Dagens dobbel med Hitman og prinsessa

Granåsen 8 november 2014.

For å lykkes med å nå sine mål må forstyrrende elementer ryddes unna, og ting som er viktig må legges til rette. For meg er støtteapparatet jeg har rundt meg alfa omega og det ble igjen bevist lørdag 8 oktober.Hoinnern hadde igjen lokket med at det stod riktig og næringsrik mat klar til ønsket tidspunkt på lørdag hvis jeg dro på trening. Det er en motivasjon i seg selv.

På biljardklubben skjønte vi tidlig at det måtte legges til rette for våre barn for at vi selv skulle være lykkelig, for at barna skulle ha det bra, og for at utøverne skulle nå sine målsetninger i sporten. Vi bygde derfor barnerom som den første klubben i Norge. Dermed hadde utøverne nesten ikke unnskyldninger igjen for å ikke komme seg på trening.

Min Coach hadde pappahelg denne lørdagen, men han ville gjerne være med meg på en tur hvis forholdene ble lagt til rette. Selvfølgelig ville jeg det. Jeg yter ALLTID ekstra når min mentor er tilstede. Ronny Hitman foreslo tur i Granåsenområdet for der går det an å ta med trillevogn. Han kalte det rekreasjonstur når vi snakka sammen på fredag, men det trodde jeg hva jeg ville om skal jeg love dere.

Hitmans prinsesse.

Jeg fikk være med på barnesanger som Mikkelrev, Pippi Langstrømpe osv og økta virka til å bli avsappende og fin. Hitman visste virkelig sin myke side og han strålte sammen med dattera si. For meg betyr det en ting: MOTIVASJON! En lykkelig coach er en god coach, og derfor er forutsetningene bedre for å bli en god utøver.

Som trener/coach/mentor innen biljard krever jeg at utøverne underkaster seg treneren når vi jobber sammen (ja, jeg er streng). Det samme gjelder for meg når jeg er sammen med min trener/coach og mentor. Trenerens ord er loven når vi er på trening, men alt må selvsagt foregå innen «rimelightens grenser» som er et av postulatene vi bruker. Han er sjefen og jeg er eleven. Hans kunnskap er betryggende og svært viktig for meg mentalt da det må taes hensyn til mine skader og begrensninger. Foreløpig har jeg klart mye mer enn jeg kunne ane.

Hitman har krevd at jeg skal hvile mest mulig utenom trening, spesielt pga knærne. Tipper gutta i biljardklubben er veldig fornøyd for nå peker og «beordrer» jeg mer enn noen gang Medlemmene i klubben er selvsagt også superviktig for at jeg skal lykkes.

Jeg ante » ugler i mosen» når vi skulle gå i Granåsen. Jeg visste at Josef ville sende meg opp hoppbakken. Jeg er tillatt drikkepauser på vegen opp bakken, men kun i 4-6 sekunder av gangen. like ved første avsats (2/3 oppe i bakken) er det selvsagt «intervallmodus»!

Granåsen med snø.

på veg mot «dårlige nyheter».

Jeg kom meg opp og denne gangen gikk det lettere enn de to forrige gangene. Det gir et mentalt kick. Lite visste jeg at det hadde foregått en sammensvergelse mellom far og datter mens moskusen strevde for å nå toppen. Jeg fikk et halvt minutts pause for så å bli sendt ned igjen. Jeg visste selvsagt at jeg skulle ned, men tidligere har vi jo tatt selfies før returen. Ikke denne gang. Jeg måtte gå ned igjen Å GÅ BAKKEN EN GANG TIL! Akkurat i det øyeblikket vet jeg ikke om jeg satte så veldig pris på kjærligheten mellom far og datter……..

I kjelleren, eller på toppen, fritt valg….

Dere som ser videoen skjønner nå veldig godt hva jeg mener med «Joseflatter»! Jeg fikk virkelig bryne meg da trinnene på den øverste tredjedelen var dekket med 30 cm snølag. Er det noen som har gått igjennom snøen på «skareføre»? Det skjedde hvert eneste trinn, men Josef syntes ikke synd på meg nei. Han humra godt hele veien.

For de som tror jeg er dårlig i hoderegning så er det feil. Når Josef spør om hva som er dobbelt så tungt som 184 så vet jeg selvsagt at det er 368, men jeg vet jo ALDRI hva slags lurespørsmål han kommer med….

For den som har et godt øye så kan de se at den mitterste fingeren på hansken min hadde fryst fast i «stående stilling» når jeg kom til toppen for andre gang

Fast Eddie, Hitman, Iben, Corleone og Hoinnern etter dagens dobbel!

Dagen ble avsluttet med middag på biljardklubben, en virkelig høydare. Knærne fikk kjørt seg ja. Det er alltid verst å gå nedover.

«No Pain no gain» sier Hitman, men søndag er jeg innvilget hvile og beordret til å være mest mulig i ro. Knærne er allerede mye bedre (søndag) og jeg gleder meg til morgendagens trening på Hit The Gym.

PS! Jeg må benytte anledningen til å gratulere mine utøvere med garantert gull og sølv i helgas elitestevne i biljard i Hyllestad. Vegar Kristiansen og Ronny Oldervik møtes i finalen. Vegar har allerede avgjort norgescupen sammenlagt før NM om 14 dager! Dette gir ekstra motivasjon og jeg skal løfte litt ekstra jern på trening for å hedre dere i morgen 🙂

Corleone