Måned: september 2015

Lørdag 26. september var det endelig klart for «feelgoodtur i Granåsen! En ide som ble sådd av Hitman allerede i mars, men vi har ikke funnet rette anledning før nå. Ideen gikk ut på å invitere alle som hadde lyst til å være med på skogstur med god energi. Dette skulle være et lavterskeltilbud som favnet alle uansett form. Eneste vi satte som krav var at deltagerne visste at de klarte å gå en tur i normalt tempo i ca 2 timer. Med på turen var barn, hunder samt voksne. Både topptrent og mindre trent hadde en fantastisk tur med strålende energi og godt humør. Fremme på Rønningen (ca 3.5 km) var det frivillig å delta på styrketrening regissert av Hitman.

Ivrige deltakere følger Hitmans instruksjoner.

På Rønningen ble det også tid til kaffe og litt skjitprat. Som tidligere nevnt så var dette et tilbud for ALLE. Flere hadde akkurat startet med sin livsstilsendring og vi var forberedt på de fleste spørsmål innen trening, kosthold og restitusjon. Det jeg derimot ikke var forberedt på var et spørsmål jeg fikk. Med krum nakke og en skjelvende hånd kom en gammel kompis og hvisket meg i øret:

«Dæven Rune, æ e så j..vlig røyksjuk og veit itj ka æ ska gjør, men æ bør vel vent,- ka trur du???»

«Du e en voksen mainn, gå bak treet der, vekk fra ongan, å ta dæ en røyk da»

Personen har tatt grep, gjort store endringer i livet sitt og jeg er imponert over hva han har fått til!
Han var en stor bidragsyter til at dette ble en herlig tur.

Moskusen har en kort briefing om terrenget.

«Ingen blir god alein, og ingen gikk alein»

Med store forskjeller på den fysiske formen hos deltagerne gikk alle i sitt eget tempo tilbake til Granåsen. Det viktigste var at ingen gikk alene. Med på turen var flere av våre nærmeste støttespillere for å dele kunnskap og erfaringer.
Mange spørsmål ble stilt rundt kosthold, trening og restitusjon.
Det vi alle var enige om var at dette ble en perfekt lørdag ,der vi kunne sette oss i sofaen med god samvittighet!

Haakon Gussiaas har bestemt seg for livsstilsendring og får gode råd av moskusen.

Etter avtale med Hitman så skulle vi alle møtes ved hoppbakken for avslutning. En siste oppfordring ble gitt. De som hadde lyst og energi kunne gå opp til toppen av den store hoppbakken. Overraskelsen var stor når ALLE tok utfordringen og ble med hele veien opp.

Alle kom seg opp!

 

Slitne føtter, men herlig innsats.

Med litt skjelvende føtter var det mange lykkelige mennesker på vei ned til parkeringsplassen og avslutningspunket. Til tross for at mange var slitne, så er det lenge siden vi har sett så stolte ansiktsuttrykk. Stive og støle føtter forventes i morgen, men dette tar vi som en bonus. For husk hva vi alle ble enige om- dette skulle vi gjøre igjen!

Hitman instruerer med stor energi.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone og Monica

 

«Ingen blir god alein» er postulatet som oftest blir nevnt i bloggen. Det er hentet fra Nils Arne Eggen og boka hans Godfoten. Jeg leste boka rundt år 2000, og på samme tid forstod jeg at ved å jobbe sammen som team så når man lettere mål. Jeg ble opptatt av at biljardspillere måtte trenes mentalt for å bli bedre i biljard, og la derfor dette jevnlig inn i våre treninger og samlinger. I våre klubber har vi også dyrket denne filosofien for å stå sterkere sammen som klubb. I tillegg er også Øyvind Hammer og hans filosofi meget viktig for meg. Øyvind Hammer er Ole Einar Bjørndalens mentale trener, og hans resultater er viden kjent spesielt her i Norge. Jeg bruker ikke krefter på å argumentere mot folk som antyder at mental trening ikke virker. Folk får mene akkurat hva de vil. Jeg har derimot bestemt meg for at det virker, punktum!

Det samme gjelder veien Hitman har staket ut for å nå mål innen bedre helse og vektreduksjon. Jeg argumenterte litt mot han i det første møtet vi hadde om hva som var riktig kosthold for akkurat 1 år siden. Han sa at skulle han hjelpe meg så måtte jeg følge hans kosthold. Trene meg kunne han godt gjøre, men for å få gode resultater så måtte vi dra i samme retning når det gjaldt det viktigste, nemlig kosthold. Jeg gikk i tenkeboksen i noen timer og ringte han samme kveld og sa følgende:

«Ok, her er avtalen! Fortell meg hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal spise så skal jeg gjøre det. Fortell meg hvor mye jeg skal trene så skal jeg trene mer enn det du sier!»

Siden har vi gjort det sånn!

6. oktober 2014. Hitman forklarer litt om kosthold på den enkle måten. Mentor TricWik lytter ivrig.  Moskuser må ha noe enkelt å forholde seg i starten…

9. oktober 2014. Hitman har virkelig begynt jobben med å lære meg sunnere kosthold. Her på biljardklubben.

I ettertid skal jeg innrømme det var hardt i begynnelsen. Jeg var mye sulten og det nye kostholdet frustrerte meg. Hitman var min absolutte viktigste støttespiller de første 2 månedene. Det tok ca 1 måned før jeg var i «good energy mode» slik jeg har valgt å kalle det. Da er alt mye lettere. Jeg la meg aldri sulten, og sparte heller kalorier på dagtid, mens jeg var opptatt med andre ting. Jeg kom fra en ekstrem verden, og omstillingene var antageligvis større for meg enn for de fleste. Hitman var hard og rett fram akkurat slik jeg liker det. Sulling og dulling hjelper svært lite hvis en moskus skal nå sine mål. Min force har vært planlegging og tilrettelegging. Jeg ligger alltid flere måneder fram i tid når jeg ønsker å nå mål. Det betyr ikke at jeg har planlagt alt, men de store rammene er satt i system.

«Det tar tid å gå ned i vekt å få funksjonell kropp, men tid har vi nok av»

Sitat Hitman.

Dette var noe Hitman fortalte meg på vår andre skogstur. Den setningen har betydd mye for meg. Så mye at jeg husker akkurat hvor vi var i skogen når han sa det til meg. Etter hvert har jeg også blitt meget selvgående i forhold til hvilken mat jeg spiser og hvor mye. Forrige veieperiode på 20 dager hadde jeg et snitt på ca 3000 kalorier i døgnet. Med såpass mye trening og aktivitet klarte jeg likevel å gå ned 3.1 kilo. Siste uka har snittet ligget på ca 3200 kalorier. Jeg ser ingen hensikt å jage vilt etter kiloene nå når det er så kort veg til mål. Jeg ligger uansett på kaloriunderskudd med den aktiviteten jeg gjør. Poenget er at jeg trengte denne kunnskapen fra noen andre i begynnelsen. Hitman og de som jobber på Livsstilsklubben har vært de viktigste bidragsytere i så måte.

«Ingen blir god alein»

Det å være ærlig med hva slags livsstilssykdommer man får ved å leve så usunt var hardt å dele, men har gjort meg godt i ettertid. Jeg ønsker ikke å dvele ved det som har vært, det er borkasta energi. Likevel bruker jeg det livet som var for å sette ting i perspektiv og bygge motivasjon. Alle framskritt lagres i moskushjernen og det gir meg entusiasme og motivasjon for å holde fokus på å nå mål. Det å få på seg sokker på en normal måte, eller knytte skolisser. Vaske seg ordentlig over hele kroppen. Få seg truger ved egen hjelp. Slippe å bruke ekstra setebelte på fly. Slippe å være bekymret over om man kommer inn på toalettet på fly. Gå på urinal. Bruke sikkerhetsbelte i bil. Jeg glemmer heller aldri krigsdansen jeg hadde på badet morgenen i 2009 når jeg skjønte at jeg antageligvis ikke var impotent lenger. Mitt tips er å bygge opp motivasjon rundt all fremgang og ikke bry seg så mye om hva andre klarer å løfte, eller hvor fort de løper. Kjemp for dine egne mål og ambisjoner, og bygg all framgang inn i motivasjonen.

«Ingen blir god alein»

Ved å være ærlig til mine nærmeste venner og famille, vil jeg påstå var det smarteste jeg har gjort. Jeg ønsket å dele det på en god måte og gjerne gjennom bloggen. På en god måte mener jeg at jeg ikke vil framstå som sytete. Jeg ønsker å vise at jeg jobber hardt for å forbedre helsa mi gjennom jobben jeg gjør. I mitt tilfelle så er det hardt arbeid som gjelder. Så lenge jeg gjør det synes jeg det er legitimt å informere om hvordan det har vært. De fleste sykdommer bedres av sunn og aktiv livsstil. Med full respekt for de som ikke har mulighet av en eller annen årsak. Jeg har vært på tur med og blogget om personer som har alvorlige sykdommer, og til tross for dette gjør det de kan for å holde sykdommen i sjakk ved sunn og aktiv livsstil. Slike folk inspirerer og motiverer meg. Jeg drar nytte av all kunnskapen de gir når de forteller meg hvordan de planlegger hverdagen sin. De har bidratt til at jeg ønsker å fortsette min egen ferd.

«Ingen blir god alein»

Jeg har beskrevet mine nærmeste og mer perifere støttespillere i bloggen terningkast 6. Det var en av de artigste bloggene jeg har skrevet. Der er det lett å oppsummere at:

«Ingen blir god alein»

På samme måte som det er lettere å nå mål hvis man får hjelp og støtte, så er det også lettere å være i de tunge stundene hvis man er sammen med noen. Likevel er det ikke bestandig de støttespillerne du velger deg da de beste støttespillerne for bedre helse. Man knytter ofte til seg de personer og miljøer som har de samme problemer som seg selv. Min erfaring er at når jeg levde ekstremt usunt så oppsøkte jeg venner som hadde samme «interesse». Jeg har utallige sprekker sammen med akkurat disse. For meg gjaldt det usunn mat og sukker. Det er på en måte godt å gjøre det sammen med noen. Jeg levde selvsagt også et «hemmelig» liv med min «avhengighet», men det var alltid godt å dele det med noen i mellom. Det betyr ikke at vi snakket om at hvor elendig alt var, men levde i den korte lykken sukker og usunn mat ga oss. Noe særlig helsebringende var det dog ikke. I mine miljø var det jeg som dro det lengst av alle. Samme symptomer ser vi vel også blant de som er avhengig av alkohol eller narkotika uten at jeg ønsker å utdype dette nærmere. Jeg har ikke nok kunnskap på akkurat disse feltene.

Mitt valg var selvsagt ikke å bryte med disse vennene. De er fortsatt blant mine beste venner. Flere har også i den senere tid valgt å endre livstil akkurat slik som meg. Det gjelder også nær familie. Det virker som om mange tenker slik:

«Kan moskusen så kan pinadø jeg også».

Det var nemlig jeg som måtte ta tak for å endre meg. Det er mitt ansvar og ingen andres. Jeg informerte mine nærmeste om at jeg ikke ønsket mas om fest eller usunn mat den første tiden, men at jeg ønsket å se de i andre settinger. Jeg må derimot tåle å gå forbi sjokolade på butikken og styre unna lettvint junkfood. Når jeg møter opp på forskjellige festligheter så har jeg enten med meg egen mat, bestiller egen versjon på restaurant, eller så har de jeg er invitert hos i laget fikset ca den maten jeg har ønske om (ofte kun til meg). Ofte er det små grep før et koldtbord bugner over av riktig mat. Jeg har vært både i konfirmasjon og bryllup, og der var ingen problem å velge riktig mat.

Mange sier de er kresne når det gjelder mat. Til de sier jeg at hvis de leter godt nok er det ALLTID sunne alternativer. Det er ens egen oppgave å finne disse løsningene. Man må møte disse utfordringene med åpent sinn og bestemme seg for å løse det. Det finnes mengder med litteratur der ute hvor man finner oppskrifter til sunn mat. Det er bare å være villige til å lete og ikke forvente at noen skal løse alt for deg.

Det å varsle fra om at man er på en diett og ønsker annen mat (som man kan ta med selv f eks) har ikke bydd på problemer for meg. Dette er ikke for resten av livet. Selvsagt skal jeg senere smake mat jeg blir tilbydd, men ikke mens jeg er under dette prosjektet. Dette er bare midlertidig. Dog skal jeg være forsiktig med hvor ofte og mye jeg spiser det. Sprekken kommer nemlig mye kjappere hvis man ikke gjør slike forberedelser. Har man ikke informert kompisene sine er det ikke deres ansvar hvis de byr deg på usunn mat og du «sprekker». Slik jeg ser det så tar det innen en måned før den første frustrasjonen har lagt seg. Etter dette lærer man nye ting nærmest hver dag. Er man stayer og holder ut 2 måneder til så er mye gjort. Etter 3 måneder var jeg sikker på å nå mine målsetninger da jeg hadde lært meg å bli selvgående rundt spesielt kosthold. Jeg tenkte 1-2 år fram i tid, og det har vært viktig for meg. De rundt meg etter hvert blitt vant til at jeg ønsket en ny livsstil. Jeg har fått avlastning fra de fleste av mine oppgaver i biljardklubben som krevde mye av mitt fokus. De har gitt meg følelsen av at de ønsker en primus motor med god helse. En primus motor med dårlig helse er ingen god primus motor. Denne mentale støtten og «dugnaden» fra de rundt meg har vært uvurderlig. Jeg kan senke skuldrene og konsentrere meg om å nå de mål jeg har satt meg med god samvittighet. Det er viktig med støtte fra nær familie og venner slik at man ikke føler at det hele skjer med en bismak. Forholdene har blitt lagt til rette, men ikke før jeg selv tok ansvar.

«Ingen blir god alein»

Jeg har blitt kontaktet av mange mennesker vedrørende endring av livstil. Jeg har ikke kapasitet til å følge opp så veldig mange nå mens jeg prøver å nå mine egne mål. Det finnes supre resultater rundt meg og vil framheve min egen mor på 62 år. Hun endret livstil i slutten av januar. Den gang var hun 91.4 kilo og er nå nede i 66 kilo og har nådd sine mål. Det som er like fantastisk er at hun nesten ikke har tapt muskelmasse på ferden. Hun er et strålende eksempel på at det går an bare man vil nok. Hun er i full jobb og finner likevel tid til å trene 3-4 ganger i uka, sykle til og fra jobb, og samtidig legge til rette for riktig kosthold. Siden at hun har bevart muskelmassen sin så tåler kroppen hennes også at hun koser seg litt i blant. Det er godt å få bekreftet at det som er riktig for meg også er riktig for henne. Mens hun gikk ned i vekt lå hun på ca 1500 kalorier, men spiser nå ca 2000 kalorier i døgnet. Da er det likevel rom for noen ekstra kalorier ved passende anledninger bare de ikke blir for mange anledninger. Hun ble fulgt opp av PT ( Anette Spitfire Leistad) på Hit The Gym i vinter og vår, men er det jeg nå betrakter som meget selvgående.

Min mor og meg på tur for ca en måned siden.

Skal man endre livsstil og gå ned i vekt må man være forberedt på at man må ofre noe fra sitt gamle liv. Alt for mange søker quick-fix, eller vil bevare for mye fra sin gamle livsstil. Da er det nærmest håpløst å nå sine mål. Alt for mange går inn i en livsstilsendring uten noen form for planlegging. De sier til seg selv at det er vanskelig fordi man er i jobb, har for mye å gjøre, eller det er vanskelig fordi man må møte på fest hver helg, eller spise usunn mat med familien hele helga. Jeg skal ikke dømme noen da jeg sannsynligvis har levd mer usunt enn alle de jeg kjenner eller har blitt kontaktet av. Jeg vet bare at det går an å endre livsstil så lenge det er luft i lungene. Det vil sannsynligvis være hardt i begynnelsen (selvsagt avhengig av utgangspunkt), men det venner man seg til. Gevinsten vil være enorm. Det har den vært for meg. Det handler om å knytte til seg de støttespillere man synes er nødvendig. For enkelte kan det holde med noen få. Uansett må man være selvgående og selvdisiplinert. Det er koselig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av det kan man ikke nå de mål man har satt seg.

«Ingen blir god alein»

Corleone

 

Det er tirsdag kveld og dagen før veiedag og nytt «verdenscuprenn». Jeg forbereder meg slik som idrettsutøvere før konkurranse og det trigger meg. Kun helt riktig mat siste 3 dagene, og jeg unngår derfor mat med høyt saltinnhold ( f eks røkelaks og bacon). Saltet binder vann i kroppen og hos en moskus så kan det fort være mellom 1 og 2 kilo. Ingen praktisk betydning for min helse selvfølgelig, men jeg gjør det som motiverer meg for å nå de mål vi har satt oss. Når alt kommer til alt så handler det om motivasjon for å nå mål. Jo råere mål man har, jo høyere må motivasjonen være for å nå de. Alt handler om hvor lenge man kan være motivert. Jeg kan ikke kjøre dette løpet i 10 år. Det er ikke fornuftig. Jeg ønsker god helse ,og det er hovedmålet med dette prosjektet. Jeg var ekstrem i min livsførsel på veien opp mot nærmere 230 kilo, og må derfor gjøre større tiltak enn de fleste for å komme tilbake som «normalvektig». For andre som ønsker å gå ned noen kilo holder det kanskje å gå fra null trim til et par ganger i uka, eller bare kvitte seg med den ene brusen og sjokoladen om dagen. Gjør man begge deler oppnår man selvsagt resultater raskere.

Fra foredrag forrige lørdag. Her forteller jeg om attityde under trening og motivasjon.

Jeg har trent i snitt ca 15 timer i uka de siste 3 ukene. Å øke treningsmengden fra 8-10 timer i uka til 15-16 timer medfører 3 ganger mer tid til restitusjon for meg. Jeg snakker ikke om søvn, men tiden jeg trenger å hvile etter ei økt. Jeg har slitasje i knær og hofte og må prioritere hvile/restitusjon. Etter en times skogstur trenger jeg kanskje ikke hvile så mye i etterkant, men er turen 2 timer så bør jeg ligge i en time og hvile. Blir turen over 3 timer bruker jeg gjerne over 3 timer i senga for å komme meg. Jeg unngår så mye det lar seg å gjøre å gå på både asfalt og betong. Heldigvis er dette bare midlertidig. Når målene er nådd synes jeg det å trene mellom 4 og 8 timer i uka i snitt høres fornuftig ut. Jeg er toppmotivert for å kjøre dette løpet til midten av desember. Dog skal jeg ha muligheten til summetone 3-4 ganger innen den tid. Sett ut fra utgangspunktet er det kort vei til mål. Vi mangler mellom 11 og 14 kilo (før denne måling) før resten må fjernes kirurgisk slik som vi ser det. For meg betyr det kort vei til mål da utgangspunktet betydde nærmere 130 kilo.

Jeg har spist ca 3000 kalorier i snitt (i døgnet) siste 20 dagene. Det er ca 400 kalorier mer enn jeg spiste i vår og inn mot sommeren. Det er stor forskjell på hverdagen med de 400 kaloriene ekstra i døgnet når vi regner inn treningsmengden. 400 kalorier tilsvarer 4 store kokte egg eller 350 gram kokt skinke. Med «god tid» inn mot målene så ser vi det som fornuftig å spise denne mengden så lenge det er riktig mat. Vi ønsker å bevare mest mulig muskelmasse slik at man står bedre rustet til livet etterpå.

Veiedag

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

• Torsdag 10. sept: Egentrening Hit The Gym, 2 timer, medium intensitet
• Fredag 11. sept: Skogstur samt gressklipping, 2 timer 30 min, medium minus intensitet.
• Lørdag 12. sept: Egentrening Hit The Gym, 50 min lett+ intensitet.
• Søndag 13. sept: Hviledag
  Mandag 14. sept: Topptur Bosbergheia, 2 timer 25 min, medium+ intensitet.
• Tirsdag 15. sept: Egentrening Hit The Gym, 3 timer 5 min, medium+ intensitet.
• Onsdag 16. sept: Veiedag Hit The Gym. 3 timer 45 min, hard intensitet.

Totalt 14 timer 35 min siste 7 dager. 437 effektive treningstimer siden 30.  desember og trent 209 av siste 257 dager.

Jeg har vært bortskjemt når det gjelder hvem som er, og har vært rundt meg og støttet meg. Ulike PTer av høy klasse har vært involvert på hver sin måte både på Hit The Gym, og ellers rundt omkring fra min ferd i fjor høst. Det betyr mye for motivasjonen min at jeg får møte andre for å hente inspirasjon og motivasjon. Hitman har støttet dette fullt ut, og faktisk bidratt til noen overraskelser i så måte for å piffe meg opp.

Treninger sammen med Emil Weber Meek , Kristine Storrø ( Brummundal), Roy Rolstad (Oslo) Truls-Petter Green Strøm (Horten) har både vært annerledes og utrolig motiverende. Alle økter beinharde og full av entusiasme. Jeg suger til meg kunnskap og energi for å nå de mål vi har satt oss. Neste uke er Hitman tilbake i manesjen, og jeg gleder meg til treninger sammen med han igjen. Han har lovt meg noen artige utfordringer og det bli spennende.

Forrige veiedag gjorde jeg alene, dog med assistanse til veiing. Det var knallhardt mentalt å gjennomføre 3 timer 40 minutter i jakten på gode resultater. Faktisk den hardeste økta mentalt siden oppstart for nærmere et år siden. Fysisk rangerer jeg den økta på 5-6 plass i fysisk utfordring. Jeg fikk følelsen av at jeg gikk 5 mila i Kollen på ski uten hjelp til smøring, uten heiarop, og uten å vite hvordan konkurrentene lå an i forhold til meg. Det ønsket jeg ikke gjøre igjen, i hvert fall ikke 2 ganger på rad. Denne gangen ønsket jeg meg en hare, treningskompis og motivator som fikk meg til å «knuse på» i 3 timer 45 minutter. Det var en storfavoritt til jobben, men ante ikke om det passet for ham å bidra. Han takket ja til oppdraget og allerede flere dager før veiing satte han nærmest sinnsyke øyne i meg hver gang vi møttes på gymmet. Han har begynt å kjenne meg godt og vet jeg elsker motivasjon og inspirasjon litt «utenfor boksen». Tirsdag hadde jeg egentrening i over 3 timer som siste finnpuss før selve finaledagene på onsdag. Helt på slutten når jeg begynte å bli god å sliten kom han mot meg og sa:

«Gleder meg stort til i morgen, og dæven du skal få kjørt deg»

Sitat Karl Erik Overn

Videointervju før trening

Det ligger innbakt i mitt hode at jeg skal ta imot nærmest alle utfordringer med et smil. Jeg skal i ettertid innrømme at jeg lurte på om bondesønnen fra Vestre Spone (ca en halvtime utenfor Drammen) var riktig koblet sammen. Jeg forstod derimot at han tok oppdraget superseriøst, og det ga meg utrolig motivasjon til dagen etter. Jeg visste jeg var i de beste hender på selve veiedagen. Det var opp til meg å vise ungutten jeg og Hitman bruker å kalle «skiløperen» gode holdninger, og la meg rive med av hans entusiasme.

Det er nemlig langrenn som er hans lidenskap. En lovende juniorkarriere ble stoppet av sykdom, og han satset derfor som trener istedenfor. Til tross for sine 26 år har han allerede vært skitrener i 7 år. Utdannet idrettslærer på NTNU,og har vært skitrener i Byåsen skiklubb og toppidrettslinja på Heimdal vgs. Han brenner for å hjelpe andre for å nå sine mål, og faktisk en av de jeg har spurt mest om råd i forhold til kosthold.

Videointervju etter 2 timer 20 min:

På veiedagen kjører vi stort sett cardio og bytter mellom roing, ergometersykkel, elipsemaskin og tredemølle. Jobben til «haren» er å sette tempo, endre intensitet og pushe meg ut i fra min fysiske form. Entusiasmen til den som trener deg har alt å si, og denne dagen fikk jeg entusiasme i ultraklassen. Videosnuttene taler for seg, og det anbefales å se disse.

 

Litt tøying under hardkjøret.

Resultater:

Vekt 117.8 kilo

Vektreduksjon siste 20 dager: 3.1 kilo
Vektreduskjon siste 49 uker: 66.5 kilo
Vektreduskjon siden «all time heavy»: Ca 111 kilo.

Jeg må bare takke Karl Erik for ei fantastisk økt og herlig motivasjon siste 14 dager inn mot veiedagen. Som alle vet er det «Ingen som blir god alein».

Super energi også etter trening.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Mange lurer på hva jeg spiser for å nå våre mål! Ikke alle dager er like og noen dager spiser jeg 3-4 fyldige måltider istedenfor 5-7 mindre måltider! Jeg liker å ha følelsen av å være ordentlig mett imellom. Resultater som varer over tid er ingen Quick fix, og for de som tror ting kommer av seg selv uten å «ofre noe» må tro om igjen! Blodsukkerstabilt kosthold er løsningen for meg. Dvs kosthold som holder lenge, og ikke fører til rask sult og søtsug. Man må simpelthen bestemme seg for endringer for å nå mål innen vektreduksjon. Spiser man mengder med lasagne, pizza og hamburger (og søtsaker) både fredag, lørdag og søndag er det vanskelig å gå ned i vekt uansett hvor flink man er resten av uka. Tren aldri så mye og oppnå maks «uavgjort» uka sett under ett. Det samme gjelder for alkohol. Ta ei kule fredag og lørdag og spis junk på søndag så oppnåes samme resultat til tross for sunt kosthold og masse trening resten av uka. Lever man også usunt de andre ukedagene i tillegg er vektøkning uungåelig.

Jeg unngår konsekvent brød, potet, pasta, junkfood, og selvsagt også søtsaker når jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg sier ikke det er usunt med f eks brød eller potet, men det fører til rask blodsukkerstigning, som igjen fører til kjappere sult og søtsug. Jeg spiser mat som varer lenge og da «sparer» man ofte 2-3 måltider i døgnet.

Denne søndagen har vært hviledag, og da mener jeg totalt hvile. Kun matlaging og fotball på tv. Jeg har spist topp mat og mer enn nok. Jeg er også nøye med å ikke spise for lite slik at jeg ikke mister for mye muskelmasse. Det er muskelmassen som forbrenner nesten all energi i kroppen. Ved å bevare mest mulig muskelmassse så er jeg også bedre rustet den dagen jeg ikke lenger ønsker å gå ned mer i vekt. Vi tenker langsiktig og det har vi gjort fra første stund. Coachen var en stor bidragsyter til å «rive ned» mine gamle holdninger rundt kosthold. Han lærte meg å være selvgående rundt kosthold, og prentet inn i mitt hode at det betydde ca 70-80% for å gå ned i vekt. Resten består i trening, hvile/restitusjon og søvn. Godt humør er også en del av fasiten og er ofte undervurdert. Det hjelper lite å synes synd på seg selv. Jeg har levd mer ekstremt enn de fleste, og vet det går an å endre innstilling. Til dere andre der ute som ønsker resulater så har jeg en oppfordring:

«Klarer den ville moskusen dette så skal også jeg klare det»

Her er mitt kosthold denne søndagen:

Jeg stod ikke opp før kl 13.00 og det blir vanskelig å kalle dagens første måltif for frokost 🙂

Kl 13.30: 2 kyllinglår (ca 500 kcal), 125 g bacon ( ca 375 kcal), salat med tomat, agurk og litt fetaost. Totalt 1000 kcal

kl 17.30: 1 kyllinglår (250 kcal), en smoothie med protein (300 kcal). Totalt 550 kcal.

Kl 21.00: 375 gram grillet laks (ca 750 kcal), ca 6 cl hjemmelaget fløtesaus, hjertesalat,brokkkoli, gulrot og blomkål. Totalt maks 1000 kcal.

Laks, med grønnsaker og fløtesaus.

Siste måltid halvtime før sengetid: Smoothie med protein ca 250 kcal.

Dagsrasjon totalt: 2800 kcal.

Dagsrasjonen er regnet ut fra min muskelmasse (ca 85 kilo muskler) og det er viktig å få i seg riktig og nok næring.

Neste 3 dager venter mesteskapsuke og ca 9 timer trening. Jeg veier på onsdag og er godt forberedt mentalt. Disse 3 dagene spiser jeg flere små måltid (5-7) i døgnet,og er nøye med saltinntaket. Dagsrasjon blir på mellom 2600 og 3000 kcal. Jeg lytter til kroppen og spiser det den trenger. Wish me Luck!

» Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone.

 

Med en coach som har skadet skulder så må selvsagt også han aktiviseres. Akkurat slik som den gang jeg hadde hund så er det godt for hodet til hunden å ferdes fritt i skog og mark, lukte på buskene og lese «nyhetene». Hunden bruker luktesansene for å danne seg et inntrykk over hva som har skjedd på stien den siste tiden. På hunden leste jeg lenge at folk nærmet seg før de dukket opp i synsfeltet. Hitman er dog ingen hund, men likevel er det godt å ferdes fritt i naturen. Bruke sansene som både lukt, hørsel og syn er fantastisk så lenge agendaen er rekreasjon samtidig som man får trimmet. Vi senker skuldrene og praten går fritt. Skikkelig mannfolkprat er vi også innom uten at vi skal beskrive hva det er i detaljer…

Hitman hadde plukket Vassfjellet som mål for turen. Kvelden før tikket det inn ei melding med fire alternativer opp til toppen. Vi valgte ruta fra Ler og kjørte bomveg den siste biten i en vei som heter Flåseterveien. Turen fra bilen skulle ta ca en time i følge kartinformasjonen. Coachen la inn ekstra buffer på en halv time hver veg siden moskusen sliter litt med knær, og han selv helst ikke skal ta brå bevegelser pga skuldra.

Kl. 09.10 onsdag morgen plukket jeg opp Hitman ved busholdeplassen like ved der jeg bor. Hitman har lært av mine formaninger om tørt tøy og kom gående, med varm høstjakke, ullgenser, ull både her og der. Han hadde svetteperler i panna allerede. Moskusen satt i bilen kun i shorts og t-skjorte og energien for turen var umiddelbart. I mitt feteste dollarglis fikk jeg gitt han inn umiddelbart:

«Hvor skal du? På nordpolen?»

«Må vel ta av meg litt klær kanskje…?»

Resten av turen fra vi startet bilturen var med skikkelig god energi. Praten gikk løst og jeg følte vi var både «Pompel og Pilt» og de » to gode naboene» på en gang. Hitman dro opp kartoppvisning på mobilen og pratet mens jeg kjørte.

«Ta av ved Prix Ler og første veg etter 10 m. Hmmm, hva mener de med 10 m? Er det minutter eller meter?»

Hmmm, svarte jeg. Hvordan kan de vite at det tar 10 minutter da? Skjønner ikke hvorfor de skal spare på bokstaver og gjøre oss usikre…»

«Det sier seg nok selv sier Hitman, dog litt usikker i stemmen»

Joda, det sa seg selv. Veien var selvsagt anvist. Vi kjørte et stykke og praten gikk. Plutselig kom vi inn på et gårdstun og veien videre virket nærmest ugjennomtrengelig.

«Det her stemmer ikke sa Hitman, vi spør på gården».

Ut av bilen steg både vektløfteren og moskusen og gikk mot gården der døra var åpen.

«Hallo, hallo, er det noen hjemme?»

Tror vi virket skremmende for bak døra inne i gangen tittet såvidt et eldre damehode fram med redde øyne.

Hitman endret toneleie og spurte med sin vakreste fløyelsstemme om veien til Vassfjellet.

» Dokk har kjørt for langt, prøv forrige gården»

Jeg fikk minner fra eventyret med den «syvende far i huset» og vi dro videre med et smil om munnen.

Vi fant bomvegen, betalte 30 kr og kjørte ca 2 km på en vei som var i god stand, men meget trang. Masta på Vassfjellet nærmet seg med stormskritt og vi trodde ei liten stund vi kunne kjøre helt opp. Så enkelt var det nok ikke. I beskrivelsen stod det bratt og derfor hadde jeg tatt med skistaver for å avlaste knærne. De glemte jeg selvsagt og kom ikke på det før etter 10 minutter.

» Dæven, stavene!»

«Kom igjen no din moskus, du har mye bedre motorikk enn før, dette går fint. Dessuten er det et sunnhetstegn at du glemte stavene»

Verdensmesteren i planlegging og tilrettelegging var plutselig på tynn is. Jeg liker ikke å ikke være uforberedt. Etter 15 minutter rant svetten av meg. Jeg snudde meg flere ganger for å kartlegge nedturen, men jeg følte meg tryggere og tryggere. Hodet henger fortsatt litt igjen hvordan det var, men motorikken har nok tatt store steg siste året og kvantesprang siden «glansdagene». Coachen nevnte at han hadde sovet dårlig, slitt med skuldra i løpet av natta.

» Det har du ikke sluppet unna med» sa jeg. Vi trener «rundt skadene» er det en trener som har sagt til meg» med klar hentydning til ham selv.

«Ja, avbrøyt Hitman, så vant Bjørn Dæhlie OL gull nesten uten søvn natta før, og Northug skifter ALLTID til tørt tøy!»

Hver gang Hitman nevner dårlig søvn nevner jeg Dæhlie, og kommer han uten tørt skifte etter tur i naturen får han høre om Northug. Det er opplest og vedtatt, sånn er det bare…

Det tok bare 40 minutter fra bilen opp til toppen og vi følte oss faktisk litt snytt over lengden. Vi hadde derfor ekstra god tid til kaffe og å ta bilder. Moskusen skiftet selvfølgelig til tørt og varmt tøy 🙂

Endelig på toppen, men litt for fort…

Oppe på toppen var det mange skoleklasser som benyttet seg av det flotte været. Eller skal vi si det var lærerne som benytte seg av det gode været. Vi satt og mimret tilbake til vår egen undomstid når vi «leste» væremåten til ungdommene.

Jeg tittet ned på ungdommene og sa til Hitman:

» Der er du»

«Hæh, ka du snakke om?»

«Han ville der som raser rundt og bøller, han var akkurat som deg»

«Ha ha ha ha, æ sjer det, du har rett»

» Huske du dæm som røyka bak skolen og alltid lurte seg unna på slike turer sa Hitman».

Hitman var selv kjent for å helst møte på skolen de dagene de hadde gym, men turer i naturen stod han aldri over. Det var tid og sted til å få ut energien, og å bølle litt da selvsagt. Vi kjente igjen dynamikken i en skoleklasse akkurat slik det var på midten av 80-tallet. De sprekeste først oppe. Noen i gang med grilling og full av energi. Det strålte av dem. Andre kom sluntrenes etter og alle var ikke like glade.

«Æ hæle itj å sætt mæ atme grillinga. Det kjæms te å lukt bål av mæ»

Jente i niende eller tiende klasse.

Vi kosa oss skikkelig oppe på toppen mens vi mimret tilbake. På nedturen møtte vi nye skoleklasser på veg opp og nå var det faktisk på tide å bølle litt også. Det kom ei jente opp på veg til toppen og hun hadde maks 5 minutter igjen å gå.

» Æ hate det her, det skjer ALDRI igjen»

» Bare vent sa jeg, når du blir voksen kommer du til å elske disse turene»

Hun så dumt på meg med store øyne. Hitman skjøt inn:

» Det er bare en halvtime igjen så er du oppe»

«Hæææ, særrrr???»

Etter dette så tok vi ungdommene en etter en og skrøna ble bare verre og verre»

» Bare en time igjen til toppen. Det er stengt like før toppen så dere må et stykke ned og rundt for så å gå opp»

Alle svarte «Særrrr». Jeg har slått opp i ordboka og har ikke fått noen forklaring på hva det betyr. Tror undommene har eget språk, men det hadde vel vi også når vi var ungdommer.

» Bare en time igjen gutter. Er ikke mer enn en skoletime pluss et kvarter det»

Alle husker vel hvor lang tid en skoletime virket? Hvis det ikke var gym da vel og merke.

Sannelig møtte vi på lærerinna til noen av dem også. Marte Mikkelsen Ruderaas glisa helt rundt når hun fikk høre om våre fantestreker.

» Til pass til dem, dette har de bare godt av»

Sitat Marte.

Perfekt å bake trim inn i arbeidstida sa hun stolt før hun gikk videre mot toppen.

Stor kred til foreldre, onkler, tanter, besteforeldre og lærere som lærer ungdommene og barna å like naturen fra tidlig alder. Det har de igjen for resten av livet.

Sjelden har jeg hatt så god energi etter en tur. Det er viktig å bruke turer i skog og mark som rekreasjon. Alt skal ikke føles som et jag etter bedre helse. Bedre helse skal komme som en naturlig konsekvens over at man føler man koser seg og bruker sine sanser. Alle må starte en plass og dette er den perfekte arena. Man gjør det i sitt tempo, for gleden og entusiasmen både underveis og i etterkant. Får man bølle litt så er det selvsagt en stor bonus 🙂

11 måneder i mellom.

» Du lure itj en luring»

Corleone

Fredag kveld og Moskusen sitter og skriver blogg til søndag. Det har gått i ett siste dagene, men jeg liker å være engasjert så lenge det er på rette tingene! Målet er at jeg skal være rundt 110 kilo torsdag 10. desember. Jeg måler dehydrert hver veiedag så det skader ikke om jeg er 107-8 kilo heller. Det tar jeg i så fall som en bonus. En plass mellom 11 og 14 kilo ønsker jeg å gå ned på de neste 7 målingene. Hver veieperiode er på 14 dager og derfor ser prognosene gode ut. Vi antar da at jeg er klar for diverse hudoperasjoner utover året 2016. Spørsmål rundt hudoperasjoner er det jeg folk spør mest om for tiden. Om en måned eller to skal vi beskrive dette nærmere. Vi må vente til vi får mer informasjon fra de som har kompetanse rundt dette.

Jeg har vært nøye med planlegging og tilrettelegging siden jeg hadde første møte med Hitman i slutten av september i fjor. Hitman lærte meg viktige prinsipper rundt kosthold, trening, søvn, hvile og restitusjon. Målet hans var å lære meg å være mest mulig selvgående rundt spesielt kosthold. Vår filosofi er at kostholdet betyr rundt 70-80% prosent for å nå sine mål innen vektreduksjon. Dette irriterte meg egentlig helt i starten da jeg trodde det var treningen som var viktigst. Trening er viktig for å få en funksjonell kropp samt mentalt overskudd. Trening og mestringsfølelse gir selvtillit og godt humør, som igjen er viktig faktor for å mestre utfordringer i forhold til et «helt nytt» kosthold. Alt henger sammen.

Nye utfordringer.

Coach Hitman har skadet skulderen sin og er sykemeldt i 4 uker. Han kan heller ikke utøve sin lidenskap vektløfting på 6 uker. Det betyr også at han ikke kan trene meg aktivt i denne perioden. Vi har sammen lagt en slagplan på hvordan treningen skal være denne perioden. Forrige veiedag gjorde jeg derfor alene, men fikk hjelp til veiing fra Karl Erik Overn nede på livsstilsklubben. Jeg liker å ha «et vitne» til selve veieprosessen.

Vi gjør også en vri på denne veieperioden. Den blir på 3 uker istedenfor de vanlige 2 ukene. Neste veiedag blir derfor onsdag 16. september og Karl Erik Har sagt ja til å delta på hele treningen som både hare, motivator og treningskompis før han veier meg etter økta.

Jeg og Hitman hadde planlagt utenlandsreise 23. september, men den utgår naturligvis nå. Vi starter opp sammen igjen lørdag 26. september dagen etter at sykemeldingen er over. Den lørdagen kl 12.00 inviterer vi derfor de som vil være med på tur opp fra parkeringsplassen på Granåsen til Rønningen gård. Dette er et tilbud til ALLE som har lyst. Eneste krav er at deltagerne vet at de klarer å gå turen tur-retur. De sprekeste henger seg på Hitman og må (frivillig) utføre styrketrening på Rønningen fram til resten av følget kommer etter. Styrketreningen blir selvsagt tilpasset slik alle kan utføre. Moskusen legger seg bak i feltet og gjør det han liker best, nemlig prate mens turen går 🙂 Jeg ønsker å dele litt tanker rundt motivasjon og entusiasme for å komme over dørstokkmila. Vi bak i feltet kan delta på siste rest av styrketrening hvis vi har lyst. Med på turen har vi også nære støttespillere som har hjulpet meg mye med riktig kosthold. Lett innføring i hvilken mat moskusen spiser er sikkert interessant for noen vil vi tro.

Neste veiing med Hitman blir derfor onsdag 30. september. Dagen etter reiser jeg på 4 dagers reise for å koble ut. Summetone er innvilget på den turen etter 2 måneders selvpålagt forbud. Jeg anser det som viktig å koble ut med jevne mellomrom og smake litt på livet. Det er viktig for motivasjonen å ha noe å se fram til. Det er mye av drivkraften bak det vi gjør.

Jeg vil også bemerke at livet mitt ikke bare består av fokus på trening og sunt kosthold. Jeg deltar på sosiale aktiviteter en gang i blant selv om jeg ikke nyter alkohol akkurat nå. Alkohol er ingen forutsetning for at det skal være hyggelig. Siste 3 lørdager har jeg deltatt i ulike selskap. Det er viktig å være sosial og ikke føle man lever helt inne i ei boble. Dessverre så har jeg akkurat nå mindre omgang med enkelte nære venner som før var en naturlig del av mitt liv. Heldigvis har jeg fått forståelse for de valg jeg har gjort for å nå mål jeg har satt på vegne av helsa. Neste år reduseres treninga med 6-8 timer i uka, og da reduseres også tiden jeg trenger på hvile/restitusjon med mange timer. Det er ingen mål at jeg i framtiden skal trene mellom 12 og 17 timer i uka. Jeg synes ikke det høres fornuftig ut rett og slett. Med så mye trening og slitasje i hofte og knær, er det naturlig nok en del smerter involvert. Smerter som før var på grunn av at jeg gjorde noe som var usunt, men i dag på grunn av at jeg gjør noe som er sunt. Misforstå meg rett. Jeg har det veldig bra nå, og ønsker å nå de mål vi har satt oss innen rimelig tid slik at jeg kan føre et normalt liv. Med normalt liv er det også mer tid til mine kjente og kjære. Jeg ser ikke bare et lys i enden av tunnelen nå. Det virker som om hele sola står og venter på meg utenfor tunnelen. Så lenge er det ikke dit, men siste innspurt må gjøres like nøye som det har vært hittil.

Bryllupsfest 5. september. Moskusen på vannvogna, men like blid!

Tur med Hitman en gang i uka

Fram til 26. september har jeg og Hitman avtalt å gå turer sammen minst en gang i uka. Med skadet skulder er oddsene litt jevnet ut når det gjelder tempo. Sist onsdag var den første i så måte. Vi gikk fra Ila og opp til Geitfjellet (416 moh). Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at Hitman skulle bli svett i panna.

» Det ser ut som du har tenkt å gå hele turen i en smell uten pause?»

Sitat Hitman.

» Det ska æ lov dæ og itj prøv å skyld på skuldra for her er det itj lov te å syt»

Jammen fikk jeg ikke se Hitman svett i panna når vi entret toppen. Jeg klarer selvfølgelig ikke å gå fra ham selv om det hadde vært jævlig moro.

«Næmmen, vektløfteren ble svett jo» sa jeg på toppen med mitt feteste glis. Jeg var selvsagt gjennomvåt av svette selv, men det nevnte jeg ikke…

Geitfjellet onsdag 2.september. God energi!

Alle kan se at vektløfteren ble svett…

Nedturen er verre for moskusen. Med slitte knær så blir ganglaget etter hvert ganske annerledes.

Da kom selvsagt hevnen fra Hitman:

» Synes du vagge som ei gås æ, og itj skyld på knærn for her e det itj lov te å syt»

Der fikk jeg den…

«Det er ikke lov å syte»

Corleone