Klær som motivasjon!

Oktober 2014. Samme type t-skjorte, men 3 uker i mellom. Bildet til venstre er første tur med Hitman. Jeg stod fast i denne myra i 15 minutter 185 kilo tung. Bildet til høyre har jeg akkurat kommet under 180 kilo.

Klær av god kvalitet er ikke billig, spesielt ikke klær til ekstra store folk. Det er også naturlig. De er forskjell på å sy et telt og en vest. Jeg måtte være rasjonell i forhold til hvordan jeg brukte penger på klær. Jeg skulle gjerne hatt perfekte tilpassede klær til hver eneste størrelse, og i hvert plagg som er normalt å ha for et menneske. Lommeboka satte en effektiv stopper for den løsningen. Jeg har gått ned 10 størrelser i t-skjorter, 8 størrelser i jakker/treningsbukser og 5 i underbukser Jeg hadde flere møter med meg selv for å finne ut av hva som var rasjonelt og fornuftig. Det tok meg et par-tre møter før jeg løste «kleskoden». Kleskoden gikk ut på at jeg til enhver tid måtte ha klær for ei uke. Jeg er et normalt menneske og skal da reise bort en gang i blant og jeg hadde bestemt meg for å leve aktivt. Mitt oppjusterte estimat ble derfor som følger:

Jeg måtte ha 10 t-skjorter/pique totalt, 10 underbukser, 4 shortser for trening, 2-3 for hverdagsbruk (litt finere), ei hverdagsbukse (f eks dongeri eller lignende), ei vinterjakke, og ei som dekket vår/sommer/høst. En genser til hverdag og en til trening, et sett med finklær. Ulltrøyer 4 stk. 10 par ullsokker, 10 par sokker til vår/vinter/høst, raggsokker, badeklær osv osv. På de mest aktive dagene brukte jeg både 3 underbukser og 3 t-skjorter. Reine og tørre klær var en del av pakken for å holde meg frisk og jeg ønsket ikke å vaske klær hver eneste dag. For meg var denne modellen riktig, for andre kan det være riktig å satse på litt færre plagg og mer vasking. Det er uansett viktig å bruke energi på logistikken rundt klær. Dette er ting normalvektige ikke har lett for å sette seg inn i.

Et fullt sett med klær koster minimum 25-30.000 kr uansett hvordan man vrir og vender på det. I tillegg kommer annet utsyr som ikke er avhengig av kroppsstørrelse men som også må skiftes en gang i blant. Ski, truger, hansker, luer, regnklær, skibukser til ferdsel i snø, sko (jogge, vinter, goretex, skisko finsko). Dette måtte jeg finne en løsning på. Gjenta variablene som klær 8-10 ganger så skjønner man at det koster penger. Skibukser i størrelsene XL-8XL (i merket laget for store folk) kostet alle nærmere 2000 kr så jeg valgte annenhver størrelse, der sparte jeg 7-8000 kr i skibukser siden starten. Jeg fikk sjokk i fjor vinter da jeg var mer normal i størrelsen og fikk samme kvalitet i skibukse til 500 lappen fordi jeg nå var «liten» og handlet i vanlig butikk. I ulltrøyer brukte jeg samme mal som med skibukse, nemlig annenhver størrelse. Der sparte jeg 4 ganger 400 kr hele fire ganger, altså 6400 kr totalt.

Møter med meg selv 

Horten Juli 2007. 8XL i shorts og t-skjorte.

Det har blitt mange møter med meg selv siden starten av prosjektet. Det har vært de viktigste møtene jeg har vært på i hele mitt liv. Det handlet ikke om sommerkroppen eller bli modell, det handlet ikke om å være kulest eller kjekkest, det handlet om å berge livet. Berge livet i første omgang, så kunne gjøre vanlig hygiene, kunne fly, slippe å bruke 2 flyseter, kunne gå på do hvor om helst, knyte sine egne sko osv osv. Det handlet om å kunne få morrasbrød igjen selv om det kom som en stor overraskelse den dagen det skjedde etter 5 år uten. Å ha morrasbrød betyr at man er frisk ingenting annet.

Hvor skjedde disse møtene? Det første møtet på sengekanten i november 2007 etter en pustestans som nesten tok livet av meg (søvnapne). De neste møtene hadde jeg i min egen stue. Jeg har hatt mange møter med meg selv i stua. De aller fleste møtene har jeg likevel hatt ute i skogen i alt slags vær, ja helt alene. Jeg har funnet ut at jeg tenker klarest når jeg trener/trimmer. Jeg har gått så langt å si at man blir smartere av å trene. Hvorfor? Jo, jeg finner løsninger under trim som jeg ellers kanskje ikke ville funnet, så ergo er jeg smartere når jeg trener.

Tørt, reint og vanntett 

Mitt fokus måtte først og fremst være at klærne mine var reine/nyvasket før trening, hadde reine, tørre klær rett etter trening, at jeg hadde regnklær og vanntette sko ute i skogen. På den måten ville jeg holde meg mer frisk var mitt utgangspunkt. Er man frisk er man også mer motivert. Alle blir syk, også jeg. Bank i bordet jeg har kun vært småforkjølet 2 ganger siste 3 årene. Mulig har jeg hatt flaks, men min vurdering er at det neppe er flaks, men stort sett dyktig. Å ha fokus på dette har vært svært viktig for meg. Med det jeg vet gjennom mitt prosjekt er det uforståelig at folk som endrer livsstil ikke har mer fokus på dette. Det finns ikke mer drepende for motivasjon enn sykdom, spesielt sykdom man får på grunn av slurv.

For å slå et slag for de som trener inne på treningssenter så vil jeg også komme med et tips her. Ta deg en kjapp dusj før du drar på trening. Det er behagelig å trene nydusjet, og er det behagelig er det mer motiverende. Dusjen trenger bare å vare i 2 minutter den. Skyll av svetten og ha på reine klær. Jobber man hele dagen og svetter mye er det et must at man dusjer før trening og har på reint tøy. Det handler like mye om motivasjonen til de rundt deg. Inne på treningssenter forsterkes alle lukter, og spesielt etter at man begynner å svette. Samme effekt har t-skjorter man har røyket i hele formiddagen. Er du røyker så bytt t-skjorte før du skal trene. Samme regler med parfyme. Ikke bruk sterk parfyme inne på treningssenter. Det finnes folk som er allergiske og virkelig plages av dette. Jeg bruker parfymefri deodorant når jeg trener. Dette er lærdom jeg nå deler for første gang her nå bloggen, men det er noe av det første jeg lærer bort til folk jeg har tettere kontakt med, og som akkurat har startet opp sine prosjekt. Til de som henger igjen treningsklærne sine i skapet på gymmen til tørk, og klar for neste trening må jeg si at det er FORBUDT, punktum!

Alle må ha klær

En ting som er sikkert er at alle må ha klær, ja liten, stor, tynn, «normalvektig», eller tjukk, alle må vi ha klær. Jeg bestemte meg for at klær skulle være en stor del av motivasjonspakken for meg når jeg startet min livsstilsprosess. Finklær hadde jeg hengende klar fra 230 til 160 kilo moskus. Det betyr 5 dresser i forskjellig størrelser. Når jeg var over 230 kilo unngikk jeg alle slags tilstelninger der man trengte finklær (fram til 250 kilo).


Juleaften 2007. Hjemme hos sin mor slipper man finklær selv på juleaften hvis det er en god grunn til det. Grunnen ble aldri diskutert, men la oss si det ble visst forståelse for mitt valg. Jeg ble veldig overrasket når dette bildet plutselig dukket opp og så hvor mye større jeg klarte å bli siste del av 2007. Nå hadde t-skjorter i 8XL også blitt thight.

Jeg klassifiserte t- skjorter som thight, fit og kjolete. Thight når de var stramme rundt kroppen, fit når de passet bra og kjolete når de ble for store. Det første man ser på t-skjorter når de blir for store er at de «blir lengre», ja akkurat slik som en kjole.

Jakker hadde 2 klassifiseringer, nemlig «åpen og lukket». Åpen jakke var fordi jeg var for stor til å ha igjen glidlåsen, og lukket var når jeg klarte å ha igjen glidlåsen. Jeg startet ferden min fra åpen åtter i jakke og thight åtter i t-skjorte (XXXXXXXXL). Det var stor motivasjon å gå fra åpen åtter til lukket åtter, fra åpen sjuer til lukket sjuer osv osv. Dette var klær som var laget for og av store folk. Det ligger en helt annen kunnskap bak slike klær. Livhøyden i shortser/bukser er høyere, jakker er lengre og t-skjorter likeså. Det er stor forskjell på kunnskapen til de som leverer klær. Det er større «vingespenn» på klær som lages for store folk. De 8 XL er nok mer hvis vi tenker på klær som normalvektige er vant med, og selvsagt er det forskjell mellom merker.

The hunt is on 

Besøk hos God Morgen Norge med Hitman 22. januar 2015.

Jeg bestemte meg for å ALLTID ha ei t-skjorte i størrelsen under liggende klar som motivasjon. Ei t-skjorte koster ikke all verden. Å kjøpe flere enn ei t-skjorte for motivasjon synes jeg var unødvendig. Når man trener så forandrer kroppen seg ganske mye også. Det er stor forskjell på en kropp som er 160 kilo på veg ned, og en på veg opp. Hvis man ikke starter på 160 kilo da vel og merke.

8XL størrelsen var med meg fra ca 250 til 215 kilo. 7 XL fra ca 215 til 190 kilo. Fra 190 kilo startet jakten med Hitman (sept 2014). Jeg var da på thight 6xl i T-skjorter og brukte jakker i størrelse 7XL og 8 XL som egentlig var for store.

1. januar 2015 var jeg 163 kilo. Det var egentlig på tide å bytte klær, men bestemte meg for en rå avgjørelse. Jo lenger ned man kommer ned i vekt, jo kortere intervall er det mellom klesskifte. Det er altså færre kilo mellom hver størrelse. Det er naturlig hvis man tenker seg om. Jeg hadde nå virkelig funnet ut at å gå ned flere størrelser ville bety stort innhugg i lommeboka. Vinteren/våren 2015 var på mange måter det råeste jeg har gjort. Det ligger på mange måter mentale utfordringer der som «normale» folk ikke har forutsetninger for å skjønne. Jeg bestemte meg for å hoppe over 5XL størrelsen, og gi faen i at klærne slengte rundt meg. Jeg bestilte t-skjorte i størrelsen 4XL som motivasjonsskjorte og startet ferden med øynene på målet. T-skjorta i størrelsen 4XL betyr derfor ekstra mye for meg. Jeg jobbet beinhardt i 2 1/2 måned for å hoppe over en størrelse og sparte samtidig mye penger.

13. mars 2015 og endelig 4 XL. Her med PT Kristine Storrø ved Fønix Brummundal.

T-skjorter som jeg brukte kostet ca 400 kr (dry-fit). Jeg beholdt noen av de i størrelsen over slik at jeg kun trengte å bestille 5 i hver størrelse. De som var for store var de jeg skiftet på meg etter skogsturer på veg hjem for å dusje, og de jeg brukte hjemme når jeg ikke skulle ute blant folk. På den måten sparte jeg 2000 kr for hver størrelse i de siste 5 størrelsene jeg gikk ned, altså 10.000 kr i bare t-skjorter. Jeg ønsket t-skjorter av god kvalitet og som ikke gikk i stykker når en vill moskus skulle oppnå resultater i de.

Samtidig hadde jeg begynt å bli kjent etter reportasjer i aviser, og besøk hos TV2 God morgen Norge. Flere øyne var altså rettet mot meg. Det var blitt populært å invitere meg til å holde foredrag om ferden min så langt også. Jeg hadde lagt merke til at de andre som holdt foredrag på samme seminar hadde kleskoder og forholde seg til. Nye regler ble satt i prosjektet mitt. Jeg hadde møte med meg selv på trugetur i djupsnø 160 kilo tung. Hva kom jeg fram til på møtet i djupsnøen?

Det skulle gnistre av øynene mine slik at ingen hadde fokus på klærne jeg gikk i, gnistre i jakt på målene. Reint og tørt får holde i massevis. Ønsker noen at jeg skal holde foredrag skal jeg ha fritak fra kleskoder hvis ikke holder jeg ikke foredrag, PUNKTUM. Jeg må ingenting som helst. Reint og tørt får holde på akkurat samme måte som på trening. God helse og fokus på målene er nr 1. Jeg har ikke møtt noen som har satt krav om kleskode til meg etter at jeg har forklart hvorfor eller simpelthen bare sagt at det må være slik. Jeg ønsker å vise Rune hvem han er i hverdagen også på scenen. Sannsynligvis sitter det folk i salen som har lignende utfordringer som det jeg har hatt og faktisk fortsatt har. Jeg er gjerne XL i midja, men XXL i lår pga løshud når det gjelder bukse. Jeg er også gjerne XL i t skjorte, mens brystene mine kunne tenkt seg en annen størrelse.

25. april 2015 var det klart for 3XL.

 

Gjennvinning 

På 6XL fant jeg ut at shortser til trening gjerne kunne være litt større en treningsbukser jeg brukte til hverdags. Det ble mindre eller færre «rørleggersprekker» mens jeg trente. Så genialt var min tanke. Treningsbuksene i størrelsen jeg forlater kan fint kappes til shortser. På 4XL i treningsbukser brukte jeg derfor shortser i 6XL siden jeg hoppet over størrelsen 5XL. På størrelsen 3XL i treningsbukser fikk jeg lagt opp treningsbuksene i 4XL til shortser. 4 ganger 600 kr spart i hver eneste størrelse. Etter at jeg fant ut «gjennvinningsmetoden» sparte jeg 5 ganger 2400 kr bare på shortser, på litt over et halvt år. Jeg minner igjen om at klær for store folk koster mer enn for normalvektige hvis man ønsker samme kvalitet.

Bankettklær 

På seminar er det ofte bankett etter de foredragene som blir holdt på dagtid. På under 160 kilo hadde jeg ikke lenger dresser å bruke. Jeg tok nok et møte med meg selv og et valg. Hele 2015 dedikerte jeg fullt ut til prosjektet mitt og takket konsekvent nei selskaper/banketter der jeg måtte kjøpe nye klær. Kroppen var i stor forandring for hver eneste måned. Jeg så ingen hensikt i å kjøpe ny dress som ville være for stor 1-2 måneder etter. Helt mot slutten av 2015 investerte jeg i nye klær og takket ja til banketter eller selskaper en gang i blant. Klær jeg kunne bruke i ett lengre perspektiv siden jeg var ganske nær målet.

Jeg møtte i konfirmasjon mai 2015 i klær som egentlig ikke passet. Jeg er helt sikker på at ingen la merke til det da jeg fokuserte på gnisten og humøret som avledningsmanøver. Godt humør og gnist bygger selvtillit mer enn noe annet. Jeg kom til konfirmasjon like før selskapet startet og dro først av alle. Det hadde ingenting med klær og gjøre. Jeg hadde vært på 3 timers skogstur før selskapet og jeg måtte hjem å hvile knær, hofte og hodet hvis ikke fikk jeg ikke gjort jobben jeg måtte gjøre for å nå målene mine. Jeg lå denne perioden på grensa av hva både kroppen og hodet mitt tålte.

Allerede 25. mai 2015 var det klart for 2XL. Det gikk kjapt mellom størrelsene på denne tiden.

Vektreduksjon handler ikke bare om sult og kunnskap om mat og trening. Det handler om mange flere perspektiv. Det handler om å takke nei til selskaper fordi man trenger hvile, det handler om å takke nei til selskaper fordi man ikke har klær, det handler om å dra fra selskaper FØR man egentlig ønsket fordi man trenger hvile, det handler om å avstå fra kaker og alkohol i selskaper for å spare kalorier, det handler om å takle mistenksomme blikk fra de som ikke skjønner hvorfor man ikke jobber når de ser man løper i skogen eller tar push ups på trening. Alle som ser bilder fra da jeg var 250 kilo skjønner jeg ikke var mye til arbeidskar da. Jeg fikk ikke til å tørke meg i rumpa engang, og litjkaren hang som en taustump døgnet rundt. Etter som man blir mindre og sprekere mener enkelte rundt deg at du skal forklare…

19. august 2015 var det XL som gjaldt. Etter dette måtte jeg bytte klesmerke da de jeg brukte fram til nå gikk mellom XL-8XL. XL i denne skjorta tilsvarer mellom 2 og 3 XL i merker for normalvektige. Shorts var 3XL…

Jeg har fått kjempeskryt fordi jeg har vært et treningsfantom i min livsstilsendring. Elefantpsyke har noen sågar kalt det. Det er slett ikke den biten jeg er mest stolt over. Det har faktisk vært noe av den letteste biten i mitt prosjekt. Hvis vektreduksjon kun handlet om hvor mye man var villig til å trene ville mange flere klart det jeg har gjort. Jeg er mye mer stolt over strategien og forberedelsene jeg har gjort rundt prosjektet. Hvordan jeg IKKE har latt meg friste til å forklare folk hvorfor jeg har tatt de valg jeg har gjort mens jeg har vært midt oppe i det.

Jeg er dritstolt over at jeg har vært så rå til å sette av tid hvile/restitusjon og søvn. Hviledag har jeg kalt det mellom fem og sju dager i måneden da jeg ligger tilnærmet 24 timer i strekk i senga. Heldiggris sier noen, et sant helvete har mange av disse dagene vært sier jeg. Uhorvelige smerter fra en kropp som bærer en ballast på 250 kilo fra sitt «forrige liv». Det er dagene jeg trener jeg har minst smerter, med noen få unntak. Alt har vært en del av pakken for å lykkes. Det er disse dagene i ensomhet og smerter jeg har vært sterkest psykisk, ikke de dagene jeg har trosset regn, snø, vind og raser rundt i skogen. Det er når man ligger og skal prøve å restituere at tankene løper rundt i hodet. Det er de dagene man tenker på selskapene man unnlater å møte i, på klærne man velger å ikke prioritere fordi det ikke er lønnsomt eller har råd. De er disse dagene man vasker klær, pakker treningsbaggen til neste dag og jobber med motivasjonen for nye økter. Kanskje er det på slik en hviledag når det er ekstra tungt man våger seg bort i skapet og prøver på seg t-skjorta som venter i størrelsen under og finner ut at den endelig passer? Det har vært bevisst at jeg prøver motivasjonsskjorta på hviledager. Ikke hver hviledag, men kanskje hver andre eller tredje. Altså det går minst 10 dager i mellom, eller maks 20 dager.

På Stortinget kjørte jeg min egen kleskode når jeg holdt foredrag, nemlig t-skjorte. Jeg strekte meg til å ha lang treningsbukse istedenfor shorts etter egen vurdering…

Jeg har ikke opplevd en eneste gang at den t-skjorta har gitt meg dårlig energi. Enten passer den litt bedre enn sist, eller så passer den rett og slett. Begge deler har gitt meg fantastisk energi og motivasjon. Så lenge jeg har gjort jobben i mellom så har det vært uunngåelig. Når vekta står stille kan det være resultater likevel, resultater i t-skjorta. T-skjorta tar ikke hensyn til væskebalanse og saltbalanse slik som vekta gjør. Jeg vil påstå at det nesten er uklokt å basere all sin motivasjon på vekta når man blir like glad eller motivert over ei t-skjorte som plutselig passer eller passer litt bedre.

Klær har vært en av mine store motivasjonstriggere i mitt prosjekt, ja samtidig som det har vært en av mine største utfordringer både psykisk, praktisk, og økonomisk. Jeg er superglad for at 3T velger å satse på min kunnskap. Det gir meg følelsen av å være på et team for som alle vet så:

«Blir ingen god alein»

Moskusen

Én kommentar til «Klær som motivasjon!»

Det er stengt for kommentarer.