Måned: februar 2017

Video før før veiedag, eller mesterskapsdag som jeg har valgt å kalle det. Jeg vet faktisk ingenting om hvilket resultat som venter meg. Eneste jeg vet er at jeg har gjort en god jobb, men man vet ikke om man har «smurt seg bort» ved å trene for mye, sove for lite, eller restituere godt nok. Balansen mellom kosthold, trening, søvn/hvile/restitusjon er viktigere enn man tror i vektreduksjon, akkurat på samme måte som for en idrettsutøver. 19. januar sa jeg 117.7 kg var medalje og 115.7 kg var gull. I videoen forklarer jeg hvorfor jeg gjør dette…

(Skrevet 17. februar)
Mesterskapsuke har jeg valgt å kalle siste uka før veiedagen. Selve veiedagen er selve mesterskapet. Jeg lader opp som en idrettsutøver før mesterskap, kall det gjerne et «høydeopphold». Jeg er ikke kjent med hvordan det er å være rundt våre idrettshelter før mesterskap, men jeg har laget min egen tjukkasversjon. Det er det som trigger meg for å nå mine mål samtidig som jeg vet dedikasjon øker mine sjanser for å lykkes. Jeg har svært liten tro på flaks, men jeg har oppdaget at de mest dedikerte har mer «flaks» enn de som ikke er dedikerte…

19. januar var det bare å stå rak i ryggen å se hva vekta sa. 122.7 kilo og ikke så langt unna hva jeg trodde på forhånd. Jeg lagde en plan for å komme til deg jeg kaller «kirurgvekt» på mitt foreløpige estimat 107-8 kilo til midten av mai.. Det gjenstår 5 operasjoner av løshud før jeg er i mål. Hadde jeg ønsket å ta grevinnehenget ville det vært 7 stk. Jeg ønsker kun å ta det upraktiske og da gjenstår bryst-lår-lår-rygg og nedre del over penisroten. På buken fjernet jeg 6.2 kilo løshud og tok 1.3 kilo fettsuging. Jeg er superfornøyd med resultatet og det har allerede gitt meg en ny hverdag. Enklere å bevege seg, lettere å bruke bukse, og sexlivet har fått en ny dimensjon.

Vinnerkultur

Så hvordan er det å være rundt moskusen tett innpå mesterskapet? Det er krevende og Hitman har uttalt at jeg er hans «verste kunde» siste økt før mesterskapsdagen, og under selve mesterskapet. Hitman skal selv delta på NM i vektløfting helga før veiedagen. Det har blitt en vane at han kommer til meg for råd, tips og inspirasjon før han skal prestere på sin egen arena, så når han sier sin verste vet jeg likevel at på mange områder er jeg hans beste. Tilliten går begge veier. For meg er Hitman den beste trener jeg kunne fått. Det handler om historikk, respekt for hverandre, og tåle en støyt for at vi skal nå våre felles mål.

Så har vi Fleksnes da. Han var 203.3 kilo da han tok kontakt med meg 5. mai fjor. Han hadde satt seg opp sine egne regnestykker på hvordan sin vektreduksjon ville foreløpe, kall det gjerne en «gangetabell». Dette kan du bare glemme var mitt svar til han. Det fungerer ikke slik. Du vil komme på platå, enkelte ganger vil du slite med motivasjon, og kroppen vil jobbe mot deg både mentalt og fysisk. Det kommer ferier og høytider og det er også utfordringer i en vektreduksjonsprosess. Vi satte opp et løp som er tilpasset hans hverdag som travel forretningsmann, men prosjektet bedre helse måtte på førsteplass. Jeg krevde det, og han måtte kreve det av seg selv. Man må sette det øverst på pallen når man har blitt en bamse på over 200 kilo.

Fleksnes veide inn til 165.6 kilo 18. desember. Livet har blitt litt for komfortabelt i jula og jula varte litt vel lenge var mitt innspill på nyåret. Han hadde også slurvet med medisiner som er foreskrevet av legen. Uten hormonbalansen i orden er man sjanseløse til å gå ned i vekt. Det kan til og med ha motsatt effekt.

«Fortsetter dette blir du den best trente tjukkasen jeg kjenner, og det er ikke «nok» artig. Du må videre ned i vekt for at det er «nok artig» på sikt.»

Det er hans eget ansvar å putte i seg sunn mat, og medisiner som er foreskrevet. Det er mitt og Hitmans ansvar å legge opp trening som er fornuftig og rasjonell.

Slik innsats krever jeg av meg selv når det er mesterskapsuka.

Mesterskapsuka dyrker vi vinnerkultur. For oss er vinnerkultur å gå ned i vekt på en forsvarlig måte. Det jobbes beinhardt, vi er rake i ryggen og det skal gnistre i øynene våre selv når det er tungt. Hitman setter karakterer på sine økter og jeg setter karakterer på våre skogsturer. Vi har ærlige tilbakemeldinger om kroppens tilstand før hver eneste trening og tar hensyn til dette. Å lure seg unna innsats, spørre om unødvendige pauser, og ha sytete holdninger medfører trekk i karakter. En halvkarakter for hver eneste en, ja så strengt regime har vi i mesterskapsuka.

Samme regler i skogen, rak i ryggen når det er hardt.

Det viktigste er å finne balansen mellom trening, hvile/søvn, nok mat (heller ikke for mye mat). Hvile/søvn/restitusjon er en svært undervurdert faktor, spesielt når man kjører hardt. For min del har det vært mest å hente på dette området. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg har vært igjennom min «smarteste balanse» siste 2 1/2 årene. I hvert fall føles det slik nå mot slutten av perioden. Jeg blir ikke yngre, og mine slitte knær og hofter blir ikke bedre, men holdes på en måte i sjakk ved at jeg har riktig balanse. Mandag 20. februar får vi svaret om formkurven traff eller ikke. Det er alltid en fare for at man overdriver i en eller annen retning. Det må man i så fall ta lærdom av så snart det lar seg gjøre.

«Who dares wins»

I mesterskapsuka gjør jeg ofte litt mer enn Hitman krever…

Før noen kapper hue av meg. Dette er regime som er tilpasset noen som ønsker å oppnå noe ekstraordinært. Bruk deler, eller noe av det, tilpasset ditt liv, så er vi sikre på at dere gjør noe riktig. Vi påberoper oss aldri fasiten.

Trening i mesterskapsuka:

Fullt fokus mellom øvelser på gymmet.

• Mandag 13. feb: Trening Hit The Gym med Hitman og Fleksnes, 2 timer 30 min, hard minus intensitet.
• Tirsdag 14.. februar: Tur Geitfjellet alene med oppakning og vektvest (143 kilo totalt), 1 time 50 min, hard minus intensitet totalt (hard opp, medium pluss ned.)
• Onsdag 15. februar: Trening Hit The Gym med Hitman og Fleksnes, 2 timer 30 min, hard minus intensitet.
• Torsdag 16. feb: Skogstur Rønningen Gård med innlagte intervall, 2 timer 30 min, medium intensitet totalt.
• Fredag 17. feb: Hviledag
• Lørdag 18. Feb: topptur Aunemarka/Brannåsen med turfølge, 3 timer 15 min, medium intensitet.
• Søndag 19. feb: Hviledag.
• Mandag. Veiedag/finale Hit The Gym 3 timer blank, hard intensitet.

Totalt 15 timer 35 min siste 8 dager. 64 timer hittil i år. I fjor hadde jeg trent 89 timer 30 min på samme tidspunkt. Jeg har vært nøye med å finne bedre balanse (mindre trening og mer og bedre restitusjon) for å unngå mest mulig smerte.

Selve veiedagen 20. februar og resultater

Skrevet 22. februar:

«På min viktigste veiedag 10. mars fjor hadde jeg booket Karl Erik Overn som «Vingman». Hans hovedoppgave var å lose meg igjennom økta på en forsvarlig måte. Den dagen var Hitman på USA reise (denne gang opptatt med NM i vektløfting). Det jeg ikke visste var at Karl Erik også hadde en vingman denne dagen, nemlig Tommy Opdal. Tommy var i starten på sitt livstilsprosjekt. Han har omtalt vår veiedag som en «gamechanger» i sitt eget prosjekt. Kun dedikerte folk får være nær rundt meg i mesterskapsuka og spesielt selve veiedagen. Det hjelper stort at han er humoristisk og Fleksnes døpte han til «miniSvendsen» på flekken (Truls Svendsen). Sannelig ser han ut som lillebroren også…»

Tommy Opdal, 30 kilo ned, kun tapt 2 kilo muskelmasse og over 18% mindre fettprosent.

Det oser dedikasjon av miniSvendsen. Folk aner bare ikke hvor viktig slike Vingmans er hvis man ønsker å oppnå noe spesielt. På selve veiedagen er det han som sørger for at vi ikke gjør økta på «bakglatte ski».

Tommy pusher Moskusen på veidagens siste øvelse.

Resultater:

Vekt: 115.4 kilo
Vektreduksjon siste måned: 7.3 kilo
Vektreduksjon siden all time heavy: over 130 kilo.

Så har vi Fleksnes da. Han har stort sett gjort samme treningsregime som meg etter jul. Nesten likt antall timer og tilpasset hans forutsetninger. Ved hans side har jeg stått og pushet informasjon om nok hvile/søvn, livsstilsprosjektet må være på 1. plass når man har å store utfordringer. Med sine 165.6 kilo til jul har han egentlig et godt utgangspunkt for fortsatt vektreduksjon, ja selv om han nå er på platå mellom fase 2 og 3 som overvektig. Det er der han har stoppet før. Livet blir komfortabelt og man blir ikke like dedikert. Jeg har foret han med informasjon om hvordan takle nye utfordringer. Du må hvile, du må sove, orker ikke å høre om businessen din i mesterskapsuka. Du skal hvile på hviledager ikke samle opp alt du har å gjøre i jobben og jobbe dobbelt på hviledager. Ved hans side har jeg tenkt i mitt stille sinn:

«Æ ska faen mæ vis dæ for du lure itj en luring»

Jeg ønsker å inspirere han ved å være NØYE i mitt prosjekt. Akkurat det Gøran Sørloth fortalte oss om på tur 10 dager før veiedagen.

Resultat Fleksnes:

Opp siden 18. desember: 4.8 kilo
Ned siden all time heavy (5. mai i fjor): 32.9 kilo

Så vet jeg at Fleksnes er rak i ryggen og tåler konstruktive innspill. Vi går ikke om grøten når vi sender personlig evaluering og den er en helt annen enn den som skrives i bloggen. Der stod det blant annet at livsstilsprosjektet hadde vært på maks 3. plass etter jul. Det er bare 2-3 lommer i året ( f eks jul, sommerferie, påskeferie) det ikke være på førsteplass når man har så store helseutfordringer, og ønsker å oppnå store mål.

Han har reist på ferie for å feire sin egen bursdag med familien. Bilde fra treningssenter er sendt moskusen mindre enn 2 dager etter mesterskapsdagen. Jeg likte teksten som var vedlagt bildet:

«Æ ska faen mæ vis dæ»

Ei rolig uke nå så venter neste veiedag for min del om ca 5 uker. Skitt au, jeg sier målet med en gang. 111.9 kilo er medalje. Drømmemålet holder jeg foreløpig for meg selv. Glemte jeg noe?

Gratulerer Hitman med nok et gull i veteranklassen i NM i vektløfting. Enda mer imponerende er hans 3. plass i senior blant «unggutta». TØFFT!

«Ingen blir god alein»

Moskusen

Jeg hadde et brutalt møte med meg selv i november 2007. Mitt gamle liv og livsførsel hadde innhentet meg, og slo meg midt i trynet som et sleggeslag. Kroppen var full av livsstilssykdommer, jeg hadde problemer med å få til helt elementære ting som hygiene, og «kølla» virket heller ikke. Likevel tok jeg ikke grep før det nesten var for seint. Det var en pustestans (søvnapne) som førte til at jeg hadde dette første møtet med meg selv sittende på sengekanten. Jeg turte ikke legge meg å sove igjen i frykt av å ikke våkne igjen. Denne pustestansen var et vendepunkt i livet mitt både på godt og vondt.

Jula 2007. Livreddende tiltak hadde blitt satt i gang. Den beinharde jobben ventet like om hjørnet. Jeg hadde blitt vesentlig større bare siden sommeren.

Det var fryktelig vondt å se seg i speilet og erkjenne at nå hadde det gått for langt. Vi mennesker har en fantastisk evne til å la det skure å gå helt til «slegga» kommer. Det kan være rus, økonomi, jobbsituasjon, kjærlighet, ja, alt i livet. For meg gjaldt det helsa mi og det er det viktigste man har. Psykisk helse henger sammen med fysisk helse. Jeg tenker på helsa som et A-4 ark. Den ene siden er psykisk helse og den andre fysisk helse. Prøv å krølle arket på den ene siden og se hva som skjer på den andre siden…

På mange måter likte jeg noen sider av livet jeg hadde. Jeg hadde det masse gøy, mange gode venner. Uten at det var noen særlig form for luksus levde jeg etter mottoet:

«Det er bedre å dampe enn å støve»

I over en måned mot slutten av 2007 kartla og planla jeg mitt «nye» liv. Først måtte tallene på bordet. Hvorfor stopper jeg å puste? Hvorfor har jeg diabetes? Hvorfor har jeg sår i skrittet og på albuene? Hvorfor er knærne og hofta mi vond? Hvorfor virker ikke kølla mi? Hvorfor har jeg astma? Hvorfor har jeg meldt meg ut av sosiale sammenhenger når jeg normalt er veldig utadvendt? Den fysiske helsa hadde etter hvert krølla til begge sider av A-4 arket. Ja, til og med for den beinharde moskusen. La meg si det slik at jeg hadde levd et overforbruk med helsa mi i lang, lang tid, egentlig på overtid.

Juli 2007. Det ble dampet ja. 70-80 sigaretter i døgnet på fest. 20 pils og 1 liter konjakk var «normalt» når festen først var i gang.

Så lenge det er luft i lungene er det ALLTID håp. Mekanismene er ganske like på mange områder. Jobber man for mye kan du bli utbrent. Drikker man for mye blir man en belastning for seg selv og de rundt seg. Har man ikke tid til kjæresten eller familien settes forholdene på prøve. Bruker man for mye penger så må det endringer til for løse flokene som oppstår. Man må tenke kortsiktig samtidig som man har et langsiktig perspektiv på de fleste utfordringer i livet.

Det var de «store tallene» som måtte på bordet først. Jeg måtte gjøre «livreddende» grep for å overleve. Kall det gjerne «kunstig åndedrett». Jeg måtte skjære drastisk ned på det som ville berge livet mitt på kort sikt. Ingen røyk eller alkohol ut året var første livreddende grep. Røyk, astma og søvnapne er en dårlig kombinasjon. Astma forverres av sigaretter det viste jeg uten å Google. Alkohol hemmer også respirasjon når jeg skulle sove. Jeg var ingen alkoholiker, men likevel var dette ett av strakstiltakene. Resten av året skulle jeg bruke til å se over de mindre tallene, sette de i system, bevare det som var nødvendig for så å overleve på lengre sikt. Jeg måtte tenke kortsiktig og langsiktig på samme tid. Uten å tenke langsiktig ville jeg heller ikke få et godt liv lengre framme. Jeg visste det ville bli beinhardt og det ville ta tid, lang tid. Jeg kunne ikke drive «brannslukking eller livreddende» grep flere ganger. Treffer slegga tinningen er det over. Heldigvis traff slegga bare kjaken ved første forsøk. Jeg måtte se den brutale sannheten i øynene.

Rydde pulten igjen 

Jeg har igjen ryddet pulten min. Det har vært nødvendig for å få et bedre liv på sikt. Jeg fikk infeksjon etter første hudoperasjon hvor jeg fjernet 6.2 kilo fra magen. 3 måneder etter infeksjon er jeg snart frisk selv om jeg aldri har betraktet meg som syk mens det har stått på. Det har gitt meg en omvei for å nå mine endelige mål. Strakstiltak etter infeksjon var å lære seg å stelle såret, så holde seg i bevegelse, dog uten å overdrive. Såret vil gro kjappere da fortalte kirurgen meg. Under «brannslokningsperioden» med infeksjon har det sneket seg på noen kilo for mye for å være kvalifisert for ny operasjon. Noen kilo kom på etter hovedmålet ble oppnådd i fjor vår, mens noen flere kom på etter operasjon og infeksjon. Noen kilo pga væskeansamling i kroppen (etter operasjon/infeksjon), men hovedsakelig ekstra fett. Jeg setter alt i perspektiv og vet helsa mi er bedre enn da jeg var 20 år. Til tross for slitasje i knær og hofte vil jeg påstå det. Uansett hvordan jeg tenker er jeg ikke kvalifisert for ny operasjon akkurat nå. Det var derfor på tide å rydde pulten sin for å oppnå nye mål.

Jeg bruker null energi på hvorfor ditt og datt, jeg ser kun framover for å nå nye mål. For å klare dette må jeg rydde opp i hodet, konfrontere meg selv med ting som forstyrrer fokuset mitt, og gjøre de riktige valgene. Jeg har hatt 5 ukers bloggepause og det har vært et bevist valg for å koble hodet på riktig plass. Jeg har brukt tiden godt for å være best mulig forberedt. For å være i stand til løse utfordringene må man være tøff nok til å se på tallene igjen for så legge en plan. Først strakstiltak, så setter jeg det i et langsiktig perspektiv.

Ingen pizza, burger, godteri, brus eller alkohol på 4 måneder. Pizza spiste jeg 2 ganger på Rhodos i juni i fjor, hamburger (med brød) og godteri er det 2 1/2 år siden jeg spiste så jeg føler ikke det er noe offer. Alkohol var siste gang 13. januar. Det er nødvendige grep for å kunne nå målene. Jeg har regnet på det og estimerer 3-4 kilo ekstra ned bare ved å holde meg unna alkohol i denne perioden. Da snakker jeg om alkohol ca hver 4. uke kontra ingen alkohol fram til mai. Jeg har tatt høyde for mindre treningslyst og noe mer mat «dagen derpå» inn i regnestykket. Alle tallene er estimert ut ifra hvordan mitt liv er.

19. januar var det opp på vekta og møte regnskapet rak i ryggen.

122.7 kilo betyr at jeg ønsker å gå ned 15 kilo. Det store målet er altså 107.7 kilo når jeg veier inn i midten av mai. Første veiiedag er 20. februar og da er målet 117.7 kilo. Det er aldri farlig å si sine mål så lenge det er rasjonelt.

Godfot-tur med Gøran Sørloth.

10. februar 2017.

Januar 2015 gikk jeg trugetur med Gøran Sørloth . For å nå nye mål er det ALLTID godt å møte inspirerende mennesker. Gøran er flasket opp med Nils Arne Eggens God-fot teori på 80-90 tallet. Ikke bare det, han har videreutviklet den. Jeg mener han er den beste på området.

Gøran har alltid budskap til de rundt seg. Vær målretta, men det er viktig at vi har det artig. Uten at det er artig så varer det i hvert fall ikke lenge sier Gøran.

Fredag 10. februar 2017 var det klar for ny tur og selvsagt var Fleksnes med. Vi skal ta med oss Gørans kunnskap, glede og entusiasme videre i vårt felles prosjekt samt i våre egne mål og ambisjoner. Jeg elsker å ha med folk som gir oss positiv energi. De som er opptatt av vær og vind, forkjølelse, influensa osv er automatisk diskvalifisert fra å være med på tur med oss. Det folk er opptatt av i hverdagen tar de også med seg på tur. Misforstå meg rett som Nils Arne Eggen sier, vi tar også opp tunge ting på våre turer, men det skal ikke være hovedfokus.

Det er der spesielt Gøran er den store ener. Vi er svært heldige som får ta del av hans energi og kunnskap. Ved siden av kampsportekspert Roy Rolstad er Gøran den jeg har lært mest av når det gjelder attityde under trening. På trugeturen for for over 2 år siden testet jeg dette på Gøran. Jeg utfordret han til å gå med vektvest på 30 kilo i djup snø, en tur på over 2 timer. Ikke et ord nevnte han vesten under turen. Han pratet om samhandling, gjøre hverandre gode, jobben skal gjøres rak i ryggen og med vinnervilje. Da kommer man lengst var Gørans budskap. Det gnistret så mye entusiasme av han at jeg helt glemte at han gikk med vesten. Det husket jeg først når han tok av seg jakka.

Jeg har tenkt på dette utallige ganger på mine egne turer. Vist f..en er det tungt, mange ganger har det vært vondt, men selvmedlidenhet bringer meg ikke oppe på bakketoppen jeg har planlagt å bestige. Jeg skal til toppen, og jeg skal smile der oppe, akkurat slik som Gøran. Slik som Gøran da han scoret mål på fotballbanen. Min «bane» er ute i skogen, eller inne på gymmen. Man må akseptere litt vær og vind, noen dårlige dager for å få framgang. Skal man score i cupfinalen eller mot Nederland ligger det mange tunge dager bak, mye hardt arbeid. Fokuserer man på humør og entusiasme øker dine sjanser til å lykkes. Hvert menneske kjemper sin egen «cupfinale».

Mange husker sikkert Gørans mål i cupfinalen for Rosenborg, eller mot Nederland som kvalifiserte Norge til VM. Det er resultatet av hardt arbeid over tid, og svært få vet hva som ligger bak. Vi husker bare knyttneven og gleden han viste når han scoret, ja, og selve målene da selvsagt.

Gøran snakker aldri om slike ting på turene. Han er opptatt av glede under selve turen (veien til målet), gleden over minnene vi skaper på slike turer, og helsa som skapes på slike turer. Han snakker om å gjøre hverandre gode. Han vet veldig godt at hans resultater på fotballbanen ikke kunne ha vært skapt uten de rundt seg. Det presiserer han gang på gang. Likevel må man selv sørge for sin egen framdrift, eller være «nøye» for å få framgang slik han presiserer i videoen.

Tenk å få ta del i denne fantastiske energien.

Jeg skal ta med meg denne entusiasmen videre på jakt mot mine nye mål. Samtidig skal man være ydmyk:

«God dag, takk for maten og ha det bra, er gode grunnpilarer i livet»

Sitat Gøran Sørloth.

Gøran er selve symbolet på de mest brukte postulatene i bloggen.

«Ingen blir god alein og det er ikke lov å syte»

Moskusen.