Egentlig var jeg godt i gang med en tekst om ensomhet i slutten av februar. Jeg hadde avtalt møte med en person fra turgruppa om hvordan hun taklet den biten mens hun var kreftsyk, og ikke minst hvilke grep hun har gjort rundt ensomhet i sin rekonvalesens periode som ofte oppleves mye lengre enn selve tiden man står i «sin krise». Fortsett å lese Korona-ensomhet
Kategori: Motivasjon
Avhengighet og misbruk
Titt og ofte ser jeg programmet My 600 LB life på TLC. Jeg kan relatere meg til utfordringene enkelte der har fra mitt tidligere liv, ja også til en viss grad hvordan jeg manipulerte omgivelsene mine. Flere i programmet er 100% sengeliggende, mens noen tidvis fortsatt er på føttene og sørger for å tilrettelegge for sitt misbruk. Jeg tilhørte siste kategori ved slutten av 2008. Felles for dem alle er at de har «enablers» i sitt liv. Det er folk rundt dem som muliggjør deres misbruk. Fortsett å lese Avhengighet og misbruk
Tren variert – del 2
I dag skal jeg ta dere med på del 2 av bloggserien tren variert. Ett av mine store mål når jeg startet mitt livsstilsprosjekt var god helse. Det stod på absolutte førsteplass, og slik er det fortsatt. Det var så lenge siden jeg hadde hatt god helse at jeg hadde glemt hvordan det var. Jeg drømte om hvordan det ville være å gå ned eller opp ei trapp på en normal måte. Jeg var blitt så stor at jeg gikk med en og en fot både opp og ned trapper, og ble det for bratt måtte jeg gå baklengs ned. Det å gå trapper slik er svært visuelt for de rundt deg, men for deg som bærer rundt på massiv kroppen er det kanskje bare 1 % av totalpakken. 99 % for de som ser deg, men 1 % for deg. Fortsett å lese Tren variert – del 2
Tren variert – del 1
Malen har vært enkel. Jeg har trent halvparten ute og halvparten inne. Begge plasser inneholder stor variasjon for at jeg skal finne glede av det i et langt løp. Nærmest ingen klarer et langt løp med ensidig trening. Den eneste grunnen til det måtte være at man ønsket å bli grisegod i en enkel idrett eller øvelse. Samtidig så vet jeg at også de som er topputøvere i en idrett trener svært variert. Se på våre toppalpinister for et eksempel. De trener svært variert gjennom et år, og både ute og inne.
Det handler om å finne sin egen greie. Det man liker å gjøre mest, eller sagt på en annen måte:
«Det som gjør minst vondt å gjennomføre»
Kom dæ i arbeid jævla NAV-snylter!
Jeg har brukt sosiale media for alt det har vært verdt for å nå mine mål. Likevel har jeg hatt mine grunnregler. 1-3 innlegg i uka, og heller 1 enn 3. Noen ganger dukker det opp ting som TV eller avisartikler og da kan malen endres noe.
Jeg har latt være å uttale meg om politikk, religion, for/mot innvandring og sågar 2. verdenskrig. Det er avsporende for målet og det kan gi åpning for at de som misliker meg skal benytte muligheten til å «ta rotta» på meg via en sidevei. Fortsett å lese Kom dæ i arbeid jævla NAV-snylter!
Hvordan trene som tjukkas eller utrent?
Vi ser våre idrettshelter kaste seg over målsnøret helt utmattet i jakten etter gull og medaljer. Vi blir forledet til å tro at det må være slik hver gang hvis man ønsker å trene og oppnå resultater.
Mange kaster inn håndkleet før de har begynt bare av å se Therese Johaug gå over mål. Det mange ikke vet er at det meste av treningen våre idrettshelter gjennomfører er «rolig langkjøring»
Jeg har hatt en trener underveis som har skjønt pakken. Han har holdt meg igjen, bygd gradvis nye øvelser og økt intensiteten etter hvert som kroppen har blitt i bedre form.
Han har lyttet til mine tilbakemeldinger underveis. Vært støttende i motgang og «piskende» i medgang. Våre første økter sammen var rolige gåturer i skog og mark for snart 5 år siden. Etter hvert utvidet vi til mer krevende terreng. Han ønsket å kartlegge mine utfordringer, motorikk og fysiske tilstand. Jeg var rundt 190 kilo den gang. Jeg synes jeg var i god form, men det tror jeg ikke han syntes. Jeg hadde vært 60 kilo større så på mange måter hadde vi begge rett… Fortsett å lese Hvordan trene som tjukkas eller utrent?
Alle veier fører til Rom
Vi mennesker er merkelige. Vi kan la det skure og gå helt til det nesten er for seint. Det er ofte stor avstand mellom de som prøver å hjelpe og den som blir hjulpet. En «proff» hjelper fokuserer gjerne på helt andre ting enn man tror på forhånd selv om målet er det samme. Den som hjelper deg føler han/hun ikke når inn med sin kunnskap, mens man selv gjerne føler at den som hjelper seg helt ikke forstår hvilke utfordringer man har.
Rune, du er ubevisst inkompetent.
Tur med Gøran Sørloth og Torstein TrickWik 29. november 2018. Video Pål Rune Lien.
Først i 2018 fikk jeg inngående kunnskap om hvordan mine venner hadde snakket om min dårlige helse uten at jeg visste det. Jeg har spurt dem for å lære hvordan slike mekanismer fungerer rundt oss som misbruker helsa vår. Det er ikke bare en selv, men mange rundt som blir påvirket, spesielt familie. Jeg mener man finner igjen samme mekanismene i misbruk av rus og økonomi. Jo tidligere man tar tak, jo større sjanse har man til å lykkes. Fortsett å lese Alle veier fører til Rom
Hva har sunt kosthold å si for en god treningsopplevelse?
Rune, du må leve sunt
Det var det første jeg sa til meg selv hver morgen i jula i fjor. Et knall-kjør i nesten 3 ½ år, min tredje hudoperasjon var gjennomført, min tredje strake infeksjon hvor jeg opplevde sårstell opptil 4 ganger om dagen. Opptil 1 time hver gang tok sårstellet. Denne var annerledes, det var på ryggen og jeg kunne ikke hjelpe meg selv. I 7 av 15 måneder måtte jeg drive med sårstell…
Jeg ble sjuk i tillegg. En kraftig forkjølelse eller influensa og svettet og frøs. Ingenting av dette var det verste. Det var depresjonen som sakte, men sikkert hadde innhentet meg. «Fleksnes» varslet meg om dette 3 måneder før. Jeg trodde ham ikke. Det skjer ikke meg, jeg er ei maskin som aldri gir meg, det er uaktuelt at det skjer meg… Fortsett å lese Hva har sunt kosthold å si for en god treningsopplevelse?
F..ck ALS
Hvordan oppfører man seg når man møter noen som styrer nesten alle bevegelser i sitt liv via pekefingeren, som trenger hjelp til alt fra å gå på do, til å spise mat, eller drikke kaffe? Aldri før hadde jeg forberedt meg så godt før jeg skulle møte noen. Aldri før hadde jeg bestemt meg så mye for å være meg selv, våge å ha humor i en tragisk situasjon, være blid og positiv på en naturlig måte.
Jeg skulle ikke møte kongen, jeg skulle ikke på siste jobbintervju for å få drømmejobben, eller endelig få kysse jenta jeg drømte om i 8. klasse. Damen ville ha gjennomskuet meg like lett som om jeg sa til Magnus Carlsen at jeg var en lynende god sjakkspiller…
30. mai 2018. Store forberedelser før man skal på tur, men gleden større enn noen annen.
Noen vil sikkert arrestere meg når man sier man forbereder seg på å være naturlig. Det blir liksom feil og unaturlig. I de aller fleste tilfeller er det riktig, men forberedelsene lå på et annet plan. Jeg prøvde å sette meg inn i hva Margaret tenker og føler. Jeg dro paralleller til hvordan jeg tenkte når jeg var ekstremt overvektig. Noe av det verste jeg visste var å bli undervurdert fordi jeg var tjukk. Jeg gjennomskuet alle som gjorde det og rimelig enkelt. Jeg hadde ikke tenkt å gjøre den samme feilen med Margaret, der lå mye mine av mine forberedelser, og ikke på annet plan.
Det verste man kan være i 2018 er syk!
Motsvar til Carina E. Carlsens innlegg i VG, 16. juni 2018.
For det første skal jeg gi deg honnør for at du fronter overvektiges rett til å være overvektig Carina E. Carlsen. At man kan ha den kroppen man ønsker, være seg selv om man er undervektig, normalvektig eller overvektig. Vi er alle like mye verdt.
Jeg krevde min rett på stranda fram til jeg var nesten 200 kilo, men sluttet etter hvert å gå der fordi det ble umulig å komme seg opp av solsenga. Jeg kunne sitte i bar overkropp på fest når jeg var 225 kilo fordi resten av sommerselskapet gjorde det samme. Jeg hadde lært meg at ved å by på meg selv så ble hverdagen mye lettere. Der er vi ganske like egentlig. Jeg vil derimot heller snakke om livsstilsykdommene som er uunngåelige hvis man er helseskadelig overvektig lenge nok.
Jeg krevde min rett på stranda fram til jeg var nesten 200 kilo, men sluttet etter hvert å gå der fordi det ble umulig å komme seg opp av solsenga.