På juleaften var det på tide å skjemme bort coach Ronny Hitman med henting til trening. Vi hadde kompistrening på juleaften 2014. Regelen til coachen er trening på alle dager som slutter på «aften»! Vi skulle parkere i byen like ved Hit The gym. Idet jeg skulle rygge bilen inn på parkeringsplassen så spør jeg Hitman:
«Hvorfor parkerer jeg her»?
Aner ikke sier Hitman…
«Jeg har lært meg til å parkere slik at jeg alltid kommer meg inn i bilen når jeg kommer tilbake» sa jeg.
Dette er innledningen til dagens tema, nemlig tilrettelegging for problemer og utfordringer folk i fase 3 møter i hverdagen.
Siden jeg har vært inne på parkering så fortsetter jeg der. Når jeg parkerte bil som moskus fra 160 til over 225 kg måtte jeg simpelthen planlegge parkeringene mine. I parkeringskjeller måtte jeg parkere inntil en søyle enten med forparten eller bakenden av bilen på føreresiden. Var jeg «dum nok» til å parkere midt i en rekke så kunne jeg takke meg selv for dårlig planlegging hvis jeg ble «parkert inn» og ikke kom inn i bilen igjen. I parkeringskjellere er det trangt og hvordan kan andre sjåfører som kommer etter meg vite at jeg er en person som krevde god plass for å komme inn i bilen. Med midjemål opp til 175 cm kunne utfordringen bli håpløs. Ute i gata der hvor man kjører inn enten med fronten eller bakenden til parkering er eneste alternativ en av endene av parkeringsrekka. Med fronten inn på den ene enden og rygge inn på den andre enden. Man bør ikke la noen andre biler ha muligheten til å parkere på den siden førerdøra er. Det har gått opp et lys for mange som har sittet på til meg når jeg kjører forbi den ene parkeringen etter den andre uten å benytte meg av ledig plass. Jeg forklarer at jeg må komme meg inn i bilen etterpå også.
Jeg har vært inne på det før, men mitt tips til overvektige i fase 3 som skal fly og trenger extencion (ekstra belte), spør om det allerede ved inngangen i flydøra så slipper man oppmerksomhet rundt dette når man har satt seg. Hvis noen flyvertinner/verter sier til meg at de skal komme bort med det etterpå sier jeg konsekvent:
«Nei, jeg ønsker å ta med nå»
Ingen har nektet meg dette… Jeg ønsker at det å sette seg skal være like naturlig for meg som hos resten av flypassasjerene. Kabinansatte er en av de mest profesjonelle yrkesgruppene jeg vet om og det løser seg alltid.
Klær.
Jeg anbefaler overvektige å ønske seg gavekort på klær istedenfor klær direkte. Å prøve klær på juleaften som e 3 størrelser for små er ikke hyggelig, snarere irriterende. Folk rundt deg klarer sjelden å gjette din størrelse.
Jeg har også bestilt klær hos nettbutikker og det hang klær for mange tusen kroner i skapet jeg aldri tok i bruk. Problemet var spesielt shortser og bukser. De som lager klær glemmer å lage «livhøyden» høy nok og da blir det et problem. Jeg ble etterhvert ekspert på «å plage» den ansatte i butikken til å måle livhøyden når jeg satt på tlf. Nettbutikker uten noen butikkansatte var uinteressant å handle hos.
Jeg la også merke til at godt kjente klesmerker (Melka f eks) også satset på større kunder (opptil 5 xl). Feilen de gjorde var bare å utvide bare i bredden og ikke gjøre de lengre. Hvem ønsker ¨å stå med «rørleggersprekk» uten å være rørlegger (les stående). Dette er sikkert 15 år siden så mulig de har forbedret seg. Det er et must at de som lager klær til store folk lager de «lange nok». Dette bør sjekkes godt av kunden. Jeg vil også informere om at klær som lages til store folk ofte har litt romslige størrelser. En 3 XL for normale kleesmerker tilsvarer ofte en 2 XL laget av de som lager klær til kun store folk.
Restauranter:
Jeg har også nevnt dette tidligere, men mitt råd er å spørre kelner om stol uten armlener umiddelbart når man kommer til restauranten hvis man egentlig trenger slik stol. Det fatter mye mindre interesse rundt gjesten om man spør om dette med en gang enn om man skal sitte «sild i tønne» hele kvelden. Folk legger mye mer merke til det om du sitter ukomfortabelt en hel kveld.
Tilrettelegging i hjemmet!
Jeg er så heldig å ha en husverter som har tatt hensyn til mine utfordringer som overvektig når han har oppgradert i og rundt huset. Jeg lærte tidlig at det verste svaret jeg kunne få var nei, og da er man jo bare der man var før man spurte.
Når de pusset opp badet mitt spurte jeg om stort dusjhjørne og det fikk jeg. På hoteller ringte jeg å spurte om rommet hadde dusjkabinett og hadde de det var det bare å bytte enten rom eller hotell. Jeg kom meg aldri inn i et vanlig dusjkabinett. Trappa utenfor sokkelen min snudde de en sommer for noen år siden slik at det var enkelt å gå ned i leiligheten. Det er også slike ting som kan være utfordringer, spesielt på vinteren når det snør.
Vi har 3 til 4 parkeringsplasser utenfor huset og jeg fikk velge først når det kom garasje i tillegg. Jeg måtte ha den ene enden selvsagt …
Et siste lille tips fra meg er å bevare humøret og ikke plage de rundt deg med dine problemer. Spør heller om tilrettelegging med glimt i øyet så får dere masse hjelp. Når det gjelder å ta tak i selve vektproblemet så var det viktigste jeg gjorde var å spørre om hjelp fra de rundt meg. Det finnes alltid noen som er glad i deg selv om man er liten eller stor. Støtten jeg har fått så langt har vært fantastisk. Det er ingen dans på roser, men jeg jobber hele tiden for et godt humør. Det er min styrke.
«Who dares Wins»
Corleone
