Veiedag 10 april!

Intervju før dagens økt.

Så var påska over og det var endelig klart for ny veiedag. Selve veiedagen betrakter vi som finalen i et mesterskap, og uka vi veier kaller vi mesterskapsuke. Tror egentlig jeg aldri har vært så spent på veiing som akkurat denne dagen. Coach Ronny Hitman har satt meg på 25% mer kalorier enn hva jeg spiste for ca 1 måned siden. Som et prøveprosjekt satte han meg på 2400 kalorier for ca 7 uker siden. Det resulterte i fantastiske 4.9 kg på 14 dager den gang. Hitman mente vi tapte for mye muskelmasse og satte meg opp på 2800 kalorier neste 14 dagersperiode. Jeg tapte fortsatt for mye muskelmasse mente han, og da satte han meg opp på 3000 kalorier, og det har jeg gått på siste 14 dager.

Å tape muskelmasse er også en del av planen hvis jeg skal klare målet om 99.9 kg, ellers er det umulig. Vi ønsker derimot å bevare muskelmassen så godt som mulig underveis på ferden på veg mot målet. Det er musklene som forbrenner fett, og bevarer vi mest mulig muskelmasse vil det være fornuftig på sikt. For 14 dager siden hadde jeg muskelmasse på 86.3 kg.

IMG_3810
Markløft er selvfølgelig en del av det nye styrkeprogrammet.

Siste 7 dager har jeg trent meget variert i 12 timer og 45 minutter. En god blanding av styrketrening og turer i skog og mark. Varierende intensitet alt fra lett til hard. Jeg har trent 87 av siste 99 dager.

Torsdag la jeg inn hviledag i samråd med Coach Hitman da jeg ga ærlig tilbakemelding om at kroppen trengte det. Vi har ved flere anledninger snakket om at jeg ikke er en stein Hitman legger ned om kvelden og bare tar fram når det skal jobbes hardt. Vi gjør det vi hele tiden mener er riktig i forhold til hvile/restitusjon, kosthold og trening. Vi søker motivasjon og kunnskap hvor enn vi måtte finne det.

 

Finalen!

Fredagens økt var av det knallharde slaget. Totalt 3 timer 10 minutter inkludert oppvarming, tøying 1 time 30 min, 55 min styrkeprogram (nytt), og 45 min intervalltrening med høy intensitet. Både coach og utøver ga alt og vi kan presentere følgende resultater:

 

 

11129193_10153239193842174_1060254238_o

  • Vekt 141.5 kg
  • Reduksjon siste 14 dager 2.1 kg
  • Reduksjon siste 26 uker (halvt år) 42.8 kg
  • Reduksjon siden «all time heavy» ca 85 kg.
  • Muskelmasse 87.0 kg.

Muskelmassen hadde økt med 0.7 kg og flere parametre på Tanitavekta viste stor framgang. Vi klarte ikke målet om 2.2 kg, men det brukte vi ikke en kalori på. Hitman var strålende fornøyd og sa umiddelbart:

«I dag var du steinen vi har prata om»

Han var tydeligvis fornøyd med innsatsen til utøveren sin 🙂 Når jeg var ferdig fortalte han meg at jeg enten skulle spise søtpotet eller ris ved neste måltid. Kroppen din trenger ekstra karbohydrater kunne han fortelle. Det bars rett over gata til Hit The Gym for å bestille omelett med ris på siden. Litt snedig kombinasjon, men «i grisen går alt» har jeg sagt til meg selv mange ganger. Når man vet at kostholdet betyr mellom 70-80% av vektreduksjonen akter jeg ikke å slurve med dette. Jeg gjør bare det coachen forteller meg og det har virket ganske så bra så langt…

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

IMG_3820
Så glade er vi etter 3 timer 10 min hardkjør.

Corleone

Snart veiedag!

Fredag 10 mars er det ny veiedag! Sist veide vi inn til 143.6 kg som er en reduksjon på 40.7 kg på 24 uker og ca 85 totalt siden «all time heavy». Om ca 2 uker håper jeg virkelig vekta viser en plass på 130 tallet. Det betyr minst 139.9 kg det. Vi håper det er innen rekkevidde etter fredagens måling.

Jeg har fått trent bra og variert i hele påska, og kostholdet har gått sin vante gang selv om det har vært høytid. Alle skjønner sikkert at å opprettholde den store vektreduksjonen vi har hatt fram til nå blir vanskelig, men vi er offensive i teamet vårt. Vi ønsker å holde vektreduksjonen vedlike så godt det lar seg gjøre. I dag er det akkurat 3 måneder til jeg drar på ferie og da er mitt store mål å se 120 tallet en plass. 129.9 kg vil eventuelt bli tatt imot med stor glede. Det er så langt fram jeg ser forløpig. Når jeg er 127-28 kg kan jeg skrive 100 kg vektreduksjon og dette tallet trigger meg voldsomt i motivasjonen min om dagen. 3 harde måneder venter, men jeg har bestemt meg for at vi skal ha det gøy hele veien.

På onsdagens trening ble jeg presentert for et nytt styrkeprogram av coach RonnyHitman. Det skal kjøres helt fram til jeg drar på ferie. Dette programmet innebærer styrketrening med innlagt cardio 4 ganger i uken. Det betyr at jeg kan gå skogstur eller lignende 2 ganger i uken framover. 1 dag i uka har jeg treningsfri. Det er faktisk den dagen jeg er mest utladet, men likevel er det viktig å ha denne dagen da det på sikt vil bevare motivasjonen min. Restitusjon er en meget viktig del av pakken og vi er nøye med å legge inn passende hviledager. Det betyr ikke at det er en fast dag i uka. Noen ganger kan jeg trene 7 dager på rad, mens neste kun 5 osv. Jeg må lytte til kroppen for å avgjøre når hviledagene skal være.

Iløpet av ca 18 dager ønsker jeg å være innom alle intensiterer på trening. Det vil si intensitet totalt på økta. Jeg har klassifisert dette som lett, lett +, medium minus, medium, medium +, hard minus og hard. 4 ganger har jeg opplevd å skrive hard + siden fjor høst. For meg er det meget viktig med variert trening og variert intensitet for å bevare motivasjonen. Det går ikke an å trene hardt hver eneste gang.

Meget viktig for motivasjonen min er selvsagt de støttespillerne jeg har rundt meg. Hitman står for mye selvsagt, men jeg har mange andre rundt meg, og tilsammen betyr de vel så mye for at jeg skal klare våre mål. Jeg betrakter også dere som er interessert i bloggen som mine støttespillere så også en stor takk til dere.

Fredagens resultater vil bli publisert på bloggen på søndag. Wish me luck!

«Ingen blir god alein»

Hitman lurer Corleone på «russerprogrammets» siste dag!

Ronny Hitman har en filosofi om at man skal trene på alle dager som slutter på aften. Enkelt å forholde seg til, og en filosofi som gir resultater. Me like very much 🙂

Lørdag 4 april var det påskeaften og vi skulle kjøre russerprogrammets siste økt. Den økta skulle være et synlig bevis på fremgang og økt styrke etter målbevisst trening. Russerprogrammet går egentlig over 6 uker, men vi strakk det over 9 uker. Som tidligere skrevet så driver vi ikke med noen form for verdensrekordforsøk, eller konkurrerer ikke med noen andre enn oss selv i dette prosjektet. På grunn av road-tripp Østlandet, foredrag, søken etter ny inspirasjon og motivasjon, så syntes vi begge at 9 uker var sånn akkurat passe tidsperspektiv. Dette krevde i så måte dedikasjon og treningsiver gjennom hele påska. Hvile/restitusjon samt kosthold var like nøye planlagt selv om det er høytid og ferie. Jeg sørget for god søvn og litt ekstra frokost akkurat den dagen jeg skulle prøve å sette personlige rekorder i knebøy og markløft. Push-ups er utsatt da utøveren sliter med tennisalbue, men det hindret ikke god innsats i de to andre øvelsene jeg nå har trent målbevisst for i 9 uker.

Hitman satt å drakk kaffe når jeg entret Hit The Gym kl 10.45 denne lørdagen. En kaffe og litt coaching før utøveren skulle i ilden var på sin plass. Hitman er svært nøye med oppvarming og tøying og dette var intet unntak. Som utøver i norgestoppen i vektløfting har han dette «i blodet» og det er betryggende å få påført denne kunnskapen nesten intravenøst 🙂

Først vil jeg spole tiden ca 5 måneder tilbake i tid. Da fortalte Hitman meg at jeg skulle løfte markløft og knebøy etter jul. Ikke bare det, jeg skulle ha stor framgang fortalte han meg den gang. I ryggraden min har jeg prentet inn at det ikke er lov til å vise misnøye eller lov til å syte, men i ettertid kan jeg innrømme at jeg sådde mine tvil til hans framtidsplaner. Med slitasjer i både hofte og knær hørtes dette veldig vanskelig ut.

«Vi skal jobbe med tunge vekter» sa Hitman selvsikkert den gang. I januar skulle jeg prøve knebøy og markløft for første gang i mitt liv. Stor latter fra Hitman da jeg ikke klarte å få tak i stanga når jeg prøvde knebøy. Jeg var så stiv i mine skuldre at jeg møtte tøye ekstra godt bare for å få grep. Rett etter latteren sa han selvsikkert:

«Dette går fint, vi trenger bare tid og det har vi massevis av»

Etter noen uker med strukturert trening var det klart for oppstart av russerprogrammet. Først måtte vi finne ut kapasiteten på daværende tidspunkt. Personlige rekorder ved oppstart 2 februar var 100 kg i knebøy og 112,5 kilo i markløft. Hitman mente da vi skulle klare mellom 10 og 15 % framgang. Jeg hadde ingen formening om hva jeg skulle klare, men han var selvsikker på mine vegne, det skal være sikkert…

Maksforsøk påskeaften.

Video med tøying

Med nøye oppvarming, tøying og gradvis økende vekter var det klart for å tangere tidligere rekorder før vi skulle finne ut hva jeg hadde inne.


Ny pers med 10 kg.

Hitman spør da meg om jeg ønsker 115 kg eller om vi skal gå for 120 kg. Jeg var offensiv og ville prøve 120 kg.


Treneren pusher utøverne til god innsats.

Vi går for 125 kg sier Hitman. Selv om han er sjefen på trening så kom jeg med et kjapt innspill:

«Æ ønske å prøv 130 kg»

Nesten alltid får jeg avslag på slike ønsker, men denne gang sa han:

«Greit, æ har trua på dæ, men no må du gi jernet»


Se video om jeg klarer pers med hele 30 prosent.

Markløft!

Samme prosedyre fulgte vi så med markløft der «gammelpersen» var på 112.5 kg.


120 kg


130 kg

Jeg var altså klar for å prøve 140 kg i markløft. Hele 4 minutters pause beordret caoch Hitman for nå måtte jeg virkelig i kjelleren. Før vanskelige løft har vi som en del av rutinen at jeg går en runde i lokalet for å visualisere løftet, samt motivere meg. Denne gang var coachen ekstra ivrig på å sende meg ut på «runden». Vel tilbake var jeg superdedikert og her sees rekordforsøket:


140 kg.

Ha ha ha ha, Hitman lurte meg altså og jeg løftet hele 142.5 kg. Sjelden har jeg følt slik en opptur på «idrettsarenaen». Dette ga meg så deilig energi at jeg var «high on life» resten av dagen.

Nye rekorder:

  • Knebøy 130 kg (30% økning)
  • Markløft 142.5 kg (26.7% økning)

Jeg må bare takke Hitman for fantastisk coaching og fordi han hadde slik trua på meg. Jeg aksepterer at du lurte meg selv om det ikke var 1 april.

«Du lure bare en luring en gang»

IMG_2131a
Etter endt russerprogram tok vi 1 times rekreasjonstur i marka

Veiedag 27 mars!

 
Intervju

På grunn av road-tripp Østlandet ble denne veiedagen en fredag istedenfor normalt på torsdag. Dette ble bestemt allerede 4-5 uker før jeg reiste. Jeg liker å ha ting klart og har stort fokus på planlegging og tilrettelegging. PT-timene jeg hadde booket på turen var booket allerede 2 måneder før jeg reiste samt at jeg hadde satt inn tid til egentrening. Coach Ronny Hitman er meget dedikert og har hele tiden klare formeninger om trening, kosthold samt søvn/hvile. Jeg har stor kunsterisk frihet så lenge jeg holder meg innenfor de rammene han har blitt «enige med oss» at jeg skal følge…

Sist veieperiode klarte vi 1.7 kilo (mål om 2.2 kilo) og istedenfor ekstra trening så sa han at jeg skulle ha stort fokus på hvile/restitusjon, og sa jeg skulle ta 2 ekstra treningsfrie dager i denne perioden som var på 16 dager mot normalt 14 dager. Jeg føler stor tillit til at han stoler på at jeg holder meg innenfor rammene som er satt, og det er viktig for meg mentalt. Det blir litt sånn Nils Arne Eggen ut av det. Kjeft og oppstrammere når jeg «spiller bra», mens oppmuntring og inspirasjon når jeg føler litt motgang.

For 2 veieperioder siden klarte vi fantastiske 4.9 kilo. Coach Hitman svarte med å øke kalorimengden fra 2400 til 2800 kcal. Jeg hadde tapt litt for mye muskelmasse var hans vurdering. Dette er et langsiktig prosjekt og vi jakter resultater over tid og ikke ikke kun i «nuet». Vi ønsker å bevare muskelmassen så godt som mulig, men er klar over at jeg også må tape muskelmasse for å klare målet om 99.9 kilo. For meg var denne kaloriøkningen meget behagelig da det betyr mindre strev med å holde meg innenfor kravene. Kun riktig mat er likevel tillatt.

Tilbake i Trondheim!

Markløft med 107.5 kilo.

Seint mandag kveld var jeg hjemme igjen. Med treningsfri søndag og reisedag mandag var overskuddet på plass, og jeg var forberedt på 4 harde treningsdager fram mot veiing. Første økt ble nærmest selvsagt i skogen da det er der jeg henter mest inspirasjon på egentrening. Siste 4 treningsdager foregikk slik:

  • Tirsdag skogstur 1 time 55 min, medium intensitet.
  • Onsdag PT-time med Hitman (oppvarming og tøying inkl), 2 timer
  • 30 min, medium pluss intensitet.
  • Torsdag skogstur 1 time 45 min, hard minus intensitet.
  • Fredag PT-time med Hitman 3 timer 5 min, hard intensitet.

Totalt 9 timer 15 min siste 4 dager. Jeg har nå trent 76 av 85 dager siden 30 desember og lagt ned i overkant av 140 effektive treningstimer.

Fullt kjør!

Resultat:

IMG_3696

Vekt 143.6 kg

  • Resultat siste 16 dager: minus 2.7 kg
  • Resultat siste 24 uker: minus 40.7 kg
  • Resultat siden «all time heavy» ca 85 kg

Stor glede i teamet når jeg gikk på vekta. Meget gode resultater og samtidig har jeg hentet masse inspirasjon og motivasjon på road-trippen. Vi har enda ikke holdt på et halvt år sammen og over 40 kilo er borte. HÆRLIG!

Så hva gjorde Hitman når han så resultatet? Jeg skal nå ligge på 3000 kcal i døgnet neste 14 dager. Hitmans egne ord:

«Dette er ikke et verdensrekordforsøk og vi skal bygge funksjonell kropp. Vi skal ha stort fokus på styrketrening neste periode og du trenger de ekstra kaloriene. Det vil gjøre deg godt på sikt.»

Det er fantastisk å ha en dedikert coach som står for planlegging rundt rammene for både kosthold og trening for å få funksjonell kropp. Jeg glemmer ikke mitt første møte med stanga når jeg skulle ta knebøy for første gang. Jeg klarte ikke å ta tak i stanga pga mine stive skuldrer og måtte tøye ekstra. Hitman lo godt den gang for ca 3 måneder siden, men samtidig sa han selvsikkert.

«Dette fikser vi. Vi trenger bare tid og det har vi nok av».

Stanga veier 20 kilo. På fredag tok jeg 3 serier på 95 kilo 3 ganger i hver serie etter nøye og gradvis oppvarmning med tyngre og tyngre vekter. Jeg må ærlig innrømme jeg hadde litt tvil da Hitman la fram russerprogrammet for litt over 2 måneder siden. Med slitasje i knær hadde jeg mange tanker inne i hodet. Jeg er ikke lenger i tvil.

11087031_701263613328936_2123139640_n
Trening skal gjøres med et smil.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Snart veiedag!

Neste innlegg i Tjukkasbloggen blir søndag 29 mars! Da publiseres resultatene fra fredagens veiing. Jeg har nettopp vært på 12 dagers road-tripp på Østlandet og skaffet meg masse ny inspirasjon gjennom å møte masse venner, trening med andre PTer, egentrening samt holde foredrag.

Jeg er spent på resultatene på fredag. Vi har alltid som mål å klare 2.2 kg hver periode på 14 dager. Sist klarte vi å presse ut 1.7 kg, mens perioden før hele 4.9 kg. I ferierer er vår ambisjon at jeg skal «nulle ut», dvs hverken opp eller ned i vekt. Sist veiing stoppet vekta på 146.3 kg, og jeg må ærlig innrømme det hadde vært deilig å se «43 tallet»… Jeg tar det jeg får og skal være rak i ryggen uansett resultat.

En stor motivasjon om dagen er at jeg nå bruker 7 størrelser mindre i t-skjorte enn i «glansdagene». Til sommeren håper jeg det åpner seg en ny verden når det gjelder klær. Mine 2xl t-skjorter som er laget for store folk, tilsvarer nemlig ca 5xl i klær designet for normalvektige.

Underveis har jeg pådratt meg «tennisalbue», men det hindrer slett ikke trening. 2 min «skjennepreken» fra Ronny Hitman under onsdagens trening før fullt fokus på å gjøre det beste ut av situasjonen. Nye øvelser ble prøvd ut og notert i treningsdagboka. Russerprogrammet i knebøy og markløft ser det ut som vi klarer å gjennomføre var både Hitman og min vurdering under dagens trening. Armhevninger ble derimot lagt på is til skaden er under kontroll. Vi gjennomførte ei herlig og framtidsrettet trening onsdag. 74 treninger siden 30 desember og ca 137 effektive timer er unnagjort.

Fra 9 juli tar jeg 1 måneds sommerferie, men har selvsagt ikke treningsfri eller fri fra sunt kosthold. Etter ca 6 måneders alkoholforbud skal jeg innvilge meg et par velfortjente fester med gode venner. Jeg har brukt disse anledningene i min motivasjon gjennom hele vinteren, og det samme vil jeg gjøre gjennom våren og sommeren fram til 9 juli. Jeg gleder meg 🙂

Wish me Luck på fredag!

«Det er ikke lov å syte»

Corleone

Gaus Roms og Brumunddal…

Fredag 13 mars kom dagen jeg hadde gledet meg lenge til. Jeg hadde booket PT-time med mitt søskenbarns PT på Fønix treningssenter i Brumunddal, og på kvelden skulle jeg holde foredrag der tittelen i foredraget var «fra topptrent til 225 kg!».

Mitt søskenbarn Rigmor Boysen er selvutnevt min største supporter, og jeg kan ikke få takket henne nok for støtten hun har gitt meg i dette prosjektet. Gode samtaler og oppmuntrende meldinger er utrolig motiverende. Jeg har mange ganger nevnt postulatet «ingen blir god alein» og støtten fra familie og venner er meget viktig for å nå de målsetninger jeg og Ronny Hitman har satt oss. Å nå disse målsetningene ville vært nesten utopi uten slik støtte. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg «medvind» i sine målsetninger ved å involvere personer som virkelig ønsker deg godt. Motivasjon må ALLTID komme fra ditt eget hjerte, men støttespillere kan inspirere til ekstra motivasjon.

For å lande dette prosjektet har både coach Hitman og undertegnende vært meget tydelig på at denne ferden skal være gøy, og vi må søke både kunnskap og motivasjon hvor enn vi måtte finne det. Den dagen det ikke er gøy lenger er man ferdig er vår påstand. Ferden deles opp i mange delmål. Treningen må variere og intensiteten kan ikke alltid være «full gass». Det må settes av tid til hvile/restitusjon og søvn er meget viktig. Kosthold er den viktigste faktoren,og Hitman har prentet inn i mitt hode at det betyr 70-80%. Det betyr at man kan trene vanvittig mye, men at resultatene uteblir hvis man slurver med kostholdet. Alt dette krever planlegging og tilrettelegging og dette er vi meget nøye med. Treneren stiller alltid forberedt til trening og han krever det samme av utøveren. Samtidig må jeg være selvgående og gjøre de fleste treninger på egenhånd, eller sammen med andre støttespillere. Fredag 13 mars ønsket jeg å skaffe meg medvind ved å trene med PT Kristine Storrø på Fønix treningssenter.

Trening på Fønix!

IMG_3608

Med klare formaninger fra min egen coach om å ikke slurve med oppvarming og tøying på «road-tripp» Østlandet så var jeg selvsagt nøye med dette på også denne økta. Sammen med Rigmor varmet vi opp og tøyde i 1 time 20 min før PT Kristine entret manesjen. Da Rigmor ble andpusten på tredemølla så spurte hun om hun skulle ta bilder av meg. Hun fikk klar beskjed om å konsentrere seg om sin egen trening så lenge den stod på, her er det ingen unnasluntring…

Kristine hadde på forhånd lurt på hva jeg ville trene på, men det overlot jeg til henne å finne ut. Jeg ga henne følgende svar:

«Surprise me»

Jeg elsker slike utfordringer så lenge det foregår innen «rimelighetens grenser». Jeg møtte ei «bitte lita» PT, men aldri i verden om jeg hadde tenkt å undervurdere henne. Jeg hadde sjekka hennes merittliste og hun var Norgesmester hele 6 ganger i Taekwon-Doe. Det viste seg at hun ønsket å kjøre moskusen hardt…

IMG_3612
Moskusen på løpetur med Kristine på slep.

Vi entret en egen kampsportsal, og med var også fotograf Irene Tollefsrud og selvsagt supporter Rigmor. Klar lå allerede 6 baser med forskjellige øvelser i en fin miks med styrke og utholdenhestrening. Med klar og autoritær stemme forklarte Kristine meg at vi skulle ha sirkeltrening i intervall. 45 sekunders arbeid, 15 sek hvile 3 ganger i hver øvelse med 90 sekunders hvile mellom hver øvelse. Lilla flisa kjørte meg hardt det skal være sikkert. Midtveis spurte hun meg om jeg var sliten og svaret var:

«Det får du meg aldri til å innrømme her under trening».

I ettertid skal jeg innrømme at JA, det var hardt, men slik skal det også være i en slik setting.

Første øvelse var det berømte «PT- strikket» og jeg hadde store klinkekuleøyne da jeg antok hun skulle holde igjen kanskje den 3 ganger tyngre moskusen. Det jeg ikke klarer å holde igjen med kraft kompenserer du bare med ekstra fart skjøt hun inn før jeg ble for «cocky». Der var den parkert før jeg ble høy på pæra.

Øvelser med både «medisinball» (2 stk), Kettelbelts (farmers walk), og boksetrening var en del av basene. Under boksetreningen hadde jeg lyst til «å fange» henne, men hun smatt unna hver gang. Ingen straffer Corleone tenkte jeg inni meg, men det kunne jeg selvsagt ikke vise med min attityde…

IMG_3613
Selvfølgelig avsluttet vi med tøying.

Foredrag!

Verdens blideste mann.

På kvelden var det foredrag og det hadde jeg gledet meg spesielt til. Det er 4 år siden sist jeg hadde foredrag som gjaldt problemer og utfordringer knyttet til ekstrem overvekt under Nidaroskongressen. Foredraget hadde også stort fokus på motivasjon, planlegging og tilrettelegging. Ca 70-80 mennesker møtte opp og det gledet meg stort. Kvelden ble åpnet med vakker sang som handlet om det å være ærlig framført av Siri Christensen. Den dagen jeg var ærlig med meg selv og problemene relatert til min overvekt, så forandret livet mitt seg. Det har vært hardt og skrive om det, men det har gjort meg godt i ettertid. Støtten jeg har fått fra venner og bekjente samt mange andre har vært overveldende, og jeg er dere evig takknemlig.

 

«Ingen blir god alein»

Corleone

Donald Duck rumpe!

Onsdag 18 mars var det klart for trening og PT-time på Trimhuset i Horten. Trimhuset i Horten er faktisk det treningssenteret som jeg har besøkt tredjer mest etter de 2 senterene jeg har trent på i Trondheim. En plass mellom 20 og 30 økter har jeg her siden 2010. Jeg liker meg veldig godt her, og blir alltid tatt svært godt imot. allerede kl 09.00 i morrest var det mange treningsivrige, positive og glade mennesker tilstede på senteret. Treningslysten stiger når man møter slike fasiliteter.

Jeg fikk også pratet med noen som jobber der, og de liker å framstille treningssenteret som et «moderne grendahus». Medlemsmassen strekker seg fra ufattelige 12 til 90 år. Her gjøres det mye riktig det skal være sikkert.

Med klare instrukser fra coach Ronny Hitman så har jeg ikke lov til å slurve med hverken tøying og oppvarming på de treningene jeg har på denne road-trippen på Østlandet. Nesten en time oppvarming før PT Truls-Petter Green Strøm møtte meg for ei trening jeg ikke viste hva ville inneholde. Jeg liker dette overraskelses momentet når jeg har «gjeste PTer». Når det gjelder min egen coach så er det overraskelser titt og ofte. Det har jeg blitt vant til, og liker utfordringene dette gir meg.

Truls-Petter!
IMG_3648

Truls-Petter har jeg kjent i ca 8 år. Det betyr også at han har litt kunnskap om hvordan helsa mi var når jeg var på det største. Første gang jeg møtte han var han en virill og hormonell 20 åring, men i dag møtte jeg en MANN. En meget kunskapsrik og autoritær PT som virkelig pushet meg. Jeg setter strenge krav til meg selv og de rundt meg. Truls-Petter «leverte» for å si det sånn.Han kom bare for et par dager siden hjem fra Ihrsa fitness convention i LA. Det er ei utstyrs og fitness messe og inspirasjonen han hadde med seg derfra lyste opp på hele Trimhuset. Heldige meg som fikk dette direkte overført gjennom ei knalløkt i dag. Han er også iniativtaker til Horten ByTri som er et triahtlon der de fleste med litt treningsgrunnlag kan delta.

«Horten ByTRI»:

6. Juni 2015 kan du som har litt treningsgrunnlag stille til start på Roklubben. Svømmeetappen er på 500 meter. Etter svømmingen går du inn i skiftesonen, får av våtdrakten, eller badebuksa, og kommer deg på sykkelen. I oppmerkede runder på 4 x 4,7 km gjennom Hortenskogen og rundt Karljohansvern. Syklingen foregår på asfalt, grus, sand og brostein. Her burde man få følingen av Paris Roubaix. Etter de fire rundene legger du fra deg sykkelen og forsetter de fem siste kilometerne i joggesko. Du bør ikke være bekymret for oppoverbakker. Løpedelen er en del av den kjente Kanaljoggen-løypa, i alt 2 x 2,4 km.

 

Treningen:

Truls-Petter tok meg med til et «ekstra rom» slik at vi fikk holde på helt alene. Trimhuset utvides snart og i mellomtiden tok vi hans øvelser der inne. Trimhuset vil snart være over 2000 kvadrat.

Å få trene med en slik ressursperson er bare fantastisk. Vi startet med 4 øvelser gjort 4 ganger hver. Ikke mye pause ble innvilget da jeg for lenge siden hadde sagt jeg ønsket å kjenne økta. Nyinspirert av kampsportekspert Roy Rolstad ( fra mandagens økt) hadde jeg stort fokus på attityde på forhånd. Jeg ønsker ikke at instruktørene skal ta meg i syt. Kun ærlige tilbakemeldinger angående mine skader er tillatt.

IMG_3647

Alle PTer jeg har vært involvert i har vært dyktig til å scalere øvelsene slik at jeg klarer å gjennomføre. Med tung kropp og noen skader er ikke alle øvelser naturlig å gjøre i full skala. I øvelsen «stående roing» så forklarte han meg at rumpa mi skulle se ut som Donald Duck sin samtidig som resten av kroppen skulle ha helt korrekt holdning. Allerede før treningen sa han at under hans treninger var han svært nøye med holdningene og korrekt utførelse.

Truls-Petter filmet alle de 4 øvelsene i det tredje settet. I fjerde og siste sett ble det derimot «nye regler». Han hadde kartlagt hvor sliten jeg var og alle øvelsene ble kjørt til ikke moskusen hadde mer og gi i hver øvelse. Med autoritær stemme fikk han presset ut all juicen jeg hadde i muskulaturen…

Siste kvarteret frontet han noe som min egen coach ville elsket å høre, nemlig funksjonell kropp. Han forklarte meg hvor viktig tøying var for å gjøre kroppen min mer bruksvennlig i hverdagen. For å vise meg dette så måtte jeg ta knebøy 10 cm fra veggen uten å røre veggen med hendene (uten vekter). Han merket av hvor langt ned jeg klarte å ta knebøy så var det fram med noe som heter foamroll. Det er et verktøy som brukes for å sette igang sirkulasjon og øker bevegelighet. Hovedsakelig masseres bindevevet (fasia). Det jobbes i 1.5 til 2 min på hver muskel for å få langtidseffekt av det. Etter foamrollen var det tid for nye knebøy. Jeg knuste første forsøk i dybde og fikk dermed kjenne effekten direkte.

FANTASTISK!

Truls-Petter takk for ei herlig og inspirerende økt. Fredag ettermiddag møtes vi igjen, og da skal han hjelpe meg med hjemmeleksa gitt meg av Hitman. Vi skal kjøre restitusjonsøkt i russerprogrammet. Jeg gleder meg allerede.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Trening i Oslo med Taekwon-DO ekspert Roy Rolstad!

IMG_3633

Mandag 16 mars var det klart for «kompistrening» med Roy Rolstad som har sort belte i Taekwon-Doe 5. dan. Oppmøte i Oppsal Arena kl 10. Jeg var meget spent hva som møtte meg, ja utenom Roy «himself» da selvfølgelig! Å kalle det kompistrening var vel litt drøyt, for det var ingen tvil om at det var han som var sjef og hadde regien. Han var gjeste PT i Trondheim i jula, og jeg husker godt han frontet attityde under trening for å få framgang. Jeg forberedte meg godt på dette da jeg igjen skulle møte han for ny økt. Godt humør var en selvfølge da jeg betrakter det som mitt varemerke og spesielt under trening. Jeg måtte trekke på smilebåndet flere ganger da han pisket meg hardt fra skanse til skanse under den 1 time 30 minutters lange treninga…

Vi kjørte tøyeøvelser til å begynne med så var det intervalltrening md en god miks av styrke og kondisjon. Han var meget oppatt av at vi skulle bruke kjernemuskulaturen. Før trening hadde han noen spørsmål for «å liksom» kartelegge meg.

«Hvor god form er du i nå» spurte han

«Tja, rimelig grei form og ganske så bra kilo for kilo» svarte jeg.

«Itj prøv dæ» sa han kjapt. Jeg følger bloggen din og du skal kjøres hardt…

Etter dette sluttet jeg å tenke at dette var kompistrening, og viste at jeg måtte underkaste meg en streng trener. Det var ingen tvil om at det var han som var sjef i kampsportsalen…

IMG_3623

Vi kjørte igang med noe som han kalte Tabata. 4 øvelser med 20 sekunders aktivitet og 10 sekunders hvile. Hvile og hvile fru Blom. Han prentet attytyde inn i hodet mitt i hver eneste «pause». Etter dette var det 3 nye øvelser der jeg virkelig fikk kjørt meg. Svetten rant av meg og håndkleet var min beste venn.

Så kom han med dette kjente «PT- strikket». Det er jeg godt vant med, men ikke med slike utfordringer som han ga meg. 6 fulle lengder der han varierte mellom å holde meg helt igjen, kommandere meg i spurt, trekke meg fra begge sider bak mens jeg måtte fortsette rett fram. Fyren herja vilt med meg en periode, men helt uaktuelt å gi noe annet enn et smil tilbake fra meg, no surrender.

En kort pause så var det på med boksehanskene. Innføring i både slag og spark og idet jeg trodde det var pause så var det på med strikket igjen. Da måtte jeg gå salen diagonalt og ta 10 armhevninger med boksehanskene på i enden. Tilbake igjen i bokseringen og da var det vill herjing. Slag, spark og guard satt i system. I tillegg drev jævelen og dyttet på meg samtidig som han sa:

» Hold dæ i ringen, hold dæ i ringen»

«Opp med guarden, opp med guarden»

Jeg glemte guarden og da kom det 2 kjappe ørtæver med putene han tok imot slag og spark med. Jeg hadde ikke sjans å reagere, men ikke f..en om jeg skulle syte,ALDRI! Så på med strikket og nye armhevninger.

IMG_3631

Vi avsluttet med tøying og det har han virkelig peiling på. Denne kroppen har ikke tøyd mye siste 20 årene, men jeg fikk skryt for framgangen jeg hadde hatt siden jul. Jeg trodde han hadde blitt gal da han sa jeg skulle ligge på magen og han skulle gå barfot bak oppe på lårene mine.

«Vi skal myke opp muskulaturen din» sa han bestemt

«Det gjør deg godt»

Om det var godt mens det stod på så sier jeg bare:

UENIG!

Jeg var overbevist om at dette var hevn for at jeg stjal for mye taletid i klassen når vi gikk i samme klasse på ungdomskolen.

Men jeg fikk hevn, ihvertfall trodde jeg det. Jeg skulle nå få gå på hans lår (bak) med mine 146 kilo. Jeg trempet og trampet og jeg så for meg grimasene hans mens han lå med ansiktet ned i gulvet. Da han reiste seg opp så smilte han og sa:

«Det var skikkelig godt»

Etter trening satte vi av en hel time til kaffe og vi snakket mye om mål og målsetninger. Roy er en dreven istruktør og fordragsholder, og jeg sugde til meg kunnskap.

For en dag, og for ei herlig trening og energi. Entusiasmen bobler i kroppen og jeg gleder meg voldsomt til neste gang vi får muligheten å trene sammen. Tusen takk for ditt bidrag Roy!

«Det er ikke lov å syte»

Corleone

Veiedag 11 mars!

Intervju.

Denne «veieperioden» er bare 13 dager da jeg reiser sørover i landet på torsdag. Jeg skal holde foredrag hos Fønix Treningssenter fredag 13 mars (kl 18.30). Til helgen er jeg coach for 2 utøvere i NM i biljard. Jeg bruker også turen for å skaffe meg inspirasjon, motivasjon og lære nye ting i forhold til prosjektet jeg/vi er inne i. Neste trening i Trondheim blir ikke før 24 mars, men mange økter er planlagt på turen. Jeg har booket 4 stk PT timer med 3 forskjellige instruktører og i tillegg må jeg selvsagt også trene alene utenom dette.

Jeg gleder meg til å lære nye ting og bli inspirert av andre instruktører. Jobben må gjøres mens jeg er borte slik at jeg slipper oppstrammer av Coach Ronny Hitman når jeg kommer hjem …

Siste 5 dager har jeg trent på følgende måte:

  • Armhevninger med 30 kilo på ryggen. 4 sett/4 rep. 4 sett med lavere vekt i oppvarming.
  • 7.mars egentrening Hit The Gym Styrke/cardio 1 time 40 min, meduim pluss intensitet
  • 8. mars trugetur alene, 2 timer 15 min, tung minus intensitet.
  • 9. mars PT time Med Hitman, 2 timer 30 min inkl tøying og oppvarming, russerprogram, medium intensitet.
  • 10. mars gåtur til Rønningen med Kristin Harepus, 1 time 20 min, medium minus intensitet.
  • 11. mars PT time med Hitman, 3 timer 15 min, hard intensitet.

Totalt 11 timer siste 5 dager. Siden 30. desember har jeg 64 økter på 71 dager og trent 119 timer 35 minutter.

Markløft 102,5 kilo, 4 sett/4 rep. 4 sett med lavere vekt i oppvarming. Tenk at mine slitte knær og hofte nå tåler denne belastningen. Hitman har fortalt meg om disse målsetningene i lang tid. Etterhvert begynte jeg å tro på ham.

Med tanke på at jeg skal holde foredrag var både Hitman og jeg toppmotivert for å også levere gode resultater denne gang. Forrige veieperiode var knallhard og jeg sleit med å lande kalorimålet på 2400 kalorier i døgnet. På 18 dager «sprakk» jeg 5 ganger. Jeg måtte spise 2 ekstra egg (medium størrelse) og det tilsvarer 150 kalorier ekstra, ellers klarte jeg det greit. Vi kaller det derimot ikke for sprekk i vårt team. Jeg har stor «kunstnerisk frihet» til å lytte til kroppen etter hvor mye næring jeg trenger, men det fikk jeg først da Hitman viste jeg hadde lært meg å lytte til kroppen etter hvor mye næring den trenger. Det tok ca 2-3 måneder å bli dyktig på dette. Før dette hadde coachen tett oppfølging på kostholdet. Med kunstnerisk frihet betyr det selvsagt ikke at jeg kan spise hva jeg vil, eller spise langt over det vi er blitt enige om. Kun riktig mat er tillatt og jeg får ikke spise for lite.

Etter forrige måling som var i overkant bra, økte Hitman min dagsrasjon til 2800 kalorier i døgnet. Jeg hadde tapt 1.2 kg muskler (av 4.9 totalt vekttap) og det ønsker vi ikke. Vi ønsker å bevare muskelmassen mest mulig da det er muskler som forbrenner fett. De ekstra kaloriene skal komme fra enten proteinshake eller mat med høyt proteininnhold.

Vi er nå midt inne i den tyngste perioden i russerprogrammet og det er viktig med nok næring. Vi bygger funksjonell kropp og vi ønsker god muskelmasse i forhold til forbrenning. Coach Hitman vil fortelle mer om både russerprogrammet og Tanitavekta i søndagens innlegg som er under «treneren har ordet».

Resultater:

Vekt 146.3 kg

Resultat siste 13 dager: minus 1.7 kg Resultat siste 22 uker: minus 38 kg Resultat siden «all time heavy» ca 80 kg

Så klarte vi altså ikke vårt minstemål på 2.2 kilo for første gang. Istedenfor «straffetrening» har Hitman beordret meg til mer hvile en liten periode. Jeg tar derfor bort ei trening i uka neste 2 ukene og trener på noe lavere intensitet. Han sier kroppen kan utsondre kortisol ved høy intensitet over tid, og mener jeg skal bygge overskudd. Kortisol er et stresshormon og kan senke forbrenningen. Ikke et ord om jeg hadde «juksa» fra coachen. Herlig at han har tillitt. Hadde han prøvd seg hadde det gått ei kule varmt i garderoben. Juks og syt er strengt forbudt i vårt team!

Jeg gleder meg til en inspirerende reise og møte masse venner på turen.

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone

Tor-Inge Johansen

 

Hvor viktig er planlegging og tilrettelegging?

fremhevetbilderedi

Fra lørdagens trening på Hit The Gym. Bildet på toppen er fra søndagens trugetur (i dag). 2 timer 15 minutter beinhard jobbing alene. Tiden ble brukt godt. Mål og målsetninger ble visualisert store deler av turen.

For å nå sine mål for bedre helse er flere faktorer viktige. Kosthold, trening, søvn, hvile/restitusjon er hovedingrediensene, men i tillegg kommer også andre faktorer inn som ofte blir undervurdert. Godt humør har jeg nevnt ved flere anledninger og denne faktoren er veldig undervurdert. Man skal ha det artig på vegen ellers vil man miste motivasjonen. Den dagen det ikke er gøy lenger så har man gjort noe feil er vår mening. I teamet vårt er vi meget opptatt av variasjon i treningsarbeidet, lære av andre, og finne motivasjon hvor enn vi kan finne det. Jeg har prentet inn i hodet mitt at jeg liker alle utfordringer vi får sålenge det foregår innen «rimelighetens grenser». Jeg er fast bestemt på at det er en mental styrke å tenke slik, og forutsetningene for å lykkes øker betraktelig. Jeg har også bestemt meg for at det ikke er lov å syte, og når dette sitter i ryggraden så føler man at man kan klare «alt».

I mitt virke som primus motor og coach for biljardutøvere i norgestoppen har jeg tatt med meg verdifull kunnskap inn i prosjektet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt til mine medlemmer og utøvere at for å lykkes handler det om planlegging og tilrettelegging. Det handler om å komme tidsnok til avtaler, ha i seg næring og møte med godt humør, ALLTID…

Kommer man for seint til en avtale, ikke ha utsyret i orden, eller mangle næring så er det stor sjanse for at man mister en viktig faktor for å gjøre jobben som må gjøres godt nok. Man mister humøret er min erfaring, og det er jo en av de viktigste ingrediensene. Slurv på planlegging og tilrettelegging er noe jeg unngår så langt det lar seg gjøre. Med coach Hitmans overraskelser så kan man ikke alltid være helt forberedt, men med riktig innstilling så kommer man langt. Eneste gangen jeg hadde «sytete attityde» må være da Hitman brutalt fortalte hvor viktig kostholdet var for at jeg skulle klare å gå ned i vekt. Jeg hadde håpet og trodd at trening var viktigst, men jeg forstod fort at det var kostholdet. Denne erfaringen bruker jeg nå når andre spør meg om råd. Jeg kjenner igjen skuffelsen hos mange når jeg formidler viktigheten av kostholdet. Ved å fortelle om min egen opplevelse så virker det som om flere er villige til å godta at kostholdet faktisk er viktigst.

Planlegging og tilrettelegging!

IMG_1403
Før hver PT time er treningsbaggen pakket og satt i vegen for nattens dobesøk. Det minner meg om at PT time er uungåelig å glemme.

Jeg planlegger som regel trening ei uke av gangen. Treningsuka mi starter lørdag og fredagene er treningsfri. Treningsfri utenom dette avtales i samråd med coach Hitman og vurderes ut i fra belastingen jeg har og mine slitasjer/skader. Jeg har selvpålagt hvile 45-60 minutter innen rimelig tid etter trening. Mine knær og hofter trenger denne hvilen og slurver jeg med dette så klarer jeg ikke å gjennomføre de treningene jeg har planlagt. Dette er tilpasset meg og mine skader, og andre må selv vurdere hva som er riktig for dem.

Treningsavtaler med trener eller venner/bekjente må overholdes, det er et must. Det er en forpliktelse som må overholdes. Jeg har den innstillingen om at hvis noen jeg har avtale med ikke kan så må jeg dra på denne treningen alene, det er ingen vei utenom. Noen treninger må jeg gjøre alene. Jeg betrakter det som et møte med meg selv som er viktig for helsa mi. Hvem vil ikke på et slikt møte? Jeg bruker disse treningene som både rekreasjon og planlegging av ferden videre. Skogsturer er favorittaktivitet i så måte. Ingenting slår aktivitet ute i friluft når man ønsker å tenke klart. Jeg mener bestemt at «trening gjør mer intelligent», og hvem ønsker ikke å være smart når man planelgger ferden videre?

Jeg skal snart ut på reise og har derfor planlagt løpet for 3 uker fram i tid. Treningsavtaler er booket for de fleste dager, mens noen treninger planlegger jeg tett innpå. Neste helg skal jeg være coach for 2 utøver under NM i biljard og da har jeg selvsagt bestilt hotell med muligheter for trening. Det kommer inn under planlegging og tilrettelegging.

Neste 21 dager er planlagt slik:

  • Lørdag 7 mars egentrening Hit the gym
  • Søndag 8 mars skogstur
  • Mandag 9 mars PT time med Hitman
  • Tirsdag 10 mars avtale om skogstur
  • Onsdag 11 mars PT Time med Hitman og veiedag
  • Torsdag 12 mars avreise Brummuddal/treningsfri
  • Fredag 13 mars PT Time Fønix Treningssenter samt foredrag.
  • Lørdag/søndag 14-15 mars NM biljard Oslo (minst 1 egentrening)
  • Mandag 16 mars PT time med Roy Rolstad (kampsport)
  • Onsdag 18 mars PT time Trimhuset Horten.
  • Torsdag 19 mars egentrening
  • Fredag 20 mars PT Trimhuset Horten.
  • Lørdag/søndag 21-22 mars (minst 1 egentrening)
  • Mandag 23 mars hjemreise Trondheim treningsfri.
  • Tirsdag 24 mars egentrening (gjerne skogstur)
  • Onsdag 25 mars PT time Hitman
  • Torsdag 26 mars egentrening (gjerne skogstur)
  • Fredag 27 mars PT time med Hitman og veiedag.

IMG_1764
Det gledes stort til å holde fordrag på Fønix treningssenter.

Noen timer er selvsagt brukt på å planlegge dette, men det sparer meg for mye tid og tilfeldigheter neste 3 ukene. Å være dedikert er viktig for å nå sine mål.

Trening med smerter.

Etter hvert som jeg har blogget har jeg vært i kontakt med både venner, kjente og ukjente der vi har snakket om trening og kosthold. Alt for mange sier de ikke kan trene fordi de har vondt både her og der. Det har jeg rett og slett ingen forståelse for. Vondt er ikke farlig er noe jeg har lært meg til. Alt må selvsagt foregå innen «rimelighetens grenser», men alt for mange bruker sykdom, eller smerter som unnskyldning for «lure seg unna» trening. Mange sitter hjemme og suller seg inn i tanker som at jeg kan sikkert ikke trene fordi ditt og datt. Ta kontakt med enten lege, fysioterapeut eller Personlig Trener og hør hva de mener og ikke sitt hjemme og kanskje tro at du ikke kan trene. Jeg vil tro mange frykter svaret de får, nemlig at deres smerter eller sykdom IKKE hindrer dem i å trimme eller trene. Det handler rett og slett om planlegging, tilrettelegging og mest av alt viljen til å gjøre det.

Ta hensyn til sykdom eller skader under trening er vår filosofi. Enkelte øvelser klarer jeg ikke å gjennomføre pga skader/slitasjer, men Hitman har alltid andre alternativ som gjør nytten. La meg tilføye at det er etterhvert svært få øvelser jeg ikke til slutt har klart. Treneren er en sta jævel og finner han ut at jeg har potensiale til å gjennomføre en øvelse eller et program kan du ta f..en på at han skal ha meg gjennom det. Jeg har programforpliktet meg selv til å like alt han utforder meg til. Jeg kan ikke bruke skader/slitasje som unnskyldning hvis det ikke er 100 % reelt. Det vil coach Hitman gjennomskue og slike ting kan jeg ikke ha på meg. Det er å betrakte som syt og det kan jeg ikke leve med. Et av de viktigste kriteriene for at jeg valgte Hitman som coach var et postulat som ikke var navngitt før ei stund etter at vi startet vårt samarbeide, men som likevel var svært viktig for meg/oss:

«Du lure itj en luring»

Hitman var den som navnga postulatet, mens jeg var den som forklarte betydningen av hva som var viktig for meg. Vi elsker dette postulatet og det er bygd naturlig inn i vårt prosjekt!

Så min oppfordring blir da til alle dere som «er usikker» på om dere klarer å trene. Bli en luring som du ikke klarer å lure. Når du sitter hjemme og bare tror så lurer du kun deg selv og ingen andre. Bli en luring og få det mye bedre med deg selv.

» Det er ikke lov å syte»

Corleone