Veiedag 25. oktober!

Det er lørdag kveld, og jeg har nettopp inntatt kveldens nest siste måltid. 8 kokte egg er godt plassert i min mage. Kjedelig lørdagskos vil mange si, men skal man oppnå mål må man ofre noe, slik er det med alt i livet. Jeg er heldig som liker egg, men da jeg fant ut at egg er riktig og godt kosthold for vektreduksjon, bestemte jeg meg for at jeg elsker egg!

Siste 2-3 dager før veiing «går jeg av» mat med høyt saltinnhold (bacon, røkelaks f eks). Ingen praktisk betydning for helsa mi, men salt binder vann i kroppen. Jeg ønsker resultater og resultater gir ny motivasjon, så enkelt kan det sies. Søndag etter veiing er jeg lovt å bli servert middag. Jeg aner ikke hva det er, men jeg vet det er sunn mat. Jeg hadde bare ett ønske. Lag noe som har masse bacon ved siden av så er jeg fornøyd. Jeg gleder meg til middag søndag kveld mens jeg sitter her ved tastaturet…

Jeg er veldig nøye med planlegging og tilrettelegging i dette prosjektet. Jeg har ikke vært sjuk en eneste dag siden oppstarten for over 13 måneder siden. Kanskje har jeg vært heldig, men jeg sier til meg selv at jeg har vært dyktig. Hygiene samt tørre og reine klær har vært et stort fokus. Alle blir sjuke før eller siden, også jeg, men jeg har sagt til meg selv at jeg ikke aksepterer sjukdom på grunn av slurv med hygiene eller tørre klær.

Treningsrekord?

Etter forrige veidedag hadde jeg innvilget meg summetone med gode venner. I samråd med Hitman var «nulling» godkjent denne perioden. Nulling er et godt resultat hvis det er planlagt. Siste 14 dager har jeg likevel hatt så godt fokus at jeg likevel ønsker vektreduksjon. På søndag får vi se om summetonen for 2 uker siden ødela for mye for fortsatt vektreduksjon.

Forrige uke trente jeg ca 16 timer og inn mot den helga funderte jeg litt på tanken om å gå litt «utenfor boksen» for å likevel oppnå resultater. Jeg byttet hviledag fra lørdag til søndag slik at jeg stod godt rustet for ny treningsrekord på ei uke. Min rekord er på 17 timer 15 min i løpet av 7 dager med en hviledag inkludert. Fra mandag (19. oktober) var det inn i «bobla» for å prøve på ny rekord. En grunnregel er likevel alltid med meg. Jeg må lytte til kroppen, og skulle det bli for hardt ville jeg slippe opp og avbryte rekordforsøket. Stort fokus på riktig kosthold, og nøye med hvile/restitusjon etter trening. Det må jobbes med humøret for hvis ikke det er med så er oppgaven nærmest umulig.

Så hvordan tenker jeg for å motivere meg til slike ting? For det første så venter en reise uka etter veiing og da er det annet regime som gjelder. Jeg skal slippe opp og samle energi sammen med gode venner. Kun sunt kosthold, men «bare» 4 timer trening. Det er godt å ha en belønning i se fram til og da er det enklere å motivere seg. Jeg bruker de triksene jeg har lært meg for holde motivasjonen oppe. En ting har jeg derimot bestemt meg for: Jeg må ha «elefantpsyke» denne uka. Fokus på oppgavene og ikke lete etter unnskyldninger for ikke dra på trening.

Uka er nøye planlagt. Jeg tenker slik som en skøyteløper som går etter rekord på 10.000 meteren. Skøyteløperen har et tidskjema (rundetider) han forholder seg til. Rekordforsøket lyder på 20 timer. Det betyr en «rundetid» på 3 timer 20 min hver runde i 6 dager (1 hviledag). De 2 første dagene trente jeg 3 timer 10 min begge øktene. Det betyr 1 tidel bak skjema pr runde i mitt hode. Jeg ønsker å holde igjen litt for å sjekke om kroppen er med. På torsdag (hviledagen) lå jeg 1 1/2 tidel bak skjema (9 timer 45 min trening). Likevel godt foran skjema til å sette ny rekord.

Allerede forrige helg visste jeg at sannsynligvis ville lørdag være både den viktigste og hardeste dagen mentalt. Vel vitende om at alle klarer en spurt siste runde hvis man ligger godt an, så anså jeg lørdagen som den viktigste for rekordforsøket. Siste 10 dager har jeg glemt at jeg driver med vektreduksjon. Jeg har vært fokusert på ny rekord på «10.000 meteren» og ingenting annet. Konsekvensen vil antagentligvis føre til at jeg oppnår noe jeg egentlig ønsker, nemlig å gå ned i vekt. Det er en av nøklene til vektreduksjon over tid. Nemlig gjøre ting slik hodet ikke hele tiden låser seg opp i tanken på vekta underveis.

En gave fra Ove(r)n

Siste par dagene før veiing slipper jeg svært på innpå meg. Jeg liker å fokusere på oppgavene og unngår «utenomsportslig aktivitet» så godt det lar seg gjøre. Jeg oppsøker kun folk som gir meg motivasjon og entusiasme for å stå løpet ut. På tirsdag kom det en uventet gavepakke fra ove(r)n. Karl Erik «KEO» Overn spurte om det var mulighet for trening sammen på lørdag. Det er entusiasme, godt humør og motivasjon fra øverste hylle! På onsdag gikk jeg skogstur alene og da ble en utfordring skapt og lød følgende:

«Vær tjukkas for en halv dag»

fremhevetbilde_karl
Keo og moskusen på tur med herlig energi.

Keo skulle være med på skogstur med innlagte intervall iført vektvest (30 kilo). Med tursekk i tillegg var han ca 34 kilo tyngre enn han vanligvis er. Turen ble på hele 4 timer 10 min effektiv trening (4 timer 45 min totalt). Vi hadde 12 intervaller fra 10 sekunder og opptil 3 minutter. Dagen ble som en god film med blanding av humor og spenning i ett. Alle vet opplevelsen av en god film. Tiden flyr og man lever seg helt inn i handlingen. Nesten 5 timer opplevdes som 2 timer blank. «Skøyeløperen» tok et godt jafs på rundetidene uten at han egentlig skjønte hva som foregikk. Det føltes ut som isen hadde blitt vannet mot slutten av løpet for skøytene skled utrolig godt. Nå gjelder det å holde seg på beina siste runde så blir det ny personlig rekord uten tvil. Klarer jeg en «spurt» siste runde blir det også «verdensrekord». Vel vitende om at det er kun jeg som konkurrerer med meg selv, så visualiserer jeg «verdensrekord» for den eneste skøyteløperen som deltar i mesterskapet…

Det er utrolig deilig å ha slik drahjelp på ferden. Vi lærte mye av turen begge to. Når jeg kom hjem så hadde jeg følelsen at jeg kunne tatt samme tur med en gang bare jeg fikk i meg litt næring først. Ja slik energi får man av slike opplevelser. Det tok derimot 10 minutter etter jeg kom inn døra før jeg kjente det kunne jeg IKKE. Både kroppen og hodet var mer enn nok fornøyd. Hvile og riktig næring er et must for å holde løpet ut veiedagen og siste runde på «10.000 metereren».

Video fra turen vår finnes her
En herlig dag i bymarka med Keo. Hvordan trener moskusen i marka samt intervju om motivasjon.

Dagen etter turen ba jeg Keo om tilbakemelding om hvordan kroppen hadde respondert etter å ha vært tjukkas på treningstur. Keo er meget godt trent og her er hans korte tilbakemelding:

«Vondt i skuldre, korsrygg, stive hofter, slitne knær og ankler, smerter i fotblad. Generelt sliten i kroppen. Kom meg ikke ut av senga før 1100. Ble en rolig dag»

Veiedag med resulater

Videointervju på sykkel:
Intervju før veiing.

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Mandag 19. oktober: Skogstur alene med intervall, 3 timer 10 min, medium pluss intensitet.
  • Tirsdag 20. oktober: Egentrening samt PT med Hitman, 3 timer 10 min, medium intensitet.
  • Onsdag 21. oktober: Skogstur alene, 3 timer 25 min, medium minus intensitet.
  • Torsdag 22. oktober: Hviledag.
    Fredag 23. oktober: Egetrening samt PT med Hitman, 3 timer 30 min, medium pluss intensitet
  • Lørdag 24. oktober: Skogstur med Keo med inllagte intervall, 4 timer 10 min, hard minus intensitet.
  • Søndag 25. oktober: Veiedag. 3 timer 35 min, hard minus intensitet.

Totalt 21 timer blank siste 7 dager. 518 timer totalt siden 30. desember. 238 treningsdager av 292 dager.

Så klarte jeg altså ny treningsrekord som har vært mitt hovedmål denne perioden. Personlig rekord var på 17 timer 15 min fra før. I visualiseringen min betraktet jeg 20 timer som «verdensrekord på 10.000 meteren». Jeg er stolt over å nå målet jeg satte meg og enda litt mer til. Jeg har ingen planer om å slå denne personlige rekorden. Det var beinhardt og utfordrende, men det har samtidig også gitt meg nyttig kunnskap. Jeg føler meg sterkere mentalt etter å ha gått igjennom denne uka.

Resultater:

Egentlig var jeg selvsikker før jeg og Hitman entret vekta. Visst hadde jeg vært på fest 2 ganger helga 2 uker før, men etter dette har jeg lagt ned 37 timer trening på 14 dager. Kaloriinntaket har ligget på et snitt på ca 2850 hvilket er 250 mindre enn forrige periode. Jeg drømte om 114.3 kilo som er 70 kilo ned på 54 uker.

Resultat

vekt

Vekt 117.8 kilo
Vektoppgang siste 17 dager: 1.4 kilo
Vektnedgang siste 54 uker: 66.5 kilo.
Vektnedgang siden «all time heavy» : ca111 kilo.

Så fikk altså coachen rett i sine antagelser på forhånd. Det var ikke sikkert jeg ville tape vekt selv om jeg trente mer enn noen gang. Det er en balanse mellom kosthold, trening, søvn og restitusjon. Noe av forklaringen er selvsagt også festen 14 dager før, men det betyr mye for motivasjonen min på lang sikt og leve «normalt». Jeg tar med meg dette som nyttig kunnskap og angrer ikke. Vi hadde kjempehumør rett etter trening og fokuserte bare framover. Det siste jeg sa til coachen før vi takket for økta var at han skulle sende meg ærlig tilbakemelding og evaluering før jeg blogget mandag ettermiddag. Her er coachens innspill:

«Jeg tror det er en stor sammenheng med den raskt økende treningsmengden din (ufattelige 21 timer) og utskillelse av hormonet kortisol. Du stresser for mye med blogg, og jeg vet at det siste blogginnlegget ditt (om løshud) har driftet rundt i hjernen din en god stund. Det tærer på overskuddet ditt.»

https://www.uis.no/…/trening-gir-stress-article86153-8328.h…

Jeg tror ikke årsaken ligger så mye i at du tar deg en fest hver 2. måned. Det gjør bare godt for stressnivået ditt på lang sikt. Uten at jeg forsvarer alkohol som et viktig virkemiddel for vektreduksjon.
Det at du nå også overkompenserer litt i forhold til hva kroppen er vant med, ref. treningsmengde, er sannsynligvis med på å hindre kroppen å slippe fett. Det stimuli du har gitt kroppen nå i det siste, har vært godt utenfor normen, og du gir signaler til kroppen om å yte mer enn vanlig, dermed vil den holde på det du putter i den – på best mulig vis, nettopp fordi den ikke vet om dette fortsetter fremover. Kroppen responderer mer på hva som faktisk skjer her og nå, enn det du har tenkt skal skje fremover. Kroppen vet ikke hvordan neste uke blir, fordi om du har en plan om å ta det vesentlig roligere.
Jeg foreslår en halvering av treningsmengde de neste 14 dager for å bygge overskudd, og ligge på litt mindre i kalorier.»

Hitman.

Jeg tar likevel med meg en meget positiv ting fra denne målinga. Fettprosenten i kroppen hadde gått ned fra 26.5% til 26.2%.

fettprosent

«Who dares Wins»

Corleone

Blogglistenhits

 

 

Hud!

«Hud er en norsk spillefilm fra 1986. Regi og manus er ved Vibeke Løkkeberg. I hovedrollene spiller Keve Hjelm, Terrence Stamp, Vibeke Løkkeberg og Elisabeth Granneman. Filmen var den inntil da dyreste filmen i norsk filmproduksjon. Hud fikk 16 års aldersgrense da den hadde premiere på kino.»

Neida, dette er ikke en omtale om den norske filmen Hud, men om hvordan det er å leve med løshud. Vi har heller ikke et stort budsjett i vårt arbeide med bloggen. Alle filmsnutter og bilder går stort sett på første takning, med unntak av de gangene Hitman må fikse på håret sitt da…

Vi har valgt å kjøre en ærlig blogg fra første stund og denne gang skal vi være brutalt ærlige. Det betyr ikke at vi ikke har vært forberedt på dagens blogg. For min del har jeg tenkt på akkurat denne bloggen i et halvt år. I mellom har jeg søkt etter kunnskap om det vi deler i dag, men jeg har ikke funnet veldig mye av det jeg har lurt på. Den beste og nyttigste kunnskapen har jeg fått direkte av folk som har vært igjennom lignende før. Jeg har likevel ikke søkt aktivt etter slik informasjon før de siste par månedene. Jeg har vært fast bestemt på å dele denne kunnskapen når jeg viste hva jeg snakket om, men jeg måtte komme dit først.

Alle innleggene jeg har delt om mine «intime hemmeligheter» har vært harde å dele, men det har gjort meg godt i ettertid. I skrivende stund er det rart å beskrive dette som for de aller fleste er svært personlig informasjon. Likevel er dette temaet det jeg oftest får spørsmål om fra folk. De lurer på om jeg som trener så mye virkelig må ta hudoperasjon. Svaret er ja, og svaret er mange operasjoner. Opptil 8 operasjoner må jeg igjennom alt avhengig av hvilken løsning jeg velger. Det er minst 3 måneder rekovalens mellom hver operasjon. Mulig kan jeg slippe unna med 5-6 operasjoner hvis jeg velger å ta flere «områder» samtidig, men det er en avveining opp imot risiko. På klinikken vi besøkte for noen uker siden tok de område for område, og det betyr 8 totalt. Det er for tidlig for meg å forutsi hva jeg tilslutt velger.


Hitman intervjuer moskusen om løshud. Advarsel mot «grisete» bilder…

Tirsdag 20. oktober var det altså klart for den dagen vi skulle beskrive hvordan det er å leve med løshud. Jeg hadde varmet opp i 1 1/2 time da Hitman entret Hit The Gym. Moskusen satt på sykkelen i ivrig passiar med daglig leder Daniel da Hitman stolt kom mot oss.

» Der kommer treneren som tror han vet hva vi skal gjøre i dag»

Sitat moskusen.

«Ja, det gjør jeg ALLTID» svarte Hitman kry som en hane.

2 ganger har jeg likevel tatt over regien på treningen. Den første gangen var da jeg trodde det var mulig å knuse 100 kilosgrensa (100 kilo vektreduksjon), og den andre gangen var altså i dag. Jeg var godt forberedt, og hadde regien klar. I dag var det klart for å dele bloggen som jeg har nevnt fra tid til annen helt siden mars. Hitman forstod på entusiasmen min at jeg var ufravikelig:

«Kult, i dag blir det ekstremt grisete på treninga, æ e klar»

Hitman.

Ferdig oppvarmet og tøyd, så bar det rett på tredemølla med en entuastisk coach ved min side. 3 møller bortenfor så var det ei ung dame som skulle starte sin oppvarming. Hun var i ferd med å ta av seg treningsjakken og hadde singlett under.

«Det er vel best at vi informerer den unge damen, hva tror du»

«Ja, sa Hitman, jeg fikser»

Hitman gikk bort og sa:

«Frøken…»

Hun tok av seg øretelefonene og så forskrekket på Hitman:

«Er det ikke lov å løpe med singlett her?»

Ha ha ha, vi lo godt begge to før Hitman fortalte at moskusen ved siden av skulle løpe i bar overkropp på grunn av bloggen. Vi syntes det var greit å informere på forhånd slik at hun ikke ramlet av mølla.


Det smeller godt i løshuden når jeg løper!

Vi hadde slått av musikken for å vise hvordan det smeller i kroppen når moskusen med 8-10 kilo løshud skal springe på mølla. Jeg har prøvd å forklare til de nære rundt meg hvordan «skinnvesten» lever sitt eget liv rundt kroppen min når jeg er i aktivitet, men det er ikke helt lett å forklare. Det er vel egentlig bare Hitman som har hørt disse lydene før, utenom meg selv da selvfølgelig. Musikken på Treningssenteret har vært fin maskering for det er ikke lyder jeg liker å dele med de rundt meg når jeg er trener.

Alle opptak gikk på første forsøk med unntak av den gangen Hitman glemte å slå på kameratet, og istedenfor tok bilder i et minutt. Da Hitman forstod dette sa han som ingenting hadde skjedd:

» Du er på trening så den ekstra løpeturen har du bare godt av»


Sakte film slik at vi ser hvordan huden oppfører seg under bevegelse!

Vi hadde fantastisk energi på trening. Det er et must når vi har valgt å være så «intime» i informasjonen slik som i dag. Hitman kjenner meg svært godt, og vet hvordan han skal takle dette som coach. Det er trygt å ha den åpne dialogen som vi har.


Enda litt saktere og noen flere vinkler!

Jeg lar videoene tale for seg selv, og bruker ikke så mye energi på å forklare det som vises godt der. Jeg vil presisere at jeg ikke ønsker noen sympati fordi jeg deler dette. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så bra i mitt voksne liv som nå. Denne tiden med løshud har jeg forberedt meg meget godt på mentalt, uten at jeg egentlig ikke har vist hva jeg har forberedt meg på, før nå vel å merke. Jeg fokuserer på det som ligger under løshuden og det er godt trent. Det gir meg enorm glede å vite dette. Jeg hadde aldri klart dette løpet uten mine støttespillere. Så tusen takk til dere alle sammen.

Jeg traff min kjæreste når jeg var 163 kilo ved årskiftet. Jeg har aldri vært sjenert, men det får da være grenser tenkte jeg i begynnelsen. Jeg forklarte at jeg hadde vært ca 65 kilo tyngre enn når vi traff hverandre, og her hang det og slang over alt. Det bryr jeg meg ingenting om sa hun. Jeg er interessert i mannen inni der. Det har vært en enorm støtte å ha en slik person på laget.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Blogglistenhits

Tvillingbroren!

Hovedfokus på dette prosjektet er god helse. Under god helse ligger  selvsagt «funksjonell kropp i hverdagen». Med funksjonell kropp i hverdagen klarer man mye lettere de daglige gjøremål som vi vanligvis ikke tenker over. Da oppvaskmaskina gikk fløyten i 2007 måtte jeg en liten periode vaske koppene for hånd. Det ble gjort ved at jeg satt på en stol inntill vasken og vasket. Grunnen til at jeg satt og vasket koppene var fordi jeg ikke klarte å stå oppreist mer enn 1 minutt av gangen.

Funksjonell kropp i hverdagen betyr også det å kunne løfte armene og plukke ned det som står øverst i kjøkkenskapene, eller å gå normalt ned trapper. Jeg hadde blitt vant til å gå ett og ett skritt med samme fot først da det å gå annenhvert skritt påførte meg ganske store smerter. Funksjonell kropp betyr også å kunne ha på seg sokker på en anstendig måte, eller ha god hygiene. Ved å trene opp de aktuelle områdene samt gå ned i vekt har dette nå i dag blitt svært mye bedre.


Hitman instruer utøveren i øvelser som styrker knærne. Han er godt kjent med min slitasjee og er nøye med at jeg skal gjøre det korrekt.

De siste 2 ukene har derimot knærne mine skrantet litt mer enn tidligere i sommer. Enkelte øvelser eller belastninger fører til ganske stor smerte. Vel vitende om at smerte ikke er farlig, men bare vondt, har coach Hitman tatt totalomvending på det planlagte treningsprogrammet og fokuserer over halvparten av treningen (sammen med han) på mine knær. Det er trygt og godt å ha en coach som har «funksjonell kropp» som sitt motto og ambisjon. Dette er et langt løp og da må kroppen vare hele distansen.

Fram med «dansematta» og gjøre øvelser som styrker knær.



Tvillingbroren

Vi fokuserer ganske mye på å bevare mest mulig muskelmasse på vår ferd mot målene. Det er musklene som forbrenner det aller meste av energien i kroppen. Har man god muskelmasse vil man ha høy forbrenning og det er lettere å holde vekta stabil. I ganske lang tid har jeg brukt «tvillingbroren» min når jeg visualiserer dette i motivasjonen min. Jeg har ingen tvillingbror i virkeligheten, men jeg har bakt en tenkt tvillingbror inn i motivasjonen min. Han var akkurat like stor som meg høsten 2014 og prikk lik. Vi bestemte oss begge for å gå ned i vekt, men med forskjellig innfallsvinkel. Jeg skulle gjøre det på den måten jeg gjør det nå, mens tvillingbroren min skulle trene lite, men spise mye mindre mat.

Målet til begge er å gå ned ca 80 kilo (fra i fjor høst). For hvert fjerde kilo tvillingbroren min går ned i vekt vil han tape 1 kilo muskler, mens jeg taper 1 kilo muskler for hvert tiende kilo jeg går ned (ligger på en ratio på 1 til 12 nå). Enkelt forklart vil jeg ha 12 kilo mer muskler enn tvillingbroren min når vi begge når målene. Hvilestofforbrenningen min da være 350-400 kcal høyere enn min «tvillingbror». Ingen dramatikk i det, men det er viktig å tenke langsiktig. Vi har alle noe Hitman har kalt «hverdagsbevegelse». Det betyr enkelt og greit den bevegelse vi alle gjør i hverdagen som å stå opp, ha på klær, pusse tennene, gå på butikken, gå til/fra bussen osv. Jeg vil fort ha 100 kcal ekstra i «hverdagsforbrenning» enn min tvillingbror på grunn av min muskelmasse som krever mer energi. Vi må heller ikke glemme en annen viktig faktor. Vi har begge bestemt oss for at etter at vi har nådd målene så skal vi trene 3-4 ganger i uka ca 2 timer hver gang. Vi trener for fysisk velvære og bevare den muskelmassen vi har. Jeg vil fort ha i snitt 150 kalorier ekstra i forbrenning (pr dag) når vi ser uka under ett på grunn av treningen.

Jeg forbrenner altså ca 4500 kcal mer enn tvillingbroren min i uka. Det er en halv kilo fett. Jeg kan altså spise 3 1/2 Grandiosa ekstra pr uke (anbefales ikke), eller 60 medium størrelse kokte egg, eller et regnestykke som noen som følger bloggen forstår: Jeg kan drikke 23 halvlitere med øl ekstra i forhold til tvillingbroren min den uka vi er i Syden uten at jeg legger på meg. Jeg tenker rasjonelt og bryr meg ikke så mye om regnestykket er 100% korrekt. Det er uansett ikke langt unna. Slik visualisering trigger meg til å gjøre en god jobb i dette prosjektet. Dette er vår måte å gjøre det på. Hitman gliser ofte bredt når han hører om mine visualiseringer og regnestykker. Det viktigste er at det funker. Jeg trenger ingen avansert kjemisk formel for å holde motivasjonen oppe. Jeg liker å ha det enkelt.

«Det enkle er ofte det beste».

Styrketrening øker også testestoronet i kroppen. Som impotent i flere år er det kult at kroppen nå virker også på det området. Hvis noen synes det er unødvendig informasjon å gi så sier jeg:

«NEI, det er det ikke»

Jeg synes det er viktig å formidle hva som skjer i kroppen med sunn og aktiv livsstil.

fremhevetbilde18102015
Fredag var vi på tur i bymarka (bilde fra Rønningen gård). Med på Turen var Unni Carlsen Trøen og Torunn Alseth. Vi la inn intervalltrening og det meste foregikk i ulendt terreng. Vi avsluttet med å bestige hoppbakken i Granåsen.

Trening siste 7 dager:

  • Søndag 11. oktober: Feelgoodtrening Hit The Gym, 1 time 30 min, medium minus intensitet.
  • Mandag 12. oktober: Skogstur alene, 2 timer 30 min, medium pluss intensitet.
  • Tirsdag 13. oktober: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 25 min, medium intensitet.
  • Onsdag 14. oktober: Spinning 3T Saupstad, 1 time 20 min, medium intensitet.
  • Torsdag 15. oktober: Egentrening samt PT med Hitman, 3 timer 10 min, medium pluss intensitet.
  • Fredag 16. oktober: Skogstur med turfølge med innlagt intervall, 3 timer 40 min, medium minus intensitet.
  • Lørdag 17. oktober: Feelgoodtrening Hit The Gym, 1 time 20 min, medium minus intensitet.

Totalt 15 timer 55 min trening siste 7 dager. Ca 497 timer er gjennomført siden 30. desember. Ingen hviledag siste 7 dager, men jeg hadde 2 dager fri fredag 9. oktober og lørdag 10. oktober. Ny hviledag venter søndag 18. oktober.


Heldigvis var det ikke bare «dansetrening». Styrken er trent brukbart opp etter tennisalbue!

I dag delte jeg altså min visualisering om «tvillingbroren». I den forbindelse passer derfor dagens avslutning godt:

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone.

Blogglistenhits

Veiedag 8. oktober med 1 års måling!

Det er tirsdag morgen og jeg våknet kl 05.30 og stod opp kl 06.15. Et helt vanlig tidspunkt for mange å stå opp, og heller ikke blitt uvanlig for meg fra tid til annen. I mitt «gamle liv» hendte det derimot ofte at jeg la meg til å sove ca rundt dette tidspunktet. Søvnkvaliteten er blitt mye bedre, og det betyr at jeg restituerer bedre, samt forbrenningen sannsynligvis holder seg på et stabilt nivå. For lite søvn over tid fører til utsondring av stresshormonet kortisol og forbrenningen senkes. I min «idrett» er det vektreduksjon på sunn måte som gjelder, og det er ikke godt for hodet å hele tiden gå på «bakglatte ski» på grunn av at man sover for lite. Det er ikke godt for hodet mentalt, og det er heller ikke godt for kroppen fysisk.

I Mesterskapsuka (den uka vi veier) sover jeg likevel litt dårligere. Veier vi torsdag starter den virkelige oppkjøringen på mandag. På søndag har jeg det helt klart hva jeg skal igjennom de neste dagene og er ferdig motivert. Minst 11 timer trening er planlagt de 4 siste dagene. Intensiteten er også høyere enn de andre ukene. Jeg lytter til kroppen og noen ganger må likevel planene endres. Jeg må spesielt ta hensyn til knær og hofte. Det betydde en gang at jeg måtte innvilge meg hviledag dagen før veiing. Jeg sparrer selvsagt med coach Hitman om slike ting. Unnasluntring er ikke tema. Det er ikke aktuelt at coachen skal få følelsen av at jeg bruker slitte knær som unnskyldning fordi jeg er lat. Det må være reelt. Smertene reduseres ofte kraftig under, og 2-4 timer etter trening. Bare det er god nok grunn til å trene.

fremhevetbilde_hoyreogvenstre_a
Et år har gått. 22. oktober 2014 kontra 8. oktober 2015.

Når det gjelder slitasje, eller komme tilbake fra skade er det trening som gjelder. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at fysioterapi ikke hjelper? Hva har du gjort selv bruker jeg å spørre? Jeg får mange undrende blikk når jeg sier dette. Jovisst hjelper fysioterapi, og kan med hånden på hjertet si at det har hjulpet meg mange ganger. Fysioterapi er lindrende og retningsgivende. Den store jobben må man likevel gjøre selv. Hvor mange ganger har vi ikke sett f eks alpinister trene seg opp etter alvorlig skade. Først fysioterapi, så opptrening etter råd fra fysioterapeut. Det er imponerende hvor fort disse utøverne kommer tilbake etter skade ved hjelp av fysioterapi og iherdig egeninnsats. De samme reglene gjelder også ellers i samfunnet om det gjelder armer, hofter eller knær. Det er vondt, men alternativet er mye verre. Jeg har artrose i knær (slitasje), slitt hofte, en bolt som erstatter en del av beinet inn mot albuen, samt fotballskade i skuldra. Den dagen jeg forstod at dette skulle trenes ble livet mye bedre, enormt mye bedre.

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Fredag 2. oktober: Egentrening Hit The Gym, cardio 1 time 15 min, medium minus intensitet.
  • Lørdag 3. oktober: Skogstur/topptur med innlagt intervall, 3 timer 10 min, medium pluss intensitet
  • Søndag 4. oktober: Hviledag
  • Mandag 5. oktober: Egentrening Hit The Gym Cardio/styrke, 2 timer 45 min, medium minus intensitet.
  • Tirsdag 6. oktober: Egentrening samt PT med Hitman, 3 timer, medium pluss intensitet.
  • Onsdag 7. oktober: Spinning 3T Saupstad, gange til/fra, 2 timer 20 min, medium minus intensitet totalt.
  • Torsdag 8.oktober: Veiedag. Egen oppvarming samt PT med Hitman. 4 timer 5 min, hard pluss intensitet.

Totalt 16 timer 30 min trening siste 7 dager (nest mest siden jeg startet). Trent 226 av 278 dager siden 30. des, og totalt 481 treningstimer.


Videointervju før trening.

Jeg har bevisst lagt meg litt høyere på kaloriinntaket siste 3 uker. Sannsynligvis vil jeg da gå ned mindre i vekt (om jeg går ned da). Snittet siste 3 uker har ligget på 3100 kcal og så høyt har jeg ikke ligget siden oppstarten. Det er viktig å ta seg inn igjen etter harde treningsuker. Vi ligger langt foran de oppsatte mål selv om de ble oppjustert fra 50 kilo til 55 kilo iløpet av et år. Vi har fokusert på å bevare mest mulig muskelmasse på ferden for å stå bedre rustet til den dagen målene er nådd. Hitman sa til meg at det ikke var uvanlig å gå ned i en ratio fett/muskler på 1 til 4. 1 til 5 sa han var meget bra. Vi ligger på 1 til 12 og er således meget godt fornøyd med den veien vi har valgt. Det er over 1 år siden jeg sist spiste usunt, bortsett fra ketchup på mc fest i sommer da… 13. oktober er det 1 år siden jeg drakk brus. Omstillingen har gått meget fint så lenge jeg fant gode og sunne alternativer. I perioden 2000-2007 drakk jeg i snitt 6 liter brus om dagen. En miks mellom sukkerfri og med sukker. Fra 2008 drakk jeg i snitt 3 liter om dagen, men stort sett sukkerfri.


Videointervju på romaskina.

Mandag var vi på konsultasjon på Klinikk Stokkan for å få kunnskap om ferden videre. Kirurgen anslo ca 10 kilo fett til før det var anbefalt å skjære i meg. Vi tar sikte på ny time igjen i februar. Det vil fort gå 4 måneder etter neste konsultasjon før vi kan ta første operasjon. Dvs først neste sommer er det aktuelt. For å fikse moskuskroppen må jeg igjennom 7-8 operasjoner med 3 måneders rekovalens i mellom hver operasjon. Vi er fornøyde med svarene vi fikk, og det er godt å vite mer om hvordan løpet er videre. Om kort tid kommer en blogg som tar for seg hvordan det er å leve med løshud, og hvordan jeg forholder meg til det.

Selve veiedagen (skrevet fredag).

gåendemedutfallmedball
Bilde fra veiedag. Gående utfall med ball.

I bloggen beskriver vi vår ferd på vei mot målene. Jeg var ekstremt overvektig og levde en forferdelig usunn livsstil. Således kan også ferden tilbake for mange virke ekstrem. Dette er likevel den måten som motiverer meg mest for å stå løpet helt ut. Alt er nøye planlagt og svært få ting overlates til tilfeldighetene. Jeg lytter til kroppen når det gjelder både hva den trenger av mat og når (og hvor mye) jeg må hvile. Selve veiedagen er nøye planlagt fra min side. Veier jeg torsdag er det inn i «bobla» fra mandag. Jeg visualiserer de 4 siste dagene som Tour de ski der det hele avsluttes finaledagen på toppen av hoppbakken. Min eneste konkurrent er meg selv og ingen andre.

ballslam
«Ballslam». Moskusen kjøres hardt.

På søndag vet jeg godt hvilke økter, og hvor mye jeg ønsker å trene. Intensiteten er også noenlunde bestemt på forhånd. Det er viktig å variere intensiteten slik at kroppen tåler kjøret. Jeg er fast bestemt på at jeg skal gjennomføre. Jeg sier til meg selv at jeg er heldig som er i så god form som nå. Jeg velger å tro godt om meg selv for å gi meg selv den selvtilliten jeg trenger for å gjøre en god jobb. Det er ingen alternativ å si til meg selv at jeg ikke klarer. Det er nedpsykende og betrakter det som en «mental strafferunde» og gå rundt med negative tanker. Kun positive mennesker og mine nærmeste får innsyn i mitt liv de siste dagene. Jeg trenger medvind for å nå målene. Det finnes ikke verre motvind enn negative tanker og omgivelser.

pushups
Pushups

Selve veiedagen som denne gang var på 4 timer har jeg på forhånd delt inn i 16 deler. Dvs hver del er et kvarter. Neste delmål er alltid neste kvarter. Treningen er delt inn i 3 hoveddeler. Del en er nede der jeg ror. Den varer i ca 1 time 30 min. 5 stk intervall med roing på 15 min hver. Mellom hvert sett tøyer jeg ryggen med foamroll for å bevare ryggen mest mulig for å stå løpet ut. Del 2 er oppe der jeg bytter intervall på sykkel og elipsemaskin. 2 intervall på hver post på 15 min. Nye omgivelser er en deilig og jeg gleder meg til å komme oppe. Jeg må bare gjøre meg fortjent til det ved å gjøre en god jobb på romaskina.

ståenderoing
Stående roing.

Etter 2 1/2 time entrer Hitman manesjen. Som regel har vi sett hverandre mange ganger mens jeg varmer opp. Han passer på å sende meg de blikk og ord som han vet motiverer meg. Jeg vet nesten aldri hva som venter meg når Hitman tar over regien. For artig skyld har jeg sagt jeg betrakter meg selv som en hund som venter i bilen, og når eieren kommer (Hitman) og åpner bakluka, er det lek å moro. Hunder har ikke begrep om tid, og det er godt å si til seg selv at jeg «ikke kan føle» tiden når jeg trener.

kneboypåbenk
Knebøy.

Utøveren ønsker ALLTID resultater når han «spiller finalen». Jeg sa denne gang at jeg ønsket mest mulig cardio for å presse ut mest mulig. Hitman sa bestemt at vi skal tenke langsiktig og over halve hans trening bestod av styrketrening. Jeg vet hva du tenker sa han, men vi gjør det på min måte og tar det resulatet vi får. Jeg endret umiddelbart innstilling og senket skuldrene. Skuldrene var ikke senket lenge for styrketreninga var beinhard fra start til mål. Korte pauser mellom hver øvelse og jeg fikk akkurat igjen pusten mellom hvert sett. Hele runden gjentaes 3 ganger. Oppi det hele trigger han meg ved å prøve å få meg til å overgi meg. Han vil at jeg skal innrømme at jeg er sliten. IKKE faen om han skal få gleden sier jeg til meg selv. Hver gang han spør om overgivelse tar jeg noen ekstra repitisjoner for å vise at han ikke skal knekke meg.

kicks
«Kicks»


Hitman prøver å få moskusen til å gi seg…

Som avslutning hadde vi 2 intervall på elipsemaskina med økende motstand hvert minutt. Siste 10 min var derimot Hitman bikkja mi. Pesende på elipsemaskina sa jeg:

«Gå rundt i lokalet, utnytt hele bredden og vær gal samtidig»

situpsmedball
Sit Ups med ball.

Siste 6 min gikk altså Hitman som en tulling langs veggene, opp på kasser, mellom tredemøller, snakket høyt og stort sett bare tull. Jeg hadde kun fokus på hva han gjorde. Han gjorde så mye sprell at jeg helt glemte at jeg var nede i parkeringskjelleren. Det er det som er så utrolig godt med samarbeidet. Litt sånn Nils Arne Eggen egentlig. Kjeft når det går bra, og støttende når det er motgang og tungt.

«Ingen blir god alein»

Resultater:

Vekt
vekta

Vekt: 116.4 kilo
Vektreduksjon siste 22 dager: 1.4 kilo
Vektreduksjon siste 52 uker (1 år): 67.9 kilo
Vektreduksjon siden «all time heavy»: Ca 112 kilo.

Jeg er kjempefornøyd med siste 3 ukene. Alt har gått etter planen. Kroppen bygges for langsiktighet, og det har Hitman en stor del av æren for. Nå venter endelig summetone i helga. I samråd med Hitman har vi valgt å «nulle» neste periode. Dvs at vi aksepterer at vi ikke går ned i vekt. Tar vi noen hekto så blir det en bonus. Neste harde periode blir fra ca november til midten av desember. Jeg skal selvsagt spise sunt og trene godt. Det er godt å senke skuldrene litt en periode.

«Who dares wins»

Corleone

Et år med sunn livsstil!

Det har gått et år siden jeg endret livsstil etter mal fra Hitman. 14. september 2014 ringte jeg Hitman og avtalte et møte. Første møtet fant sted på Hit The Gym 25. september. 14 dager etter hadde vi vår første ofisielle veiing, og jeg veide inn til 184.3 kilo. Dette var ca 45 kilo under det vi har valgt å kalle «all time heavy» som jeg var ved årsskiftet 2007-2008.

Som 17-18 åring betraktet jeg meg selv som topptrent ut fra gjennomsnittet av norsk ungdom. Etter rekruttskolen var jeg 84 kilo, men når jeg dimmiterte ca 8 måneder etter var jeg 109 kilo. Ca 15 år etter rekruttskolen var jeg ca 145 kilo tyngre, nemlig det jeg har beskrevet som +228 kilo. Mange har spurt meg om hvordan det kunne skje og med glimt i øyet sier jeg:

«Legg på deg i snitt 10 kilo i året i 15 år så er det i boks, verre er det ikke»

collage_2015
10 kg i året i 15 år.

Egentlig er det litt flåsete sagt for å bli så tung så er det en veldig hard jobb. Man lever meget usunt over tid og pusher hele tiden grenser. Livsstilssykdommene hoper seg opp og man får det ene på grunn av det andre, alt henger sammen. En vill moskus kunne klemme i seg mellom 10.000 og 13.000 kalorier i døgnet på fest, mens hverdagsforbruket lå på mellom 7.000 og 8.000 kalorier. Slik var det fra ca år 2000 fram til 2008. Jeg vil nok en gang presisere at jeg aldri har vært avhengig av alkohol, men de gangene jeg tok meg en fest var det «ordentlig»…

IMG_0155
Moskusen tålte mye for å få ordentlig summetone. Mellom 7 og 9 tusen kalorier bare i alkohol, 70-80 sigaretter i døgnet mens festen pågikk. Astma var ingen stopper for en livsstil som kan betraktes som galskap. Jeg takker en aktiv ungdomstid for at kroppen tålte hardkjøret nå i ettertid.

I 2012-14 var jeg sakte men sikkert på vei tilbake til mitt gamle liv igjen. Jeg levde ikke så ekstremt som i 2000-7, men det var nok til at de fleste livsstilssykdommene som hadde bedret seg blusset opp igjen. Jeg var blitt inspirert av spesielt 2 stk (Heidi «Evita» Hagestande og Torstein TrickWik) til å endre innstilling, men alt var opp til meg selv. Valget falt på min ungdomskammerat og treningskompis Ronny «Hitman» Fevåg. Vårt samarbeide er nøye beskrevet i bloggen så jeg trenger ikke å gå i detaljer nå. Jeg stilte nytrenet både til den første telefonsamtalen og vårt første møte. Trening gir selvtillit og god energi og det er viktig når man ønsker å ta store grep i livet sitt. Jeg husker meg selv som rak i ryggen i vårt første møte og mente det var viktig å gi coachen trua på utøveren i samarbeidet framover. Jeg kom vaggende inn på Hit The Gym og det er ikke vanskelig å se på bildene fra den den gang at jeg var rund i ansiktet. Likevel ga treningsendorfinene meg et annet bilde innvendig. Den følelsen er viktig å ta med seg inn i en livsstilsendring. Jeg glemmer aldri kommentaren Hitman sa til meg når jeg etter noen uker påstod jeg hadde blitt litt tynnere i ansiktet:

«Du e itj akkurat nå sylfide i anskitet heller, æ ska si ifra når det skjer æ»

Der fikk jeg den…

Vårt samarbeide er bygd på ærlighet, godt humør og det er ikke lov å syte. Det går begge veier. I treningsrus er vi enkelte ganger brutalt ærlige, men det er slik vi liker det.

«Et år med sunn livsstil»

Jeg tok blodprøver i november 2014 og resulatene var slett ikke så ille. Jeg hadde da levd sunt i nesten 2 måneder og det er både rart og samtidig godt at kroppen responderer så fort på sunn livsstil. Jeg siterer Hitman på hans vurdering på blodprøvene for snart 11 måneder siden:

«Det her er ikke så ille, bare litt lite luft i dekkene og det skal vi pumpe opp i tiden framover».

Noe av det mest ukomfortable jeg gjør er å ta blodprøver. Det blir litt som elefanten som er redd musa. Uansett er det en nødvendighet, og jeg vet jo at jeg ikke dør av det. Jeg tar ALLTID blodprøver liggende. Noe annet er ikke å anbefale for sykepleieren hvis hun/han ikke vil ta sjansen på å løfte på en moskus da…

Denne gang fikk jeg også målt blodtrykk for første gang på over 20 år. Overarmene har vært for store for å få rundt armbindet til blodtrykksutstyret. Jeg er fullstendig klar over at det ikke har vært muskelmassen som har gjort dette umulig. Blodtrykket var på 130 over 74 og de tallene sier meg fint lite, men jeg ønsker å sitere legen min og han stoler jeg på:

» I følge blodtrykket er du sprek som ei jomfru»

Nå aner jeg ikke hvor sprek disse jomfruene er, men tar det som et godt tegn å se entusiasmen til legen. Slik er det egentlig med alt i dette prosjektet. Jeg setter meg ikke inn i hvilke mineraler eller vitaminer kostholdet har, og jeg veier ikke maten. Jeg har derimot lært meg hvilke matvarer som er sunne. Jeg lytter til kroppen både om hvor mye den trenger av mat, og hvor mye jeg trenger å hvile. Dog kan jeg nevne at jeg teller kalorier og betrakter det som en stor fordel å ha denne kunnskapen.

I følge astmatesten har jeg mildt nedsatt lungefunksjon. Det hindrer meg slett ikke fra å trene mye og godt. Jeg er likevel avhengig av medisin og inhalatoren er stort sett med over alt. Lungekapasieten ble likevel målt til 105% ut i fra det som regnes som normalen ut fra min kroppsmasse og alder. Treningen har satt sine tydlige spor.
IMG_5024
Mildt nedsatt lungefunksjon, men det hindrer ikke trening og store belastninger i mellom. Inhalatoren må være med just in case…

Når det gjelder blodprøvene så kom alt jeg målte innenfor referanseområdet, og mange prøver ga svært godt resultat. Flere jeg har snakket med har vært opptatt av at jeg spiser mye egg og om det kan være bra for meg. Den uka jeg veier (siste 7 dager) kan jeg spise mellom 60 og 70 egg. Jeg har valgt å stole på de som har gitt meg informasjon og råd rundt dette, og kan med lettelse si at kolesterolnivåene i kroppen min er å betrakte som «uforskammet bra». Med stor entusiasme ville jeg dele informasjonen rundt blodprøvene med en jeg har hentet mye kunnskap rundt kosthold fra, nemlig Tor «Panzer» Holm.

» Se her Tor, se på kolesterolnivåene»

Han bladde fort igjennom papirene og pekte på noe annet.

«Det e det her som e viktig sa han med et stort glimt i øyet. Se på testesteronet. Det forteller at du er kåt som en våryr okse»

Ha ha ha ha, vi lo godt begge to. Han har lært meg godt å kjenne og vet hva som motiverer meg. Jeg har tidligere nevnt at impotens var den verste livsstilsykdommen jeg fikk. Det er godt å få bekreftet at man er frisk igjen!

resultat_blodtyper
Alle verdier innenfor referanseområde og noen «uforskammet bra»

Torsdag 8.oktober er neste veiedag og i tillegg et års måling. Første 10 dager etter forrige veiing har kaloriinntaket ligget på ca 3200 kcal. De siste 12 dagene skal snittet ligge på rundt 2900 kcal. Det er viktig å ta seg inn igjen etter mesterskapsuka, og således unner jeg kroppen litt mer næring i de ukene jeg kjører hardt. Neste helg er «summetone» bakt inn i kalenderen. Når Northug unner seg en tur til Aya Napa etter høydeopphold, kan moskusen tillate seg ei kosehelg med noen av sine nærmeste 🙂

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Et år med Hitman!

For litt over et år siden ringte jeg Hitman og spurte om han kunne bli min trener og coach i forhold til livsstilsendring. Vi hadde ikke snakket sammen på ca 20 år. Kjemien stemte umiddelbart så godt at de 20 årene virket bare som om vi hadde vært borte fra hverandre en lang sommerferie. Vi var de samme personene, men en del eldre selvsagt. Livet hadde gitt oss erfaringer på hvert vårt område, og nå ca ett år etter kan vi si at vennskapet har vært fruktbart begge veier. Vi har bygd samarbeidet på ærlighet, godt humør og det er ikke lov å syte. Reglene satte vi ganske tidlig. Jeg liker å ha noe å forholde meg til, og da er noen grunnpilarer gode å ha.

myra
Min første tur med Hitman 6. oktober 2014. Moskusen bestemte terreng og resultatet ser vi her. Her hadde jeg kommet meg litt opp og stod fast helt opp til navlen på det meste. Hitman krevde å bestemme terreng neste gang etter at vi brukte 15 minutter på å få meg løs. Tyngste vektstanga vektløfteren hadde prøvd vil jeg tro…

«Du lure itj en luring»

Er et postulat vi har laget sammen. Jeg forklarte hva det betydde før Hitman navnga setningen. Det går ut på at vi ikke klarer å lure hverandre. Med vår livserfaring vil vi gjennomskue hverandre etter kort tid. I mitt tilfelle vil det bety at hvis vekta stod stille over lang tid, eller gikk oppover, så hadde jeg «jukset». Enten trente jeg for lite, eller jeg slurva med det viktigste, nemlig kostholdet. Visst kan kroppen stritte imot og holde på vekta, men ikke over tid hvis man gjør ting riktig. Jeg er fullt klar over at salt og væskebalanse lever «sitt eget liv», men aldri over tid. Derfor veide vi hver 14 dag, og veier nå ca hver tredje uke. Veier man hver dag er sjansen for «dårlige nyheter» svært store. Det handler om motivasjon. Er man i en vektredusksjonsfase vil hodet automatisk ønske at man går ned i vekt hver gang man veier seg. Det skjer ikke hvis man veier hver dag. I korte tidsrom vil vekta både stå stille, eller gå opp, før den slipper etter og går ned. Det er ikke hyggelig for motivasjonen å se at vekta står stille eller går opp når man lever sunt og trener. Når alt kommer til alt er vi avhengig av motivasjon for å nå de mål man har satt seg.

dobbeltbilde_final
9. oktober 2014. Først tur så mat.Hitman lærer Moskusen om kosthold. Restitusjonsdrikk etter skogstur samt noe veldig enkelt, nemlig ost og hamburgerrygg. Jeg unngår brød, potet og pasta mens jeg går ned i vekt, og selvsagt snacks og søtsaker. Med enkle grep får jeg i meg riktig næring mens jeg er på farten. Stort fokus på rein mat og grønnsaker når jeg har bedre tid.

Motivasjon

Jeg har drevet på med motivasjon i 15 år. Det er populært å si «alt sitter i hodet». Det er noe veldig sant i det. Vi søker etter motivasjon hvor enn det måtte være likeså med kunnskap. Jeg suger til meg alle motiverende meldinger og lykkeønskninger. Jeg har bevisst valgt å omgi meg med blide og motiverende mennsker i hverdagen. Nettverket nært rundt deg er svært viktig for å nå mål.

«Ingen blir god alein»

fremhevetbilde_ronningen
2. November 2014. Hitman kler på seg 67 kilo oppakning og går tur sammen med meg. Ca 7 km inkludert unnarennet i Granåsen hoppbakke. Det betyr mye for meg at han setter seg inn i hvordan det er å drasse på så mange kilo ekstra. En av de artigste dagene i mitt liv, også en av de tyngste, men det glemte jeg når jeg så hvor mye vektløfteren sleit…

Jeg lever også etter regelen om at mellom 5 og 10% ønsker jeg skal mislykkes. Jeg er ikke redd for å være ærlig i forhold til dette. Det har blitt brukt i motivasjonen mang en gang, men det viktigste er å suge til seg entusiasmen fra de som virkelig støtter deg. For meg er det viktigste hva nærmeste familie og venner tror og mener om meg. De har vært med meg gjennom tykt og tynt i mange år. De var der i alle årene da det var svært tykt, nå mindre tykt, og det ser ut som de vil være der når det blir mer tynt enn tykt…

brummundal13mars
13. mars 2015. Hitman inspirerer meg til å søke motivasjon hos andre og støtter dette fullt ut. Her med PT Kristine Storrø på Fønix treningssenter i Brumunddal.

Humor og godt humør

Skal man nå høye målsetninger er det viktig å fokusere på humor og godt humør. Det er ofte svært undervurdert. Hvor mange er det ikke som «plager seg» i en vektreduksjon med synes synd på seg selv over all forsakelse de må gjennom? Jeg har vært der selv, og jeg har hatt det tett innpå meg. I en blogg forleden beskrev jeg hvor flink min mor har vært når hun fokuserte riktig, men det har ikke alltid vært sånn. Nesten hver vår fra ca påske til sommerferien kjempet hun for sommerkroppen ved å pine seg ned ved å spise feil mat og for lite mat. Det gikk etterhvert ut over humøret og i lengden kan det aldri gå bra. Dobbel svie ved at kampen mot sommerkroppen forgikk på en usunn måte, samt at kiloene raste på igjen under og etter ferien. Dette gir ingen god energi og godt humør. Akkurat samme reglene gjelder for meg, og akkurat samme regelene vil jeg tro gjelder for andre.

5august2015
5. august 2015. Etter sommerferien var vi gang med å planlegge høstens trening og målsetninger. Det gjøres best med god energi ute i naturen. Her på veg ned fra Geitfjellet utenfor Trondheim.

Denne gang gjorde hun det riktig. Fokuserte på sunn mat og nok mat, og ikke minst godt humør. Ferden fra 91 til 66 kilo forgikk på en usedvanlig sprudlende måte (slutten av januar til juli). Bortsett fra de første 16 dagene, men en omlegging må vi alle igjennom. Hos meg tok det 1 måned før jeg kom i det jeg har valgt å kalle «good energy moode». Ved å bevare nesten all muskelmasse har hun holdt vekta nå ca 3 måneder etter ferien.

Humor!

Vi kjører mye humor både når vi trener og på fritida. Det at «du lure itj en luring» betyr ikke at 2 luringer kan lure andre. Vel og merke må det skje på en artig og ikke en dum måte. Rundt mars måned satt vi etter trening og veiedag i sofaen på Hit The Gym. Daniel som står for den daglige driften lurte litt på kaloriinntaket mitt, og jeg tenker han var imponert over resultatene.

«Hvor mange kalorier spiser du Rune?»

«Jeg ligger på 1200 kalorier i døgnet nå, men Hitman synes vi har for dårlige resultater så han har satt meg på 500 nå og doblet treningsmengden!»

Han klarte ikke å si et ord og satt der med store klinkekuleøyne. Han er ganske så oppdatert på hvor mye kroppen trenger, og 1200 kalorier var under halvparten av det jeg egentlig spiste. Jeg tror han hadde fått med seg at jeg trente ganske mye fra før også 🙂 Først da vi begge smilte fra øre til øre skjønte Daniel at vi hadde lurt ham.

Jeg glemmer heller ikke alle ungdommene som var på vei opp til toppen av Vassfjellet for noen uker siden. Vi lurte en etter en til å tro at det var over en time igjen til toppen når det egentlig var 5-10 minutter. Med måpende øyne så de på oss når vi fortalte at det var stengt den veien, og at de måtte ned dalen for så gå opp en annen vei. Uskyldig moro, men som gir oss energi til å stå løpet ut. Det positive for ungdommene var vel når de var på toppen etter kun kort tid. Slik humor og fanteri får oss til å glemme litt at dette er en hard jobb, og det gir oss stayerevne til å stå løpet helt ut.

Ingen må tro at jeg ikke har noen tunge dager. Det har jeg som alle andre. Det er hardt å jobbe med motivasjonen over lang tid. Jeg deler derimot ikke slike tunge stunder på sosiale medier. Jeg er av den mening at det vil gjøre bare vondt verre. Jeg deler ofte disse tunge stundene med meg selv eller mine aller nærmeste. Hver kommentar eller «likes» rundt dette vil bare minne meg på at ting ikke er på stell, og det vil bare øke tiden det tar å komme tilbake i «good energy mode». Dette er ingen kritikk av de som velger å gjøre slikt. Alle gjør hva de vil. Jeg har derimot bestemt meg for at det ikke hjelper meg noen verdens ting.

Noen ganger skjer likevel ting i livet som det er verdt å dele for informasjonens skyld. Det legger til rette slik at folk rundt deg slipper å få unødig spekulasjon. En informasjon i så måte kom på Facebook fra en av mine store inspirasjonskilder for en liten tid tilbake, nemlig Roger Nesshaug. Han hadde følt seg uvel og det i åsyn av mange andre. Han la ut informasjon vedrørende situasjonen med positivt vinkling på ferden videre. Jeg ble rørt over måten han formidlet dette på.

«Sykkelturen endte her med ambulanse, etter smerter og stråling i brystet. Mange prøver er tatt og flere skal taes. Føler meg pigg, mat på senga, så jeg har ingenting å klage over. Ut igjen i mårra tror jeg. Egentlig greit å legge ut statusen på Facebook ettersom flere allerede vet at jeg fikk problemer i dag.

Takker for alle god bedringsønsker!»

Roger følger opp med følgende melding dagen etter:

rogernesshaugmedbilde

Jeg kritiserer slett ikke de som har angst, eller har det vondt i forhold til helsesituasjonen sin, men måten Nesshaug velger å vinkle ting på inspirerer meg.

Siste ukes trening!

Bank i bordet, jeg har ikke vært syk en eneste dag siden oppstarten for over et år siden. Jeg prøver å gjøre det meste riktig for å unngå sykdom. Skifte til tørt og reint tøy så snart som mulig, samt dusje med en gang jeg har mulighet. Med glimt i øyet sier jeg ofte jeg vasker fingrene så ofte som etter hvert fjerde dobesøk uansett hva slags ærend jeg har der inne. Det er viktig med humor og selvsagt vaskes fingrene hver gang.

Siste 5-6 dager har jeg ikke oppdatert noe om trening på sosiale medier. Slike oppdateringer brukes som et verktøy i motivasjonen, men enkelte perioder er det godt å leve anonymt og kosentrere seg om treningen og restitusjonen. Slike oppdateringer krever fokus og energi. Faktisk har jeg blitt oppringt av venner og spurt om jeg ikke trener når jeg har hatt slike «høydeopphold». He he he, det er godt med omtanke fra fjern og nær 🙂

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Fredag 25. sept: Hviledag
  • Lørdag 26. sept: Skogstur, totalt 3 timer 50 min, medium minus intensitet.
  • Søndag 27. sept: Egentrening Hit The Gym, 1 time 30 min, medium minus intensitet.
  • Mandag 28. sept: Hviledag
  • Tirsdag 29. sept: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 50 min, medium+ intensitet.
  • Onsdag 30. sept: Spinning 3T Saupstad samt gange til/fra og tøying, 2 timer 15 min, medium intensitet totalt
  • Torsdag 1. okt: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 35 min, medium+ intensitet.

spinning
Onsdag var jeg på spinning for første gang i mitt liv. På 3T Saupstad organisert av Heimdal sykkel. Kjempeartig og ei knall økt. Jeg kommer tilbake.

Totalt 13 timer siste 7 dager. Jeg har trent 220 av 271 dager siden 30. desember. Ca 464 effektive treningstimer er gjennomført, og min gamle treningsrekord fra 2010 (458 timer) er passert denne uka med nesten 3 måneder igjen av året.

klinikkstokkan.1jpg
Hitman var i dag (1. okt) med på Klinikk Stokkan for å bestille konsultasjon vedrørende hudoperasjoner. Fantastisk støtte for meg samt nyttig kunnskap for han. Jeg har time allerede mandag. Der får vi vite mer om ferden videre vedrørende slike operasjoner. Vi er spente på ventetid, og hvor mye mer jeg må ned i vekt for å være kvalifisert. Målet om minst 110 kilo (dehydrert etter trening) 10. desember står fast for oss. Om det er nok aner vi ikke akkurat nå. Time will show.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Blogglistenhits