Hvor viktig er trening og sunn livsstil når man lever med alvorlig sykdom?

Hør Rogers utfordringer i hverdagen.

Jeg har nå 3 turer bak meg med min gode venn Stig Johansen. En i oktober i fjor, og nå 2 turer på truger februar i år. «Stigen» nevner til stadighet sin mentor når vi går disse turene. En mentor som inspirerer han selv til sunt kosthold og trening. En mentor som har lært ham masse om sunn mat, og hvor viktig det er for å nå sine målsetninger.

Stigen nevnte ikke noe om sykdom hos sin mentor på vår første tur. Han snakket om en spinninginstruktør og ildsjel for sykkelgruppa til Heimdal Sykkel som hadde entusiasme og pågangsmot ut av en annen verden. En ildsjel for overvektige og folk med usunn livsstil. En som behandler alle likt uansett ståsted i livet. En person som møter folk fra alle samfunnslag i treningsarenaen. Det spiller ingen rolle om man er advokat, politi, lærer, rusavhengig eller sliter med andre ting i livet, i spinningsalen til denne karen er ALLE likeverdige!

Sosiale medier fungerer slik at vi kan bli «venner» uten at vi i det hele tatt har møtt hverandre. Jeg har lært meg å leve med dette selv om jeg var stor motstander av slikt vennskap når jeg ble medlem av Facebook for ca 3 år siden. Jeg ble således også «venn» med Stigens mentor på Facebook uten at vi hadde noen form for personlig kommunikasjon. Plutselig en dag i januar kommer en «vilt fremmed» mann bort til meg på en butikk på Saupstad og ville hilse på meg. Han hadde briller der det ene øyet var tildekket med sort farge slik at det ikke går an å se mye igjennom. Han kom smilende mot meg og sa:

«Jeg må bare hilse på deg når jeg først treffer deg»

Han var Stigens mentor Roger Nesshaug! Han var usedvanlig trivelig og vi ble stående å prate i 10-15 minutter. Vi snakket om trening, kosthold og selvsagt kunne han ikke få skrytt nok av sin elev Stigen som nærmer seg 50 kilos vektreduksjon ved hjelp av trening og sunn livsstil. I en bisetning sa han at han sleit med sykdom og derfor hadde litt spesielle briller, ellers var ikke dette tema i det hele tatt. Jeg var imponert over hans kunnskap om trening og kosthold og forlot butikken med god energi. Denne karen kunne jeg tenkt meg å lære mer av tenkte jeg, men alt til sin tid…

På neste tur med Stigen fortalte han at hans mentor sleit med alvorlig sykdom og var totalt avhengig av trening og sunt kosthold for å fungere rimelig greit i hverdagen. Med rimelig greit i hverdagen så er det den tiden vi andre ser han på dagtid, resten av dagen består av tilrettelegging rundt sykdommen uten at han hverken ønsket, eller kunne fortelle så mye mer om hva det gjaldt. Jeg ønsker å gå trugetur med han sa jeg til Stigen og spurte om han kunne legge inn et godt ord for meg. Det ble gjort og mandag 2. mars var det klart for trugetur med stigens mentor.

Trugetur!

Fantastisk energi av en mann med store utfordringer i hverdagen.

Vi startet trugeturen med herlig energi og godt humør. Værgudene ga oss sol og 7 grader og det er å betrakte som bonus. Været hindrer oss ikke i å trene ute selv om vi tar hensyn til forholdene. Likevel må alt foregå «innen rimelighetens grenser» og vi går ikke tur i storm og annen ekstremvær.

Roger kunne fortelle at han lider av en sykdom som heter Mitokondrie myophat som er en muskelsykdom Kort fortalt med Rogers egne ord er sykdommen slik for ham i hverdagen:

«Mitokondrie myophat (underdiagnose er CPEO). Nesten ingen bevegelse i øynene. Øyelokkene blir dratt opp med strikk. Blender av venstre øye med svart lapp på brilleglasset pga at øynene ikke klarer å jobbe samme. For å få en Mitokondriediagnose må man ha minimum 90 % svikt i energiproduksjonen.

Blir «ordentlig fyllesyk» av mat/drikke hvis jeg ikke spiser eller drikker riktig. Maten som mitokondriene ikke tar opp blir omdannet til melkesyre som går i blodet (dårlig med konsentrasjon /fyllesyk/utilpass/asosial er følgene) dårlig balanse hører også med til sykdommen. Gjør at jeg unngår vanskelige sykkelturer, spesielt hvis jeg har med flere!»

Roger spurte før turen om det var «lov» med staver på turen. Selvfølgelig sa jeg, moskusen bruker også staver. De er gode å ha hvis det oppstår «moskusfall» og når vi krysser bekker sa jeg videre. Roger informerte om at sykdommen gjorde at han sleit med balansen pga sykdommen og staver var en fordel, men han gikk uten hvis det var en av turens regler…

Roger kunne ikke presisere nok hvor viktig det var for han å omgi seg med mennesker som ga han positiv energi. Det gjør livet virkelig verdt å leve fortalte han med stor entusiasme. Han hadde ikke tall på hvor mange ganger i utgangspunktet dårlige dager hadde løftet seg til deilig energi og overskudd når han hadde spinningtime. Å se folk fra alle samfunnslag og mange forskjellige utfordringer i hverdagen smile over sykkelen i spinningtimene hans var ubetalelig belønning og en kjempeplussfaktor.

Roger fortalte videre om resten av dagen hans hvor de virkelige utfordringene lå. Man blir ofte «supermann» for andre når man er ildsjel og mange skjønner ikke hans utfordringer resten av døgnet. Han er totalt avhengig av sunt kosthold og trening for å fungere og dagen hans planlegges nøye hver eneste dag. Det må finnes tid til trening og det må finnes tid til søvn og hvile. Ingen ettermiddag kan foregå utenom hvile/søvn og konas «spikermatte». Han fortalte med innlevelse om den tullete spikermatta kona kom drassende med hjem en dag, men nå kan han nesten ikke leve uten. Vi får håpe kona ikke leser denne bloggen hvis han ikke har fortalt henne hvor mye han egentlig setter pris på hennes investering…

Turen varte i hele 2 timer og som den naturligste ting i verden omfavnet vi hverandre i en skikkelig «moskusklem» etter at turen var over. En time etter turen lå Roger på konas spikermatte og moskusen i senga for helt nødvendig restitusjon. Moskusen tenker i senga på om Roger noen gang vil fortelle kona hvor gode investeringer hun gjør, og Roger antar jeg lurer på hvilken «gal moskus» han var på tur med denne dagen…

Roger du er en herlig inspirerende fyr, og en gang skal jeg være gjest i din spinningsal å oppleve de smilene du fortalte så varmt om.

 

«Ingenting stort er bygd uten entusiasme»

Corleone