24 jägermeister, 9 happy -guys, 15 Underberg og noen øl var det jeg hadde i meg siste festdagen på Rhodos september 2013. For ordens skyld så er «happy- guy» navnet på min egen drink på hotellet vi bruker å bo på. . Det er ekstra sterk vodka med lemon brus,med isbiter, ingen sitronskive, og ingen sugerør, spesielt ikke rosa sugerør…Alle som jobber på Amaryllis vet hva moskusen likte både å spise,drikke og hvilket tilbehør som skulle være med. Regningen på slutten av kvelden var ikke uvanlig for den hardføre moskusen.
I mellom gikk det ned en og annen flaske cola for å virkelig stabilisere blodsukkeret. Var jeg skikkelig gal drakk jeg noen flasker vann også. Mellom 7-8000 flytende kalorier på et døgn. I tillegg måtte jeg selvsagt også ha fast føde. Egg, bacon og loff til lunsj, et par toast utover dagen, og på natta ble det hele avsluttet med pizza på rommet. Nei, jeg har ikke glemt sjokoladen. Et par store plater med sjokolade måtte også ned før moskusen kunne få skjønnhetssøvnen sin.
Det var ikke bare kostholdet som var usunt. Mellom 70-80 sigaretter gikk med på slik en festdag. Rød Malboro var favoritten, det skulle være ordentlig røyk, ikke noe light her i gården. Mine nærmeste visste godt om inntaket, utenom sjokoladen, det var min egen lille «hemmelighet». Dette er ikke noe jeg er stolt over, men likevel den brutale sannheten.
Jeg glemmer aldri svaret fra legen min når jeg fikk skrevet ut astmamedisin for første gang. Er det slik at hvis jeg er i syden, og er tungpustet etter masse røyk dagen før, at denne inhalatoren gjør meg «good to go» igjen neste dag?
«Ja, dessverre» var hans kontante svar. Han skjønte at det var nok en lettvint løsning for en vill moskus!
«Du lure itj en luring»
Rhodos juni 2009. Etter 1 1/2 år med endret livsstil og minst 30 kilo lettere enn «all time heavy» var jeg klar for tur til syden igjen. Siste turen før dette var i år 2000. Jeg var igjen «liten nok» til å ta fly. Problemet var ikke at jeg måtte ha dobbelt flysete, men om jeg fikk plass på do på flyet. Her med vakre «Tante Bling fra Horten.
Who dares wins
Jeg elsker postulater og Nils Arne Eggen er en stor inspirasjonskilde i så måte. Who dares wins betyr «den som våger vinner». Mye av prosjektet vårt er bygd på denne filosofien. Hitman hadde aldri jobbet med en så stor kar som meg. Vi gikk inn i en verden som på mange måter var ukjent for oss begge. Han hadde prinsipper rundt kosthold som har vært gull verdt for meg. Gjensidig tillitt og respekt har vært grunnsteinen i et fantastisk samarbeid. Han var nøye i kartlegging av slitasjene mine etter et villt moskusliv. Det var ikke bare å peise på uten å ta hensyn til disse tingene.
Coachen er utømmelig på trening som motiverer over et langt løp. Alt er satt i system på en måte som gjør meg trygg på et vi hele tiden har vært på riktig vei. Alt har selvfølgelig vært avhengig av at jeg selv har vært motivert. Jeg kan ikke stå med lua i hånden å tro Hitman skal fikse det for meg. Det samme gjelder kostholdet. Jeg var frustert helt i begynnelsen. Jeg hadde knapt nok laget egen mat utenom frossenpizza, ostesmørbrød, stekt egg og pølse. Resten ble hentet fra «grillsjappa» foruten det jeg fikk servert av familie og venner.
«lær deg en rett i måneden så kan du mye på et år. Vi har god tid. Forøvrig kan du kaste den matpakken din i søpla med en gang»
Sitat Hitman på vårt første møte.
Vi vet godt at det ikke er farlig med noen brødskiver en gang i blant, men det fører til unødig sultfølelse (blodsukkerstigning) og gir fort mange kalorier. Jeg tok Hitman på ordet og kan med hånden på hjertet si at i dag lager jeg mer selvlaget mat enn coachen, ja og mye bedre om jeg selv skal si det…
Jeg avslutter dagens blogg med en rett som inspirerte meg via facebook. Jeg har aldri laget denne før (skrevet torsdag) og fredag kveld stuper jeg ut i det! Jeg har fjernet unødig «glasur» med sukker osv og lager min egen variant:
«Who dares Wins»
La Bomba Moskus
«Naming is power» er også et postulat jeg liker, og derfor har selvfølgelig dagens rett fått eget navn. Navnet minner mest om en drink i syden, men passer meget godt til denne anledningen. Oppgradert kalorimessig, men kun «riktige» kalorier. Ingenting som minner om blodsukkerstigning og søtbehov kort tid etter inntak. Det er litt av hemmeligheten i kostholdet mitt. Når jeg først skal ha slik mat sparer litt på kaloriene tidligere på dagen slik at jeg har god samvittighet når jeg glefser til…
Jeg brukte 20 min til å klargjøre ingrediensene før retten ble satt i ovnen. Jeg brukte:
650 g bacon (lange skiver) ca 1950 kcal
800 g karbonadedeig ca 1000 kcal
200 g kylling uten skinn ca 300 kcal
11 skiver Jarlsbergost totalt (store skiver) ca 700 kcal
100 g fetaost ca 300 kcal
2 tomater, 100 g sjampinjong, 1/2 rødløk ca 100 kcal
Totalt ca 4350 kcal i hele retten.
Bruk egnet salat som tilbehør.
Masse kalorier, men ingen spiser alt dette alene. Dette er mat for 4-6 personer alt avhengig om det er moskus eller harepus som skal spise. Jeg sparer fort 40% kalorier kontra pizza hos sjappa og slipper søtbehov kort tid etter. Det betyr enda flere kalorier spart.
Slik gjør du:
Legg baconet utover i langpanna. Gni karbonadedeigen på baconet ustekt (ikke fyll helt ut i kantene) . Ha gjerne på litt krydder på karbonadedeigen før du gnir utover. Legg på kylling, sjampingjong, løk og fetaost. Legg på tomatskiver så ost (6 skiver). Rull baconendene over. Spar gjerne 2-3 baconskiver til finishen slik at hele retten blir dekket.
Settes midt i ovnen på 200 grader i 20 min. Legger på 5 skiver ost som topping og settes i ovnen i 20 min til. Siste 8-10 min kjører jeg varmluft og overvarme slik at toppingen blir crispy. La retten hvile i 20 min etter du tar den ut av ovnen slik at smakene virkelig kommer fram. Det smakte om mulig enda bedre oppvarmet dagen etter.
Retten passer perfekt dagen derpå, det er det ingen tvil om. Det smakte aldeles nydelig. Når moskusen kan så kan du også. Ikke stå med lua i hånda og tro det fikser seg selv, eller forvent at andre skal gjøre det for deg.
Dette var gøy og knakende godt!
«Who dares wins»
Corleone
Nam nam dette ser godt ut☺☺