Måned: mars 2015

 
Intervju

På grunn av road-tripp Østlandet ble denne veiedagen en fredag istedenfor normalt på torsdag. Dette ble bestemt allerede 4-5 uker før jeg reiste. Jeg liker å ha ting klart og har stort fokus på planlegging og tilrettelegging. PT-timene jeg hadde booket på turen var booket allerede 2 måneder før jeg reiste samt at jeg hadde satt inn tid til egentrening. Coach Ronny Hitman er meget dedikert og har hele tiden klare formeninger om trening, kosthold samt søvn/hvile. Jeg har stor kunsterisk frihet så lenge jeg holder meg innenfor de rammene han har blitt «enige med oss» at jeg skal følge…

Sist veieperiode klarte vi 1.7 kilo (mål om 2.2 kilo) og istedenfor ekstra trening så sa han at jeg skulle ha stort fokus på hvile/restitusjon, og sa jeg skulle ta 2 ekstra treningsfrie dager i denne perioden som var på 16 dager mot normalt 14 dager. Jeg føler stor tillit til at han stoler på at jeg holder meg innenfor rammene som er satt, og det er viktig for meg mentalt. Det blir litt sånn Nils Arne Eggen ut av det. Kjeft og oppstrammere når jeg «spiller bra», mens oppmuntring og inspirasjon når jeg føler litt motgang.

For 2 veieperioder siden klarte vi fantastiske 4.9 kilo. Coach Hitman svarte med å øke kalorimengden fra 2400 til 2800 kcal. Jeg hadde tapt litt for mye muskelmasse var hans vurdering. Dette er et langsiktig prosjekt og vi jakter resultater over tid og ikke ikke kun i «nuet». Vi ønsker å bevare muskelmassen så godt som mulig, men er klar over at jeg også må tape muskelmasse for å klare målet om 99.9 kilo. For meg var denne kaloriøkningen meget behagelig da det betyr mindre strev med å holde meg innenfor kravene. Kun riktig mat er likevel tillatt.

Tilbake i Trondheim!

Markløft med 107.5 kilo.

Seint mandag kveld var jeg hjemme igjen. Med treningsfri søndag og reisedag mandag var overskuddet på plass, og jeg var forberedt på 4 harde treningsdager fram mot veiing. Første økt ble nærmest selvsagt i skogen da det er der jeg henter mest inspirasjon på egentrening. Siste 4 treningsdager foregikk slik:

• Tirsdag skogstur 1 time 55 min, medium intensitet.
• Onsdag PT-time med Hitman (oppvarming og tøying inkl), 2 timer
• 30 min, medium pluss intensitet.
• Torsdag skogstur 1 time 45 min, hard minus intensitet.
• Fredag PT-time med Hitman 3 timer 5 min, hard intensitet.

Totalt 9 timer 15 min siste 4 dager. Jeg har nå trent 76 av 85 dager siden 30 desember og lagt ned i overkant av 140 effektive treningstimer.

Fullt kjør!

Resultat:

Vekt 143.6 kg

• Resultat siste 16 dager: minus 2.7 kg
• Resultat siste 24 uker: minus 40.7 kg
• Resultat siden «all time heavy» ca 85 kg

Stor glede i teamet når jeg gikk på vekta. Meget gode resultater og samtidig har jeg hentet masse inspirasjon og motivasjon på road-trippen. Vi har enda ikke holdt på et halvt år sammen og over 40 kilo er borte. HÆRLIG!

Så hva gjorde Hitman når han så resultatet? Jeg skal nå ligge på 3000 kcal i døgnet neste 14 dager. Hitmans egne ord:

«Dette er ikke et verdensrekordforsøk og vi skal bygge funksjonell kropp. Vi skal ha stort fokus på styrketrening neste periode og du trenger de ekstra kaloriene. Det vil gjøre deg godt på sikt.»

Det er fantastisk å ha en dedikert coach som står for planlegging rundt rammene for både kosthold og trening for å få funksjonell kropp. Jeg glemmer ikke mitt første møte med stanga når jeg skulle ta knebøy for første gang. Jeg klarte ikke å ta tak i stanga pga mine stive skuldrer og måtte tøye ekstra. Hitman lo godt den gang for ca 3 måneder siden, men samtidig sa han selvsikkert.

«Dette fikser vi. Vi trenger bare tid og det har vi nok av».

Stanga veier 20 kilo. På fredag tok jeg 3 serier på 95 kilo 3 ganger i hver serie etter nøye og gradvis oppvarmning med tyngre og tyngre vekter. Jeg må ærlig innrømme jeg hadde litt tvil da Hitman la fram russerprogrammet for litt over 2 måneder siden. Med slitasje i knær hadde jeg mange tanker inne i hodet. Jeg er ikke lenger i tvil.

Trening skal gjøres med et smil.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Neste innlegg i Tjukkasbloggen blir søndag 29 mars! Da publiseres resultatene fra fredagens veiing. Jeg har nettopp vært på 12 dagers road-tripp på Østlandet og skaffet meg masse ny inspirasjon gjennom å møte masse venner, trening med andre PTer, egentrening samt holde foredrag.

Jeg er spent på resultatene på fredag. Vi har alltid som mål å klare 2.2 kg hver periode på 14 dager. Sist klarte vi å presse ut 1.7 kg, mens perioden før hele 4.9 kg. I ferierer er vår ambisjon at jeg skal «nulle ut», dvs hverken opp eller ned i vekt. Sist veiing stoppet vekta på 146.3 kg, og jeg må ærlig innrømme det hadde vært deilig å se «43 tallet»… Jeg tar det jeg får og skal være rak i ryggen uansett resultat.

En stor motivasjon om dagen er at jeg nå bruker 7 størrelser mindre i t-skjorte enn i «glansdagene». Til sommeren håper jeg det åpner seg en ny verden når det gjelder klær. Mine 2xl t-skjorter som er laget for store folk, tilsvarer nemlig ca 5xl i klær designet for normalvektige.

Underveis har jeg pådratt meg «tennisalbue», men det hindrer slett ikke trening. 2 min «skjennepreken» fra Ronny Hitman under onsdagens trening før fullt fokus på å gjøre det beste ut av situasjonen. Nye øvelser ble prøvd ut og notert i treningsdagboka. Russerprogrammet i knebøy og markløft ser det ut som vi klarer å gjennomføre var både Hitman og min vurdering under dagens trening. Armhevninger ble derimot lagt på is til skaden er under kontroll. Vi gjennomførte ei herlig og framtidsrettet trening onsdag. 74 treninger siden 30 desember og ca 137 effektive timer er unnagjort.

Fra 9 juli tar jeg 1 måneds sommerferie, men har selvsagt ikke treningsfri eller fri fra sunt kosthold. Etter ca 6 måneders alkoholforbud skal jeg innvilge meg et par velfortjente fester med gode venner. Jeg har brukt disse anledningene i min motivasjon gjennom hele vinteren, og det samme vil jeg gjøre gjennom våren og sommeren fram til 9 juli. Jeg gleder meg 🙂

Wish me Luck på fredag!

«Det er ikke lov å syte»

Corleone

Fredag 13 mars kom dagen jeg hadde gledet meg lenge til. Jeg hadde booket PT-time med mitt søskenbarns PT på Fønix treningssenter i Brumunddal, og på kvelden skulle jeg holde foredrag der tittelen i foredraget var «fra topptrent til 225 kg!».

Mitt søskenbarn Rigmor Boysen er selvutnevt min største supporter, og jeg kan ikke få takket henne nok for støtten hun har gitt meg i dette prosjektet. Gode samtaler og oppmuntrende meldinger er utrolig motiverende. Jeg har mange ganger nevnt postulatet «ingen blir god alein» og støtten fra familie og venner er meget viktig for å nå de målsetninger jeg og Ronny Hitman har satt oss. Å nå disse målsetningene ville vært nesten utopi uten slik støtte. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg «medvind» i sine målsetninger ved å involvere personer som virkelig ønsker deg godt. Motivasjon må ALLTID komme fra ditt eget hjerte, men støttespillere kan inspirere til ekstra motivasjon.

For å lande dette prosjektet har både coach Hitman og undertegnende vært meget tydelig på at denne ferden skal være gøy, og vi må søke både kunnskap og motivasjon hvor enn vi måtte finne det. Den dagen det ikke er gøy lenger er man ferdig er vår påstand. Ferden deles opp i mange delmål. Treningen må variere og intensiteten kan ikke alltid være «full gass». Det må settes av tid til hvile/restitusjon og søvn er meget viktig. Kosthold er den viktigste faktoren,og Hitman har prentet inn i mitt hode at det betyr 70-80%. Det betyr at man kan trene vanvittig mye, men at resultatene uteblir hvis man slurver med kostholdet. Alt dette krever planlegging og tilrettelegging og dette er vi meget nøye med. Treneren stiller alltid forberedt til trening og han krever det samme av utøveren. Samtidig må jeg være selvgående og gjøre de fleste treninger på egenhånd, eller sammen med andre støttespillere. Fredag 13 mars ønsket jeg å skaffe meg medvind ved å trene med PT Kristine Storrø på Fønix treningssenter.

Trening på Fønix!

Med klare formaninger fra min egen coach om å ikke slurve med oppvarming og tøying på «road-tripp» Østlandet så var jeg selvsagt nøye med dette på også denne økta. Sammen med Rigmor varmet vi opp og tøyde i 1 time 20 min før PT Kristine entret manesjen. Da Rigmor ble andpusten på tredemølla så spurte hun om hun skulle ta bilder av meg. Hun fikk klar beskjed om å konsentrere seg om sin egen trening så lenge den stod på, her er det ingen unnasluntring…

Kristine hadde på forhånd lurt på hva jeg ville trene på, men det overlot jeg til henne å finne ut. Jeg ga henne følgende svar:

«Surprise me»

Jeg elsker slike utfordringer så lenge det foregår innen «rimelighetens grenser». Jeg møtte ei «bitte lita» PT, men aldri i verden om jeg hadde tenkt å undervurdere henne. Jeg hadde sjekka hennes merittliste og hun var Norgesmester hele 6 ganger i Taekwon-Doe. Det viste seg at hun ønsket å kjøre moskusen hardt…

Moskusen på løpetur med Kristine på slep.

Vi entret en egen kampsportsal, og med var også fotograf Irene Tollefsrud og selvsagt supporter Rigmor. Klar lå allerede 6 baser med forskjellige øvelser i en fin miks med styrke og utholdenhestrening. Med klar og autoritær stemme forklarte Kristine meg at vi skulle ha sirkeltrening i intervall. 45 sekunders arbeid, 15 sek hvile 3 ganger i hver øvelse med 90 sekunders hvile mellom hver øvelse. Lilla flisa kjørte meg hardt det skal være sikkert. Midtveis spurte hun meg om jeg var sliten og svaret var:

«Det får du meg aldri til å innrømme her under trening».

I ettertid skal jeg innrømme at JA, det var hardt, men slik skal det også være i en slik setting.

Første øvelse var det berømte «PT- strikket» og jeg hadde store klinkekuleøyne da jeg antok hun skulle holde igjen kanskje den 3 ganger tyngre moskusen. Det jeg ikke klarer å holde igjen med kraft kompenserer du bare med ekstra fart skjøt hun inn før jeg ble for «cocky». Der var den parkert før jeg ble høy på pæra.

Øvelser med både «medisinball» (2 stk), Kettelbelts (farmers walk), og boksetrening var en del av basene. Under boksetreningen hadde jeg lyst til «å fange» henne, men hun smatt unna hver gang. Ingen straffer Corleone tenkte jeg inni meg, men det kunne jeg selvsagt ikke vise med min attityde…

Selvfølgelig avsluttet vi med tøying.

Foredrag!

Verdens blideste mann.

På kvelden var det foredrag og det hadde jeg gledet meg spesielt til. Det er 4 år siden sist jeg hadde foredrag som gjaldt problemer og utfordringer knyttet til ekstrem overvekt under Nidaroskongressen. Foredraget hadde også stort fokus på motivasjon, planlegging og tilrettelegging. Ca 70-80 mennesker møtte opp og det gledet meg stort. Kvelden ble åpnet med vakker sang som handlet om det å være ærlig framført av Siri Christensen. Den dagen jeg var ærlig med meg selv og problemene relatert til min overvekt, så forandret livet mitt seg. Det har vært hardt og skrive om det, men det har gjort meg godt i ettertid. Støtten jeg har fått fra venner og bekjente samt mange andre har vært overveldende, og jeg er dere evig takknemlig.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Onsdag 18 mars var det klart for trening og PT-time på Trimhuset i Horten. Trimhuset i Horten er faktisk det treningssenteret som jeg har besøkt tredjer mest etter de 2 senterene jeg har trent på i Trondheim. En plass mellom 20 og 30 økter har jeg her siden 2010. Jeg liker meg veldig godt her, og blir alltid tatt svært godt imot. allerede kl 09.00 i morrest var det mange treningsivrige, positive og glade mennesker tilstede på senteret. Treningslysten stiger når man møter slike fasiliteter.

Jeg fikk også pratet med noen som jobber der, og de liker å framstille treningssenteret som et «moderne grendahus». Medlemsmassen strekker seg fra ufattelige 12 til 90 år. Her gjøres det mye riktig det skal være sikkert.

Med klare instrukser fra coach Ronny Hitman så har jeg ikke lov til å slurve med hverken tøying og oppvarming på de treningene jeg har på denne road-trippen på Østlandet. Nesten en time oppvarming før PT Truls-Petter Green Strøm møtte meg for ei trening jeg ikke viste hva ville inneholde. Jeg liker dette overraskelses momentet når jeg har «gjeste PTer». Når det gjelder min egen coach så er det overraskelser titt og ofte. Det har jeg blitt vant til, og liker utfordringene dette gir meg.

Truls-Petter!

Truls-Petter har jeg kjent i ca 8 år. Det betyr også at han har litt kunnskap om hvordan helsa mi var når jeg var på det største. Første gang jeg møtte han var han en virill og hormonell 20 åring, men i dag møtte jeg en MANN. En meget kunskapsrik og autoritær PT som virkelig pushet meg. Jeg setter strenge krav til meg selv og de rundt meg. Truls-Petter «leverte» for å si det sånn.Han kom bare for et par dager siden hjem fra Ihrsa fitness convention i LA. Det er ei utstyrs og fitness messe og inspirasjonen han hadde med seg derfra lyste opp på hele Trimhuset. Heldige meg som fikk dette direkte overført gjennom ei knalløkt i dag. Han er også iniativtaker til Horten ByTri som er et triahtlon der de fleste med litt treningsgrunnlag kan delta.

«Horten ByTRI»:

6. Juni 2015 kan du som har litt treningsgrunnlag stille til start på Roklubben. Svømmeetappen er på 500 meter. Etter svømmingen går du inn i skiftesonen, får av våtdrakten, eller badebuksa, og kommer deg på sykkelen. I oppmerkede runder på 4 x 4,7 km gjennom Hortenskogen og rundt Karljohansvern. Syklingen foregår på asfalt, grus, sand og brostein. Her burde man få følingen av Paris Roubaix. Etter de fire rundene legger du fra deg sykkelen og forsetter de fem siste kilometerne i joggesko. Du bør ikke være bekymret for oppoverbakker. Løpedelen er en del av den kjente Kanaljoggen-løypa, i alt 2 x 2,4 km.

Treningen:

Truls-Petter tok meg med til et «ekstra rom» slik at vi fikk holde på helt alene. Trimhuset utvides snart og i mellomtiden tok vi hans øvelser der inne. Trimhuset vil snart være over 2000 kvadrat.

Å få trene med en slik ressursperson er bare fantastisk. Vi startet med 4 øvelser gjort 4 ganger hver. Ikke mye pause ble innvilget da jeg for lenge siden hadde sagt jeg ønsket å kjenne økta. Nyinspirert av kampsportekspert Roy Rolstad ( fra mandagens økt) hadde jeg stort fokus på attityde på forhånd. Jeg ønsker ikke at instruktørene skal ta meg i syt. Kun ærlige tilbakemeldinger angående mine skader er tillatt.

Alle PTer jeg har vært involvert i har vært dyktig til å scalere øvelsene slik at jeg klarer å gjennomføre. Med tung kropp og noen skader er ikke alle øvelser naturlig å gjøre i full skala. I øvelsen «stående roing» så forklarte han meg at rumpa mi skulle se ut som Donald Duck sin samtidig som resten av kroppen skulle ha helt korrekt holdning. Allerede før treningen sa han at under hans treninger var han svært nøye med holdningene og korrekt utførelse.

Truls-Petter filmet alle de 4 øvelsene i det tredje settet. I fjerde og siste sett ble det derimot «nye regler». Han hadde kartlagt hvor sliten jeg var og alle øvelsene ble kjørt til ikke moskusen hadde mer og gi i hver øvelse. Med autoritær stemme fikk han presset ut all juicen jeg hadde i muskulaturen…

Siste kvarteret frontet han noe som min egen coach ville elsket å høre, nemlig funksjonell kropp. Han forklarte meg hvor viktig tøying var for å gjøre kroppen min mer bruksvennlig i hverdagen. For å vise meg dette så måtte jeg ta knebøy 10 cm fra veggen uten å røre veggen med hendene (uten vekter). Han merket av hvor langt ned jeg klarte å ta knebøy så var det fram med noe som heter foamroll. Det er et verktøy som brukes for å sette igang sirkulasjon og øker bevegelighet. Hovedsakelig masseres bindevevet (fasia). Det jobbes i 1.5 til 2 min på hver muskel for å få langtidseffekt av det. Etter foamrollen var det tid for nye knebøy. Jeg knuste første forsøk i dybde og fikk dermed kjenne effekten direkte.

FANTASTISK!

Truls-Petter takk for ei herlig og inspirerende økt. Fredag ettermiddag møtes vi igjen, og da skal han hjelpe meg med hjemmeleksa gitt meg av Hitman. Vi skal kjøre restitusjonsøkt i russerprogrammet. Jeg gleder meg allerede.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Intervju.

Denne «veieperioden» er bare 13 dager da jeg reiser sørover i landet på torsdag. Jeg skal holde foredrag hos Fønix Treningssenter fredag 13 mars (kl 18.30). Til helgen er jeg coach for 2 utøvere i NM i biljard. Jeg bruker også turen for å skaffe meg inspirasjon, motivasjon og lære nye ting i forhold til prosjektet jeg/vi er inne i. Neste trening i Trondheim blir ikke før 24 mars, men mange økter er planlagt på turen. Jeg har booket 4 stk PT timer med 3 forskjellige instruktører og i tillegg må jeg selvsagt også trene alene utenom dette.

• Fredag 13 mars PT time med Kristine Storrø
• FønixTreningssenter. Mandag 16 mars PT time med Roy Rolstad (kampsport)
• Onsdag 18 mars PT time med Truls-Petter Green Strøm
• Trimhuset Horten. Fredag 20 mars PT time med Truls-Petter Trimhuset Horten.

Jeg gleder meg til å lære nye ting og bli inspirert av andre instruktører. Jobben må gjøres mens jeg er borte slik at jeg slipper oppstrammer av Coach Ronny Hitman når jeg kommer hjem …

Siste 5 dager har jeg trent på følgende måte:

• Armhevninger med 30 kilo på ryggen. 4 sett/4 rep. 4 sett med lavere vekt i oppvarming.
• 7.mars egentrening Hit The Gym Styrke/cardio 1 time 40 min, meduim pluss intensitet
• 8. mars trugetur alene, 2 timer 15 min, tung minus intensitet.
• 9. mars PT time Med Hitman, 2 timer 30 min inkl tøying og oppvarming, russerprogram, medium intensitet.
• 10. mars gåtur til Rønningen med Kristin Harepus, 1 time 20 min, medium minus intensitet.
• 11. mars PT time med Hitman, 3 timer 15 min, hard intensitet.

Totalt 11 timer siste 5 dager. Siden 30. desember har jeg 64 økter på 71 dager og trent 119 timer 35 minutter.

Markløft 102,5 kilo, 4 sett/4 rep. 4 sett med lavere vekt i oppvarming. Tenk at mine slitte knær og hofte nå tåler denne belastningen. Hitman har fortalt meg om disse målsetningene i lang tid. Etterhvert begynte jeg å tro på ham.

Med tanke på at jeg skal holde foredrag var både Hitman og jeg toppmotivert for å også levere gode resultater denne gang. Forrige veieperiode var knallhard og jeg sleit med å lande kalorimålet på 2400 kalorier i døgnet. På 18 dager «sprakk» jeg 5 ganger. Jeg måtte spise 2 ekstra egg (medium størrelse) og det tilsvarer 150 kalorier ekstra, ellers klarte jeg det greit. Vi kaller det derimot ikke for sprekk i vårt team. Jeg har stor «kunstnerisk frihet» til å lytte til kroppen etter hvor mye næring jeg trenger, men det fikk jeg først da Hitman viste jeg hadde lært meg å lytte til kroppen etter hvor mye næring den trenger. Det tok ca 2-3 måneder å bli dyktig på dette. Før dette hadde coachen tett oppfølging på kostholdet. Med kunstnerisk frihet betyr det selvsagt ikke at jeg kan spise hva jeg vil, eller spise langt over det vi er blitt enige om. Kun riktig mat er tillatt og jeg får ikke spise for lite.

Etter forrige måling som var i overkant bra, økte Hitman min dagsrasjon til 2800 kalorier i døgnet. Jeg hadde tapt 1.2 kg muskler (av 4.9 totalt vekttap) og det ønsker vi ikke. Vi ønsker å bevare muskelmassen mest mulig da det er muskler som forbrenner fett. De ekstra kaloriene skal komme fra enten proteinshake eller mat med høyt proteininnhold.

Vi er nå midt inne i den tyngste perioden i russerprogrammet og det er viktig med nok næring. Vi bygger funksjonell kropp og vi ønsker god muskelmasse i forhold til forbrenning. Coach Hitman vil fortelle mer om både russerprogrammet og Tanitavekta i søndagens innlegg som er under «treneren har ordet».

Resultater:

Vekt 146.3 kg

Resultat siste 13 dager: minus 1.7 kg Resultat siste 22 uker: minus 38 kg Resultat siden «all time heavy» ca 80 kg

Så klarte vi altså ikke vårt minstemål på 2.2 kilo for første gang. Istedenfor «straffetrening» har Hitman beordret meg til mer hvile en liten periode. Jeg tar derfor bort ei trening i uka neste 2 ukene og trener på noe lavere intensitet. Han sier kroppen kan utsondre kortisol ved høy intensitet over tid, og mener jeg skal bygge overskudd. Kortisol er et stresshormon og kan senke forbrenningen. Ikke et ord om jeg hadde «juksa» fra coachen. Herlig at han har tillitt. Hadde han prøvd seg hadde det gått ei kule varmt i garderoben. Juks og syt er strengt forbudt i vårt team!

Jeg gleder meg til en inspirerende reise og møte masse venner på turen.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Tor-Inge Johansen

Fra lørdagens trening på Hit The Gym. Bildet på toppen er fra søndagens trugetur (i dag). 2 timer 15 minutter beinhard jobbing alene. Tiden ble brukt godt. Mål og målsetninger ble visualisert store deler av turen.

For å nå sine mål for bedre helse er flere faktorer viktige. Kosthold, trening, søvn, hvile/restitusjon er hovedingrediensene, men i tillegg kommer også andre faktorer inn som ofte blir undervurdert. Godt humør har jeg nevnt ved flere anledninger og denne faktoren er veldig undervurdert. Man skal ha det artig på vegen ellers vil man miste motivasjonen. Den dagen det ikke er gøy lenger så har man gjort noe feil er vår mening. I teamet vårt er vi meget opptatt av variasjon i treningsarbeidet, lære av andre, og finne motivasjon hvor enn vi kan finne det. Jeg har prentet inn i hodet mitt at jeg liker alle utfordringer vi får sålenge det foregår innen «rimelighetens grenser». Jeg er fast bestemt på at det er en mental styrke å tenke slik, og forutsetningene for å lykkes øker betraktelig. Jeg har også bestemt meg for at det ikke er lov å syte, og når dette sitter i ryggraden så føler man at man kan klare «alt».

I mitt virke som primus motor og coach for biljardutøvere i norgestoppen har jeg tatt med meg verdifull kunnskap inn i prosjektet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt til mine medlemmer og utøvere at for å lykkes handler det om planlegging og tilrettelegging. Det handler om å komme tidsnok til avtaler, ha i seg næring og møte med godt humør, ALLTID…

Kommer man for seint til en avtale, ikke ha utsyret i orden, eller mangle næring så er det stor sjanse for at man mister en viktig faktor for å gjøre jobben som må gjøres godt nok. Man mister humøret er min erfaring, og det er jo en av de viktigste ingrediensene. Slurv på planlegging og tilrettelegging er noe jeg unngår så langt det lar seg gjøre. Med coach Hitmans overraskelser så kan man ikke alltid være helt forberedt, men med riktig innstilling så kommer man langt. Eneste gangen jeg hadde «sytete attityde» må være da Hitman brutalt fortalte hvor viktig kostholdet var for at jeg skulle klare å gå ned i vekt. Jeg hadde håpet og trodd at trening var viktigst, men jeg forstod fort at det var kostholdet. Denne erfaringen bruker jeg nå når andre spør meg om råd. Jeg kjenner igjen skuffelsen hos mange når jeg formidler viktigheten av kostholdet. Ved å fortelle om min egen opplevelse så virker det som om flere er villige til å godta at kostholdet faktisk er viktigst.

Planlegging og tilrettelegging!

Før hver PT time er treningsbaggen pakket og satt i vegen for nattens dobesøk. Det minner meg om at PT time er uungåelig å glemme.

Jeg planlegger som regel trening ei uke av gangen. Treningsuka mi starter lørdag og fredagene er treningsfri. Treningsfri utenom dette avtales i samråd med coach Hitman og vurderes ut i fra belastingen jeg har og mine slitasjer/skader. Jeg har selvpålagt hvile 45-60 minutter innen rimelig tid etter trening. Mine knær og hofter trenger denne hvilen og slurver jeg med dette så klarer jeg ikke å gjennomføre de treningene jeg har planlagt. Dette er tilpasset meg og mine skader, og andre må selv vurdere hva som er riktig for dem.

Treningsavtaler med trener eller venner/bekjente må overholdes, det er et must. Det er en forpliktelse som må overholdes. Jeg har den innstillingen om at hvis noen jeg har avtale med ikke kan så må jeg dra på denne treningen alene, det er ingen vei utenom. Noen treninger må jeg gjøre alene. Jeg betrakter det som et møte med meg selv som er viktig for helsa mi. Hvem vil ikke på et slikt møte? Jeg bruker disse treningene som både rekreasjon og planlegging av ferden videre. Skogsturer er favorittaktivitet i så måte. Ingenting slår aktivitet ute i friluft når man ønsker å tenke klart. Jeg mener bestemt at «trening gjør mer intelligent», og hvem ønsker ikke å være smart når man planelgger ferden videre?

Jeg skal snart ut på reise og har derfor planlagt løpet for 3 uker fram i tid. Treningsavtaler er booket for de fleste dager, mens noen treninger planlegger jeg tett innpå. Neste helg skal jeg være coach for 2 utøver under NM i biljard og da har jeg selvsagt bestilt hotell med muligheter for trening. Det kommer inn under planlegging og tilrettelegging.

Neste 21 dager er planlagt slik:

• Lørdag 7 mars egentrening Hit the gym
• Søndag 8 mars skogstur
• Mandag 9 mars PT time med Hitman
• Tirsdag 10 mars avtale om skogstur
• Onsdag 11 mars PT Time med Hitman og veiedag
• Torsdag 12 mars avreise Brummuddal/treningsfri
• Fredag 13 mars PT Time Fønix Treningssenter samt foredrag.
• Lørdag/søndag 14-15 mars NM biljard Oslo (minst 1 egentrening)
• Mandag 16 mars PT time med Roy Rolstad (kampsport)
• Onsdag 18 mars PT time Trimhuset Horten.
• Torsdag 19 mars egentrening
• Fredag 20 mars PT Trimhuset Horten.
• Lørdag/søndag 21-22 mars (minst 1 egentrening)
• Mandag 23 mars hjemreise Trondheim treningsfri.
• Tirsdag 24 mars egentrening (gjerne skogstur)
• Onsdag 25 mars PT time Hitman
• Torsdag 26 mars egentrening (gjerne skogstur)
• Fredag 27 mars PT time med Hitman og veiedag.

Det gledes stort til å holde fordrag på Fønix treningssenter.

Noen timer er selvsagt brukt på å planlegge dette, men det sparer meg for mye tid og tilfeldigheter neste 3 ukene. Å være dedikert er viktig for å nå sine mål.

Trening med smerter.

Etter hvert som jeg har blogget har jeg vært i kontakt med både venner, kjente og ukjente der vi har snakket om trening og kosthold. Alt for mange sier de ikke kan trene fordi de har vondt både her og der. Det har jeg rett og slett ingen forståelse for. Vondt er ikke farlig er noe jeg har lært meg til. Alt må selvsagt foregå innen «rimelighetens grenser», men alt for mange bruker sykdom, eller smerter som unnskyldning for «lure seg unna» trening. Mange sitter hjemme og suller seg inn i tanker som at jeg kan sikkert ikke trene fordi ditt og datt. Ta kontakt med enten lege, fysioterapeut eller Personlig Trener og hør hva de mener og ikke sitt hjemme og kanskje tro at du ikke kan trene. Jeg vil tro mange frykter svaret de får, nemlig at deres smerter eller sykdom IKKE hindrer dem i å trimme eller trene. Det handler rett og slett om planlegging, tilrettelegging og mest av alt viljen til å gjøre det.

Ta hensyn til sykdom eller skader under trening er vår filosofi. Enkelte øvelser klarer jeg ikke å gjennomføre pga skader/slitasjer, men Hitman har alltid andre alternativ som gjør nytten. La meg tilføye at det er etterhvert svært få øvelser jeg ikke til slutt har klart. Treneren er en sta jævel og finner han ut at jeg har potensiale til å gjennomføre en øvelse eller et program kan du ta f..en på at han skal ha meg gjennom det. Jeg har programforpliktet meg selv til å like alt han utforder meg til. Jeg kan ikke bruke skader/slitasje som unnskyldning hvis det ikke er 100 % reelt. Det vil coach Hitman gjennomskue og slike ting kan jeg ikke ha på meg. Det er å betrakte som syt og det kan jeg ikke leve med. Et av de viktigste kriteriene for at jeg valgte Hitman som coach var et postulat som ikke var navngitt før ei stund etter at vi startet vårt samarbeide, men som likevel var svært viktig for meg/oss:

«Du lure itj en luring»

Hitman var den som navnga postulatet, mens jeg var den som forklarte betydningen av hva som var viktig for meg. Vi elsker dette postulatet og det er bygd naturlig inn i vårt prosjekt!

Så min oppfordring blir da til alle dere som «er usikker» på om dere klarer å trene. Bli en luring som du ikke klarer å lure. Når du sitter hjemme og bare tror så lurer du kun deg selv og ingen andre. Bli en luring og få det mye bedre med deg selv.

» Det er ikke lov å syte»

Corleone

Hør Rogers utfordringer i hverdagen.

Jeg har nå 3 turer bak meg med min gode venn Stig Johansen. En i oktober i fjor, og nå 2 turer på truger februar i år. «Stigen» nevner til stadighet sin mentor når vi går disse turene. En mentor som inspirerer han selv til sunt kosthold og trening. En mentor som har lært ham masse om sunn mat, og hvor viktig det er for å nå sine målsetninger.

Stigen nevnte ikke noe om sykdom hos sin mentor på vår første tur. Han snakket om en spinninginstruktør og ildsjel for sykkelgruppa til Heimdal Sykkel som hadde entusiasme og pågangsmot ut av en annen verden. En ildsjel for overvektige og folk med usunn livsstil. En som behandler alle likt uansett ståsted i livet. En person som møter folk fra alle samfunnslag i treningsarenaen. Det spiller ingen rolle om man er advokat, politi, lærer, rusavhengig eller sliter med andre ting i livet, i spinningsalen til denne karen er ALLE likeverdige!

Sosiale medier fungerer slik at vi kan bli «venner» uten at vi i det hele tatt har møtt hverandre. Jeg har lært meg å leve med dette selv om jeg var stor motstander av slikt vennskap når jeg ble medlem av Facebook for ca 3 år siden. Jeg ble således også «venn» med Stigens mentor på Facebook uten at vi hadde noen form for personlig kommunikasjon. Plutselig en dag i januar kommer en «vilt fremmed» mann bort til meg på en butikk på Saupstad og ville hilse på meg. Han hadde briller der det ene øyet var tildekket med sort farge slik at det ikke går an å se mye igjennom. Han kom smilende mot meg og sa:

«Jeg må bare hilse på deg når jeg først treffer deg»

Han var Stigens mentor Roger Nesshaug! Han var usedvanlig trivelig og vi ble stående å prate i 10-15 minutter. Vi snakket om trening, kosthold og selvsagt kunne han ikke få skrytt nok av sin elev Stigen som nærmer seg 50 kilos vektreduksjon ved hjelp av trening og sunn livsstil. I en bisetning sa han at han sleit med sykdom og derfor hadde litt spesielle briller, ellers var ikke dette tema i det hele tatt. Jeg var imponert over hans kunnskap om trening og kosthold og forlot butikken med god energi. Denne karen kunne jeg tenkt meg å lære mer av tenkte jeg, men alt til sin tid…

På neste tur med Stigen fortalte han at hans mentor sleit med alvorlig sykdom og var totalt avhengig av trening og sunt kosthold for å fungere rimelig greit i hverdagen. Med rimelig greit i hverdagen så er det den tiden vi andre ser han på dagtid, resten av dagen består av tilrettelegging rundt sykdommen uten at han hverken ønsket, eller kunne fortelle så mye mer om hva det gjaldt. Jeg ønsker å gå trugetur med han sa jeg til Stigen og spurte om han kunne legge inn et godt ord for meg. Det ble gjort og mandag 2. mars var det klart for trugetur med stigens mentor.

Trugetur!

Fantastisk energi av en mann med store utfordringer i hverdagen.

Vi startet trugeturen med herlig energi og godt humør. Værgudene ga oss sol og 7 grader og det er å betrakte som bonus. Været hindrer oss ikke i å trene ute selv om vi tar hensyn til forholdene. Likevel må alt foregå «innen rimelighetens grenser» og vi går ikke tur i storm og annen ekstremvær.

Roger kunne fortelle at han lider av en sykdom som heter Mitokondrie myophat som er en muskelsykdom Kort fortalt med Rogers egne ord er sykdommen slik for ham i hverdagen:

«Mitokondrie myophat (underdiagnose er CPEO). Nesten ingen bevegelse i øynene. Øyelokkene blir dratt opp med strikk. Blender av venstre øye med svart lapp på brilleglasset pga at øynene ikke klarer å jobbe samme. For å få en Mitokondriediagnose må man ha minimum 90 % svikt i energiproduksjonen.

Blir «ordentlig fyllesyk» av mat/drikke hvis jeg ikke spiser eller drikker riktig. Maten som mitokondriene ikke tar opp blir omdannet til melkesyre som går i blodet (dårlig med konsentrasjon /fyllesyk/utilpass/asosial er følgene) dårlig balanse hører også med til sykdommen. Gjør at jeg unngår vanskelige sykkelturer, spesielt hvis jeg har med flere!»

Roger spurte før turen om det var «lov» med staver på turen. Selvfølgelig sa jeg, moskusen bruker også staver. De er gode å ha hvis det oppstår «moskusfall» og når vi krysser bekker sa jeg videre. Roger informerte om at sykdommen gjorde at han sleit med balansen pga sykdommen og staver var en fordel, men han gikk uten hvis det var en av turens regler…

Roger kunne ikke presisere nok hvor viktig det var for han å omgi seg med mennesker som ga han positiv energi. Det gjør livet virkelig verdt å leve fortalte han med stor entusiasme. Han hadde ikke tall på hvor mange ganger i utgangspunktet dårlige dager hadde løftet seg til deilig energi og overskudd når han hadde spinningtime. Å se folk fra alle samfunnslag og mange forskjellige utfordringer i hverdagen smile over sykkelen i spinningtimene hans var ubetalelig belønning og en kjempeplussfaktor.

Roger fortalte videre om resten av dagen hans hvor de virkelige utfordringene lå. Man blir ofte «supermann» for andre når man er ildsjel og mange skjønner ikke hans utfordringer resten av døgnet. Han er totalt avhengig av sunt kosthold og trening for å fungere og dagen hans planlegges nøye hver eneste dag. Det må finnes tid til trening og det må finnes tid til søvn og hvile. Ingen ettermiddag kan foregå utenom hvile/søvn og konas «spikermatte». Han fortalte med innlevelse om den tullete spikermatta kona kom drassende med hjem en dag, men nå kan han nesten ikke leve uten. Vi får håpe kona ikke leser denne bloggen hvis han ikke har fortalt henne hvor mye han egentlig setter pris på hennes investering…

Turen varte i hele 2 timer og som den naturligste ting i verden omfavnet vi hverandre i en skikkelig «moskusklem» etter at turen var over. En time etter turen lå Roger på konas spikermatte og moskusen i senga for helt nødvendig restitusjon. Moskusen tenker i senga på om Roger noen gang vil fortelle kona hvor gode investeringer hun gjør, og Roger antar jeg lurer på hvilken «gal moskus» han var på tur med denne dagen…

Roger du er en herlig inspirerende fyr, og en gang skal jeg være gjest i din spinningsal å oppleve de smilene du fortalte så varmt om.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Trening, kosthold og glede!

På Hit the gym er det bred kompetanseutveksling mellom PTene og de som jobber på livsstilsklubben. Jeg har latt meg imponere over hvor mye informasjon de deler for at både de som jobber der og deres kunder skal nå sine mål. Som «utøver» under Ronny Hitman så har jeg meget godt samarbeid med de andre PTene på «Hit». De gir meg treningstips, motivasjon og inspirasjon. Det er vel ikke bare en gang de har tipset min coach om «djevelskap» moskusen må utføre når han er underlagt Hitman, Josef eller Ivan som jeg kaller han nå mens russerprogrammet gjennomgås. Jeg har bange anelser om at de ønsker at moskusen skal knekke sammen og be om nåde. Jeg kan informere om at han har andre planer…

PT Anette «Spitfire» Leistad har en «utøver» i stallen som oser av pågangsmot og virkelig ønsker å gjøre en stor innsats for å nå sine mål. Utøveren heter Kristin Merethe «Turbo» Sneeggen og hun er 23 år. Kristin startet hos PT Spitfire for 7 måneder siden og gjorde helomvending på kosthold og trening. Livet har blitt helt snudd på hodet etter at hun endret innstilling med god hjelp av sin PT. Hun gikk fra å være deprimert etter å ha mistet moren sin i 2013 til nå å være en av de mest positive menneskene på gymmet. Kristin har gått ned 18 kg og gått fra 41 % til 26 % i fettprosent bare siden i fjor høst. Metabolsk alder har gått ned fra 37 til 22 år som er 1 år under hennes faktiske alder.

Kristin gjennomførte Erik Bertrand Larsen sin helvetesuke for to uker siden. Det er ei knallhard mental og fysisk uke. Hun måtte stå opp kl. 05 hver dag, og måtte legge seg kl. 22. I 41 timer fra torsdag morgen til klokken 22 fredag kveld måtte hun holde seg våken. Denne uka lærte hun veldig mye om seg selv. Den uka sprang Kristin tilsammen 70 km. PT-timen med spitfire på torsdag var en virkelig utfordring da hun ikke viste når pt-timen sluttet. Resultatet var 3 timer på mølla og 21 km, en halvmaraton! Hennes store mål er å løpe Oslo maraton nå i høst.

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er den eneste måten for å lykkes med sine mål. Jeg er imponert over pågangsmotet og viljen hun har for å nå sine mål, og lære hva man faktisk kan klare bare man vil nok. Jeg har før presisert at jeg ikke likte å bli undervurdert da jeg var ung og jeg skal ikke gå i den fella selv ovenfor Kristin Turbo. Denne jenta skal jeg lære mye av. For ei uke siden spurte hun om jeg kunne bidra med noe rundt visualisering og det smigret meg må jeg ærlig innrømme. Jeg inviterte henne med på trugetur. Onsdag 4. mars var det på tide med tur. Hennes PT advarte meg om en meget snakkesalig ung dame, men i skogen rundt Hestsjøen er det moskusen som bestemmer taletid kunne jeg informere tilbake…

Intervju med moskusen.
Poenget både for meg og Kristin er at det aldri er for sent å snu trenden og faktisk endre livsstil. Jeg skal ærlig innrømme at jeg først og fremst ønsker å hjelpe meg selv til god helse. Som en positiv bieffekt er det gull om andre blir inspirert gjennom min ferd og blogging. Kristin stoppet på 89 kg og dårlig fysisk form før hun bestemte seg for endring, jeg stoppet på over 225 kg. Det er ALLTID en selv som må bestemme seg, av andre kan man få inspirasjon til motivasjon, men den faktiske motivasjonen må komme fra seg selv. Jeg vil takke veldig aktiv livsstil som ung for at hjertet mitt tålte den ekstreme påkjenningen jeg utsatte meg selv for spesielt i perioden 2000-2008. Festing med uhorvelige mengder alkohol og 60 sigaretter i døgnet var en stor påkjenning og gjorde meg sengeliggende i flere dager i etterkant. La meg presisere at slik festing ikke skjedde hver helg (også røyking), mer hver tredje til fjerde helg. Moskusen ønsket summetone som mange andre, men trengte mye mer alkohol for å oppnå dette.

Jeg ønsker å takke trenere, foreldre og kammerater fra ungdomstida som oppfordret til aktiv livstil. Heldige meg som har valgt å oppsøke slikt miljø igjen. Til andre som sliter med dårlig helse så oppfordrer jeg til å oppsøke venner eller miljø som fostrer sunn livsstil. Hold ut i en måned, få framgang og se at du elsker å trene, det er min bastante påstand. Sunt kosthold blir gjerne en naturlig del av pakken. Selv med kroniske smerter kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så bra i livet som nå. Under trening (etter oppvarming) og de første par-tre timene etter trening er jeg tilnærmet smertefri. Bare det er grunn nok til å trene og leve en aktiv livsstil.

Trugetur!

Frøken Turbo fikk lære at «skjegget» som vokser på trærne kun vokser der det er ren luft. Dette vet nemlig moskusen etter mange år i skogen.

Frøken Turbo er en energibunt av dimensjoner og innimellom går det meget fort i svingene. Jeg fikk oppleve at hun lette etter den ene hansken for så plutselig finne ut at den var allerede godt plantet på hånden. Hun var frekk nok til å ta føringen i løypa da jeg antar hun var misfornøyd med tempoet til den over dobbelt så tunge moskusen. Det var bare et problem, hun viste ikke hvor vi skulle gå, og moskusen måtte igjen ta sin naturlige plass i front av troppen som bestod av 2 energifulle og livsglade mennesker.

Jeg hadde selvsagt noen kontrollspørsmål i løpet av turen for å sjekke fokus og jeg ble imponert, men hadde også en liten korreks. Da jeg spurte henne om hva de 3 viktigste faktorene for å nå sine mål var svarte hun etter min mening og filosofi helt riktig:

«Trening, kosthold og glede»

Jeg bruker ordet godt humør, men glede fungerer akkurat like bra.

Korreksen fikk hun da hun sa hun var glad for at vi skulle gå på truger og ikke ski.

«Æ like itj å gå på ski»

Bra ikke Spitfire hører deg nå svarte jeg. Både jeg og du er programforpliktet til å elske alt PTene våre forteller oss at vi skal gjøre, ikke sant sa jeg og så henne strengt inn i øynene. ikke vis noen form for svakhetstegn til de folka der sa jeg videre, da får du så hatten passer. Hold all eventuell misnøye for deg selv og ALDRI la de ha noe på deg. Heller vær den som tar de på «syt» når anledningen byr seg. Får du muligheten så «hogg til» skikkelig!

Turbo smilte lurt og jeg så hun virkelig ønsker å ta sin PT hvis muligheten byr seg. Regner med det blir noen stramme interne blikk ved neste PT time i team Spitfire 🙂

Vi snakket mye om visualisering på turen. Jeg sa visualisering ikke er en matematisk formel man kunne pugge utenat. Finn din egen vri, men hold deg til noen enkle grunnregler. Det viktigste for meg er at man bruker det for å nå sine mål og er bevist det i prosessen. Min bestemte mening er at visualisering er en stor styrke for å nå sine mål.

Frøken Turbo, jeg elsker energien din. At du ble «tok» 30 % av taletiden sier litt. Enten er du frekk eller så har du mye å bidra med. Jeg kan bekrefte at du så absolutt har mye å bidra med. Takk for dine herlige bidrag ute i skogen til moskusen.

Herlig energi!

«Ingen blir god alein»

Corleone