Kursen er staket ut!

Jula er et tilbakelagt kapittel nå. Jeg har trent meget godt siden 30. desember og jeg spiser sunt. Helt ærlig så «krympa» den minste finskjorta mi litt i de 10-12 dagene før juleaften. I ferietiden så bruker jeg klær som referanse da jeg ikke går på vekta for å få ro i hodet. La meg anslå jeg la på meg 2, kanskje 3 kilo fra 10. desember til juleaften da jeg hadde lavere intensitet på treningen og koste meg på tur samt var på 2 artige julebord. Kroppen suger til seg næring som en svamp etter hardkjøret jeg hadde utover høsten. Alkohol og vektreduksjon er også en dårlig kombinasjon. Likevel var dette godt planlagt. Jeg er ikke i nærheten av å leve det livet jeg gjorde på ferietur slik som i «glansdagene». I jula gikk jeg nok ikke opp noe da jeg trente godt, var måteholden med alkohol (kun nyttårsaften), og overspiste ikke en eneste dag. I jula spiste jeg akkurat det samme som de rundt meg, men mye mindre enn før, og søtsaker var forbudt.

Jeg og Hitman har en fantastisk energi på de treningene vi har sammen for tiden. Vi har nettopp startet på nytt styrkeprogram som er hentet fra en russisk styrkeløfter som heter Boris Sheiko. Med stor entusiasme kunne Hitman fortelle meg om løpet han har lagt opp på våre PT timer framover (2 ganger i uka). Programmet går egentlig over 4 uker, men vi har blitt enige om at vi kjører det over 6 uker slik at vi får kjørt veiedager slik som vi bruker, samt at jeg kan benytte skogen som arena for å få variasjon i treningen. Etter dette programmet går vi inn i noe som Hitman kaller «bodybuildertrening» fram mot sommeren. Jeg skal hverken bli aktiv styrkeløfter, eller stille i noen form for fitnesskonkurranse, men jeg liker struktur og faste mål å gå etter. Målet er funksjonell kropp i hverdagen.

«Å bli sterk tjener du på resten av livet»

Sitat Hitman.

«Å trene styrkeløft vil være uvant for mange. Det er få repetisjoner, mange serier og man trener svært sjelden til utmattelse (failure). Ved å gjøre det på denne måten kan man trene de samme øvelsene flere ganger per uke, og dette har flere fordeler: Redusert gangsperrefaktor, penere løft (sliten=dårlig teknikk) og bedre styrkefremgang.

Det kommer neppe som noen stor overraskelse at det blir lagt mye vekt på mark, bøy og benk i programmene, men det er også en god del hjelpeøvelser. Hjelpeøvelsene er der for å unngå skevfordeling av belastning, i tillegg til at det virker stabiliserende og skadeforebyggende.»

Kilde NTNUI styrkeløft.

Kursen er staket ut.

Så langt i prosessen styrer jeg svært mye av prosjektet selv. Hitman lærte meg masse om trening, hvile/restitusjon, og kosthold i begynnelsen. Min oppgave var å vise at jeg ble selvgående på begge felt. Derfor har jeg nå stor kunstnerisk frihet i de treningene jeg styrer selv. Gjennom et år så står jeg for 2/3 av treningene i egen regi. Når det er sagt så er Hitman sjefen på de treningene vi har sammen, det er det ingen tvil om. Han pusher meg det lille ekstra hele tiden, er svært godt forberedt til alle treninger og viser at han virkelig «blør» for at vi sammen skal nå målene.

«Ingen blir god alein»

Noen tror kanskje vi kun er resultatfokusert på kilo. Det er vi ikke. Like stor verdi er at kroppen øker sin funksjonalitet på flere områder. Jeg er nå mykere i kroppen enn når jeg var 25 år, jeg er sterkere enn noen gang, og jeg er ikke lenger impotent. De fleste livsstilssykdommene er enten helt borte, eller svært mye bedre. Slitasje i knær/hofte har jeg lært meg å leve med, det er ikke noe annet alternativ. For meg har dette mye større betydning enn hvor mange kilo jeg veier. Det er disse tingene som gir meg hverdagsglede. Misforstå meg rett. Antall kilo er selvsagt viktig for det er det som kvalifiserer meg for kirurgi av overflødig hud. Vi har et ca estimat for mye jeg må veie for å nå det målet etter vurdering av kirurgen. Den dagen vekta sier et sted på 108 tallet er vi klare for å bestille time igjen.

Bilde fra Helkansetra 16. oktober 2014. Vanlig push- ups var umulig for meg den gang og vi benyttet en benk. Rekorden i dag er 36 korrekte push-ups.

«Om et år skal du ta mange push-ups og de kommer til å være ordentlige»

Sitat Hitman på Helkansetra 16. oktober 2014.

Min force er planlegging og tilrettelegging samt «tallmagi». Jeg presser ut motivasjon i alle tall om det er livvidde, buksestørrelse, høyeste vekt, startvekt med Hitman, t-skjortestørrelse, push ups med vekt eller antall repitisjoner, eller tiden jeg bruker på de forskjellige løypene jeg har i skogen. Har det et tall skal jeg lage motivasjon av det sier jeg til meg selv. Jeg må likevel presisere at det må finnes en balanse i tallmagien. 1-2 økter i uka kaller jeg «feelgoodtrening» og trener kun for glede og entusiasme i kroppen. Da er det ikke lov til å jakte noen tall. Det å trene for gleden er de beste treningene. Det er det som prosjektets hovedmål, nemlig å gjøre jobben ferdig å ha et sunt og aktivt liv i etterkant.

Klær som motivasjon

Helt ærlig så likte jeg ikke at skjorta mi «krympet» før jula. Det er akkurat slik for meg som alle andre. Jeg har brukt klær som motivasjon like så mye som vekt helt siden starten høsten 2014. Det har det ligget minst ei t-skjorte i skapet som jeg «jakter på». Hver 14 dag har jeg prøv den på for å se om det er langt igjen til den kan brukes. Finskjorta (den som krympa) er egentlig kjøpt til bursdagen min (14. februar), men jeg kunne bruke den et par ganger før jul. Det gikk akkurat. 1-2 cm endring er nok når den var akkurat passe i utgangspunktet. For meg er det likevel t-skjorter som trigger meg mest mht motivasjon. Jeg hadde bestemt meg i november med å vente med neste størrelse til målene var nådd. Forrige torsdag var det derimot nok. Jeg tenkte:

«Er det ei t-skjorte som mangler for å pushe det lille ekstra så se til å skaff deg det da din tulling»

Treningsskjorta er arbeidsklærne mine og de liker jeg å ha i orden. De er av amerikansk merke og er litt stor i størrelsen. Likevel er de nå bestilt i størrelse Large. Målet er at de skal være i bruk i mars. Klærne jeg brukte i glansdagene var også stor i størrelsen og da brukte jeg trange 8XL.

På bildet i midten følte jeg meg «tynn». Jeg var blitt ca 70 kilo lettere enn «all time heavy». På bilde nr 3 er nesten 50 kilo til borte. Den visuelle effekten er my større selv om det er mindre antall kilo i forskjell. Bilde tatt sammen med PT på Hit The Gym, Anette «Spitfire» Leistad.

God fysisk form, eller bedre fysisk form har store positive ringvirkninger. Jeg husker meget godt i fjor på denne tiden da jeg var ca 160 kilo. Jeg sa til de rundt meg at jeg følte meg KUN som 140 kilo. Jeg visste at jeg ikke var tynn, men jeg følte meg tynnere enn jeg egentlig var. Alt har en sammenheng med den posiviteten sunnere livsstil fører med seg. Fysisk helse og psykisk helse er sterkt knyttet sammen, det er det ingen tvil om. Det var dramatisk forskjell på psykisk og fysisk helse når jeg var 160 kilo på veg oppover kontra da jeg var 160 kilo og på veg nedover. Det var «urettferdige lag» slik som vi sa på barne- og ungdomskolen.

«Who dares wins»