Mange sier at det er ikke rart jeg klarer dette løpet siden jeg har så sterk psyke.
«Hadde jeg hatt psyken din så har det kanskje gått. Det er ikke så enkelt for meg. Jeg har det ikke i meg»
Det første jeg legger merke til er at det er ikke til meg de forteller det, men til seg selv. Uten tru på seg selv er man sjanseløs. Tro god om deg selv er mitt råd til mange av de som spør. Det handler ikke om å være klysete, men å vite at alle har kvaliteter som kanskje ikke andre har, eller at man får til ting bare man bestemmer seg nok. Man må være villig til å ofre noe for å oppnå noe. Sånn er det som regel med alt.
Det er viktig å tenke langsiktig i et livsstilsprosjekt. Quick-fix er som å pisse i buksa for å holde varmen. Varmt til å begynne med, men like kaldt etter ei stund. Ser man enda lengre fram blir det kaldere enn i utganspunktet. Går man tilbake til alle sine gamle vaner så blir det ofte like ille eller verre, det er uungåelig. Slik er det med både rus og helseproblemer generelt.
Spis nok mat!
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt entusiastiske folk fortelle om lett det er å gå ned i vekt. Umiddelbare resultater gir selvsagt god energi og trua på det man holder på med. Jeg blir nærmest sjokkert når jeg hører hvor lite mat mange av disse spiser. 1000-1200 kalorier hos voksne, store mannfolk og rimelig aktiv livsstil i tillegg. Samtidig er er jeg heller ikke veldig overrasket, og har tidligere gjort samme feil selv.
Selvsagt vil man da rase ned i vekt i begynnelsen, men framdriften vil bremse opp. Man mister energi og restituerer dårligere. Det er en hard kamp å spise alt for lite mat over lengre tid. Sannsynligvis har man mistet alt for stor andel muskelmasse. En vanlig voksen mann trenger mellom 2200-3000 kalorier i døgnet for å holde vekta. Det er inkludert den hverdagsbevegelse man har. Er man aktiv så trenger man mer. Skal man ned i vekt er det fornuftig å ligge på et kaloriunderskudd på mellom 500 og 1000 kcal i døgnet. Regner man på mine resultater med Hitman så har jeg ligget på 1200-1300 kalorier i underskudd i snitt i døgnet (oktober 2014-januar 2016). Jeg lever svært aktiv livsstil og hadde et vanvittig godt utgangspunkt for vektreduksjon (dessverre). Det er viktig å beregne kaloriintak ut ifra det utgangspunktet man har.
Ikke en dag siden oppstarten har jeg gått under det kaloriestimat Hitman anbefalte. Vi har justert underveis og var i fjor vinter nede på 2400 kcal på det laveste. Hitman mente jeg tapte for mye muskelmasse og justerte opp til 3000 kalorier i ei god stund etter dette. Dette er regnet ut i fra den aktiviteten og muskelmassen jeg har. Jeg ligger nå på mellom 2500 og 2800 kcal. En mindre kropp krever færre kalorier. Noen ganger har jeg inntatt noe mer simpelthen fordi jeg «lytter til kroppen». Det gjelder bare å ikke finne unnskyldning for at kroppen mangler næring uten grunn. Man må være ærlig med seg selv og ikke «lete for mye i lyttingen»…
Har det alltid vært slik at jeg har fokusert på å ha i meg nok mat ved vektreduksjon? Nærmest selvsagt ikke! Jeg har nok gjort de fleste feil som mange andre «slankere» har gjort. i 1995 startet jeg på en rein pulverkur på 330 kcal i døgnet fordelt på 3 måltider. Samtidig med dette la jeg inn ca 45 min trening i snitt hver dag. Resultatet var strålende. Jeg raste ned i vekt og i løpet av 10 uker droppet jeg fra 145 kilo ned til målet som var 99 kilo. 46 kilo på 10 uker var vilt. Jeg var i lykkerus og avsluttet kuren med en god 2 dagers fest og spiste igjen mer mat i tiden etter. Kiloene var på kroppen igjen etter 3-4 måneder, og etter 1/2 år hadde kroppen bestemt seg for å legge på moms i tillegg. Vi målte ikke muskelmasse den gang, men jeg antar kroppen spiste nesten like mye muskler som fett når jeg gikk ned i vekt. Kroppen suger til seg næring som en svamp etter slik en kur. Jeg har aldri prøvd dette igjen. Derfor har jeg stor forståelse for den følelsen de har som starter «en slankekur» på for lite mat. Resultatene kommer fort i begynnelsen og gleden over «fremgangen» gir entusiasme. Den entusiasmen vil fort slukne når det butter i mot. Man har mistet muskelmasse og motoren har ikke samme effekt som før (mindre muskelmasse).
Forrige søndag fra bymarka. Villmarkfølesen er uslåelig.
Kalorier inn er lik kalorier ut?
Skal man holde vekta så er regnestykket enkelt. Tar du inn like mange kalorier som du forbrenner vil vekta holde seg stabil. Jeg er hverken forsker eller ernæringsfysiolog, men kan gi min subjektive mening om hva jeg har følt når jeg har gått ned i vekt. I 2008 startet jeg på min ferd fra opp mot 230 kilo og nedover. Jeg hadde gradvis avvenning på sukker. Det var den hardeste kampen jeg har møtt i mitt liv. Jeg la om til det jeg mente var sunt kosthold, nemlig grovt brød, potet, pasta og ris og det vi på folkemunne kaller husmanskost. Jeg hadde rimelig god kontroll på kaloriene og gikk ned 70-75 kilo iløpet av 2008 til 2011. Det var særdeles tungt da jeg følte meg sulten nærmest hele tiden. Framgangen bremset opp og jeg begynte å slurve. Høsten 2014 hadde jeg lagt på meg ca 35- 40 kilo igjen. Jeg levde ikke så ekstremt som i årene 1998 til 2008. Likevel kom kiloene på og livsstilssykdommene begynte igjen å bli merkbare.
Med Hitman kom et nye regler. Jeg skulle spise rein mat og sjekke matvaredeklarasjonen.Der skulle det stå minst mulig innhold. I en torsk står det torsk på pakken, i en laks står det laks, i biff biff osv. I tillegg skulle jeg spise masse friske grønnsaker. Jeg skulle spise blodsukkerstabilt kosthold var rådet fra Hitman. I tillegg spiser jeg måltidserstattere som også gir stabilt blodsukker. Ca 25% av kostholdet mitt består av måltidserstattere i form av shake. Det forenkler hverdagen min spesielt rundt trening. Ved å spise riktig mat holder jeg blodsukkeret stabilt på færre kalorier. Uansett er det viktig å få i seg nok næring, og ALDRI for lite.
Vår filosofi er at 70-80 prosent av løsningen er kostholdet, og resten er delt på trening, hvile/restitusjon og søvn. Godt humør er også en viktig faktor, og er etter min mening svært undervurdert. I gå rundt i en livsstilsendring med dårlig humør er umulig å gjennomføre i lengden. Finn støttespillere i prosjektet ditt. Det behøver ikke å være mange, og det behøver ikke å være en PT. En PT kan likevel være det lille ekstra som både gir motivasjon og ekstra trygget. Det er hyggelig å trene sammen med noen, men den dagen man er helt avhengig av det så er det umulig å nå de mål man har satt seg.
Den maten jeg spiste mellom 2008 og 2011 inneholdt altså for mye sukker og mel som ga blodsukkersvingninger. Selv med nesten 1000 kcal mer i døgnet (enn nå) var jeg sulten store deler av døgnet. Etter min erfaring er at det ikke er så enkelt som kalorier inn er lik kalorier ut! Med feil mat økes sultfølelsen og vektreduskjonen blir en håpløs kamp som man nærmest garantert vil tape. Henter man næring fra brus, snacks, sjokolade og mel får ikke kroppen den næringa den trenger. Man mister overskuddet, sover og restituerer dårligere. Man oppnår også store humørsvingninger. Med stabilt blodsukker får man også stabilt humør. Det er et regnestykke jeg går god for, IKKE kalorier inn er lik kalorier ut. Jeg overlater til ernæringsfysiologer å forklare hvorfor det er slik. Erfaring på hvordan det virker på kroppen har jeg mer enn nok av. Konklusjon: Kalorier inn er lik kalorier ut hvis man spiser riktig mat. Det er derimot IKKE sagt at man ikke skal få lov å kose seg i blant.
Alt henger sammen. Trening er en av de delene som tilsammen står for 20-30% av løsningen. Trening gir økt glede og entusiasme, og lysten på sunn mat følger mer naturlig. Hvilken mat har man derimot lyst på dagen etter en fest, eller føler seg nedfor? Trening inspirerer til sunn mat. Trening gjør deg også mer intelligent er min påstrand. Under trening og tiden etter trening er man snartenkt og løsningsorientert. For meg betyr det at man tar smartere valg både rundt kosthold og ellers i livet.
Du skal ikje tru(g)
Endelig på toppen og det må feires!
Selvfølgelig må jeg ha med noe om trening også i denne bloggen. Jeg elsker å gå på truger. Det er liksom min greie. Det er tungt, men det forbrenner fett, masse fett. Å gå i terreng der ingen har gått før meg gir meg vildmarksfølelsen. Jeg må løse så mange oppgaver på disse turene at jeg nesten glemmer at jeg trener. Hvor gull er det ikke at ei trening på 2 timer 30 min føles ut som 1 time 30 min fordi du har det artig. Mitt råd er å finne den aktiviteten der du glemmer hvor tungt det egentlig er. Av å gå truger ute på vinteren i frisk luft blir man også RIK. Ikke rik på penger. RIK er forkortelsen for «rødlett i kinnene» og du får følelsen av at du er sunn og frisk når du ser deg i speilet etter dusjen. RIK gir ekstra energi og entusiasme og jeg garanterer det bringer fram et smil neste gang du har det, i hvert fall hvis du har lest denne bloggen 🙂
Etter 25 min på flatmark er det på tide å løse oppgaver i «villmarka». Perfekt for trening av motorikk, perfekt for fettreduksjon og skånsomt for ledd og knær.
Når jeg skriver «du skal ikje tru(g)» betyr det for meg at i et livsstilsprosjekt skal du ikke bare gå rundt å tru hva som er riktig. Skaff deg riktig kunnskap om mat som er bevist fungerer, og finn den aktivitetet som trigger deg til å øke aktivitetet. For meg er en av disse aktivitetene truger.
Noen jeg kjenner er glad i å kalle sine økter for monsterøkt. Her er min hilsen…
«Kunnskap er makt» er et velkjent begrep. Her gjelder det å ha makt over sitt eget livsstilsprosjekt.
«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»
Corleone
Hei Rune! Har lest omtrent hele bloggen fra A-Å siste uka og er utrolig imponert, inspirert og underholdt av vittige formuleringer som innpakking til skildringa av mye steinhardt arbeid både for kropp og sjel.
Det e ikke lov å syt, den skal jeg ta med meg videre! 🙂
Ikke lov å syte er et flott mantra Lisa 😉 Stå på!
Mvh Rune
Jeg synes du setter fingeren på noe veldig viktig her. Det handler om å ha tro på det man holder på med. Mister man troen på at det man gjør fungerer, så vil det heller ikke fungere. Jeg har selv erfart dette både når det gjelder mat og trening. Det jeg tror på, det fikser jeg, men det jeg ikke tror på, det blir som svada som går inn igjennom det ene øret og ut igjennom det andre.
Har et godt eksempel fra siste treningsøkt. Jeg skulle makse i Militærpress. En elsket og hatet øvelse. Mulig jeg har litt å gå på når det gjelder teknikk her også… Etter litt om og men gikk det greit med en repetisjon med maksvekt i ett sett. Så skulle jeg ta ett sett til. Fullstendig dødfødt. Jeg kjenner idet jeg går under stanga, at dette har jeg ikke tro på at jeg greier. Likevel prøver jeg, men klarer overhodet ikke å mobilisere. Armene kjennes ut som gele… Jeg hadde jo tapt allerede i utgangspunktet, i det jeg tenkte tanken at dette klarer jeg ikke. Det viser bare hvor mye som sitter i hodet. Jeg har tidligere også tenkt tilsvarende angående det å legge om kostholdet. Der måtte jeg også finne noe som gikk rett hjem i tenkeboksen, før jeg fant noe som fungerte.
Nok en gang et fantastisk blogginnlegg. Du gjør og har gjort en fantastisk jobb.
High five!
High Five Karianne! Tro på seg selv er ultraviktig!
Mvh Rune
Dette er i mine øyne, kanskje noe av det viktigste du har skrevet. Man hverken trenger eller BØR sulte seg, for å gå ned i vekt! Å stupe ned i vekt, for så å suge på seg minst like mange kilo som man hadde – det er det ingen som vil. Så flott at du igjen satte fingeren på dette med riktig mat, sånn at man holder seg mett lengre, holder blodsukkeret stabilt og generelt bare føler seg bedre.
Takk Even 🙂 Fortsett den gode jobben du gjør selv også!
Mvh Rune
Knallbra Rune!
To spørsmål:
1. Hvor ofte føler du deg sulten med en nye dietten?
2. Når skal dere finne ut at man bør ikke bør filme vertikalt, men horisontalt når dere publiserer filmer digitalt. Tar man for seg en dataskjerm, så ser du at du har ganske mye ubrukt skjerm når dere filmer ved å holde telefonen vertikalt 🙂
Sang som forklarer: https://www.youtube.com/watch?v=NtQWp_31wuI
Hei Kristian og takk for tips vedrørende filming.
Med den nye dietten så holder jeg blodsukkeret stabilt normalt i 3-4 timer før jeg er sulten. Enkelte dager bytter jeg fra mange små måltid til 2-3 store i løpet av dagen og da er jeg gjerne mett i 5-6 timer. La meg heller beskrive hvordan det var med forrige diett. Jeg spiste mye brødskiver. Etter 1-1 1/2 time var jeg sulten igjen og fysen på mat og det var en hard kamp å vente 2-3 timer til neste måltid.. Under trening (i dag) har jeg litt påfyll av kalorier gjennom drikken min. Når man trener er man heller ikke sulten på samme måte.
Mvh Rune