«Dæven hvor stor du er da»

«Dæven hvor stor du er da»

Det var åpningsmeldinga til den ene av to kompiser når han så meg. Det var ikke vondt ment. Han så jeg satt sammen med kammeraten hans mens vi lo og fortalte røverhistorier. Det skjedde på mc-treffet hos Horten MC sommeren 2007. De var gjester der akkurat som meg.

«Jeg må være stor på grunn av idretten min»

«Og hva er det?»

«Jeg er norgesmester i sumobryting!»

Han jeg hadde sittet sammen med ei god stund så på meg med store øyne.

«Det har du ikke fortalt meg. Er det sant?»

Han henvendte seg til venninna mi som jeg kaller Tante Bling.

«Ja, det er helt sant. Det er forøvrig jeg som tuller han inn i «bandasjen» han bruker når han konkurrerer. Den er j..vlig lang skal jeg love dere»

Sitat Tante Bling

Moskusen og Tante Bling juli 2014.

Hun kjente meg godt og visste jeg var kjapp i replikken. Hun heiv seg på spøken umiddelbart.

Gutta var så imponert over å møte en sumobryter på dette treffet, og ikke bare det, en norgesmester…

De ville ha bilde sammen med meg og da var jeg på nytt offensiv. Kom å sett dere her begge to, sett dere på fanget mitt så får vi noen til å ta bilde. To barske mc karer satte seg så på hvert av mine lår mens vi alle smilte vårt flotteste smil til telefonene deres som noen andre tok bilde med. For alt jeg vet tror de fortsatt at de møtte en norgesmester i sumobryting den kvelden…

For meg var dette en måte å snu noe negativt til noe positivt. Negativt i den forstand at, ja jeg var stor, veldig stor. 181 cm høy og nærmere 180 cm rund er veldig stort. Jeg hadde derimot bestemt meg for å ha det moro til tross for mine utfordringer som ekstremt overvektig. Jeg kaller dette for «motsatt power». Nemlig å fronte ovenfor meg selv og andre at også jeg skulle ha det moro. Finne noe positivt med situasjonen nærmest uansett hvor langt nede man er.

Motsatt power

Det samme gjorde jeg som arrangør av NM i biljard i 2005. Jeg kledde meg i hvit dress selv om jeg visste at denne fargen ville fremheve min overvekt. I det daglige kledde jeg meg nærmest alltid i svart da det skjuler vekta mest. Ved å kle meg i hvit utsondret jeg selvtilliten og autoriteten som jeg trengte for å være sjef over det største arrangementet jeg hadde arrangert fram til da.

Uansett skal jeg innrømme jeg mest mulig unngikk restauranter og nattklubber som vi betrakter som «in plasser». Jeg elsket å være på «brune puber». Der er det mye mindre fokus på hvordan man ser ut, hva du gjør i hverdagen osv. De beste røverhistoriene finner man også på slike plasser. Jeg hadde stort fokus på ha det moro når jeg var ute. Snakk om helsa mi var IKKE tema når jeg var ute for å ha det moro. Til de som ville ta opp tema på fest så sa jeg:

«Kom til meg når du er edru, ta det opp på en ordentlig og saklig måte, så skal jeg lytte til det du sier. Jeg orker ikke snakk om problemer når jeg skal ha det moro».

Ved å ha dette fokuset hadde jeg det like artig som de rundt meg til tross for store utfordringer med helsa mi. Jeg var verdensmester i å planlegge mine utfordringer. La meg bruke treffet hos Horten MC som et eksempel. Jeg betrakter dette treffet som den ultimate «brune plass» sagt med stort positivt fortegn. Herlige mennesker med kun fokus for å ha det gøy. Null fokus på hvordan man ser ut eller hva du jobber med. Så lenge man oppfører seg ordentlig er alle hjertelig velkommen. Alle med samme agenda, nemlig å ha det gøy. Et prikkfritt arrangement der hele klubben og deres familier er involvert i dugnaden. Etter at 400 mennesker har hatt det gøy på Prestegårdstranda i 3 dager finnes det ikke en sigarettsneip igjen på bakken dagen etter.

Juli 2015. Robert Strøm en av veteranene i Horten MC.

Første gang jeg var på dette treffet kartla jeg alle fasiliteter med falkeblikket. Jeg var godt trenet i slike ting. Avstand til toaletter, benker hvor jeg kunne sitte på, avstand til tappekrana osv. Toalettbesøk var den største utfordringen. Jeg måtte være ferdig med «bommelom» før jeg kom dit. Toalettet var ikke optimalt for en så stor kar på treffplassen. Ca 100 meter fra partyteltet til toalettene var i lengste laget. Det ble 200 meter tur-retur og det gjorde jeg maks 1 gang på en dag. Derfor likte jeg å komme like før det ble mørkt slik at man kunne gjemme seg bak en busk. For meg betydde å tisse ned med buksa til anklene for å unngå bløt bukse. Det er ikke noe man ønsker å vise til andre.

Et uforglemmelig øyeblikk opplevde jeg likevel når jeg måtte bak busken. Fast drill med å se seg rundt, slippe bukse og underbukse ned på anklene. Akkurat i gang med ærendet så dukket en av medlemmene i klubben opp. Han hadde samme ærend. Selvfølgelig så han min utfordring. Han åpnet kilen sin, stilte seg ved siden av meg, la den ene frie handa rundt skuldra mi og sa:

«Er så glad for at du kommer helt fra Trondheim hit til oss og koser deg»

Ingen fokus på synet han så, bare blid og hjertevarm. Jeg gikk tilbake til partyteltet med et stort smil om munnen. Alle her er jo slik tenkte jeg. Det er kutymen. Det var ikke farlig i det hele tatt.

I 2012 stod lederen av mc klubben på scenen i partyteltet.

«Hvor er han jævla trønderen» sa han med autoritær basstemme, godt trenet inn fra mange, mange år i heimevernet.

Jeg tenkte at det måtte være en trønder som hadde oppført seg dårlig. Titta rundt meg og alle så på meg. Skal innrømme jeg ikke var særlig høy i hatten. Jeg måtte pent bare gå opp på scenen.

Jeg fikk en plakett som kalles Irisprisen:

Det er klubbens ærespris som gies til noen som har gitt noe spesielt tilbake ved vennskap, deltakelse, arbeid, artige opplevelser og lignende.

Plaketten har fast plass sammen med biljardklubbens viktigste pokaler hjemme hos meg.

Siste helga i juli blir min 12. tur til dette treffet. Det er årets høydepunkt fortsatt.

Jeg er stolt over å ha evnen til å leve som et normalt menneske, nemlig koble ut å leve livet. Alt kan ikke være et konstant jag etter resultater. Som alle vet:

«Ingenting stort er bygd uten glede og entusiasme»

Jeg ønsker fortsatt god sommer og tar nå 2-3 uker ferie fra bloggen. Jeg har nemlig lovt noen at jeg skal koble helt ut en periode nå. Håper hun blir fornøyd 😉

Noe jeg glemte? Tja, jeg skal trene minst 4 timer i uka selv om jeg er på ferie!

Moskusen