Mesterskapsuke i februar!

Det er tirsdags ettermiddag og datoen er 24 februar. Jeg er midt inne i mesterskapsuka. Mesterskapsuke er den uka jeg veier meg og det foregår annenhver uke. Fra mandag når jeg står opp til veiing torsdag ettermiddag er jeg ekstra fokusert. Jeg liker å ha det slik og variasjonen i alt jeg gjør og er med på gjør meg ekstra motivert. Jeg har en superdedikert coach i Ronny Hitman som motiverer meg dag etter dag. Likevel må jeg bevise ovenfor meg selv og coachen at jeg er selvgående. Treneren er ikke et «helikopter» som svirrer over meg og passer på alt jeg gjør. Jeg har «kunsterisk frihet» både innen kosthold og trening så lenge jeg holder meg innenfor de rammer coachen har blitt enig «med oss» at jeg skal følge.

For å nå de mål jeg og vi har satt oss så er jeg avhengig av flere faktorer. Kosthold betyr mellom 70-80 % av nøkkelen for å nå målene våre. Trening, hvile/restitusjon og søvn står for resten av prosentene. Det er likevel en faktor som mange glemmer når de skal nå sine mål. Det er Attityde og godt humør. Hadde jeg/vi ikke fokusert på dette hadde vi vært sjanseløse.Tenk å gå igjennom en slik prosess med dårlig humør? Jeg gjennomfører «nosyt» filosofien» og unnlater så langt det går å omgi meg med mennesker som gir meg dårlig energi. Det betyr IKKE at jeg ønsker disse noe vondt, de får bare ikke ta del av min tid. Prosjektet vårt er ingen dans på roser og da kan jeg ikke miste fokus pga dårlig energi. Folk som er for opptatt av dårlig vær, føre, forkjølelse, influensa osv er automatisk diskvalifisert til å gå tur med meg. Jeg tar hensyn til slike faktorer, men er meget bevist på å f eks IKKE profilere det på f eks sosiale media.

Fra mandagens trugetur med Stig Johansen. «Stigen» som selv har mistet godt over 40 kilo ved hjelp av livsstilsendring kan ikke presisere nok hvor mye godt humør betyr for å nå sine mål.

Sist lørdag hadde jeg en dårlig start på dagen. Jeg hadde meget vondt i mine knær og hofter (pga slitasje), men av erfaring vet jeg at dette ikke var så vondt at det ville hindre meg i å gå truger. Normalt vil smertene gå over etter 10-20 min når jeg utøver aktivitet, men på lørdag tok det 45 minutter før de verste smertene forsvant. Jeg fokuserte på at livet nå er fantastisk i forhold til det det var i 2004-2008. Jeg drømte meg vekk iløpet av turen og visualiserte mine mål. De neste 45 minuttene var helt ok og den siste halvtimen var bare herlig. De siste 30 minuttene på vei til bilen gjorde meg stolt og gir meg energi i dagesvis i etterkant. Jeg er nesten i ekstase når jeg ser RIK (rødlett i kinnene) når jeg ser meg selv i speilet i bilen på veg hjem for en velfortjent dusj. Dager som denne ønsker jeg å gå turer alene eller med nære venner. Det er kun de jeg ønsker kan få se at jeg sliter litt ekstra pga smerter. Jeg ønsker heller ikke å gi andre negativ energi pga min holdning. Det slår bare tilbake på meg selv.

Russerprogram!

Knebøy. Utrolig artig at jeg kan gjennomføre slike øvelser selv med mine slitasjer. Hitman er meget nøye med at jeg varmer opp godt, og tøyer minst en halvtime før Russerprogrammet iverksettes.

De siste 3 ukene har jeg kjørt noe som heter «russerprogram». Det er et styrkeprogram med «store øvelser» som skal gi meg økt styrke og muskelmasse, samt mer funksjonell kropp på sikt. Hitmans store motto som PT og coach er «funksjonell kropp» og jeg er meget glad for å ha en coach som tenker langsiktig. Jeg er nå inne i den hardeste uka i dette programmet og kaller derfor coachen for IVAN når han pusher meg ekstra. Ivan er vel et vanlig navn i Russland så jeg synes dette ekstra nicket passet godt. Hitman sa forrige torsdag at det var vanlig med 2 øvelser når man kjørte russerprogram, men han mente jeg skulle ha 3 øvelser. Det betyr han setter store krav til meg og det liker jeg meget godt. Øvelsene er knebøy, markløft og min egen «signaturøvelse» push ups. Så kult at han hektet på push ups fordi det gjør meg ekstra motivert.

Push ups. 6×2 reps med 20 kg på ryggen på tirsdag. Torsdag er planen 6×6 samt flere sett med oppvarming.

Kort fortalt så foregår russerprogrammet slik:

Første trening finner vi ca maksløft i hver øvelse. Deretter så reduserer vi belsatningen med mellom 20 og 40 prosent avhengig av hvilken øvelse vi utøver og kjører rep utifra dette på treningene framover. Et russerprogram foregår normalt over 6 uker, men vi kommer til å bruke 8-9 uker simpelthen pga at jeg også skal utføre annen aktivitet og samtidig tar hensyn til mine skader og slitasjer. Vi driver altså ikke med noen form for verdensrekordforsøk.

Markløft: Denne øvelsen har har jeg hatt størst framgang i.

På andre trening kjører vi 2 repitisjoner 6 ganger med redusert vekt i forhold til maksløft. Neste trening kjører vi 3 repitisjoner 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep neste gang. Så kjører vi 4 rep 6 ganger for så å gå tilbake til 2 rep. Jeg er nå inne i uka med «seksere». I dag hadde jeg toere og på torsdag blir det seksere. Jeg vet det blir hardt for femmerne var ikke lette. Jeg elsker likevel utfordringen. Jeg har nå fokusert mentalt på sekserne i flere dager og håper på en god dag på torsdag som også er veiedag. Etter torsdag vil russerprogrammet  øke vektene jevnt mens repitisjonene blir færre. Vi ender opp med repitisjoner på 6×1 med maksvekt.

Sist veiing veide jeg 152.9 kg og har et drømmemål på torsdag. Jeg ønsker «å knuse» 150 kilos grensa, men vet ikke om jeg klarer det. 149.9 kg er «knus» i mitt hode, og jeg anser det som å vinne 100 meteren i OL foran nummer 2 med et helt tiendel…

For noen månder siden skrev jeg om mine delmål og om 149.9 kilo skrev jeg følgende:

«Tenk å veie så lite»

På torsdag får jeg svaret. Wish me luck!

«Det er ikke lov å syte»