Måned: oktober 2016

Det er like før jeg går inn i del 3 i mitt livsstilsprosjekt. Del 1 fra 2008 til 2011 gjorde jeg for det meste alene noe jeg angrer på i ettertid, men bruker likevel ikke energi på hvorfor. Man tar lærdom av sine feil og går videre. Det var uansett ingen feil å endre livsstil til den versjonen jeg hadde i 3 år fra 2008 til 2011 (80-90 kilo ned)

Fra 2011 til 2014 snudde pila den andre veien og jeg la på meg ca 35 kilo igjen. Del 2 begynte derfor når jeg involverte Hitman september 2014. Etter den tid har vi reindyrket teorien og postulatet:

«Ingen blir god alein»

Med Hitman på laget har vi sugd til oss informasjon og kunnskap fra andre PTer, andre idrettsgrener enn min egen som er vektreduksjon, samt kunnskap om kosthold, hvile, restitusjon og søvn der det har vært naturlig å hente den. For oss begge har det vært viktig og naturlig å hente kunnskap og motivasjon utenifra.

Jeg er i ferd med å entre del 3 av livsstilsprosjektet, nemlig hudoperasjoner. Det venter meg 6-8 operasjoner neste 2-3 årene (inkludert rekonvalesens). Som jeg ser det nå så ønsker jeg å nøye meg med følgende seks operasjoner:

1. Øvre bukplastikk
2. Nedre bukplastikk
3. Bryst
4. rygg
5 og 6. Lår

Kyndig og grundig måling for å tilpasse riktig kompresjonstøy. Måling foretatt av Vibeke Stückrath Hay hos Stuckrath, og Vigdis Ekpete som er produktspesialist innen medisink utsyr til plastisk kirurgi for Medistim Norge.

Armene oppfatter jeg mer som en kosmetisk operasjon og pr dags dato tror jeg ikke jeg ønsker å operere dem. Resten er medisinske operasjoner. Jeg ønsker i hovedsak å fjerne det som er upraktisk. Huden på magen er upraktisk i forhold til å bruke bukse, svært upraktisk i forhold til sexliv og krever i tillegg nøysom hygiene. La meg kort forklare løshuden som en vest med hud som lever sitt eget liv og vil i motsatt retning av hvor jeg styrer kroppen.

Del 3

Fra den dagen jeg begynte å blogge om ferden visste jeg at livet ville bli annerledes. Jeg skulle fortelle intime detaljer om mitt liv. Om tilleggssykdommer som hører med til ekstrem overvekt og ekstrem livsførsel. Det var en del av pakken for å nå de mål vi hadde satt oss, ingenting annet. Jeg involverte kjente og ukjente inn i min verden for å observere med bakgrunn i å gi meg motivasjon til et langt løp. Til side måtte jeg legge bort frykten for at noen ville ønske jeg skulle mislykkes. Jeg var så ekstrem i tankegangen at jeg «bestemte meg» for at mellom 5 og 10 prosent ønsket jeg skulle mislykkes. Det betyr i tilfelle mellom 500 og 1000 stk av de som leste de 2 forrige bloggene. Mitt budskap er IKKE at det er nødvendig å blogge om sin livsstilsendring, men det er en stor fordel og et must å involvere de nære rundt seg. Gi de tilbudet om å støtte ditt nye liv, men samtidig vise at du selv ønsker dette livet uavhengig av om de vil eller ikke. Da er man proaktiv i forhold til de utfordringer som garantert kommer. Man er forberedt og vil takle utfordringene på en helt annen måte!

Stückrath

På nytt er jeg på søken etter ny kunnskap og hjelp for å være best mulig forberedt. Jeg setter store krav til meg selv, men det gjør jeg også fra de rundt meg som er involvert på den ene eller andre måten. På samme måte som da jeg engasjerte Hitman for over 2 år siden spurte jeg folk rundt meg hvor de trodde jeg ville få best hjelp i forhold til operasjoner jeg skulle gjennom. Totalpakken og anbefalinger sa Stükrath. De ligger i sentrum av byen, nært både til kirurgen og Hit The Gym hvor jeg trener. Stükrath har drevet på med helseartikler i flere generasjoner og kompresjonsklær etter operasjoner er et av deres spesialfelt.

«Hei Rune, æ hadd håpa du skull kom te oss» var det første Vibeke sa da jeg kom inn døra.

For ca 1 måned siden var mitt første besøk og jeg skrudde på sjarmen fra første stund. Et smilende vesen er et godt utgangspunkt for god hjelp har jeg lært meg for lenge siden. Jeg møtte Vibeke Stückrath Hay som jeg sist traff på fest for ca 25 år siden. Jeg forklarte kort om hva jeg skulle gjennom neste 2-3 årene, og kort om ferden jeg har vært igjennom.

«Rune, æ utdanna sykepleier og vant til slike ting. Æ må nok rote litt innafor intimsonan dine for å ta riktige mål. Blir du med inn på bakrommet?»

«Æ ælske bakrommet så bare forsyn deg med informasjonen du trenger»

Det tok altså mindre enn 15 min etter at jeg kom inn butikkdøra til jeg stod i underbuksa på det berømte bakrommet. I den ene hånda holdt jeg opp løshuden på den hengende magen mens hun målte omkretsen for å estimere hvilken størrelse jeg måtte bruke i kompresjonstøy etter operasjon. Jeg følte det var den naturligste ting i hele verden. Mål av lår, bryst, under «pingvinvingene» som jeg kaller løshuden på siden av «brystene». Kort og godt «everything» med det samme vi var i gang. Informasjonen noterte hun ned og la den trygt i «hvelvet». Ikke aner jeg om de har hvelv, men slik var følelsen i hvert fall. Jeg er i de beste hender var følelsen jeg gikk ut døra med…

Vibeke måler under «pingvinvingene».

Uka etter fikk jeg telefon fra Vibeke:

«Hei Rune. Jeg har fortalt leverandøren om deg og hun kommer til Trondheim i neste uke og vil gjerne treffe deg samtidig. Jeg fortalte at du hadde svært mye løshud og således var et vanskelig tilfelle og tilpasse akkurat riktig kompresjonstøy. Jeg ønsker en «second opinion». Har du mulighet?»

Selvfølgelig ville jeg det. Det er i mine øyne meget profesjonelt å være ærlig på slike ting. Får vi det riktig fra første stund vil min rekonvalens bli mye bedre. Arrene ville gro mer optimalt og opplevelsen og motivasjon til neste operasjon ville også bli bedre.

Vigdis Ekpete forklarer en moskus om produktenes funksjon.

Så stod jeg der da med 2 stk proffer for å hjelpe meg på best mulig måte. Med meg på lasset fikk jeg gode råd som jeg burde følge:

1. Ikke tren før kirurgen sier du kan. Med andre ord gjør som kirurgen sier
2. Ikke ta opp for å sjekke at det gror. Hver gang jeg løsner «tapen» river jeg løs friske hudceller og arrene blir ikke like fine , og rekonvalensen vil ta lengre tid.
3. Gled deg til resultatet. Fokuser mest mulig på det og ikke selve operasjonen. Forøvrig en tankegang jeg liker svært godt.
4. Ikke vær redd for å ta kontakt med oss hvis du lurer på noe. Vi vil at du skal komme innom slik at vi vet at det vi har anbefalt fungerer optimalt.

Jeg er dypt takknemlig for de ærlige råd som ble gitt av noen som vet hva de snakker om!

En fornøyd moskus etter hjelp fra Vigdis Ekpete, Vibeke Stückrath Hay og Anne Cathrine Stuckrath Hay.

Forberedelser til etter operasjon

Uten at jeg vet hva som venter meg har jeg forberedt meg på det jeg kan forberede meg på. Jeg vet jeg må være mye i ro rett etter operasjon. Øke den daglige aktiviteten gradvis, ikke trene før kirurgen sier det er klart osv osv. Likevel er det umulig å vite hva som vil foregå inne i hodet før man virkelig er oppe i det. Jeg ringte derfor Espen Tyrihjell for ei ukes tid siden. Han har gjort en særdeles imponerende jobb ved å gå ned over 80 kilo på ikke ulik måte som jeg selv har gjort. Vi har fulgt hverandres reise via Facebook.

Espen har tatt bukplastikk bare for 4 uker siden. Hvem andre enn han kan gi meg best mulig informasjon? Nettopp tatt operasjon, er midt oppe i det, og kommer fra en verden som svært overvektig. Er det noen som vet hvilke feller jeg står ovenfor om kun kort tid må det være han var min tanke…

Det første rådet han ga meg var:

«Ha fokus på maten Rune. Det er viktig om ikke viktigst. Du kommer til å være mye mindre aktiv, kanskje kjede deg litt og hva tenker slike som oss på da Rune???»

Vi snakket om mye i løpet av vår samtale, men jeg trekker fram dette som det viktigste rådet. Tusen takk til Espen for gode råd og verdifull informasjon.

Espen Tyrihjell før og etter endring av livsstil.

Jeg og Ronny Hitman har også hatt ganske lik samtale. Er det noen rundt meg som kjenner til mekanismene rundt det å ha en last og hvordan f eks «kjedsomhet» trigger denne lasten så er det han. Det var derfor Hitman var mitt førstevalg da jeg bestemte meg for å skaffe meg PT. Finne en PT som er svært dyktig på trening og restitusjon, men samtidig kunne ha en viss forståelse på hva som foregikk inne i mitt hodet.
De som kjenner meg godt vet hvor nøye jeg er med hvilke personer jeg søker kunnskap hos, vil lære av være seg trening, kosthold, mentale sparringspartnere, eller nå i dag hjelp rundt hudoperasjon.

«Rune, æ regne med du træng 1000 kalorier mindre i døgnet etter operasjon og du ikke får trent og bevegd deg så mye som før. Mitt råd er som følger: Du legger deg på 500 kalorier lavere enn i dag slik at ikke overgangen blir for stor og at du ikke sitter hjemme og blir frustrert. De eventuelt 1-2 kiloene du legger på deg skal vi piske av deg i etterkant, men vi må bare sørge for at det ikke blir 5-6 kilo»

Hitman.

Treningsleir i kosthold

Forrige helg hadde jeg og kjæresten treningsleir sammen. Ikke fysisk treningsleir selv om vi gikk skogstur på søndag. Vi trente på å lage mat som jeg skal spise etter operasjonen. Det betyr uhorvelig mye grønnsaker sammen med kjøtt med lavt kaloriinnhold. Det var fokus både fredag, lørdag og søndag. Jeg blir like overrasket hver gang hvor mye mengde mat man kan spise så lenge man spiser riktig. Alt handler om planlegging og tilrettelegging.

Jeg har ikke lagt noe press på meg selv ved å si ja til noen oppdrag eller henvendelser i tiden etter første operasjon. Ikke noe press ved å skrive blogg hvis jeg ikke har lyst. Hvem vet, kanskje blir jeg mer produktiv med pennen enn noen gang…

Knallhard trening for å ha riktig fokus fram til operasjon. Hitman med god innsats som vektskive…

Tusen takk til alle som har gitt meg gode råd siste tiden. Det har betydd veldig mye. For å tenke minst mulig på selve operasjonen har jeg trent veldig godt. Trening får meg til å tenke på positive ting og det gir god energi. Dagens postulat sier seg selv:

» Ingen blir god alein»

Wish me luck!

Moskusen.

Status Quo -130 kilo

«Status quo er et latinsk uttrykk som betyr nåværende eller eksisterende tilstand. Å beholde status quo er å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket.»

Kilde Wikipedia

Det er det som gjelder for meg nå, nemlig å beholde tilstanden slik den er i øyeblikket fram mot operasjon. Jeg er på veg inn i en ny fase i livstilsprosjektet mitt. Onsdag 26. oktober er dato for første hudoperasjon. Det mest stilte spørsmål jeg får nå er:

«Hva opererer du først?»

For et år siden var det mest stilte spørsmålet:

«Hva skal du gjøre når du har nådd målene i vektreduksjon?»

Til venner har jeg ofte valgt en humoristisk vinkling på begge disse spørsmålene for å starte samtalen med et smil. I fjor svarte jeg:

«Når målene er nådd skal skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til, dette var dritartig»

På det mest aktuelle spørsmålet i dag svarer jeg:

«Den første operasjon er penisforminskning. Kirurgen har endelig løst gåten på hvorfor jeg går rundt så ofte svimmel…»

Det er det jeg har sagt til mine venner med glimt i øyet, og ja, smilet kommer. Når det er sagt så svarer jeg seriøst på spørsmålet etter smilet har lagt seg.

Jeg har ingen intensjon om å gå opp til «all time heavy» igjen og gjøre det en gang til. Så artig var det nemlig ikke. Det har vært beinhardt, men selvsagt utrolig helsebringende. Gevinsten har vært enorm PUNKTUM FINALE.

Første operasjon blir øvre bukplastikk hvor den mest upraktiske løshuden ligger. Upraktisk i forhold til å bruke bukser, upraktisk i forhold til hygiene og upraktisk i forhold til sexliv. Uten å beskrive dette nærmere så forklarer jeg det bare med at det er upraktisk, ingenting annet. På hvordan jeg har taklet å leve med den «voksende» løshuden gir jeg meg selv terningkast 6. Jeg har vært så godt forberedt som mulig på hvordan det ville bli å leve med denne løshuden. Jeg har brukt «positiv egoisme» for alt det har vært verdt i forberedelsene. Jeg har fokusert på hvordan mine underarmer og legger har sett ut og tenkt:

«Slik er resten av kroppen også, men den er bare dekt av en vest av hud»

Løshuden er upraktisk, men mentalt har jeg sagt til meg selv at hele kroppen er slik som leggene mine er på dette bildet.

I bloggen Motivasjonstriks beskrev jeg positiv egoisme slik:

Positiv egoisme

Jeg snakker meg ikke ned ved å si at jeg er tungtrent, det er ekstra vanskelig for meg, eller at været er mot meg. Jeg betrakter meg selv helt i den andre enden av skalaen, nemlig «positiv egoist». Jeg bryr meg ikke om at noen synes det er klysete for intensjonen er ikke å være klysete. Intensjonen er å nå de målene jeg har satt meg, og da må jeg være løve og ikke pusekatt. Å tro godt om seg selv ved å ha trua på det du holder på med er også et motivasjonstriks. Motivasjonstriks i den forstand at jeg vet det ligger hardt arbeid bak, ALLTID. Trikset er hva du sier til deg selv for å nå dine mål. Mange sier til meg hva som taler i mot dem for at akkurat de IKKE skal lykkes. Vet dere hva? Det er ikke til meg de sier det, men til seg selv, gang etter gang. Da kan man heller ikke lykkes!

Jeg har brukt «positiv egoisme» i forhold til hvordan jeg skulle leve med løshud.

Livsstilsendring kort oppsummert

Livet består av både opp og nedturer, slik er det for alle. De som påstår at livet er bare medgang tror jeg ikke på. Mitt store hemsko i voksen alder har vært helsa forårsaket av ekstrem overvekt. Det er ikke overvekt eller fedme som isolert sett gjør deg arbeidsufør slik som mitt tilfelle var. Det er livsstilssykdommene som kommer som konsekvens av overvekten.

Selvsagt om man blir alt for stor og får store problemer med å røre seg så kan det være i enkelte yrker umulig å jobbe. Det hjelper lite om man er verdens dyktigste resepsjonist eller kassadame/mann hvis man man er for stor til å komme inn i båsen til kassa si eller bak disken. Det hjelper ikke å være superdyktig lastebilsjåfør hvis du ikke kommer deg inn i bilen eller ikke får plass bak rattet. Da har størrelsen tatt deg igjen før en eventuell livstilssykdom setter deg ut av spill. En ting er likevel sikkert. Med ekstremt usunn livsstil vil den ene varianten innhente deg før eller siden. Det beste er å ta grep før det skjer.

Kroppen er meget tilpasningsdyktig fram til vi er ca 30 år. Slik var det i mitt tilfelle. Jeg hadde svært lite livsstilsykdommer fram til da foruten vondt i knærne og ryggen. Kroppen innhentet seg kjapt etter både fest og usunne valg med sigaretter og alkohol.

Oddsene mot meg

Ronny Hitman og moskusen anno 2014 og 2016.

Jeg er fullstendig klar over at oddsene var mot meg for å lykkes. Jeg hadde prøvd mange ganger før. Alt av miraklekurer og quick-fix. Ingen plan for det langsiktige løpet som en livsstilsendring innebærer. 250 kilo og midjemål på ca 180 cm når man er 181 cm høy er lovlig mye. Mange har spurt meg om det var hardt å begynne med Hitman (min PT) og selvsagt var det det.

Jeg hadde mitt første møte med Hitman etter 20 års pause for litt over 2 år siden. Da var jeg ca 190 kilo tung. Men det jeg holdt på med på egenhånd fra «all time heavy» fra januar 2008 (250 kg) var minst 10 ganger tyngre, eller 100 ganger tyngre mentalt. Jeg hadde min egen basecamp hjemme og første treningsøkt var med støvsugeren i 2 ganger 1 1/2 min med 5 min pause i mellom. Støvsugerstanga fungerte like mye som rullator og støtte som rengjøringsartikkel. Jeg klarte ikke å stå oppreist i mer enn maks et minutt av gangen uten støtte. Distanser på 30-40 meter var det jeg klarte å gå før jeg måtte sette meg. Jeg kunne klare 100 meter på flatmark hvis «livet stod på spill» eller jeg trodde at dette var siste gangen jeg fikk spise sjokolade…

Jeg bestemte meg for å tenke langsiktig og kvitte meg med alt det som ikke hadde fungert på tidligere forsøk. En av de få feilene jeg gjorde i årene 2008-11 var valget om å gjøre det meste alene. Å bygge lag, eller et team som observerer deg, heier på deg og oppmuntrer deg er er utrolig verdifullt og nærmest et must. Jeg snakker om mennesker med alvorlig fedme og ikke de som skal ned 5 kilo til badesesongen. Det trenger IKKE være mange i teamet ditt, men noen bør det være.

«Ingen blir god alein»

Ved utgangen av 2010 var jeg ca 155 kilo før nåla snudde igjen. I løpet av 3 år snek jeg meg opp til ca 190 kilo før jeg endelig tok kontakt med Ronny Hitman september 2014. Vår ferd er nøye beskrevet i bloggen i ca 150 blogginnlegg. Jeg har brukt bloggen som verktøy for å nå våre mål og som dokumentasjon. Kall det gjerne en ekstra observasjonspost utenfra. En positiv bieffekt av bloggen er alle som forteller det motiverer dem. Det gir også ekstra motivasjon tilbake til oss.

Den største endringen jeg gjorde etter møtet med Hitman var å sette helsa på absolutte førsteplass i livet. Med mitt utgangspunkt var det nødvendig. Jeg har over 150 PT timer siden høsten 2014. Jeg har ikke skulket en eneste gang, og jeg har møtt til oppvarming minst 1 time før hver eneste trening. Utenom PT timene har jeg ca 400 økter på egenhånd enten i skogen eller på gymmet. I et livsstilsprosjekt er det ingen som bærer deg fram uten egeninnsats. Det er trivelig å gå tur med noen, men den dagen man er helt avhengig av det er det umulig å nå langsiktige mål.

Jeg var en tøffing for 2 år siden da jeg gikk offentlig ut med storyen min og delte mine mål og ambisjoner. Jeg skal ordrett gjenfortelle hvilke mål jeg delte med Hitman for litt over 2 år siden:

1. Bedre helse
2. Jeg skal pule
3. Økonomi
4. Kjærlighet.

Jeg får alltid latter i salen når jeg deler mål nr 2, men for en som var impotent i 5 år pga sin livsstil betyr det faktisk mye selv om det ikke er livsnødvendig. I livet generelt så betyr punkt nummer 4 mye mer enn punkt nr 2. Det tok nesten 2 år med endret livsstil før jeg merket at jeg begynte å bli frisk på det området. Jeg glemmer aldri krigsdansen jeg hadde på badet høsten 2009 når jeg oppdaget at jeg igjen hadde «morrasbrød». Morrasbrød er en indikasjon på at man er frisk ingenting annet. La oss si det var et delmål på lik linje som å ta på seg sokker eller knyte skoene sine på en normal måte. Jeg måtte ned ca 70- 80 kilo før delmålet om å knyte sko selv var mulig.

Livet med Fleksnes

På nytt skal jeg være en tøffing. Fleksnes som er under mitt og Hitmans treningsregime skal nå sine mål. Jeg jobber ut ifra at det er eneste sannsynlige resultat. Fleksnes var 203.3 kilo 5. mai da han møtte meg for første gang. Vi setter strenge krav til han. Jeg har møtt hans nærmeste familie og fortalt dem at helsa hans må være på førsteplass. Når man er så stor må man være så egoistisk. Det er bedre å være nr 2 og ha det 90% bra enn å være nr 1 og ha det 50% bra er min filosofi.

Jeg var dønn ærlig med Fleksnes allerede på vår første tur som også var vårt første møte. Hva skal du med firmaet ditt hvis du dør av hjertestans. Hvordan skal du klare å følge opp ditt engasjement hvis du legger på deg enda mer og ikke klarer å gå, eller ikke får plass bak rattet på bilen? 10-15 kilo til så hadde han måtte bytte bil og han kjører amerikansk SUV.

Jeg er temmelig sikker på at svært få om noen hadde snakket rett fra levra slik jeg gjorde fra første stund. Gjør det jeg sier så vil du få det fantastisk, men det vil være beinhardt. Jeg bærer deg ikke fram, men jeg skal inspirere deg. Jeg plukket fra ham hans teorier og regnestykker som ville betydd fra start til mål på ca 1 år. Vi jobber ut fra et skjema på 2 år fra 203.3 kilo til 115-20 kilo. Samtidig kan han ta vare på fimaet sitt og lære seg ny livsstil. Ny livsstil tar minimum 2 år for slik en moskus. Gå gjennom alle årets fristelser som bursdager, julebord, julefeiring og ferier så gjenta en gang til.

Ærlighet varer lengst.

Det betyr fortsatt at helsa er på førsteplass, men elementer i livet taes vare på. Derfor ble jeg skikkelig irritert da han forrige lørdag kom 20 min for seint til trening. Det var heller ikke første gang han kom for seint.

«Hvem sin tid er viktigst for meg, din eller min?»

Slurv er ikke forenlig med våre målsetninger sammen. Det handler om å planlegge å tilrettelegge. En deadline fra når du går hjemmefra til trening og skal være fokusert på oppgaven som man har satt som det viktigste i sitt liv. Det skal ikke blandes masse andre ærend inn i siste forberedelser og som brukes som en dårlig unnskyldning.

Vi har et tidsskjema på 3.5 kilo i måneden noe som gir 42 kilo på et år. De 2 første månedene er «gratismåneder» der man gjerne går ned det dobbelte. Det tar vi som en bonus ingenting annet. Det betyr rundt 50 kilo det første året hvis vi holder oss til planen. Å komme for seint til trening er ikke en del av planen. For ordens skyld har han møtt før meg begge våre treninger etter dette, nemlig før tiden…

I august gikk Fleksnes ned 3.9 kilo og i september 4.1 kilo. Han kniper altså tideler på tidskjemaet vårt. Det kan være verdifulle tideler hvis «melkesyra» slår inn lenger ut i løpet. Vi tenker et år som titusenmeteren på skøyter. Runder som er gjort er gjort, og vi ser ALLTID framover. Vi må holde helt inn og da må rundetidene gjøres levelig. For ambisiøse rundetider fører til at man går i veggen med et smell!

Fredag 7. oktober hadde vi veiedag og presenterer 5 måneders veiing:

Starvekt 5. mai: 203.3 kilo

Vekt ned siden 23.august: 7,9 kg
Vektnedgang siden «all time heavy» (5 måneder): 30,3 kg

Det er mange måter å måle framgang på. Onsdag 5. oktober gikk vi samme løype som for 5 måneder siden. Den gang brukte han 3 timer på turen, nå brukte vi 1 time 12 min. Ca 10 plasser vi hadde pit-stop (pause) første tur er tilbakelagt stadium. Vi gjorde turen uten pause og vi gikk i mål uanfektet. Det gleder meg stort å se denne fantastiske framgangen.

Vi er fast bestemt i teamet vårt. Vi skal lykkes. Jeg skal lose den første stormoskusen jeg kliper i fram til målet ved å bruke samme filosofi som jeg og Hitman har kjørt. Vi bryr oss ikke om oddsene folk forteller oss om. Nils Arne Eggen brydde seg heller aldri om oddsene den gangen han ledet RBK år etter år ut i Europa.

«Ingen blir god alein og ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Ferden kort oppsummert i bilder.

Moskusen.