Et år med Hitman!

For litt over et år siden ringte jeg Hitman og spurte om han kunne bli min trener og coach i forhold til livsstilsendring. Vi hadde ikke snakket sammen på ca 20 år. Kjemien stemte umiddelbart så godt at de 20 årene virket bare som om vi hadde vært borte fra hverandre en lang sommerferie. Vi var de samme personene, men en del eldre selvsagt. Livet hadde gitt oss erfaringer på hvert vårt område, og nå ca ett år etter kan vi si at vennskapet har vært fruktbart begge veier. Vi har bygd samarbeidet på ærlighet, godt humør og det er ikke lov å syte. Reglene satte vi ganske tidlig. Jeg liker å ha noe å forholde meg til, og da er noen grunnpilarer gode å ha.

myra
Min første tur med Hitman 6. oktober 2014. Moskusen bestemte terreng og resultatet ser vi her. Her hadde jeg kommet meg litt opp og stod fast helt opp til navlen på det meste. Hitman krevde å bestemme terreng neste gang etter at vi brukte 15 minutter på å få meg løs. Tyngste vektstanga vektløfteren hadde prøvd vil jeg tro…

«Du lure itj en luring»

Er et postulat vi har laget sammen. Jeg forklarte hva det betydde før Hitman navnga setningen. Det går ut på at vi ikke klarer å lure hverandre. Med vår livserfaring vil vi gjennomskue hverandre etter kort tid. I mitt tilfelle vil det bety at hvis vekta stod stille over lang tid, eller gikk oppover, så hadde jeg «jukset». Enten trente jeg for lite, eller jeg slurva med det viktigste, nemlig kostholdet. Visst kan kroppen stritte imot og holde på vekta, men ikke over tid hvis man gjør ting riktig. Jeg er fullt klar over at salt og væskebalanse lever «sitt eget liv», men aldri over tid. Derfor veide vi hver 14 dag, og veier nå ca hver tredje uke. Veier man hver dag er sjansen for «dårlige nyheter» svært store. Det handler om motivasjon. Er man i en vektredusksjonsfase vil hodet automatisk ønske at man går ned i vekt hver gang man veier seg. Det skjer ikke hvis man veier hver dag. I korte tidsrom vil vekta både stå stille, eller gå opp, før den slipper etter og går ned. Det er ikke hyggelig for motivasjonen å se at vekta står stille eller går opp når man lever sunt og trener. Når alt kommer til alt er vi avhengig av motivasjon for å nå de mål man har satt seg.

dobbeltbilde_final
9. oktober 2014. Først tur så mat.Hitman lærer Moskusen om kosthold. Restitusjonsdrikk etter skogstur samt noe veldig enkelt, nemlig ost og hamburgerrygg. Jeg unngår brød, potet og pasta mens jeg går ned i vekt, og selvsagt snacks og søtsaker. Med enkle grep får jeg i meg riktig næring mens jeg er på farten. Stort fokus på rein mat og grønnsaker når jeg har bedre tid.

Motivasjon

Jeg har drevet på med motivasjon i 15 år. Det er populært å si «alt sitter i hodet». Det er noe veldig sant i det. Vi søker etter motivasjon hvor enn det måtte være likeså med kunnskap. Jeg suger til meg alle motiverende meldinger og lykkeønskninger. Jeg har bevisst valgt å omgi meg med blide og motiverende mennsker i hverdagen. Nettverket nært rundt deg er svært viktig for å nå mål.

«Ingen blir god alein»

fremhevetbilde_ronningen
2. November 2014. Hitman kler på seg 67 kilo oppakning og går tur sammen med meg. Ca 7 km inkludert unnarennet i Granåsen hoppbakke. Det betyr mye for meg at han setter seg inn i hvordan det er å drasse på så mange kilo ekstra. En av de artigste dagene i mitt liv, også en av de tyngste, men det glemte jeg når jeg så hvor mye vektløfteren sleit…

Jeg lever også etter regelen om at mellom 5 og 10% ønsker jeg skal mislykkes. Jeg er ikke redd for å være ærlig i forhold til dette. Det har blitt brukt i motivasjonen mang en gang, men det viktigste er å suge til seg entusiasmen fra de som virkelig støtter deg. For meg er det viktigste hva nærmeste familie og venner tror og mener om meg. De har vært med meg gjennom tykt og tynt i mange år. De var der i alle årene da det var svært tykt, nå mindre tykt, og det ser ut som de vil være der når det blir mer tynt enn tykt…

brummundal13mars
13. mars 2015. Hitman inspirerer meg til å søke motivasjon hos andre og støtter dette fullt ut. Her med PT Kristine Storrø på Fønix treningssenter i Brumunddal.

Humor og godt humør

Skal man nå høye målsetninger er det viktig å fokusere på humor og godt humør. Det er ofte svært undervurdert. Hvor mange er det ikke som «plager seg» i en vektreduksjon med synes synd på seg selv over all forsakelse de må gjennom? Jeg har vært der selv, og jeg har hatt det tett innpå meg. I en blogg forleden beskrev jeg hvor flink min mor har vært når hun fokuserte riktig, men det har ikke alltid vært sånn. Nesten hver vår fra ca påske til sommerferien kjempet hun for sommerkroppen ved å pine seg ned ved å spise feil mat og for lite mat. Det gikk etterhvert ut over humøret og i lengden kan det aldri gå bra. Dobbel svie ved at kampen mot sommerkroppen forgikk på en usunn måte, samt at kiloene raste på igjen under og etter ferien. Dette gir ingen god energi og godt humør. Akkurat samme reglene gjelder for meg, og akkurat samme regelene vil jeg tro gjelder for andre.

5august2015
5. august 2015. Etter sommerferien var vi gang med å planlegge høstens trening og målsetninger. Det gjøres best med god energi ute i naturen. Her på veg ned fra Geitfjellet utenfor Trondheim.

Denne gang gjorde hun det riktig. Fokuserte på sunn mat og nok mat, og ikke minst godt humør. Ferden fra 91 til 66 kilo forgikk på en usedvanlig sprudlende måte (slutten av januar til juli). Bortsett fra de første 16 dagene, men en omlegging må vi alle igjennom. Hos meg tok det 1 måned før jeg kom i det jeg har valgt å kalle «good energy moode». Ved å bevare nesten all muskelmasse har hun holdt vekta nå ca 3 måneder etter ferien.

Humor!

Vi kjører mye humor både når vi trener og på fritida. Det at «du lure itj en luring» betyr ikke at 2 luringer kan lure andre. Vel og merke må det skje på en artig og ikke en dum måte. Rundt mars måned satt vi etter trening og veiedag i sofaen på Hit The Gym. Daniel som står for den daglige driften lurte litt på kaloriinntaket mitt, og jeg tenker han var imponert over resultatene.

«Hvor mange kalorier spiser du Rune?»

«Jeg ligger på 1200 kalorier i døgnet nå, men Hitman synes vi har for dårlige resultater så han har satt meg på 500 nå og doblet treningsmengden!»

Han klarte ikke å si et ord og satt der med store klinkekuleøyne. Han er ganske så oppdatert på hvor mye kroppen trenger, og 1200 kalorier var under halvparten av det jeg egentlig spiste. Jeg tror han hadde fått med seg at jeg trente ganske mye fra før også 🙂 Først da vi begge smilte fra øre til øre skjønte Daniel at vi hadde lurt ham.

Jeg glemmer heller ikke alle ungdommene som var på vei opp til toppen av Vassfjellet for noen uker siden. Vi lurte en etter en til å tro at det var over en time igjen til toppen når det egentlig var 5-10 minutter. Med måpende øyne så de på oss når vi fortalte at det var stengt den veien, og at de måtte ned dalen for så gå opp en annen vei. Uskyldig moro, men som gir oss energi til å stå løpet ut. Det positive for ungdommene var vel når de var på toppen etter kun kort tid. Slik humor og fanteri får oss til å glemme litt at dette er en hard jobb, og det gir oss stayerevne til å stå løpet helt ut.

Ingen må tro at jeg ikke har noen tunge dager. Det har jeg som alle andre. Det er hardt å jobbe med motivasjonen over lang tid. Jeg deler derimot ikke slike tunge stunder på sosiale medier. Jeg er av den mening at det vil gjøre bare vondt verre. Jeg deler ofte disse tunge stundene med meg selv eller mine aller nærmeste. Hver kommentar eller «likes» rundt dette vil bare minne meg på at ting ikke er på stell, og det vil bare øke tiden det tar å komme tilbake i «good energy mode». Dette er ingen kritikk av de som velger å gjøre slikt. Alle gjør hva de vil. Jeg har derimot bestemt meg for at det ikke hjelper meg noen verdens ting.

Noen ganger skjer likevel ting i livet som det er verdt å dele for informasjonens skyld. Det legger til rette slik at folk rundt deg slipper å få unødig spekulasjon. En informasjon i så måte kom på Facebook fra en av mine store inspirasjonskilder for en liten tid tilbake, nemlig Roger Nesshaug. Han hadde følt seg uvel og det i åsyn av mange andre. Han la ut informasjon vedrørende situasjonen med positivt vinkling på ferden videre. Jeg ble rørt over måten han formidlet dette på.

«Sykkelturen endte her med ambulanse, etter smerter og stråling i brystet. Mange prøver er tatt og flere skal taes. Føler meg pigg, mat på senga, så jeg har ingenting å klage over. Ut igjen i mårra tror jeg. Egentlig greit å legge ut statusen på Facebook ettersom flere allerede vet at jeg fikk problemer i dag.

Takker for alle god bedringsønsker!»

Roger følger opp med følgende melding dagen etter:

rogernesshaugmedbilde

Jeg kritiserer slett ikke de som har angst, eller har det vondt i forhold til helsesituasjonen sin, men måten Nesshaug velger å vinkle ting på inspirerer meg.

Siste ukes trening!

Bank i bordet, jeg har ikke vært syk en eneste dag siden oppstarten for over et år siden. Jeg prøver å gjøre det meste riktig for å unngå sykdom. Skifte til tørt og reint tøy så snart som mulig, samt dusje med en gang jeg har mulighet. Med glimt i øyet sier jeg ofte jeg vasker fingrene så ofte som etter hvert fjerde dobesøk uansett hva slags ærend jeg har der inne. Det er viktig med humor og selvsagt vaskes fingrene hver gang.

Siste 5-6 dager har jeg ikke oppdatert noe om trening på sosiale medier. Slike oppdateringer brukes som et verktøy i motivasjonen, men enkelte perioder er det godt å leve anonymt og kosentrere seg om treningen og restitusjonen. Slike oppdateringer krever fokus og energi. Faktisk har jeg blitt oppringt av venner og spurt om jeg ikke trener når jeg har hatt slike «høydeopphold». He he he, det er godt med omtanke fra fjern og nær 🙂

Siste 7 dager har jeg trent følgende:

  • Fredag 25. sept: Hviledag
  • Lørdag 26. sept: Skogstur, totalt 3 timer 50 min, medium minus intensitet.
  • Søndag 27. sept: Egentrening Hit The Gym, 1 time 30 min, medium minus intensitet.
  • Mandag 28. sept: Hviledag
  • Tirsdag 29. sept: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 50 min, medium+ intensitet.
  • Onsdag 30. sept: Spinning 3T Saupstad samt gange til/fra og tøying, 2 timer 15 min, medium intensitet totalt
  • Torsdag 1. okt: Egentrening samt PT med Hitman, 2 timer 35 min, medium+ intensitet.

spinning
Onsdag var jeg på spinning for første gang i mitt liv. På 3T Saupstad organisert av Heimdal sykkel. Kjempeartig og ei knall økt. Jeg kommer tilbake.

Totalt 13 timer siste 7 dager. Jeg har trent 220 av 271 dager siden 30. desember. Ca 464 effektive treningstimer er gjennomført, og min gamle treningsrekord fra 2010 (458 timer) er passert denne uka med nesten 3 måneder igjen av året.

klinikkstokkan.1jpg
Hitman var i dag (1. okt) med på Klinikk Stokkan for å bestille konsultasjon vedrørende hudoperasjoner. Fantastisk støtte for meg samt nyttig kunnskap for han. Jeg har time allerede mandag. Der får vi vite mer om ferden videre vedrørende slike operasjoner. Vi er spente på ventetid, og hvor mye mer jeg må ned i vekt for å være kvalifisert. Målet om minst 110 kilo (dehydrert etter trening) 10. desember står fast for oss. Om det er nok aner vi ikke akkurat nå. Time will show.

«Ingen blir god alein»

Corleone

Blogglistenhits

11 kommentarer til «Et år med Hitman!»

  1. Jeg har et uttrykk jeg kun bruker til noen få spesielle personer som jeg synes utmerker seg spesielt mye, så nå sier jeg det til deg, Rune.

    Du er KONGE ass!!

    Mvh
    Pelle

  2. Syns du er helt rå jeg. Du er en familien mann å det har du vært for meg under hvordan kroppen din ser ut☺ en motivator å en god venn som jeg ser opp til☺ stå på Rune . Jeg heier på deg og vil deg bare alt godt. Du komet til å må dine mål . Det er jeg 200 %sikker på.
    G.I.D Klem Rigmor

  3. Fantastisk innlegg igjen, Rune! Jeg koser meg faktisk skikkelig når jeg leser bloggen din.

    Det er mulig du har skrevet om det før og at jeg husker dårlig, men jeg drister meg til å spørre likevel. Det er ikke tvil om at du har gjort massive endringer i kosthold og livsstil generelt, større endringer enn mange kan forestille seg. Jeg hører mange venner og kjente si: «Jammen jeg klarer ikke å la være å spise sjokolade.» eller «Det er så godt med smågodt.» og slike ting. Du har jo vært veldig åpen om at også du, i alle fall har vært sukkeravhengig. Har du gjort noen spesifikke tiltak for å ikke sprekke, med tanke på akkurat det?

    1. Hei Even og takk for konstruktive innspill som alltid. Den første og vanligste feilen folk gjør er å si til seg selv «at de ikke klarer». Da er det umulig. Det samme gjelder også trening. Det er lett å synes synd på seg selv og lete etter: Det går ikke for meg, det klarer jeg ikke.

      Når det gjelder sukker handler det om erkjennelsen av at man er avhengig på samme måte som de som sliter med alkohol eller annen rus. Først når man erkjenner problemet kan man ta tak i det. Det er ikke lett, men fullt mulig. Det kan gå bra å ta en sjokoladebit, men jeg tørr ikke ta sjansen. Samme med alkoholikeren til tippekampen. Det KAN gå bra med et par pils, men han vet ikke om han/hun havner utpå igjen. Jeg betrakter meg som sukkeravhengig resten av livet selv om jeg ikke spiser det nå 🙂

Det er stengt for kommentarer.