Litt mer om motivasjon og tilrettelegging

I helga var jeg turneringsleder og organisator for helgas norgescupstevne i biljard på vår egen klubb. Det var i nest høyeste divisjon. Det var godt å være tilbake i noe jeg har gjort stort sett i hele mitt voksne liv selv om helsa i perioder har stoppet meg. I et slikt stevne er det viktig med samarbeid i klubben og det kan aldri være noe «one man show».

«Ingen blir god alein»

Det absolutt viktigste for meg nå er helsa mi og coachen min oppfordrer meg til å finne tid til trening selv om mye annet står på tapetet. Hva jeg spiser snakker han ikke så mye om da han vet jeg har meget godt fokus på dette. Dette med søvn og hvile snakker han derimot mye om. Det er der han har mest påvirkningskraft om dagen. Han sender meg ofte sin egen «søvnapp» og da blir det automatisk slik at også jeg får fokus på dette. I treningsarbeidet er jeg også meget selvgående utenom de treningene han organiserer.

IMG_3063

Fantastisk! 100% score på søvnen min natt til 1 desember. Vi gjør noe riktig!

På fredag hadde jeg og 2 av klubbens medlemmer vår faste fredagstur. ca 1 time med lett trim samt rekreasjon. Det blir liksom et «mini styremøte» for klubbens del og da sparer man også tid på dette i etterkant. Min filosofi er at trening gjør en mer intelligent, og entusiasmen på vegne av klubben blir også større når man har treningsendorfiner i kroppen. Det er en viktig del av mitt liv og da er det supert at klubbdrift bakes inn i treningsarbeidet.

På lørdag måtte jeg stå opp kl 06.45 for å rekke trening før helgas stevne. «Hoinnern som er klubbens dugnadskokk lager egen mat til meg etter Hitmans anbefaling. Han lager alltid opp grønnsaker og salat slik at jeg har til 2-3 måltider i etterkant. På den måten får jeg konsentrert meg om de oppgaver jeg er flink til. Det ble en lang dag på klubben (15 timer) da det var organisert bursdag for en av klubbens medlemmer i etterkant. For meg betyr det smerter i knærne ettersom dagen skrider fram. De 3-4 timene etter trening er jeg tilnærmet smertefri, men endel gåing på betong er ikke det beste mine knær. Smertestillende er da uungåelig utpå dagen. Sånn er livet nå, men jeg har stor tro på at dette skal bli bedre på sikt. Det betyr mye mentalt for meg å få bidra samt og kunne delta på sosiale aktiviteter.

IMG_3065

Spesiallaget mat. Hjemmelaget karbonader, grønnsaker samt frisk salat.

Dagen ble topp og jeg dro hjem fra selskapet kl 24 på kvelden. Jeg velger egen mat og drikker ikke alkohol på slike tilstelninger. Skal jeg nå målene våre må jeg simpelthen ofre noe. Jeg har hatt i meg kalorier tilsvarende en hel familie for 35 år siste 20 åra så nå er det på tide med skjerpings. Sukker er min verste fiende, men alkohol ødelegger også svært mye. Dette har jeg og coachen snakket ganske så mye om. Jeg har ikke tenkt å bli noen avholdsmann, men velger mine «mesterskap» med omhu for å nå de mål vi har satt oss. Det som er fantastisk er at jeg har en coach som deler målene med meg. Jeg kan fortelle at Hitman er like mye i kjelleren mentalt som jeg er fysisk når vi trener «veiedagen». Han gir alt som coach og er vanvittig forberedt. Hans bidrag er uvurderlig i så måte. Ingen aner hvor mye dette betyr for meg når det gjelder motivasjon de 13 dagene det ikke er veiedag.

IMG_3067

Mitt store forbilde for å oppnå mål.

Mine store forbilder i det mentale arbeidet er Ole Einar Bjørndalen og hans mentale trener Øyvind Hammer. Jeg anbefaler ALLE å lese Hammers bok «Lev motivert» (finnes kun på nett). Alle mine utøvere i biljard har lest den boka samt jeg har laget et spesialdesignet hefte som brukes til vår sport (det er ikke å få kjøpt 😉  ) Ole Einars store mål nå er VM i Holmenkollen i 2016. Underveis har han 3 delmål, nemlig 2 verdenscupstevner og VM 2015. Uten å sammenligne meg for mye med Bjørndalen og hans idrettskarriere, liker jeg jeg å tenke likt for å nå mine mål.

Jeg leter etter «motivasjonstriggere» for å holde fokuset i gang. Flere av mine mesterskap er rett og slett en fæst. Heldigvis er mesterskap ganske sjeldent. Er det mesterskap for ofte vil man ikke bli godt nok forberedt til og nå sitt endelige mål eller mesterskap om man vil…

Et kortsiktig delmål er å passere 160 grensa på veg nedover. 159.9 er i så måte et magisk tall. Jeg vet da av erfaring fra 2010-11 at jeg er «trugeklar». Det er ikke lett for en moskus å feste reimene på trugene. Det vil bli litt som å ha på seg sokker når man er enda større, men enda verre. Trugene skal jeg feste til føttene selv. Det handler om selvrespekt for min del.

IMG_3061

Vi har anskaffet oss Tanita vekt som måler fettprosent, metabolisk alder osv. Kristin Harepus er selvfølgelig «prøvehare». Man må være maks 153 kg for å bruke denne vekta og alle skjønner vel at det tallet er en motivasjonstrigger….

Det er noe jeg har tenkt på ganske så mange ganger etter høsten 2013. Jeg måtte under utredning for å sjekke arbeidskapasiteten min. Jeg fikk den gang en veileder som jeg har omtalt i mitt forrige innlegg. Jeg syntes det var for jævlig å fortelle henne om alt som plaget meg. Jeg hadde liksom tapt på en måte. Etter at utredningen var over ble vi venner på Facebook, men vi har hatt minimal kontakt. I helga tok jeg derimot kontakt og spurte henne om hun kunne hjelpe meg med en ting i min motivasjon. Som tidligere nevnt er det verste svaret man kan få er nei. Det synes jeg er ufarlig. Det handler om å tørre å spørre. Jeg ønsket å vise henne at den skadeskutte moskusen hun møtte i fjor hadde noen kvaliteter. Det var jo hun som ga meg den første motivasjon til å ha trua på meg selv igjen.

Ønsket mitt var at hun skulle trigge meg til å oppnå 160 grensa senest i februar. Og spørsmålet var om hun ble med på trugetur hvis jeg klarte det. Vet dere hva? Hun svarte ja!! Fantastisk!

«Who dares Wins»!

Jeg har vært frekk nok til å spørre om haren kan ha rosa lue også, men det aner jeg ikke om jeg får oppfylt!

Ps! Innen kort tid vil jeg fortelle hvordan trygge omgivelser plutselig blir utrygge.

Corleone

3 kommentarer til «Litt mer om motivasjon og tilrettelegging»

  1. Eg er ikkje her å leser kvar dag.
    innspirende å lese om din vei til målet Rune.
    Stå på videre, eg veit du er en trenings maskin og eg veit du klarer alle mål du setter deg.
    Mvh Shottis

Det er stengt for kommentarer.