Gaus Roms og Brumunddal…

Fredag 13 mars kom dagen jeg hadde gledet meg lenge til. Jeg hadde booket PT-time med mitt søskenbarns PT på Fønix treningssenter i Brumunddal, og på kvelden skulle jeg holde foredrag der tittelen i foredraget var «fra topptrent til 225 kg!».

Mitt søskenbarn Rigmor Boysen er selvutnevt min største supporter, og jeg kan ikke få takket henne nok for støtten hun har gitt meg i dette prosjektet. Gode samtaler og oppmuntrende meldinger er utrolig motiverende. Jeg har mange ganger nevnt postulatet «ingen blir god alein» og støtten fra familie og venner er meget viktig for å nå de målsetninger jeg og Ronny Hitman har satt oss. Å nå disse målsetningene ville vært nesten utopi uten slik støtte. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg «medvind» i sine målsetninger ved å involvere personer som virkelig ønsker deg godt. Motivasjon må ALLTID komme fra ditt eget hjerte, men støttespillere kan inspirere til ekstra motivasjon.

For å lande dette prosjektet har både coach Hitman og undertegnende vært meget tydelig på at denne ferden skal være gøy, og vi må søke både kunnskap og motivasjon hvor enn vi måtte finne det. Den dagen det ikke er gøy lenger er man ferdig er vår påstand. Ferden deles opp i mange delmål. Treningen må variere og intensiteten kan ikke alltid være «full gass». Det må settes av tid til hvile/restitusjon og søvn er meget viktig. Kosthold er den viktigste faktoren,og Hitman har prentet inn i mitt hode at det betyr 70-80%. Det betyr at man kan trene vanvittig mye, men at resultatene uteblir hvis man slurver med kostholdet. Alt dette krever planlegging og tilrettelegging og dette er vi meget nøye med. Treneren stiller alltid forberedt til trening og han krever det samme av utøveren. Samtidig må jeg være selvgående og gjøre de fleste treninger på egenhånd, eller sammen med andre støttespillere. Fredag 13 mars ønsket jeg å skaffe meg medvind ved å trene med PT Kristine Storrø på Fønix treningssenter.

Trening på Fønix!

Med klare formaninger fra min egen coach om å ikke slurve med oppvarming og tøying på «road-tripp» Østlandet så var jeg selvsagt nøye med dette på også denne økta. Sammen med Rigmor varmet vi opp og tøyde i 1 time 20 min før PT Kristine entret manesjen. Da Rigmor ble andpusten på tredemølla så spurte hun om hun skulle ta bilder av meg. Hun fikk klar beskjed om å konsentrere seg om sin egen trening så lenge den stod på, her er det ingen unnasluntring…

Kristine hadde på forhånd lurt på hva jeg ville trene på, men det overlot jeg til henne å finne ut. Jeg ga henne følgende svar:

«Surprise me»

Jeg elsker slike utfordringer så lenge det foregår innen «rimelighetens grenser». Jeg møtte ei «bitte lita» PT, men aldri i verden om jeg hadde tenkt å undervurdere henne. Jeg hadde sjekka hennes merittliste og hun var Norgesmester hele 6 ganger i Taekwon-Doe. Det viste seg at hun ønsket å kjøre moskusen hardt…

Moskusen på løpetur med Kristine på slep.

Vi entret en egen kampsportsal, og med var også fotograf Irene Tollefsrud og selvsagt supporter Rigmor. Klar lå allerede 6 baser med forskjellige øvelser i en fin miks med styrke og utholdenhestrening. Med klar og autoritær stemme forklarte Kristine meg at vi skulle ha sirkeltrening i intervall. 45 sekunders arbeid, 15 sek hvile 3 ganger i hver øvelse med 90 sekunders hvile mellom hver øvelse. Lilla flisa kjørte meg hardt det skal være sikkert. Midtveis spurte hun meg om jeg var sliten og svaret var:

«Det får du meg aldri til å innrømme her under trening».

I ettertid skal jeg innrømme at JA, det var hardt, men slik skal det også være i en slik setting.

Første øvelse var det berømte «PT- strikket» og jeg hadde store klinkekuleøyne da jeg antok hun skulle holde igjen kanskje den 3 ganger tyngre moskusen. Det jeg ikke klarer å holde igjen med kraft kompenserer du bare med ekstra fart skjøt hun inn før jeg ble for «cocky». Der var den parkert før jeg ble høy på pæra.

Øvelser med både «medisinball» (2 stk), Kettelbelts (farmers walk), og boksetrening var en del av basene. Under boksetreningen hadde jeg lyst til «å fange» henne, men hun smatt unna hver gang. Ingen straffer Corleone tenkte jeg inni meg, men det kunne jeg selvsagt ikke vise med min attityde…

Selvfølgelig avsluttet vi med tøying.

Foredrag!

Verdens blideste mann.

På kvelden var det foredrag og det hadde jeg gledet meg spesielt til. Det er 4 år siden sist jeg hadde foredrag som gjaldt problemer og utfordringer knyttet til ekstrem overvekt under Nidaroskongressen. Foredraget hadde også stort fokus på motivasjon, planlegging og tilrettelegging. Ca 70-80 mennesker møtte opp og det gledet meg stort. Kvelden ble åpnet med vakker sang som handlet om det å være ærlig framført av Siri Christensen. Den dagen jeg var ærlig med meg selv og problemene relatert til min overvekt, så forandret livet mitt seg. Det har vært hardt og skrive om det, men det har gjort meg godt i ettertid. Støtten jeg har fått fra venner og bekjente samt mange andre har vært overveldende, og jeg er dere evig takknemlig.

 

«Ingen blir god alein»

Corleone