Hvordan trene som tjukkas eller utrent?

Vi ser våre idrettshelter kaste seg over målsnøret helt utmattet i jakten etter gull og medaljer. Vi blir forledet til å tro at det må være slik hver gang hvis man ønsker å trene og oppnå resultater.

Mange kaster inn håndkleet før de har begynt bare av å se Therese Johaug gå over mål. Det mange ikke vet er at det meste av treningen våre idrettshelter gjennomfører er «rolig langkjøring»

Jeg har hatt en trener underveis som har skjønt pakken. Han har holdt meg igjen, bygd gradvis nye øvelser og økt intensiteten etter hvert som kroppen har blitt i bedre form.

Han har lyttet til mine tilbakemeldinger underveis. Vært støttende i motgang og «piskende» i medgang. Våre første økter sammen var rolige gåturer i skog og mark for snart 5 år siden. Etter hvert utvidet vi til mer krevende terreng. Han ønsket å kartlegge mine utfordringer, motorikk og fysiske tilstand. Jeg var rundt 190 kilo den gang. Jeg synes jeg var i god form, men det tror jeg ikke han syntes. Jeg hadde vært 60 kilo større så på mange måter hadde vi begge rett…

Vi har vært opptatt at VI forstår hva vi gjør og ikke bry oss så mye med hva andre på utsiden mener eller tror. Sammen vi sitter på unik kompetanse om hvordan en utrent tjukkas skal nå sine langsiktige mål. Den dagen jeg la bort min irritasjon over hans manglende forståelse for hvordan det er å være så overvektig begynte snøballen virkelig å rulle. Jeg trengte hans kunnskap og jeg trengte hans støtte for å nå mine mål som også ble våre mål på mine vegne.

 

Har noen kilo ekstra noe å si når man er så stor fra før?

En av mine nærmeste støttespillere i prosjektet siste 16 månedene har vært Pål Rune Lien. En glimrende fotograf og sparringspartner i de fleste av mine tekster i denne tiden. Vi har fulgt hverandre i hele livet og kan snakke om alt. Han er ikke redd for å pirke i noe jeg synes er ubehagelig, min viktigste rådgiver i fjor vinter når jeg følte meg deprimert, min viktigste rådgiver i perioden etter når jeg har følt «indre uro».

Video: Pål Rune Lien utfordres til å bli 31 kilo tyngre og være med på treningstur.

For å si det kort og enkelt så har han relevant kompetanse på begge områder. Dukker det opp informasjon rundt meg som det ikke kommer noe godt ut av lar han være å si det til meg, er det informasjon som gjør meg bedre er han den første som deler den med meg. Favoritt programmet hans på tv er My 600 LB life der Dr «Now» følger opp ekstremt overvektige. Pål Rune ble interessert i programmet på grunn av min historie.

Video: Pål Rune er ute i terrenget og får oppleve følelsen av å være «topptung».

Gjennom han har jeg lært mye om hvordan «normalvektige» tenker om overvektige. Hva normalvektige tror overvektige kan gjøre for å gå ned i vekt og komme i bedre form. Mange ganger er det en ærlighet i det han sier og spør om at jeg tror jeg snakker med en 5 åring. Det er ufiltrert og dønn ærlig. Mange ganger har jeg vært oppgitt over hva han kan påstå eller spørre om, men like ofte har jeg stoppet opp og tenkt:

«Han har faen meg rett. Man kan ikke gjøre en ulykkelig person på 250 kilo lykkelig bare ved å gå ned i vekt. Man må jobbe med hodet samtidig.
Er man deprimert og vinner 10 millioner i lotto så går ikke depresjonen over av den grunn. Jo, man føler seg lykkeligere der og da, men gleden er kortvarig, kanskje tar det bare ei uke før man er tilbake i hodespinn over hva man er deprimert over.

For mange er det enklere å bare være overvektige enn å gjøre den tunge jobben med å gå ned i vekt og samtidig tilpasse seg alle forventninger man får rundt seg og skaper ovenfor seg selv»

Pål Rune Lien

Nei, jeg er ikke deprimert nå, men har hatt «indre uro» i lengre tid. Faktisk er det min trener Ronny Fevåg som inspirerte meg til å dele dette nå i samtid. Det innerste teamet er kun de som vet hvordan jeg har det til nærmest enhver tid. Jeg er ingen stein man vekker om morgenen og legger ned på kvelden. Alle er vi mennesker av kjøtt og blod og følelser. Det er ikke synd på meg. Jeg har det har det mye bedre nå enn på snart 30 år. God helse selv om kroppen lider av seinskader. Kanskje og mest sannsynlig lider også hodet av seinskader etter at jeg tillot meg et liv i misbruk av mat og usunn livsstil. Jeg betrakter meg som en tøffing som deler dette med de som følger meg nå.

Jeg er ferdig med «vektreduksjonsbobla» og kjemper min livs kamp for å holde vekta. Samtidig var det på sin plass å la fotograf Pål Rune Lien smake på sine egne uvitende uttalelser om hvordan det er å være overvektig. Det er stor forskjell på å se dette på tv og det å faktisk oppleve det.

Video: 1 km oppvarming unnagjort og klar for å bestige Granåsen.

I fjor høst gikk vi til toppen av Grønhø i Rennebu med en mann på 180 kilo. Det var hans store ønske å oppleve det han gjorde som guttunge. Mannen har vært 203 kilo og dette er en del av hans treningsregime. Vi brukte 5 timer på en tur som for en normalvektig og godt trent person ville ha brukt 1 time 15 minutter på (tur/retur).

På vegen opp sier Pål Rune:

«Du burde hatt dette som fat-camp. Gjort dette 2 ganger om dagen i ukesvis. Da ville du ha gått fort ned i vekt»

«Du vet ikke hva du snakker om. Du aner ikke hva han går igjennom nå. Han trenger flere dager på å komme seg igjen etter denne turen. Dette er helt i ytterste grenseland av hva han kan gjøre en gang hver 14 dag. Det handler om å ta vare på hodet og kroppen på samme tid»

Pål Rune tittet overrasket på meg og virket som han ikke trodde meg. Dessuten var han mest opptatt av de flotte landskapet han kunne ta bilder av…

Video: Halvveis og Pål Rune begynner å få smake på hvordan ekstra vekt påvirker han.

40 kilo fra eller til spiller det noen rolle når du er så stor da?

Det er det ultimate gullkornet fra Pål Rune. Utsagnet var relatert til et bilde der jeg var ca 210 kilo. Helt fra hofta mente han at det kanskje ikke var så stor forskjell å være 210 kilo kontra 250 kilo.

«Du er da så mye læll da så det har vel ikke så mye å si, eller?»

«Ok, tror du du ville følt det annerledes om du ble 40 kilo ekstra?»

«Ja, selvsagt, men jeg er ikke så stor i utgangspunktet»

«Da kan jeg fortelle deg at de 40 kilo ekstra oppe på de 210 fra før vil føles minst 10 ganger mer belastende enn det ville føles for deg»

Video: 31 kilo ekstra og spruten er borte. Normalt løper han her på veg til toppen…

Det er en større pakke rundt som er viktig å få med seg. Det skjer svært mye annet rundt deg enn de ekstra kiloene man drasser på. For det første er det svært upraktisk. Hygiene nærmer seg en umulighet, man ønsker kanskje ikke å vise seg ute blant folk, det er en stor belastning å gå ut med søpla, husarbeid blir en umulighet, på 210 kilo kom jeg meg ikke lenger inn på flytoalett så flyreise ble en utelukket. Taxi måtte spesialbestilles slik at man kom seg inn i bilen. Sexliv for lengst utelukket både på grunn av praktiske årsaker og impotens. Distansen man klarer å gå i en smell gikk ned fra 200 meter til bare 30-40 meter på de ekstra kiloene. På 210 kilo var da jeg begynte å bruke handlekurven på butikken som støtte for å klare handlerunden.

40 kilo ekstra på en normalvektig så får man fortsatt til nærmest alt selv om det er utfordrende, på 210 kilo gikk det fra noe til nesten ingenting.

Video: Jeg fikk Pål Rune til å løpe siste trinnene opp. Det han enda ikke vet er at nedturen på mange måter blir like tung som overvektig.

Misforstå meg rett som Nils Arne Eggen ville ha sagt. Jeg vil fronte fysisk aktivitet og sunnere livstil uansett størrelse og fysisk form. Man må bare hensynta de ulike utfordringene man har ved det utgangspunktet man starter på. Er man utrent og i tillegg overvektig så er det mange hensyn å ta. Man trenger lengre restitusjonstid etter fysisk aktivitet og det er større belastning på knær og ledd. Dette vet ofte ikke den som setter i gang, og heller ikke mange av de som støtter deg. En livsstilsendrings verste fiende er ofte sykdom og betennelser.

 

Ideen former seg!

«Jeg er imponert over at du gikk opp til toppen av Granåsen på 150 kilo.»

«Jeg gikk til toppen på over 170 kilo.»

«Er det noen forskjell da?»

«Jeg har en utfordring til deg og du bør ta den imot. Jeg er lei av å høre at noen kilo fra eller til ikke har noe å si Jeg utfordrer deg til å kle på deg vektvest på 31 kilo inkludert reimer og gå opp sammen med meg. Først går vi litt oppvarming så bestiger vi toppen fra bunnen av bakken. Du vil få en mye dypere forståelse for hva en overvektig må igjennom i jakten på sine mål om et lettere liv. Selv om du er i svært god fysisk form vil du skjønne mye mer av pakken»

Video: Pål Rune får smake på nedturen som tjukkas. Halveis ned og føttene skjelver.

For øvrig er det ikke jeg som har rekorden i være tyngste person oppe på toppen av Granåsen. Jeg har hatt med en person som var hele 197 kilo helt opp til toppen (samme person som gikk opp Grønnhø). Det er ikke noe man gjør hver dag på den vekta. Det handler bare mer om å sprenge grensene for hva som er mulig en sjelden gang. Vi brukte godt over 1 time opp, men vi kom opp. Personen er i dag 168 kilo og har ingen problem med å komme seg opp på under halve tiden så lenge han tar noen pauser underveis.

Vi skal aldri bruke de ekstra kiloene som unnskyldning for å ikke prøve å komme i bedre form.

Start hvor du er, finn tid til hvile og restitusjon og fokuser på god søvn. Gå i mest mulig riktig terreng slik at du unngår mest mulig slitasje eller betennelser. Det er helt annerledes å gå i terrenget med mange ekstra kilo. Kroppen «henger igjen» i terrenget og det er således ekstra belastning på leddene. Likevel er dette det beste man kan gjøre for å komme i bedre fysisk form. Jeg er superglad for at jeg hadde en trener som frontet variasjon i mitt treningsregime. Halvparten inne og halvparten ute. 2 av 3 treninger betrakter jeg som «rolig langkjøring» og den tredje som hardere. Hard intensitet maks annenhver uke og aller helst en gang hver tredje uke. Gjennomsnittsintensitet på moderat.

I dag kjører jeg svært sjeldent hard intensitet på treningen. Det koster mer enn det smaker.

Pål Rune fikk oppleve at å trene hardt hver gang er en umulighet uansett fysisk form. Det er en belastning som vil knuse motivasjonen og føre til skader. Dagen etter «toppturen» i Granåsen opplevde han sår muskulatur i legger, ømme ledd og mest av alt vonde skuldre. Vonde skuldre da det er svært upraktisk å bære all den ekstra vekta fra skuldrene. Det er nærmest det eneste som er forskjellen på dette og det å ha vekta fordelt på kroppen på en «naturlig måte».

Hadde han gjort dette 2 ganger om dagen over 2-3 uker ville han opplevd betennelser og etter hvert skader.

Det er en sann glede å ha han med på slik en tur da det øker forståelsen for hva overvektige må gjennom. Det er viktig å finne aktivitet som er mest mulig gøy, eller sagt på en annen måte: en aktivitet som man hater minst.

Video: Tilbake til bilen igjen og Pål Rune har fått dypere forståelse om hva en overvektig må gjennom.

5 dager etter turen var leggene til Pål Rune fortsatt stive og ømme.

Det er det overvektige må forberede seg på om de tar fatt på oppgaven med å gå ned i vekt ved hjelp av fysisk aktivitet. Jeg fraråder derfor å starte med topptur ala Granåsen de første øktene. Gå gjerne deler av bakken etter kort tid, men ikke gå i kjelleren allerede på første økt. Vent gjerne 1 eller 2 måneder etter strukturert trening i riktig terreng. Samme mal ved styrketrening. Ta ut maks 50% første økt og bygg gradvis på. La turen eller treningen bli en god opplevelse slik at du har lyst til å gjøre det igjen.

 

Min Lovnad:

Stå ut løpet og vit at ømme legger, stive muskler, frustrasjon, sult, cravings, stagnasjon, ytre og indre motstand er en del av pakken. Alt dette blir bedre jo lengre man står i løpet. Lettere kropp og bedre fysisk form vil korte ned restitusjonstiden. Sjansen for skader og betennelser vil gå vesentlig ned. Motorikken og mestringsfølelsen vil økes dramatisk jo lengre inn i løpet man er. Livet vil få en ny dimensjon. Det er min garanterte lovnad.

Å gjøre en stor endring helt alene er en ensom kamp. En kamp jeg aldri lykkes med selv. Derfor vil mitt mantra alltid være:

«Ingen blir god alein»