Ronny Hitman og Moskusen reflekterer over hva som har vært viktig for at vi sammen skal nå mine mål. Livsstilsfaktorer, egeninnsats, riktig mat, muskelmasse, nok trening, ikke for mye trening, nok hvile, søvn og restistusjon har gjort det mulig for meg å gå ned 135 kilo.
«Når jeg kommer i mål skal jeg rett opp til 250 kilo og gjøre det en gang til, dette var dritartig»
Nå nei, så artig var nok ikke dette selv om jeg har opplevd en enorm bonus ved å gjøre jobben. Kroppen min hadde neppe tålt å bli så stor igjen heller. Jeg er enda ikke i mål, og på mange områder vil jeg nok heller aldri komme i mål. Det er på mange måter slik livet er.
Jeg skriver ofte om samtida mi det vil si hva jeg opplever underveis i prosjektet. Forskjellige spørsmål dukker opp etter hvert som jeg møter forskjellige folk, men også fra de nære rundt meg. Jeg har delt hovedmål og delmål jevnt og trutt, men noen ønsker å vite hva som skjer enda lenger fram. Jeg har et avslappet forhold til dette siden det fortsatt gjenstår flere operasjoner av løshud (bryst og mage fjernet).
Det er veldig viktig å ALLTID fokusere på nærmeste delmål, men hovedmålet må hensyntaes hvis man skal oppnå det. For å oppnå hovedmålet har det vært viktig for meg å ta ingen «short cuts» for det vet jeg neppe holder i lengden. Det hjelper ikke som sykkelist å måle persen sin fra Trondheim til Oslo i dragsuget bak en bil når selve sykkelrittet foregår uten slik hjelp. Selve sykkelrittet Trondheim-Oslo er kort målestokk sammenlignet med et livsstilsprosjekt selv om belastingen er stor i selve rittet. Fysisk og psykisk vil det oppleves på samme måten, men ikke med samme intensitet, dog over mye lengre tid.
Slurv på veien så opplever du at det slett ikke er noen bil som hjelper deg fram, men derimot er det både motvind, regn og punktering. Alt dette takler du så lenge du har bygd både hode og kropp for å takle det.
Møtet med Hitman
September 2014 tok jeg kontakt med Ronny Hitman. Del en fra 2008 til 2014 var på mange måter mislykket siden jeg var på full fart opp mot gamle høyder ( fra 250 kg til 155 kg, så opp til 190 igjen). Uansett kunne jeg bruke deler av kunnskapen i det «mislykkede prosjektet» til en stor fordel. Selv om det var hardt å kjøre del to sammen med Hitman, var det mye hardere å kjøre del en, spesielt mentalt. På 190 kilo ( og fortsatt røyker) synes jeg formen var ganske bra sammenlignet med 250 kilo og storrøyker. Hitman synes nok formen var begredelig, men vi snudde det til noe positivt. Her kan vi få store resultater på kort tid, men ikke på altfor kort tid. Det var Hitmans første store bidrag nemlig å tenke langsiktig. Jeg hadde vært vant med å tenke langsiktig på alt utenom helsa mi så da jeg fikk snudd tankegangen var det en enorm fordel.
Møter jeg en ekspert på et område som jeg er avhengig av skal jeg love dere at jeg lytter. Jeg bruker ikke en kalori på å prøve å finne opp hjulet selv. Samme mal bruker jeg i forhold til kirurgi, kompresjonstøy, sårpleie, kosthold, styrketrening, motivasjon og samhandling (bygge lag).
Første 2-3 ukene brukte jeg og Hitman i skogen. 3-4 ganger i uka var jeg i skogen og ca halvparten med treneren. Ca en time hver gang med flere pauser underveis. Jeg økte intensiteten, lengden og antall økter suksessivt utover høsten, våren og vinteren. Ca halvparten kondisjon og halvparten styrketrening etter 2-3 uker. Ei uke kunne det være 80% styrke og 20% kondisjon, mens neste uke motsatt. Variasjon er viktig og jeg har vært innom både 50-50, 60-40- 70-30 osv osv. Det viktigste har vært hva som er gjort i det lange løp og da er vi ganske nærme 50-50. I dag kan jeg si at dette har vært brilliant for meg, og det vil jeg takke Hitman for. Han fikk meg til å se langt inne i krystallkula for å visualisere målet når det gjaldt å få et godt liv:
«Rune, du skal trene styrke for å bevare mest mulig muskelmasse og du skal trene cardio/kondisjon for å brenne fett. Begge henger sammen og er avhengige av hverandre i et langt løp. Det letteste i et langt løp er å bevare muskelmassen mest mulig underveis, istedenfor å ha det travelt på vegen for så å bygge i etterkant. Det er tyngre å bygge etterpå siden du vil ha lavere forbrenning og kroppen gjerne stritter imot. Det er musklene du har i kroppen som står for forbrenningen av energi.»
Sitat Hitman
Funksjonell kropp i hverdagen
Et av Hitmans motto som trener er «funksjonell kropp i hverdagen». I mitt livsstilsprosjekt har vi brukt dette mottoet for alt det er verdt. Det er ikke bare å løpe for full spiker, eller løfte vekter som om livet stod på spill. Det vil aldri holde i lengden. Man må ha variasjon i treningen og variasjon i intensitet likeså. Tid må settes av til tøying og bøying, og det må sette av tid til hvile og restituasjon. Hvile/restitusjon og søvn er noe jeg har lært mest om i mitt prosjekt. Det var opplest og vedtatt fra dag en at jeg skulle ha treningsiver, men hadde jeg basert veien mot målet kun på dette hadde jeg aldri kommet i mål, eller der jeg er nå.
«Du skal kunne løfte et dekk når det behøves, du skal kunne ta ned fatet øverst i skapet uten at det gjør vondt, og det skal ikke være en utfordring å støvsuge eller vaske hjemme»
Sitat Hitman.
Den største mentale utfordringen har ikke vært det å trosse regn, snø, smerter, manglende treningslyst eller suget etter mat (med unntak av kampen mot sukker i 2008). Det har vært det å koble ut, sette av tid til nok hvile/restitusjon og søvn. Jeg måtte lære dette underveis. Det er spesielt der jeg har satt ned foten til Hitman:
«Jeg er ingen stein du vekker om morgen som går og går til du legger meg ned. Jeg er et menneske av kjøtt og blod, et menneske med følelser slik som alle andre.»
Sitat moskusen.
Jeg har ligget på grensa både psykisk og fysisk i flere korte perioder siden høsten 2014. Det handler om når det er kjørt hardt over en viss tid. Heldigvis har vi holdt oss innafor. Jeg har satt av tid til både ferie, perioder med «snillere kosthold», og tid til restistusjon/søvn. Snillere kosthold betyr ikke at jeg går bananas, men unner meg litt mer av det jeg bruker å spise. Jeg har ikke hatt som oppgave å gå ned i vekt i «ferier» eller utkoblingsperioder. Det handler bare om å ikke ha for mye «ferie og finne tid til et minimum av trening. Jeg har brukt 4 timersregelen på ferie, nemlig 4 timers trening/trim siste 7 dager regnet fra hvilken som helst dag. Det har fungert glimrende i snart 3 år. Når man er vant med mye mer trening er dette egentlig et veldig snilt regime. Stort sett havner jeg på noen flere timer, men det er godt å vite at man kan koble ut.
Jeg sier ikke at andre skal følge min mal for å nå sine mål. Den er spesialdesignet meg og mitt liv. Når alt kommer til alt handler det om prioritering og man må finne sin egen mal. Plukk det som er relevant for deg fra de som sitter på kunnskap. Gjerne litt fra flere slik at det passer for deg. Det handler om at det skal være rasjonelt og oppnåelig og «short cut» holder svært sjeldent eller aldri.
Til de som nevner tidsklemma kontrer jeg slik:
«Vet du hvem verdens travelste mann er/var?» Har du hørt om Obama? Han finner tid til trening 45 minutter 6 dager i uka. Den dagen du har mer enn han å gjøre kan du komme tilbake å snakke om tidsklemma»
Til de som ikke vil trene styrke fordi de sier de blir så sulten etterpå og gevinsten brukes opp av treningen sier jeg:
» Det er fordi du sier det til deg selv og da tror du på det. Tenk anderledes så skal du se det virker. Når det virker for meg virker det også for deg.»
Til damer som er redd styrketrening fordi de er redde for å se ut som en mann sier jeg:
«Tull og tøys, dere har ikke forusetninger for å se ut som en mann. Hvis dere ender opp med å se ut som en mann har dere puttet noe annet i kostholdet enn sunn mat. Det er godt for hodet og kroppen og stramme opp muskulaturen litt.»
Til de som ikke kan endre kostholdet sitt pga hva resten av familien spiser sier jeg slik:
«Hvis familiens evne til å kose seg går foran din egen helse så tenker du feil. Familien din trenger deg sunn og frisk framfor noe annet. LØS DET!»
Bare for å ha nevnt det så er ikke dette noe jeg finner på. Det er spørsmål jeg får meget ofte…
Målet
Da jeg møtte Hitman første møte september 2014 delte jeg målene mine umiddelbart. De var enkle og forholde seg til:
1. God helse
2. Æ ska pul
3. Økonomi
4. Kjærlighet.
Det er ordrett hva jeg delte og i akkurat samme rekkefølge etter viktighet der og da. Nummer 1 står fast på førsteplass, men underveis er de tre andre byttet litt på rekkefølgen. Noen får kanskje kaffen i vrangstrupen av mål nr 2, men for meg er det viktig å være ærlig. Etter å ha vært impotent i over 5 år synes jeg det var et kult mål (2004-9). Impotensen skyldtes usunn livsstil og ingenting annet. Det tok altså 1 1/2 år med endret livsstil før jeg opplevde morrasbrød igjen. Morrasbrød betydde at jeg begynte å bli frisk selv om jeg fortsatt var stor (over 200 kg). Nå kan morrasbrødet oppleves til alle døgnets tider, men det betyr også at jeg har blitt frisk. Å føle seg frisk er den aller største gleden.
Så er jeg svært glad og takknemlig over at jeg fulgte malen til Hitman. Kroppen min gir meg fantastiske muligheter selv om jeg har noen begrensninger pga slitasje/artrose. Det er opplest og vedtatt at jeg har hatt et problem med mat og sukker i mange mange år. Sukker finnes i kostholdet mitt, men i svært liten grad. Jeg trener mye og da er det en fordel med karbohydrater rundt treningen for rask næringstilførsel. Hitmans fokus på bevaring av muskelmasse gir meg muligheten til å spise ca en hel kylling ekstra i døgnet regnet ut fra min aktivitet og muskelmasse kontra om jeg hadde sittet i sofaen og slanket meg på lite mat. Og ja, jeg spiser skinnet på kyllingen også…
Jeg spiser selvsagt ikke bare kylling, men variert og sunt. Mest mulig reint kjøtt, fisk, egg, ost og masse grønnsaker. Jeg bruker shake i forbindelse med trening (før/etter) og det fungerer fint for meg. Regnet i kylling spiser jeg i snitt 3 hele i døgnet i hverdagen. Ei dame som hadde gjort noe av det samme som meg kunne spise 2 hele kyllinger uten å gå opp i vekt (regnet ut i fra kurrant aktivitet). Det er selvsagt etter at man har nådd målene sine om vektreduksjon og holder seg ganske aktiv. Inn i regnestykket er det også plass til feriemodus med mindre trening, et glass vin eller to, og litt mer mat bare det ikke blir for ofte. Det gjelder å holde seg stabil over tid. Selv Moskusen går opp litt når han reiser 14 dager i syden, men kanskje bare 20% av det jeg gjorde før. Det er mye enklere å få av igjen og det tar selvsagt tar mye kortere tid.
Når alt kommer til alt ønsker jeg å leve mest mulig normalt. Jeg ønsker å dra på ferie, kose meg, gjerne få en summetone en gang i blant, besøke venner, dra på kafe slik som alle normale folk gjør. Mye av dette har jeg ofret for å komme dit jeg er nå. Viktigheten av hvile/restitusjon har gått foran siste 3 årene. Et vilt liv gjorde dette nødvendig for å komme tilbake med god helse. Jeg angrer ikke et sekund. Har det vært kjedelig å prioritere hvile framfor selskap og ferie? Svaret er ubetinget JA, men helt nødvendig. Jeg har uansett hatt det veldig mye moro på ferden. Det handler om at andre ikke trenger å komme dit jeg var før de snur. Jo tidligere man snur, jo kortere veg er det til god helse. Du må bare være forberedt på at det kan være litt ensomt og kjedelig i blant siden du må ofre noe fra ditt gamle liv.
Sett av tid til hvile, ikke tren hardt hver gang, husk hygiene for å unngå sykdom, spis sunt, og ikke glem å SMIL. Og husk:
«Ingen blir god alein»
Moskusen