
Titt og ofte ser jeg programmet My 600 LB life på TLC. Jeg kan relatere meg til utfordringene enkelte der har fra mitt tidligere liv, ja også til en viss grad hvordan jeg manipulerte omgivelsene mine. Flere i programmet er 100% sengeliggende, mens noen tidvis fortsatt er på føttene og sørger for å tilrettelegge for sitt misbruk. Jeg tilhørte siste kategori ved slutten av 2008. Felles for dem alle er at de har «enablers» i sitt liv. Det er folk rundt dem som muliggjør deres misbruk. Hvordan kan de virkelig gjøre det når det tydelig ikke er bra for dem? I flere tilfeller er det kjæresten som muliggjør misbruket, men mange ganger nær familie eller nære venner. Ofte er kjærligheten deres bygd på at den ene føler seg «nyttig» ved å tilrettelegge for misbruket. Forholdet er bygd på «jeg» er den eneste som holder deg i live, samtidig er det i realiteten også dette som i enden fører til den sikre død.

Programmet viser «Dr.Now» som slanke opererer supertungvektere og måten han følger dem opp på. Han er fullstendig klar over «enablers» og har stort fokus på dem i programmene. Alle som får mulighet til kirurgi må selv gå ned i vekt på egenhånd før de er kvalifisert. Som regel en plass mellom 20 og 40 kilo. De blir sendt ut døra med en diettplan og har egenansvar for å bevise at de klarer endring.
En operasjon «fikser ikke hodet» så det er viktig at den det gjelder endrer tankesett og levemønster.
Alle blir tilbudt oppfølging av psykolog eller psykoterapi som Dr. sier. Det er nemlig der problemet opprinnelig ligger, altså i hodet.
Nå må ikke alle som er kjæreste eller nær familie med en overvektig få dårlig samvittighet. Nei, det er ikke deres skyld. Over lang tid har de blitt manipulert til å tro det de gjør er riktig. Alt er som oftest regissert av misbrukeren selv og gradvis gjennom mange år. Programmet viser oss enden på noe som har gått tydelig galt. Ja, på samme måte som rusmisbrukere som har havnet på gata og mistet alt de hadde. Misbruket har startet en plass, og det har fått eskalert til alt var ute av kontroll. Man startet det selv og man har manipulert omgivelsene til å tro man har kontroll helt til det er helt tydelig ikke har det lenger.
Vi finner igjen de samme mekanismene i spillegalskap, misbruk av kredittkort, utroskap og rus.
Underveis har man manipulert de rundt seg til å tro at alt er bra, at man har kontroll, at man kan slutte når man vil. Den letteste å avsløre er den som har mistet kontroll på mat. Man legger på seg og det er synlig for alle, eller man sliter i andre enden og er tydelig undervektig.
En god venn av meg viklet seg inn i et spill av spillegalskap og utroskap for en god del år siden. Etter hvert også mere alkohol enn hva som jeg betraktet som vanlig for personen.
H..N hadde tilslutt så mange dekkoperasjoner å gjennomføre i det daglige at hele korthuset til slutt ramlet sammen. H..N tok til slutt sitt eget liv.
Jeg var ikke den nærmeste i personens liv, men nærme nok til at det påvirket meg mye. Siste året H..N levde oppdaget jeg flere og flere ting som ikke stemte, ting jeg ikke forstod det måtte lyves om, ting som garantert ville bli avslørt før eller siden. Det hadde eskalert så mye at alt var fullstendig ute av kontroll. Samtidig glemmer jeg aldri fasaden om hvor bra alt var, hvordan jobben ble utført, hvordan familielivet var, smilet som ikke lenger var ekte avslørte vedkommende, løgnene som ble servert var altfor avslørende.
Løgnene på hjemmebane og nærmeste nettverk om at det måtte jobbes overtid når tiden heller ble brukt på aktiviteter som ikke var i samsvar med hverken økonomi, ekteskap eller familieliv. Ingen overskudd til å ta vare på seg selv eller sine nærmeste. Etter hvert løgnene til vennene for å ivareta fasaden om et lykkelig liv. Personen ringte meg timer før H..N tok sitt liv. Mest sannsynligvis for å si «adjø». Jeg tok ikke telefonen den kvelden fordi jeg var opptatt. Jeg fikk ingen svar dagen etter når jeg ringte tilbake. 2 dager etter fikk jeg den grusomme beskjeden. Siste gang jeg møtte personen vil jeg betrakte H..N for psykotisk i blikket. En miks av nervøsitet, angst, tydelig tegn på dårlig søvn, lettantennelig, sinne for bagateller osv. Likevel var væremåten «full kontroll» og nærmest grandiose tanker utad. Det var 3 uker før H..N tok livet sitt.
I all ettertid har jeg angret fordi jeg ikke sa ifra til vedkommende.
Om ting som ikke stemte og fikk vite hvorfor. Det plager meg ikke så mye lenger i dag som det gjorde. Jeg var nære nok til at jeg «hadde lov» til å si ifra, jeg vet jeg hadde pondus nok til å si ifra.
Jeg lot være fordi jeg unnskyldte meg med at det ikke var «my business», at jeg ikke måtte blande meg inn i andres liv.
Det er stor forskjell på å si ifra og å prøve å styre noens liv. Er man nære nok, er glade i noen, så skal man si ifra hvis man tydelig er på bærtur. Det er ikke sikkert DU er riktige person til å si ifra direkte, men man kan finne den riktige personen.
Det ble gjort rundt meg for 6 år siden. 2 personer sa i fra til meg på hver sin måte. De sa det enten fordi de var glade i meg, eller hadde en rolle der det var en mulighet til å si ifra. I kulissene ble riktig person blinket ut til å ta en samtale med meg. Initiativtaker hadde pondus nok, men rådførte seg med folk som kjente meg godt. Slik ble jeg inspirert til å søke hjelp. Det var likevel min jobb å søke hjelp, det var min jobb og utføre de handlinger som ga meg et bedre liv.
Tilbake til Dr.Now
Videoen anbefales å se hvordan misbrukere manipulerer sine nærmeste, ja selv når de er avslørt.
Jeg digger måten Dr. Now konfronterer overvektige når de manipulerer sannheten. Etter at de har fått eget ansvar om å gå ned i vekt for å kvalifisere for operasjon er det tilbake etter et par måneder for å sjekke progresjon. Har de ikke gjort jobben så får de maks en sjanse til, hvis ikke så slipper han dem. Han mener operasjon vil være bortkastet fordi de har ikke gjort endringene i hodet som skal til for å lykkes. I enden er det likevel mindre enn 5 % av disse som lykkes i et langt løp, ja av de som faktisk gjør jobben han utfordrer dem på i starten. Det er helt andre regler når misbruket har fått utviklet seg i denne skalaen. Det er lengre vei tilbake fra rusmisbruket hos en som har havnet på gata enn en som drikker litt mye i helgene. Det er lengre vei ut av de økonomiske problemene for en som skylder flere millioner i spillegjeld, enn noen som har betalt en ferie med kredittkort. Det er kortere vei ut av utroskap etter første gang kontra om man benytter hver anledning til å utføre sine handlinger. Da har det blitt et mønster som er vond å vende og for mange dekkoperasjoner å gjennomføre.
Nok et eksempel på manipulering. Slik manipulering finner vi igjen i all misbruk. Sinne brukes som forsvarsmekanisme.
Hvordan gjør vi det?
Så hvordan tilrettelegger vi for vårt misbruk? Er man spilleavhengig oppsøker man personer eller miljø som synes det er greit å spille mye. Det er helt andre regler om forståelsen på verdien av penger. Eller man gjør det i smug hjemme. Det starter ofte der. Det lages dekkoperasjoner til familie eller de man skylder penger til.
En «enabler» her er en person som låner deg penger, tipser om hvor man kan låne penger eller hjelper deg å skjule misbruket selv om han/henne vet at du sliter.
Hos en utro person vil en «enabler» være en som er alibi for din dekkhistorie ovenfor mann eller kone. Kanskje hadde det vært bedre å si ifra til vedkommende om å rydde opp i livet sitt og at man ikke ønsker å være en del av dekkhistorien? Det er stor forskjell på å tillate at man er en del av dekkhistorien kontra det å si ifra til mann eller kone. Det kan være nok å si ifra til personen det gjelder om man er nær nok. Da har man vært ansvarsfull nok.
En rusmisbruker vil oppsøke miljøer eller plasser der familie eller venner ikke direkte kan se sitt misbruk.
Det lages dekkhistorier om hva som skjedde når misbruket uføres. De ligger gjerne i forkant til de som ikke skal «vite noe» om hva de egentlig har brukt tiden på.
Så lenge man ikke er konfrontert om sitt misbruk føler de kontroll over situasjonen. Dekkoperasjonene baller på seg til man til slutt blir avslørt av en eller flere. En «enabler» her hjelper til å fortsatt skjule misbruket. En «hjelper» sier ifra, sier ifra til personen slik at han/hun kan endre seg og ikke miste alt.
I programmet «Vårt lille land» kunne vi se et eksempel på akkurat dette med trillingene som ble et offer for mor og fars misbruk av alkohol og rus. Hva sa mora i intervjuet?
Jeg ble for tørst til å ta ansvar for barna mine så jeg rømte. Jeg rømte fra volden fra min mann. Jeg rømte til plasser der ingen spurte om hva jeg drev med. De hadde nok med seg selv i de miljøene jeg oppsøkte også.
Historien kan leses her: https://www.tv2.no/a/10922009
Man oppsøker altså likesinnede. Rusmisbrukere oppsøker miljø der det er greit med rus, spillegale oppsøker gambling miljø der pengene raskt skifter eiere, overvektige oppsøker personer der det er andre grenser for inntak av usunn mat. Utro personer søker omgivelser der det er greit med utroskap. Den dagen man må skjule det man driver med er den dagen man har mistet kontrollen over misbruket sitt. Før eller siden blir man innhentet. Underveis har misbrukeren utført masse manipulasjon av sine omgivelser og spesielt sine nærmeste. Misbruket starter ofte med ensomhet eller i et liv der det er alt for mye å gjøre, eller begge deler, som oftest er det begge deler. Fasaden som må opprettholdes ovenfor familie, venner og arbeidskollegaer er misbrukets verste fiende.
Yvonne Aune var en av de jeg manipulerte til å lage masse usunn mat til meg. Jeg var hennes sjef og var bestemt på at hun måtte gjøre det jeg sa, spesielt rundt min egen mat. På skogstur i høst hadde hun tårer i øynene når hun fortalte hvor tungt dette var for henne.
I ettertid har jeg skjønt hvordan jeg manipulerte mine omgivelser til å føle at min livsstil var naturlig for meg.
Først ved å omgi meg med venner som hadde andre grenser, altså miljø. Så «lærte» jeg dem opp til at jeg hadde også andre grenser enn dem ved å manipulere. Det gjorde jeg ved å være manipulativ på en utspekulert måte. Det betyr ikke jeg var en ond person, men jeg utnyttet rollen jeg hadde i vennegjengen eller som sjef til å få dem til å akseptere at jeg hadde andre regler. Utfordret noen meg så slo jeg ned all motstand, ikke bokstavelig, men verbalt og på væremåte. Jeg hadde en stor fordel, jeg var nemlig forberedt, for jeg visste innerst inne at det jeg gjorde var galt. Nåde den som turte å utfordre meg. Helt til en dag jeg møtte 2 personer som var minst like forberedt som meg. 2 personer med hvert sitt utgangspunkt. Den ene en nær venn med pondus, den andre en profesjonell (ergoterapeut).
De kunne påpeke det som var sant fordi de frontet det på korrekt måte, og ikke minst, de visste nok til å vite at jeg bedrev et misbruk. De sådde et frø i meg om endring.
Jeg reagerte med sinne ovenfor min mor når hun konfronterte meg. Hun syntes det var spesielt at jeg kom fra dobbel porsjon middag hos min mormor og når jeg kom hjem til henne ønsket jeg nok en middag. Underveis skjulte jeg mine spor så godt det lot seg gjøre. Pizza og hamburger esker ble lagt i søpla til naboen, det samme med sjokoladepapir. Vi bodde i blokk og søppeldunker var å oppdrive med jevne mellomrom. Det ble nesten ett mani over å skjule sine spor ovenfor den som stod meg nærmest. Jeg spiste ofte etter at hun hadde lagt seg. Ut med søpla til naboen, inn og vaske kniv og gaffel og legge de på plass akkurat der de lå før jeg tok de fram. I mitt hode visste hun akkurat hvor hver kniv eller gaffel lå i skuffa, noe som selvsagt ikke er sant. Vi bruker svært mye tid på å skjule spor, ja helt til det urasjonelle. Vi forandrer personligheten så mye at det er uunngåelig at våre nærmeste aner at noe er galt. Det er den overvektige som ikke klarer å skjule sine spor godt nok. Man legger på seg og det er synlig for alle. Hos de andre misbrukerne kan det slå ned som ei bombe i familien og nærmeste venner når man blir avslørt. Selv med mange mistanker underveis så slår det ned som ei bombe.
Hvorfor brukte han/hun så mye tid på å skjule meldingene på telefonen? Er kjæresten utro?
Hvorfor legger han/hun på seg så mye? Spiser han/hun i smug?
Hvorfor er han/hun så veldig sliten, sover så dårlig, er stressa, forteller så mye rart ovenfor hvorfor de er borte, til tider nærmest psykotisk? Hvorfor er det bare kjæresten som henter inn posten, hvorfor får jeg ikke lov? Vi snakker om gambleren og/eller rusmisbrukeren. Hjemme har de kanskje sagt de har blitt forfremmet til daglig leder i firmaet, men sannheten er at de har mistet jobben. En løgn som før eller siden må bli avslørt, men man tviholder på håpet om at det skal ordne seg i siste liten. Man blir psykotisk over å leve under slikt press, og ikke minst slikt bedrag ovenfor sine nærmeste.

For 20 år siden hjalp jeg en venn ut sitt misbruk av økonomi ved å konfrontere H…N. For å døyve smertene med sin anstrengte økonomi ble det til slutt røyket joint daglig. Jeg spurte min mor om råd om jeg virkelig skulle blande meg inn og hun insisterte.
Du vil angre om du ikke gjør det.
Vennens vei ut av problemet var ærlighet. Men jeg lærte noe svært viktig av situasjonen. Ved innrømmelsen av misbruket fant vi ut at hvor mye vedkommende skyldte var fullstendig ute av kontroll selv om personen sa H..N hadde kontroll. Gjelden var nesten dobbelt så mye som først antatt og jointen ble inntatt hver dag og ikke 2-3 dager i uka som først estimert. Ikke fordi personen med vitende vilje prøvde å skjule det for tallene måtte etter hvert på bordet gjennom våre samtaler, men fordi kontrollen var mistet. Det ble koblet på 2 personer i nær familie som kunne hjelpe ut av uføret som vi stolte.
Båndene mine til den personen er sterkere enn noen gang simpelthen fordi personen var ærlig om sitt misbruk fra første stund.
Jeg hadde nemlig kartlagt H..N i 2 måneder før jeg konfronterte. Det fantes ingen mulighet til å være uærlig, men jeg lot vedkommende få muligheten først. Det er en viktig kode å knekke. Størrelsen på problemet fant vi ut sammen ved at brev ble åpnet, folk som det ble skyldt penger ble kontaktet osv. Det ble satt en nedbetalingsplan som senere ble innfridd til punkt og prikke. Det tok 1 år før jeg som venn fikk tillit til personens forhold til penger, 2 år før familien som hjalp til fikk tillit. Den regelen har jeg fortsatt i dag.
Intet nytt er godt nytt!
«Intet nytt er godt nytt» er et kjent ordtak. Får vi ikke høre om katastrofer, jordskjelv eller terroraksjoner er det rimelig fred og orden på kloden vår, ja utenom de områdene det «alltid er krig». Dette er faktisk en god leveregel, men det er et unntak, nemlig hos de som bedriver misbruk. Hører du ikke fra noen som står deg nær på lang tid, og som du vet er misbruker av et eller annet slag, så bør varsellampene lyse. Er det noen en misbruker ønsker å fortelle at de jobber hardt med problemet sitt er det til de som står en nær, eller nettverk som hjelper dem ut av problemet. Den dagen disse unngås er det fare på ferde.

Jeg har vært rådgiver for en som har vært «supertungvekter» i over 3 år nå. Når varsellampene mine begynte å lyse tok jeg kontakt med familien (barn/kjæreste) og fikk vite hvordan omstendighetene var rundt mat. Først ble de betenkt, skal vi virkelig si det?
Nei, dere trenger ikke å si det, jeg kan fortelle dere det så kan dere eventuelt bekrefte det.
Når dere har familie middag ute en fredagskveld, dere spiser pizza, H..N spiser kyllingsalat, dere klarer ikke å spise opp, så vil H..N ha restene deres etter på? Ja, selv om dere alle vet H..N er på diett. Hvis dere prøver å si ifra blir H..N sint?
Ja, akkurat slik, hvordan vet du det?
Fordi jeg har levd det livet. Det er en vanlig manipulasjonsstrategi slike som oss har.
Den dagen man må skjule hva man gjør er det gått over til et misbruk.
jloifj
zeu1fx
Utrolig interessant og godt skrevet👍❤
Wow er det mulig ? ? likevel er det en tankevekker om de innebygde mekanismer vi har i situasjoner vi ikke liker, og samhandling med dem vi er glade i ? også i mer hverdagslige situasjoner enn de du viser oss her ⭐️ jeg har nettopp lest bloggen din om avhengighet og misbruk ⭐️ Jeg blir stadig imponert over hvordan du kan formidle så enkelt og forståelig om vanskelige tema ?????? Ansvar for egen helse har vi alle ??♂️ Denne bloggen handler om så mye mer enn vekt ?Det handler om å bry seg. Noe du så definitivt gjør ⭐️
Tusen takk for gulle god tilbakemelding MA 🙂