Godt nytt år!

En spennende, inspirerende og lærerik høst er over. Jula ble feiret noe uvant, men helt etter de avtaler jeg hadde med Ronny Hitman. På juleaften krevde coachen kontrollveiing, og det samme gjorde han på vår første økt sammen igjen 30 desember. Med god fokus på maten i jula, men med 3 dager klubbarrangement og giftig kildevann ble det med 0.5 kg vektøkning mellom 24 og 30 desember.

Hitman kunne da meddele en en dårlig (for han) og en god nyhet:

1. Jeg feilet ikke og han fikk ikke skremt meg som han ærlig sa etter veiing.
2. Vi får ingen jobb med å rette opp.

Hitman deltok på vårt arrangement begge hoveddagene. Fikk spille moroturnering på lag med en svensk europamester gjorde han også. Hitman er selvsagt blitt godt kjent for folk i biljardmiljøet etter vår høst sammen. Noen ganger slo det meg at han deltok for å sjekke hva eleven foretok seg. Skulle nesten tro jeg har hatt problem med livsstilen hvis det var grunnen til at han deltok 😉

Coachen ga meg en skikkelig high five etter veiing. Etter det var jeg igjennom ei vanvittig inspirerende økt 30. desember.

I jula ble jeg kontaktet av Roy Rolstad som jeg gikk i klassen sammen med på ungdomskolen og satt sammen i engelsktimene. Det betyr at vi har god kunnskap om hverandre fra ungdomsårene. Roy er instruktør i Taekwondo og har sort belte i 5 dan. Han lurte på om det var mulig å trene ei økt sammen i jula. Avklart med Hitman ble derfor Roy instruktør denne økta, mens min coach kjørte egentrening i bakgrunnen denne dagen. Økta og gjensynet med Roy har gitt meg allerede masse motivasjon og inspirasjon jeg skal ta med meg på ferden videre.

Coach Hitman ble fanget i øyekroken vår mens vi trente. Hva i alle dager er det han gjør? Nok en utfordring av noen vil jeg tro…

Det var litt av et scenario jeg havnet i. 2 ultraengasjerte trenere med meget lang erfaring og selvsikre innen faget sitt. Jeg følte meg litt som en ung sanger som hadde fått Elvis Presley og Johnny Cash som mentorer på en sangtime. Vi nevner ikke kvaliteten på eleven…

Det hele ble bygd opp gjennom øvelser som blir gjort i kampsport. Det er egentlig utrolig hvordan Roy var forberedt i forhold til mine begrensninger (for øyeblikket). Vi trente på teknikk for å reise seg fra gulvet, det hele satt i scene som jeg ble angrepet. På enkelte områder utfordret han meg mer enn hva Hitman gjør. Jeg vet ikke helt om jeg liker at Hitman stod der og fikk med seg det hele. Han sa nemlig til Roy at han skulle bli enda råere med meg framover.

Trening på å reise seg fra gulvet bakt inn i kampsport. Kult og inspirerende.

Tenk så veldig elementært for et vanlig menneske, nemlig det å reise seg fra gulvet uten hjelp. Jeg kommer fra en verden der dette har vært umulig i mange år. Faller en bamse på 200-225 kg er det ikke mulig å reise seg opp uten både stor viljestyrke og noe å holde seg i. Etter mye trening samt lettere kropp er jeg nå kun nylig komfortabel med å reise meg opp fra bakken uten noe å dra meg opp etter (163 kg 18. desember).

Vi gjorde noen «bryteøvelser» og tøyeøvelser også. På tøyeøvelsene hang Hitman som et slips rundt oss for å lære nye ting.

Jeg blir nok ingen kampsportutøver, men det viktigste Roy likevel lærte meg handlet om attityde gjennom trening (kan også brukes i hverdagen selvfølgelig). Han ga masse råd om livet ellers også. Med nytt liv møter jeg selvsagt nye utfordringer. Hans råd er godt notert.

Jeg må beklage til kona til Roy for at han kom noe seint hjem den dagen. Når unger har det artig glemmer de ofte tiden, og det skjedde denne gang. Jeg ønsker dere god reise hjem til Oslo, og håper jeg får muligheten til å trene med deg ved en senere anledning.

Hitmans regel om trening på alle dager som slutter på «aften» betyr selvsagt også trening nyttårsaften. Vi hadde «kompistrening» nyttårsaften og det var fantastisk deilig. På kompistrening har vi annet fokus enn hva en PT time er. Treninga må selvsagt ha høy kvalitet, men jeg er mer frigjort og kan kjøre meldinger på treneren hvis han antyder noe som helst i retning av syt. Den sjansen benytter jeg meg av selvsagt. Under PT time er det bare å glemme noe annet enn ærlige tilbakemeldinger ang skader osv, aldri tvil om hvem som er sjefen da…

Så til det jeg og Hitman kaller ærlige tilbakemeldinger mellom coach og utøver. Dette synes både jeg og Hitman andre som starter trening skal vite om. I den senere tid har jeg trent med muskelkramper i leggene og derfor har jeg gått til massasje (tyrkisk Hamam på Flatåsen). Hva jeg mente om at en mann fra Øst-Europa (Bulgaria tipper jeg) skulle kna på kroppen min vil jeg ikke fortelle, men i ettertid kan jeg si at det har gjort underverker. Det var coach Hitman som insisterte og da har jeg ingen valg, han er nemlig sjef over alt som har med min helse og gjøre.

Jeg har siste 8-10 dagene trent med overtråkk i foten. Det tas hensyn til, men det er ingen unnskyldning for å ikke trene.

Jeg har de siste 3 ukene trent med muskelkramper i ryggen. Ingen alvorlig greie og det hindrer ikke styrketrening og gåturer i marka. Krampen setter inn når jeg gjør bråe bevegelser i hverdagen. Coachen er utrolig dyktig når han forteller meg hvordan jeg fint kan trene med disse skadene. Jeg har på en måte «stein i skoa», men jeg må pent nok trene med denne steinen i skoa.

Men det som er meget artig er at der jeg «egentlig har vondt», nemlig mine knær, der har jeg lite vondt for tida. Det betyr likevel ikke at jeg må ta hensyn til hva jeg bruker dem til.

Budskapet er derfor at når «utrente» begynner å trene vil det gjøre litt vondt her og der. Det er uavhengig av om man er overvektig eller ikke. Det handler om å fullføre løpet og ikke hefte ved denne steinen i skoa!

I 2015 har Hitman lovet opptrapping. Jeg er offensiv og ønsker det velkomment. Det innebærer økt fokus på alle ting som er viktig for at vi skal nå målene våre. For meg betyr det spesielt å holde meg unna alt som kan gjøre meg negativ. Jeg ønsker positivitet rundt meg og føler det er riktig nøkkel for at vi skal nå målene våre.

Dette var tungt kan jeg meddele…

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone