Kulturkræsj på veg mot Rocky Balboatoppen.

Kulturkræsj på veg mot Rocky Balboa Toppen.

Velfortjent hviledag på søndag, men faderrullan for et «temposkifte» det har vært i livet. Jeg og Ronny Hitman elsker «naming» fordi NAMING IS POWER! Temposkifte fordi så mye nytt er innført i livet. Visste dere at ulltøy f eks skulle vaskes i noe som heter Milo??? Det har jeg lært nå!

Forrige uke hadde jeg 10 treningstimer fordelt på 5 økter. Blanding mellom restitusjonsøkter og økter helt etter Josefs strenge naziregime, but i love it

Hitman var snill på trening i går. Han informerte om at treningsmengden for øyeblikket er «makset ut» og gårsdagens økt skulle være snillere. Det blir godt ja tenkte jeg, endelig koseøkt på Hit The Gym der jeg kunne bruke falkeblikket på omgivelsene litt. Men etter kort tid så måtte jeg spørre Hitman:

» Skulle ikke vi ta det rolig i dag da, det er jo bare mer og mer vekter jeg presser nå?»

» Itj rolig på trening da din dust» får jeg til svar, og så lenge var Adam i paradis……

Det ble altså ingen kjære mor på gårsdagens trening heller, og økta ble meget god den. Hitman varsla at på torsdagens trening kunne han ikke komme. Han ville bare være der under veiing. What?? Hvem er det som kommer da måtte jeg spørre?

«Josef in person»

» PÅ TORSDAG KOMMER JOSEF OG BARE HAN, HITMAN KOMMER BARE TIL VEIING HAN».

Klar advarsel altså, men det er slik det må være hvis resultater skal oppnåes!

Så vil jeg ha meg frabedt en ting fra alle der ute. Jeg aksepterer IKKE at Hitman får sympati fordi han gikk tur 7 km for så å gå 184 trinn opp hoppbakken. Han hadde kun skarve 168 kg som ballast på turen og det er da ikke noe å skryte av? I tillegg får han tatt av seg 67 kg rett etter turen den j…vla heldiggrisen…….

Så til dagens kulturkræsj!

Dagen ble startet med det humoristiske slaget. Jeg dro innom min faste bensinstasjon Shell-711 Rosten for å fylle bensin for så å møte en kremmer av rang, nemlig Terje Emilsen! Han sa når jeg kom inn døra:

«Du er kunde nummer 15 i dag og får derfor gratis hamburgertallerken», ha ha ha ha, han vet godt om dette prosjektet og gnir det inn. Jeg har desverre ingen sympati for at hamburgeromsetningen din har sunket med 10% siste 2 måneder selv om jeg vet hva grunnen er……..

Dagens restitusjonstur var med Marit Sprett Pedersen, eller Frøken Sprett som hun heller liker å bli kalt. Hun iført vinterjakke, lue, votter, ull over, ull under, ull ved siden og jeg med shorts og tynn ullgenser. I denne varmen måtte jeg selvsagt brette opp armene på deler av turen. 2 1/2 time i marka rundt området Hestsjøen. Ingen imponerende km tid, men dette er et meget tungt terreng med mye myr, bratte bakker og mange utfordringer. Frøken Sprett tok igjen i dag skal dere vite. Hun fant plutselig ut at vi skulle opp en bakke som for meg betyr nedi med knærne enkelte områder, ja så bratt var det. På toppen stod hun og tok bilde av en slitsom moskus som kom hesblesende etter.

J…….vla drittkjæring……..

«Kom igjen no lattsabb» fyrer hun laus mens hun står som en unge lenger oppe i bakken og ballanserer på et tre som hadde falt ned. J….vla drittkjærring tenkte jeg når hun stod der og fryda seg på toppen, men det gikk fort over når vi endelig kom i lettere terreng. Dagen foregikk etter mine premisser (altså mannen) og nå fikk hun endelig tatt igjen.

For premissene var satt på forhånd av meg. Skal vi på tur skal vi IKKE fylle kroppen med kun kaffe. Oppmøte K2 for riktig inntak av energi. Siden hun er veldig damete så fikk hun en smothie, mens jeg måtte ta mer powerfull variant. Klagde på at det ikke fulgte med sugerør og paraply gjorde hun også, men det lever jeg fint med.

Etter 2 timer var det bestigning av dagens mål, nemlig selfie på «Rocky Balboatoppen». Høyeste punkt rett bak Sivilforsvaret like ved Hestsjøen. Den toppen betyr mye for meg. I 2008 var det et av mine første delmål å bestige, og jeg brukte 6 mnd med trening/endret livstil før jeg endelig klarte det. Den gang brukte jeg 1 time 35 min fra bilen og opp dit (den korteste veien). I dag klarer jeg nok samme løype på ca 25 min vil jeg tro. Herregud hvor dårlig form jeg var den gang, jeg er ikke akkurat noen Usain Bolt nå heller.

Vi fant et hundebånd hengende på et tre, og det skulle Frøken Sprett koble meg på…….

Etter en omvei på ca 2 timer så var vi endelig på toppen av «Rocky Balboa»! Vet dere hva? Frøken Sprett måtte pent innta en restitusjonsdrikk når vi endelig kom tilbake til bilen, Godt jobba! Skal kroppen bygges så må kroppen ha riktig næring har Hitman lært meg!

Frøken Sprett lurte på hvor tungt Vektvesten til Hitman var, og det fikk hun vite, den lå nemlig bak i bilen. Hun fikk den ut, men måtte ha hjelp til å få den tilbake i bilen igjen.

Veiing på torsdag, men jeg vet ikke om jeg frykter vekta eller Josef mest!

PS! Hare med rosa genser var motiverende, men jeg tillater ikke harer med adamseple å gjøre det samme…..

Corleone