Hva gjør du Rune når vektreduksjonsmålet er nådd?
«Da skal jeg rett opp til 250 kg og gjøre det en gang til. Dette var dritartig!»
I bloggen og ellers har jeg prøvd å svare så godt jeg kunne på de spørsmål som har dukket opp. Mange tema er relevant for det som opptar folk akkurat på det tidspunkt det spørres om. Noen spørsmål dukker selvsagt opp oftere enn andre. Mange ganger har jeg blitt inspirert til å skrive om det folk spør om.
Bloggen har vært en ekstra motivasjonsfaktor på denne ferden. En dokumentasjon for meg selv samtidig som jeg føler jeg leser ei bok sammen med de som er følgere. Ei bok som nå for tiden har et nytt kapittel ca hver uke. Jeg vet jeg har famille og venner som følger meg i tykt og tynt. Med det mener jeg TYKT og TYNT i dobbel forstand. Det betyr utrolig mye så tusen takk.
I tillegg varmer det hjertet mitt at enkelte som jeg ikke kjenner så godt som de nære rundt meg er trofaste lesere. En Kristian (læreren), en Even (filosofen) og ei Grethe (Heimdaling jeg ikke har truffet på mange, mange år) vet jeg har vært der helt fra begynnelsen og følger fortsatt like ivrig med. Jeg la til en liten beskrivelse så dere selv vet akkurat hvem jeg mener på.
Det er også mange flere, men disse har jeg lagt ekstra godt merke til. Jeg kan love at dere tre til sammen har gitt meg inspirasjon til å pine meg gjennom mange harde økter. På lange turer i skogen, alene enten på føttene eller på truger i regn, vind eller snø, så har dere hjulpet meg uten at dere har visst det selv. Tankene går mens jeg er alene der ute i skogen. Enkelte ganger så er overskuddet helt vilt, mens andre ganger er det et blodslit. Det er i de tunge stundene denne støtten har vært viktigst. Støtte og inspirasjon som på en måte kommer uten at jeg kan forvente det. Det er en stor inspirasjon for meg at dere viser slik interesse for prosjektet. Takk til dere tre og alle andre som har fulgt ferden. Dere som står meg nærmere og som hele tiden heier, deler blogg og ønsker meg godt fra deres eget hjerte får jeg heller ikke takket nok. Det betyr mer enn dere tror.
«Ingen blir god alein»
Hva nå?
Selvsagt har jeg ingen ambisjon om å gå opp til 250 kilo og gjøre dette en gang til. Så artig var det nemlig ikke. Mye bedre helse har derimot vært «støggartig». Det er ca 4 uker siden vi nådde det vi mener er «kirurgvekt» ut i fra det kirurgen estimerte i fjor høst. Time hos både fastlege og kirurg venter i begynnelsen av mai, og blir jeg godkjent så venter ca 1/2 år før første operasjon. Alt mellom 5 og 8 operasjoner venter avhengig av hvilke løsninger jeg velger. Jeg lytter til de råd som blir gitt, men den endelige avgjørelsen tar jeg selv. Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg velger enda. Det venter ca 3 måneder rekonvalens mellom hver operasjon. Jeg akter å starte opp trening så fort det er fornuftig mellom hver operasjon.
22. september 2015. Still going strong!
Noen lurer også på om treningene med Hitman snart vil være over siden vektreduksjonsmålet er nådd. Jeg har trent profesjonelt med Hitman 2 ganger i uka i over 1 1/2 år nå. I tillegg har vi hatt mange kompistreninger og skogsturer utenom. Vi har på en måte fulgt «skoleåret» i våre treninger og det betyr sommerferie, juleferie og påske/vinterferie. Å trene med Hitman har vært både motiverende og betryggende, og slik ønsker jeg det fortsatt skal være til siste «snitt» er gjort i kroppen. Hvilken frekvens det skal være etter 2016 skal vi sammen finne ut av. Vi vet ikke nok om det løpet enda. Vi kommer nok til «å plage» hverandre på trening i mange mange år framover!
Bok?
Noen har også lurt på om jeg noen gang kommer til å skrive bok og svaret er ja. Det kommer ikke til å skje før etter siste operasjon er tatt slik at HELE ferden kan dokumenteres. Jeg anser bloggen som et fint underlag for ei bok. Mine tanker underveis og relevante tema er således godt dokumentert hele veien. Planen er at bloggen skal leve minst fram til da. Etter det tar vi som det kommer.
Jeg ønsker etter hvert også å fokusere mer rundt det å holde foredrag. Jeg anser at fra høsten er et fint tidspunkt for dette. Dukker det opp noe før det så tar jeg det som det kommer. Jeg akter ikke å gape over alt. Jeg trenger å senke skuldrene en periode for løpet fram til nå har vært hardt.
Ei heller blir jeg å finne som aktiv biljardspiller. Fra biljardmiljøet er det dette spørsmålet jeg får mest. Det holder med å spille «hemmelig match» med gutta i klubben 1 gang i måneden og kort distanse. Knærne mine er heller ikke særlig glad i betonggulv. Jeg kommer også til å nedprioritere mine verv innen biljardsporten på ubestemt tid, men ikke for min egen klubb. Det er viktig for meg at jeg føler meg nyttig i den sporten som har betydd så mye for meg i mange år. Det bli dog ikke like stort engasjement som jeg hadde for noen år siden. De gjorde ikke godt for helsa mi. Det er viktigere for meg å ha fullt fokus på trening og rekovalens etter operasjoner. Å slutte helt med lidenskapen min gjennom 30 år kommer nok aldri til å skje. Det har vært hardt å slippe opp med det som har betydd så mye igjennom så mange år, men når jeg tenker meg godt om så har det vært et godt og riktig valg. Uten helse hadde det vært umulig uansett.
«Who dares wins».
Jeg vet ikke akkurat hva jeg eksakt kommer til å gjøre i framtiden, men jeg vet at jeg ikke blir «arbeidsledig». Det jeg derimot er helt sikker på er at kunnskapen jeg nå sitter på skal brukes til noe fornuftig og relevant. Mange besøk hos kirurg og rekovalensperioder venter meg de næreste 2-3 årene. Jeg skal bruke den tiden godt.
«Det er bedre å dampe enn å støve»
Til slutt vil jeg dele ei oppskrift og som for tiden er min favoritt:
OVNSTEKTE MOSKUSKOTELETTER
Ingredienser:
Olivenolje
5-8 Nakkekoteletter
1 Hel Ingefær
4 Hvitløksfedd
2 Chili
1 Bunt vårløk
6 Hele pepperkorn
4 Stjerneanis
Soyasaus (etter ønsket mengde)
700 ml hønsebuljong
Salt
Pepper
Fremgangsmåte:
Forvarm ovnen til 180 C.
Sett alle stekeplatene på høy varme.
Bruk rikelig med olivenolje og legg 5-8 koteletter opp i en stekeform.
Gi de romtempererte kotelettene dryss med salt og pepper.
De skal brunes til de får en gylden skorpe .
Kutt ingefær og hvitløksfedd i tynne skiver.
Legg ingefærskivene jevnt over alle kotelettene.
Husk å riste på formen jevnlig slik at kotelettene ikke brenner seg.
Kutt chili i små biter, tilsett stjerneanis, vårløk og pepperkorn.
Hell over ønsket mengde Soyasaus og nå skal kotelettene «frese» .
Tilsett buljongkraften slik at det nesten dekker kotelettene.
Settes i ovn i 30 minutter.
Snu kotelettene og stek de ytterligere 30 min.
De siste 5 min skrues varmen opp til 200 C.
Ha i ønsket grønnsaker siste 15-20 min (uten forkokning og etter hvor mye du ønsker de skal grilles)
(bilde av koteletter og grønnsaker)
Ta stekeformen ut av ovnen og sett de på varme plater. Kjøttet blir bedre når det etterstekes i noen minutter.
Serveres gjerne med grønnsaker som Broccoli og blomkål , men det er selvfølgelig etter eget ønske.
Jeg regner 400-450 kcal pr kotelett inkl grønnsaker avhengig av størrelsen på koteletten…
La retten hvile i 15 min.
Vel bekomme 🙂
Jeg må innrømme en ting…
Det er naboen som har laget og dandert retten denne gang. Det var det tryggeste for det estetiske. Men jeg lover jeg gjorde retten helt alene forrige helg. Eneste «lille» feilen jeg gjorde var å femdoble mengden buljongterninger og vi ble vel tørste i etterkant…
«Ingen blir god alein»
Corleone
Hei og gratulerer med formidabel vektnedgang. Men jeg lurer litt på hvordan du tenker når det gjelder operasjoner. Jeg har selv gått ned og opp i vekt flere ganger, og vet hvor sinnssykt vanskelig det er å holde vekten etter å ha endelig oppnådd det man har jobbet så lenge for. For å holde vekten etterpå så må man jo leve på vesentlig mindre kalorier enn før, ja det jeg har opplevd er at for å holde vekten så må jeg faktisk leve på det kaloritallet som jeg levde på når jeg begynte å gå ned i vekt, å det er vanskelig. Det er jo ikke slik at kravingsene forsvinner selv om man har oppnådd normal vekt. Jeg har heller ikke begynt å like sunne matvarer fremfor de tingene som ga meg ett kikk før. Så mine tanker er jo at man bør vente ett par år for å se om man faktisk klarer å holde den vekten før man tar slike drastiske skritt. Jeg kjenner faktisk flere som har operert vekk skinn for så å være like feite igjen etter en stund, men da med store skjemmende arr i tillegg. Hva er tankene dine rundt dette?
Hei Anne og takk for at du leser blogg og stiller spørsmål 🙂 Jeg kommer til å svare på dette i en blogg senere da det er et viktig tema, så tusen takk for innspill.
Mvh Rune
Ingen e perfekt 🙂
Ups! Femdobling i oppskrift er helt på bærtur! Æ har 10-doblet én gang, men det er jo bare kommafeil ??
Denne retten kommer jeg garantert til å prøve innen kort tid. Jeg spiser nemlig mye nakkekoteletter, men har hatt lite variasjon innen tilberedingen – så dette tror jeg blir et godt tillegg til repertoaret. Takk igjen, for et motiverende og inspirerende innlegg.
Takk for oppmerksomheten Rune. Å følge bloggen din er den enkleste sak i verden, du skriver godt og inspirerende og du bidrar med et flott perspektiv på ting. Ser frem til å følge deg videre.
Stå på videre! 😀
Fantastisk Rune. Du kommer nok ikke til å bli arbeidsledig nei. Gleder meg til å lese bok?God Klem