om hun kunne hjelpe meg med en ting i forhold til motivasjon. Jeg sa jeg ønsket å nå målene om å være «trugeklar» før estimert tid, og jeg mente hun kunne hjelpe meg med motivasjonen ved å gå tur med meg allerede i februar. Det å være trugeklar betyr for meg å være i stand til å feste trugene på meg selv. Ingen får hjelpe meg med dette, det handler om selvrespekt for meg. Jeg vil da ha et stort mål foran meg som trigget meg til innsats. Hun svarte ja, FANTASTISK.

Jeg har lovet henne et nickname til turen og her er nicket og grunnen til at hun har fått det:

Heidi «Evita» Hagestande

Om Evita:

Argentinsk skuespiller, sanger og presidentfrue. Hun fikk en overveldende mottagelse blant folket, som så henne som en helgen. I sin kamp for fattige ble hun landets mektigste og mest omtalte og populære kvinne. Hun ble tildelt tittelen «Spirituell leder av nasjonen Argentina».

Jeg er hverken en nasjon, eller en spesiell person i så måte, men du satte dype inntrykk på meg.

Du ga meg motivasjon, inspirasjon og trua på meg selv igjen simpelthen fordi du er en svært dyktig og omtenksom person.

Du er en ener innen ditt fagfelt og sprer om deg med entusiasme. Jeg er deg evig takknemlig for den jobben du har gjort for meg og sikkert mange andre!

Noen spurte meg høsten 2014 hvor jeg hadde vært hadde jeg ikke møtt akkurat den ergoterapeuten:

Mitt svar:

» Jeg aner ikke, det tørr jeg ikke tenke på»

Trugetur:

Intervju før turen:

Så nå var altså dagen her. På min egen 43 års dag og valentindagen i tillegg. Det er over 14 måneder siden jeg hadde sett «Evita». Jeg hadde noe å bevise. Ikke ovenfor henne, men ovenfor meg selv. Jeg aktet å bevise at jeg egentlig er en humørspreder og en mann med ambisjoner, selv om det kanskje ikke virket slik sist vi møttes…

Litt anderledes selfie med Evita selvfølgelig .

En fantastisk tur og det føltes ut som vi hadde kjent hverandre i årsvis. Jeg grusa henne i prating det skal være sikkert. Tipper hun var oppe i 15% taletid på sitt meste, og det var rett og slett fordi hun hadde interessante ting å fortelle om, resten stod jeg for 😉  Hun hadde varslet på forhånd hun hadde spørsmål hun ville spørre som hun ikke syntes passet seg som min veileder. Som selvutnevnt mester i planlegging og tilrettelegging var jeg selvsagt superforberedt på alt mellom himmel og jord. Etter 43 år på denne jordkloden har jeg erfart at kvinnfolk er ekstremt nysgjerrige om ALT. Jeg hadde trena inn parrering og finter hvis hun ble for nærgående. «Du lurer ikke en luring» prentet jeg inn i mitt hode flere ganger før turen startet.

Bekker må krysses.

Spørmålene fra Evita ble slett ikke for nærgående. Hun satte meg litt inn i hvordan en ergoterapeut jobber og jeg må si jeg nå skjønner mer hvor viktig dette yrket er for å hjelpe folk med tilettelegging i livet. Ergoterapeut betyr altså ikke kjedelig og «grå» slik jeg var forutinntatt og trodde for ca 15 måneder siden. De kan være sprudlende, entusiastisk og svært hjelpsomme, akkurat slik som Evita er.

Tusen takk for turen Evita og takk for den du er. Du har betydd utrolig mye for min motivasjon siden sist jeg møtte deg, mer enn du aner. Det var deilig å slippe pisken til Hitman også, dessuten er du mye penere…

«High five»

Corleone

 

Intervju veiedagen.

I teamet til meg og Ronny Hitman har vi stort fokus på godt humør og stor variasjon i vårt treningsarbeid. Det er opplest og vedtatt at det ikke er lov til å syte, og vi skal ha stor glede når vi trener. Jeg er glad jeg har en coach som verdsetter disse tingene like mye som meg selv, og det er en stor styrke for teamet vårt. Vi kjører selvsagt «ærlige tilbakemeldinger» om skader/slitasje fordi det er viktig i forhold til at vi tar vare på oss selv. I enkelte situasjoner føler jeg meg som en kan gi ærlige tilbakemeldinger til coachen når jeg mener han slurver på sine egne ting.

Vi har litt av en maktkamp til tider skal dere vite. Han er jo ekspert på kosthold og trening, men jeg legger merke til at han slurvet med en ting etter trugeturen vår på søndag. Han skiftet ikke til tørt tøy på overkroppen selv om han har gått forkjøla ved flere anledninger i vinter, og sannelig er han ikke forkjøla nå også …

«Træng itj det æ sjø for æ e så godt trena holdning» holder ikke for meg. Han er helt vill rundt meg når det gjelder kosthold og trening, og der må jeg pent nok høre etter, men han får ikke være med meg på trugetur hvis ikke han viser samme dedikasjon rundt sin forkjølelse. Som utøver i norgestoppen i vektløfting er slike ting ikke annet enn slurv. Strekkskader osv hører med til vektløfting, men ikke forkjølelse pga slurv…

Skulle bare mangle at jeg ikke fikk tatt igjen litt til mannen som har pisket meg rundt nå i snart 5 måneder. Jeg har ikke vært under så strengt regime siden min stefar holdt meg i ørene for ca 30 år siden. Jeg er ikke redd strengt bare for å ha sagt det, det gir nemlig resultater så lenge ting foregår rettferdig …

Annenhver helg har det liksom blitt en vane at jeg og Hitman tilbringer ekstra mye tid sammen. Vi kjører kompistrening disse dagene, men det betyr ikke at han sprer sin entusiasme rundt meg og pusher meg til å yte ekstra. Dette er ekstra motiverende og betyr mye for mine/våre målsetninger. At vi er kompiser betyr faktisk enda mer enn at han er profesjonell trener. Dette skal andre som ønsker å endre livsstil tenke over. Søk gjerne hjelp hos profesjonelle, men de viktigste støttespillerne dine vil alltid være venner/famille som støtter deg den resterende tida.

Her er de 7 siste dagers varierte trening:

• fredag treningsfri
• Lørdag Cardio/tøying 1 time 45 min (Kompistrening med Hitman), medium pluss intensitet.
• Søndag snømåking (40 min), trugetur 1 time 45 min med Hitman, medium intensitet
• Mandag Russerprogram PT time med Hitman, (styrketrening) samt tøying og oppvarming 2 timer 20 min, medium pluss intensitet
• Tirsdag MMA trening med Emil Hulk Meek 75 min (Hitman fotograf og innpisker), hard intensitet
• Onsdag 1 time 25 min cardio (roing, ergometersykkel, elipse, tøying), medium minus intensitet.
• Torsdag 2 timer 50 min (1 time oppvarming, 20 min tøying på egenhånd, 90 min PT time med Hitman), hard intensitet.

Totalt 12 timer effektiv trening siste 7 dager inkludert 1 treningsfri dag.

Jeg har nå ca 71 timer effektiv siden 30 desember, og har trenet 41 av siste 45 dager. Formen er merkbart bedre siden nyttår det er det ingen tvil om. Jeg må likevel ta hensyn til min slitasje hver eneste dag, men det føler jeg jeg har blitt flink til.

Kort oppsummert sier jeg det slik:

«Livet er herlig»

Fra søndagens trugetur

Resultater.

Jeg har nå vært igjennom det vi har valgt å kalle «reloaduker». I fitnessbransjen kalles dette for «deloaduke», men jeg kommer fra tjukkasverdenen, og har derfor vårt eget ord på det, nemlig reload (lade på nytt). Hitman har ikke satt krav til meg om å gå ned i vekt. Vi skulle heller fokusere på jevn god trening, og spesielt på søvn,hvile restitusjon. Jeg fikk til og med lov til å drikke vin ene helgen så lenge jeg viste måtehold. Jeg sverget på at jeg ville gjøre det og holdt ord. Jeg var faktisk «trugeklar» dagen etter vinen, og det var utenkelig i mitt gamle liv. Nå er det derimot ingen alkohol før 11 juli. Vinen var Hitmans forslag og jeg tror han ville jeg skulle senke skuldrene samt koble fra jaget etter resultater. Det har jeg virkelig gjort og er meget spent på hva vekta sier etter disse 2 ukene:

Resultater:

Vekt 152.9 kg

Resultat siste 14 dager: minus 2.6 kg
Resultat siste 18 uker: minus 31.4 kg
Resultat siden «all time heavy» ca 75 kg.

I dag kunne vi altså bruke Tanita vekta som måler fettprosent, metabolsk alder, muskelmasse osv. Den vekta måler maks opp til 153 kg så alle skjønner at det har vært en stor målsetning for meg. Når jeg evaluerte i jula så trodde jeg jeg ville bruke 4 uker til på å klare «Tanitakravet». Jeg er ekstremt godt fornøyd med hele prosessen så langt. Jeg har mange å takke, og selvsagt står Hitman øverst på den lista. Jeg skal suge på karamellen helt til i morgen. Det er selvsagt ikke lov til karameller i Hitmans regi så la heller oss si jeg skal suge på brokkolien til i morgen slik at han blir fornøyd …

Jeg overlater til Hitman ved en senere anledning å vurdere profesjonelt tallene fra Tanitavekta, men jeg ønsker å nevne et par ting. Ved oppstart for 18 uker siden regnet Hitman ut min muskelmasse til å være ca 90 kg. Han brukte de beste formlene som finnes ut ifra høyde, vekt, midjemål, halsomkrets osv. Nå 18 uker senere ser vi at muskelmassen er bevart (89.4 kg muskler) og vekttapet på 31.4 kg er kun fett. Det er vi begge kjempegodt fornøyd med.

Så lykkes altså Hitman med sin strategi som han fortalte om til meg i dag. Han senket kravene om resultater slik at jeg fikk ro i hodet og konsentrere meg om søvn/hvile og restitusjon. Hitman fortalte meg at jaget etter resultater, samt for lite søvn og restitusjon øker cortisolnivået i kroppen. Kortisol er et «stresshormon» forklarte Hitman til meg etter trening i dag. For mye av dette stresshormonet vil senke forbrenningen. Vi leverte altså 2.6 kg vektreduksjon uten at jeg på en måte var på jakt etter noe som helst!

Alle som følger bloggen har sikkert fått med seg at jeg og Hitman både konkurrer innad i teamet og kjører meldinger på hverandre. Vi ønsker hele tiden å bevare godt humør og dette er en del av denne strategien. Skal vi nå våre mål må vi fokusere på å ha det artig underveis, det er en «kjempeplussfaktor» som Gøran Sørloth lærte meg betydningen av på vår trugetur. Siden Hitman har kun 79 kg muskelmasse velger jeg derfor å kalle han for «litjen» i dagens blogg…

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Etter et knallkjør forrige uke så har Ronny Hitman besemt at vi nå kjører «reloaduke», ikke bare ei uke, men 2 uker på rad.

Det er 2 uker jeg virkelig skal få tatt meg igjen og bygge ny motivasjon. Det betyr IKKE at jeg er frittatt hans strenge krav om trening og sunt kosthold. Det betyr tilbake til ca 10 timer trening i ei «isolert uke» og vesentlig lavere intensitet. Jeg er pent nok nødt til å akseptere null vektreduksjon i verste fall. Den satt langt inne å akseptere, men jeg skjønner godt hva han mener. Vi har et langsiktig mål og det er viktig å bevare motivasjonen helt inn.

Det var en avslappet Hitman som møtte til PT time tirsdag. Djevelen Josef var helt borte. Han var så «golune» at jeg en stakket stund trodde han kom til å gi meg wienerbrød i belønning for god jobb forrige uke. Så feil kan man ta…

Hitman har laget et 6 ukers treningsprogram til meg som heter «russerprogram». Jeg kommer til å omtale dette nærmere når jeg er 100% sikker på hva alt går ut på. Så langt har jeg fått kort innføring og gleder meg stort til nye utfordringer. Meningen er å bli sterkere i «store øvelser» som knebøy, markløft og min egen favoritt push ups. Alt dette er sammensatt slik at jeg på sikt skal få en mer «funksjonell kropp» som er et av Hitmans motto!

Bilde av meg og Stigen

Onsdag var det ny trugetur på tapetet. Sammen med min gode venn Stig Johansen gikk vi 1 time 40 min trugetur inkludert tøying. Hitman har lært meg at tøying selvsagt regnes inn i treninga. Vi startet turen akkurat i det sola stod opp i Trondheim, nemlig kl 08.45 på denne dag som er 4 februar. Vi hadde gode samtaler om motivasjon og målsetninger og humøret var strålende på oss begge. «Stigen» har forøvrig selv kvittet seg med godt over 40 kg fett siden han endret livsstil januar 2013. Det er meget motiverende for meg å høre hans historie.

Etter turen var det rett hjem, dusje og gjøre seg klar for massasje hos tyrkisk Hamam på Flatåsen. Jeg trodde ikke jeg var noe særlig støl før jeg ble ordentlig knadd på. Smerter i hofter og knær overskygger liksom stølheten, men jeg ble snart av en annen oppfatning. Ingen skal få tatt meg for syt fordi jeg nevner dette. Det er ærlig tilbakemelding, og jeg vil skyte inn at jeg har det fantastisk nå i forhold til litt over 1 år siden. Bare passe på å hvile/restituere etter hver trening så fungerer kroppen fra ok til meget bra. Likevel må jeg planlegge hva jeg skal bruke mine knær til hver dag. Til tross for dette oppsummerer jeg slik:

«Livet er herlig»

I perioden 12 mars- 24 mars drar jeg sørover. Jeg har valgt å kalle det «inspirasjonstur». Masse trening er allerede booket opp på turen og i tillegg skal jeg holde foredrag hos Fønix treningssenter i Brummunddal fredag 13 mars. Jeg har hørt at overvektige ungdommer vil være tilstede og et slikt foredrag kunne jeg ikke si nei til. Jeg ønsker å formidle hva konsekvensen av meget usunn livssttil kan bli, og jeg ønsker å snakke om motivasjon. Jeg vil presisere at jeg er meget selektiv på hva jeg bruker tida mi på akkurat nå. Mine egne målsetninger vil alltid komme først, men dette hørtes både motiverende og spennende ut synes jeg.

Ellers har jeg booket treningsinstruktører til å trene moskusen på flere økter på ferden. Jeg lover en lærevillig elev til alle som bidrar med sin kompetanse. Her er de jeg har avtale med utenom alle egentreningene jeg og Hitman har blitt enige om.

Fredag 13 mars dobbel PT time med PT Kristine Storrø i Brummunddal
Mandag 16 mars Kampsporttrening med Roy Rolstad i Oslo.
18-23 mars 2 økter med PT Truls-Petter Green Strøm hos Trimhuset i Horten.

Jeg gleder meg til å bli inspirert av dere!

Neste blogg vil komme senest søndag og handler om min måte å visualisere på for å nå målsetninger.

«Ingen blir god alein»

Corleone