«Hud er en norsk spillefilm fra 1986. Regi og manus er ved Vibeke Løkkeberg. I hovedrollene spiller Keve Hjelm, Terrence Stamp, Vibeke Løkkeberg og Elisabeth Granneman. Filmen var den inntil da dyreste filmen i norsk filmproduksjon. Hud fikk 16 års aldersgrense da den hadde premiere på kino.»
Neida, dette er ikke en omtale om den norske filmen Hud, men om hvordan det er å leve med løshud. Vi har heller ikke et stort budsjett i vårt arbeide med bloggen. Alle filmsnutter og bilder går stort sett på første takning, med unntak av de gangene Hitman må fikse på håret sitt da…
Vi har valgt å kjøre en ærlig blogg fra første stund og denne gang skal vi være brutalt ærlige. Det betyr ikke at vi ikke har vært forberedt på dagens blogg. For min del har jeg tenkt på akkurat denne bloggen i et halvt år. I mellom har jeg søkt etter kunnskap om det vi deler i dag, men jeg har ikke funnet veldig mye av det jeg har lurt på. Den beste og nyttigste kunnskapen har jeg fått direkte av folk som har vært igjennom lignende før. Jeg har likevel ikke søkt aktivt etter slik informasjon før de siste par månedene. Jeg har vært fast bestemt på å dele denne kunnskapen når jeg viste hva jeg snakket om, men jeg måtte komme dit først.
Alle innleggene jeg har delt om mine «intime hemmeligheter» har vært harde å dele, men det har gjort meg godt i ettertid. I skrivende stund er det rart å beskrive dette som for de aller fleste er svært personlig informasjon. Likevel er dette temaet det jeg oftest får spørsmål om fra folk. De lurer på om jeg som trener så mye virkelig må ta hudoperasjon. Svaret er ja, og svaret er mange operasjoner. Opptil 8 operasjoner må jeg igjennom alt avhengig av hvilken løsning jeg velger. Det er minst 3 måneder rekovalens mellom hver operasjon. Mulig kan jeg slippe unna med 5-6 operasjoner hvis jeg velger å ta flere «områder» samtidig, men det er en avveining opp imot risiko. På klinikken vi besøkte for noen uker siden tok de område for område, og det betyr 8 totalt. Det er for tidlig for meg å forutsi hva jeg tilslutt velger.
Hitman intervjuer moskusen om løshud. Advarsel mot «grisete» bilder…
Tirsdag 20. oktober var det altså klart for den dagen vi skulle beskrive hvordan det er å leve med løshud. Jeg hadde varmet opp i 1 1/2 time da Hitman entret Hit The Gym. Moskusen satt på sykkelen i ivrig passiar med daglig leder Daniel da Hitman stolt kom mot oss.
» Der kommer treneren som tror han vet hva vi skal gjøre i dag»
Sitat moskusen.
«Ja, det gjør jeg ALLTID» svarte Hitman kry som en hane.
2 ganger har jeg likevel tatt over regien på treningen. Den første gangen var da jeg trodde det var mulig å knuse 100 kilosgrensa (100 kilo vektreduksjon), og den andre gangen var altså i dag. Jeg var godt forberedt, og hadde regien klar. I dag var det klart for å dele bloggen som jeg har nevnt fra tid til annen helt siden mars. Hitman forstod på entusiasmen min at jeg var ufravikelig:
«Kult, i dag blir det ekstremt grisete på treninga, æ e klar»
Hitman.
Ferdig oppvarmet og tøyd, så bar det rett på tredemølla med en entuastisk coach ved min side. 3 møller bortenfor så var det ei ung dame som skulle starte sin oppvarming. Hun var i ferd med å ta av seg treningsjakken og hadde singlett under.
«Det er vel best at vi informerer den unge damen, hva tror du»
«Ja, sa Hitman, jeg fikser»
Hitman gikk bort og sa:
«Frøken…»
Hun tok av seg øretelefonene og så forskrekket på Hitman:
«Er det ikke lov å løpe med singlett her?»
Ha ha ha, vi lo godt begge to før Hitman fortalte at moskusen ved siden av skulle løpe i bar overkropp på grunn av bloggen. Vi syntes det var greit å informere på forhånd slik at hun ikke ramlet av mølla.
Det smeller godt i løshuden når jeg løper!
Vi hadde slått av musikken for å vise hvordan det smeller i kroppen når moskusen med 8-10 kilo løshud skal springe på mølla. Jeg har prøvd å forklare til de nære rundt meg hvordan «skinnvesten» lever sitt eget liv rundt kroppen min når jeg er i aktivitet, men det er ikke helt lett å forklare. Det er vel egentlig bare Hitman som har hørt disse lydene før, utenom meg selv da selvfølgelig. Musikken på Treningssenteret har vært fin maskering for det er ikke lyder jeg liker å dele med de rundt meg når jeg er trener.
Alle opptak gikk på første forsøk med unntak av den gangen Hitman glemte å slå på kameratet, og istedenfor tok bilder i et minutt. Da Hitman forstod dette sa han som ingenting hadde skjedd:
» Du er på trening så den ekstra løpeturen har du bare godt av»
Sakte film slik at vi ser hvordan huden oppfører seg under bevegelse!
Vi hadde fantastisk energi på trening. Det er et must når vi har valgt å være så «intime» i informasjonen slik som i dag. Hitman kjenner meg svært godt, og vet hvordan han skal takle dette som coach. Det er trygt å ha den åpne dialogen som vi har.
Enda litt saktere og noen flere vinkler!
Jeg lar videoene tale for seg selv, og bruker ikke så mye energi på å forklare det som vises godt der. Jeg vil presisere at jeg ikke ønsker noen sympati fordi jeg deler dette. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så bra i mitt voksne liv som nå. Denne tiden med løshud har jeg forberedt meg meget godt på mentalt, uten at jeg egentlig ikke har vist hva jeg har forberedt meg på, før nå vel å merke. Jeg fokuserer på det som ligger under løshuden og det er godt trent. Det gir meg enorm glede å vite dette. Jeg hadde aldri klart dette løpet uten mine støttespillere. Så tusen takk til dere alle sammen.
Jeg traff min kjæreste når jeg var 163 kilo ved årskiftet. Jeg har aldri vært sjenert, men det får da være grenser tenkte jeg i begynnelsen. Jeg forklarte at jeg hadde vært ca 65 kilo tyngre enn når vi traff hverandre, og her hang det og slang over alt. Det bryr jeg meg ingenting om sa hun. Jeg er interessert i mannen inni der. Det har vært en enorm støtte å ha en slik person på laget.
«Ingen blir god alein»
Corleone
Du e bare rå Rune, glæde mæ tell hver gang vi skal treffes, stå på videre så blir det her bra
Hei Team Moscus!
Jeg sier team, for som du selv sier – ingen blir god alene (nekter å skrive det på trøndersk!)
Har sett gjennom videosnuttene dere har laget og lest blog-innleggende dine, og der er det mange gode idéer, mye innsikt samt gode holdninger å finne! Må i den anledning benytte sjansen til å skryte av din gode makker og trener. En ting er det rent faglige hva gjelder fysiologi, treningsmetodikk og motivasjon, men det som kanskje gir sterkest inntrykk er den meget profesjonelle og respektfulle tonen han har, og hvordan han snakker til deg. Det er essensielt for enhver god støttespiller etter min mening, spesielt når det er snakk om å blottlegge seg totalt og sette lys på noen av de tingene man kanskje er minst stolt av her i verden. Her er man nok til tider i grenselandet mellom trener og terapeut, som gjør jobben ekstra krevende. Respekt til dere begge!
Håper dere har dokumentert alt underveis. Dette er uvurderlig materiale som i bok-form eller som videodokumentar (eller stand-up?) åpenbart kan hjelpe andre i lignende situasjon, som har et genuint ønske om endring. Tror en slik samling av erfaringer også kan være til god nytte for andre trenere og annet medisinsk personale, som kanskje ikke har veldig mye erfaring med en slik gigantisk livsstilsendring som du er i ferd med å gjennomføre, og hva det innebærer av rent praktiske ting.
Som siste videosnutt på tredemøllen viser – nå er det ikke mange flere barrierer igjen å bryte. Du fortsetter å by på deg selv, og har snakket åpent om alt fra spisevaner, til impotens og andre følger av langvarig usunn livsstil. Du tar opp mange tema som nok er flaut, pinlig, og direkte tabu å snakke om for mange. Håper og tror følgelig at dette prosjektet får leve videre i en eller annen form.
Stå på Team Moscus!
Takk for dypt og konstruktivt svar Tom! Det setter vi pris på 🙂
Mvh Moskusen
Jeg snublet helt tilfeldig over bloggen din på leting etter helt andre ting. Du har gjort en kjempejobb, og gått gjennom en utrolig forvandling. Jeg har selv vært der, og gjort det. Uten å utdype så veldig mye, så kan jeg si at jeg har «gått ned» en hel stor mann! Selv er jeg kommet så langt at jeg er «i mål» med vel gjennomført vektreduksjon – og påfølgende 2 operasjoner for fjerning av løshud. Den jobben du har gjort (og fremdeles gjør) og viljestyrken du utviser, imponerer stort! Du har hatt et solid støtte-team bak deg. Men husk at det er du som har gjotrt jobben. Den står det skikkelig respekt av! Jeg bøyer meg ærbødig i støvet og står på sidelinjen og heier på deg mens jeg roper av full hals! Ønsker deg all mulig lykke til fremover. Du kommer sikkert til å møte smerter med operasjonen(e), men når du er ferdig kommer du til å tenke: «Det har vært verdt det, og jeg gjør det ‘gjerne’ igjen!»
Stå på, til ‘krampa’ tar deg! Du har det i deg!!
_________________________________________________________________
Husker dere han som gav opp? Det gjør ingen andre, heller!
//Santnok
Gratulerer med eget resultat og tusen takk for støtte 🙂
Du motiverer ikke bare store gode folk Rune ! Har alltid vært tynn som ei flis, og du motiverer meg til å trene for å styrke selvbilde. Sliter med angst og tunge tanker. Trening gir mening !! Takk ??
Hærlig ærlig !! Glede mæ stort på dine vegne når du får vist alle supermusklan bak huden ? Ære være deg!! Fantastisk jobba !!! ???
Tusen takk Trude 🙂
Knallbra Rune. Noen ganger skal man rett og slett slenge fesken på bordet og si det som det er!
Hi hi hi, og noen ganger glemmer man kofferten på biltaket 😉